2 Beskrivelse av utvalg og gjennomføring

2.1 Utvalgstrekking

Utdanningsdirektoratets spørringer gjennomføres som regel to ganger hvert år. For å redusere belastningen på sektoren er undersøkelsen organisert som en utvalgsundersøkelse. Siden det har skjedd endringer i kommunestrukturen og skoler slås sammen, legges ned og opprettes ble utvalgene trukket på nytt i 2023. Grunnskolene er delt inn i tre utvalg, mens videregående skoler og kommuner er fordelt på to. Skoleledere i grunnskolen mottar normalt ikke undersøkelsen oftere enn hvert halvannet år, mens skoleledere i videregående og skoleeier kommune får undersøkelsen en gang i året. Fylkeskommunene, og Oslo som skoleeier for grunnskolen deltar i undersøkelsen hver gang.

Utvalgene er trukket for å sikre geografisk representativitet og at alle skoletyper skal med i alle utvalg. Grunnskoleutvalgene er trukket tilfeldig til de tre utvalgene, stratifisert etter fylke og skoleslag (rene barneskoler, 1-10. skoler og rene ungdomsskoler). Videregående skoler og kommuner er trukket tilfeldig til to utvalg stratifisert etter fylke. Merk at noen typer skoler på forhånd er tatt ut av populasjonen, og dermed også av utvalget. Dette gjelder 1) skoler for elever med spesielle behov 2) skoler med læreplaner og organisering som skiller seg sterkt fra ordinære skoler, som for eksempel internasjonale skoler, og 3) skoler med svært få elever, det vil si fem eller færre. Det er ved tidligere anledninger forsøkt å invitere slike skoler, men tilbakemeldingene har i de fleste tilfellene vært at spørsmålene i undersøkelsen ikke er relevante.

Figur 2.1 viser den geografiske beliggenheten og spredningen til henholdsvis grunnskoler, videregående skoler og kommuner som ble invitert til å besvare undersøkelsen høsten 2023.

Figur 2.1. Den geografiske beliggenheten til inviterte grunnskoler, videregående skoler og kommuner.

Når det gjelder fylkeskommunene besvarte ni av elleve denne undersøkelsen. ingen åpnet undersøkelsen, men hadde for få svar til å bli godkjent. to åpnet ikke undersøkelsen.

2.2 Overordnet om bakgrunnsvariabler

Som nevnt er dette hovedsakelig en deskriptiv rapport hvor vi undersøker forskjeller mellom respondenter basert på ulike bakgrunnsvariabler eller kjennetegn. Alle spørsmålene krysses med respondentgruppene, som består av skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylkeskommune. Videre undersøkes svarfordelingen til hver respondentgruppe på ulike bakgrunnsvariabler, som vist i tabell 2.1.

Firedelt skoletype er svarfordelingen fordelt på barneskoler, ungdomsskoler, 1–10-skoler og videregående skoler. Femdelt skoletype skiller i tillegg ut barneskoler som kun har 1.-4. trinn, men denne bakgrunnsvariabelen rapporteres det sjeldent på fordi gruppen er så liten. Videre har vi grunnskolestørrelse, som deler grunnskolene inn i tre størrelser: under 100 elever, mellom 100 og 299 elever, og over 300 elever. Vi har to bakgrunnsvariabler som gjelder bare for videregående. type videregående er svarene fordelt på skoler som kun har studieforberedende utdanningsprogram, har både studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram, og skoler som bare har yrkesfaglige utdanningsprogram. Den andre variabelen er videregåendestørrelse, som skiller mellom skoler med under 250 elever, mellom 250 og 599 elever, og over 600 elever. Den siste skolerelaterte variabelen er skolestørrelse. Her deles skolene inn i de minste, de mellomste og de største, basert på de respektive skolestørrelsesvariablene for grunnskoler og videregående. Altså vil gruppen av de minste skolene bestå av grunnskoler med mindre enn 100 elever og videregående skoler med mindre enn 250 elever.

Når det gjelder geografiske kjennetegn har vi for det første landsdel. For å beholde historikken, og unngå for store geografiske områder, har vi valgt å fortsatt ta utgangspunkt i fylkene før regionreformen i 2020. De ulike landsdelene består av følgende tidligere fylker: Oslo-området: Oslo og Akershus, Øst-Norge: Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, Sør- og Vest-Norge: Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, Midt- og Nord-Norge: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

For det andre undersøkes variasjoner fordelt på fylkene etter regionsreformen. For grunnskoler, videregående skoler og kommuner ser vi også på forskjeller mellom kommuner, og skoler i kommuner av ulik størrelse. Kommunene deles inn i tre kategorier: mindre enn 3 000 innbyggere, mellom 3 000 og 9 999 innbyggere, og 10 000 eller flere innbyggere.

Til slutt ser vi på forskjeller mellom kommuner av ulik sentralitet, og på skoler som ligger i kommuner med ulik sentralitet. Sentralitetsindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en indeks som klassifiserer kommuner etter tilgangen på arbeidsplasser og servicefunksjoner, hvor høyere verdier indikerer høyere sentralitet. SSB har i utgangspunktet delt kommunene inn i seks intervaller, hvor intervallene ble laget slik at det ikke skulle bli for få innbyggere i en enkelt gruppe. For å presentere mer oversiktlige tabeller og figurer har vi slått sammen intervallene til tre kategorier: mest sentrale, mellomsentrale og minst sentrale.

Tabell 2.1. Bakgrunnsvariabler for respondentgruppene

Tema	Grunnskole	Videregående	Kommune	Fylkeskommune
Respondenttype	X	X	X	X
Skoletype 4-delt	X	X
Skoletype 5-delt	X	X
Størrelse grunnskole	X
Type videregående		X
Størrelse videregående		X
Skolestørrelse	X	X
Landsdel	X	X	X	X
Fylke	X	X	X
Kommunestørrelse	X	X	X
Sentralitetsindeks	X	X	X

2.3 Overordnet om antall respondenter og svarprosent

Tabell 2.2 viser bruttoutvalg og status fordelt på respondentgruppene skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylkeskommune`. Kategorien godkjent henviser her til de respondentene som har gjennomført hele undersøkelsen. Godkjent – noen svar henviser til respondenter som ikke har fullført, men svart på minst 30 prosent av spørsmålene i sin gruppe. Ikke godkjent – noen svar er dermed de respondentene som har svart på mindre enn 30 prosent. Disse tas ut av datamaterialet for å unngå at eksempelvis respondenter som kun klikker seg gjennom de første sidene uten å besvare undersøkelsen inkluderes, og for å unngå en kunstig høy svarprosent. Den nest siste kategorien består av dem som ikke har svart. Kategorien frafalt henviser til de respondentene som aktivt har gitt beskjed om at de ikke ønsker eller har anledning til å svare.

Tabell 2.2. Bruttoutvalg og status etter respondentgruppe, antall

Respondenttype	Gjennomført	Noen svar - godkjent	Noen svar - ikke godkjent	Ikke svart	Frafalt	Total
Skoleleder grunnskole (N=866)	388	68	46	360	4	866
Skoleleder videregående (N=187)	103	23	6	55		187
Skoleeier kommune (N=176)	89	15	11	59	2	176
Skoleeier fylkeskommune (N=11)	8	1		2		11
Total	588	107	63	476	6	1240

For å gi et bilde av gruppen ikke godkjent – noen svar viser tabell 2.3 maksimalt antall svar for hver respondentgruppe, samt gjennomsnitt og median for både ekskluderte og inkluderte respondenter.

Tabell 2.3. Sammenlikning, godkjente og ikke godkjente svar

Respondenttype	Godkjent	Gjennomsnitt	Median	Maks
Skoleleder grunnskole	Ikke godkjent	44,4	44	57
Skoleleder grunnskole	Godkjent	165,4	174	213
Skoleleder videregående	Ikke godkjent	44,1	44	45
Skoleleder videregående	Godkjent	133,0	142	170
Skoleeier kommune	Ikke godkjent	44,2	44	51
Skoleeier kommune	Godkjent	154,3	165	188
Skoleeier fylkeskommune	Ikke godkjent	44,0	44	44
Skoleeier fylkeskommune	Godkjent	131,8	137	142

Tabellen viser at respondentene som ikke ble godkjent har avgitt svært få svar sammenliknet med gjennomsnittet for de som ble godkjent i sin gruppe. Videre viser analyser at det ikke er noe systematikk i hvor disse avslutter undersøkelsen. Det er rimelig å anta at resultatene ikke ville blitt endret ved en eventuell inklusjon.

Endelig svarprosent relatert til bruttoutvalg og populasjon er vist i tabell 2.4. Populasjonstallene for grunnskoler, videregående skoler og kommuner er hentet fra Nasjonalt skoleregister (NSR).

Tabell 2.4. Bruttoutvalg, populasjon (antall) og svarprosent

	Skoleleder grunnskole	Skoleleder videregående	Skoleeier kommune	Skoleeier fylkeskommune
Bruttoutvalg	866,0	187,0	176,0	11,0
Maks populasjon	2637,0	390,0	357,0	11,0
Godkjente svar	456,0	126,0	104,0	9,0
Svarprosent bruttoutvalg	52,7	67,4	59,1	81,8
Andel populasjon deltatt	17,3	32,3	29,1	81,8

2.4 Grunnskoleutvalget: 52,7 prosent deltakelse

Fra en populasjon på 2637 ordinære grunnskoler ble 866 invitert til å besvare undersøkelsen. Av disse gjennomførte 388 hele undersøkelsen, mens 114 besvarte deler av den. Av de som delvis besvarte undersøkelsen hadde 68 nok svar til å bli inkludert. Dermed blir det totale antallet grunnskoler i undersøkelsen 456. Det er 360 som ikke har åpnet eller svart på undersøkelsen, mens fire skoleledere aktivt ga beskjed om at de ikke ønsket å delta.

Svarprosenten for denne gruppen har vært varierende de siste årene. Før pandemien deltok rundt 55 prosent av grunnskolene. Undersøkelsene gjennomført under pandemien må ses på som unntak, hvor vi både hadde gjennomføringer med unormalt høy og lav deltakelse. Etter pandemien har deltakelsen blant grunnskoler stabilisert seg på under 45 prosent. Denne gjennomføringen har en noe høyere deltakelse (52,7 prosent) sammenlignet med de foregående, men vi skulle gjerne sett at flere grunnskoler deltar. Det ville gjort funnene i denne rapporten sikrere.

Tabell 2.5 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. Svarprosenten varierer noe mellom fylkene (se også figur 2.2). Den høyeste svarprosenten finner vi i Møre og Romsdal (65,5) og Vestfold og Telemark (59,4). Lavest svarprosent finner vi i Innlandet (45,7) og Trøndelag (46,3). For øvrig er deltakelsen over 45 prosent for samtlige fylker.

Tabell 2.5. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent grunnskoler etter fylke

Fylke	Populasjon	Utvalg	Antall svar	Svarprosent
Agder	171	56	27	48,2
Innlandet	213	70	32	45,7
Møre og Romsdal	177	58	38	65,5
Nordland	176	58	28	48,3
Oslo	147	48	28	58,3
Rogaland	234	77	42	54,5
Troms og Finnmark	184	60	30	50,0
Trøndelag	249	82	38	46,3
Vestfold og Telemark	198	64	38	59,4
Vestland	379	125	61	48,8
Viken	509	168	94	56,0
Totalt	2637	866	456	52,7

Figur 2.2. Svarprosent grunnskoler etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

I tabell 2.6 og tabell 2.7 vises svarprosent for grunnskolene sortert på henholdsvis landsdel og skoletype, og landsdel og skolestørrelse. Tabell 2.6 viser at svarprosenten totalt sett er relativ lik mellom barneskoler, 1–10-skoler og ungdomsskoler ([52,7-53,9]). Når det gjelder landsdel totalt er svarprosenten høyest blant Ungdomsskole i Oslo-området (78,8) og 1-10 skole i Øst-Norge (64,1). Svarprosenten er klart lavest blant 1-10 skole i Midt- og Nord-Norge (43,2).

Tabell 2.6. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skoletype

Landsdel	Barneskole	Ungdomsskole	1-10 skole	Totalt
Midt- og Nord-Norge	52,8	47,8	43,2	48,0
Oslo-området	53,6	78,8	60,0	60,6
Sør- og Vest-Norge	56,1	46,3	50,7	53,2
Øst-Norge	48,5	47,7	64,1	51,2
Totalt	53,0	53,9	50,9	52,7

Tabell 2.7 viser videre at deltakelsen er noe lavere blant de minste og mellomstore skolene i forbindelse med denne gjennomføringen, sammenlignet med de største skolene. Dette hovedbildet gjelder også innad i de fleste landsdeler. Unntak er Oslo-Området, med høy svarprosent for skoler med mer enn 100 elever.

Tabell 2.7. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skolestørrelse

Landsdel	Under 100	100-299	300 og over	Totalt
Midt- og Nord-Norge	46,3	44,8	61,3	48,0
Oslo-området	40,0	64,3	60,0	60,6
Sør- og Vest-Norge	48,1	52,4	58,7	53,2
Øst-Norge	45,2	51,0	55,1	51,2
Totalt	46,7	51,6	58,5	52,7

Tabell 2.8 og tabell 2.9 viser hvordan nettoutvalget, altså de grunnskolene som har deltatt i undersøkelsen, er sammensatt etter landsdel, skoletype og skolestørrelse, sammenliknet med populasjonen av grunnskoler.

Tabell 2.8. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen

	Barneskole		Ungdomsskole		1-10 skole		Totalt
Landsdel	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %
Midt- og Nord-Norge	10,2	10,2	2,7	2,7	9,9	10,2	22,8	23,1
Oslo-området	9,4	9,4	4,1	3,8	2,4	2,3	15,9	15,6
Sør- og Vest-Norge	21,9	21,7	6,2	6,3	8,4	8,5	36,5	36,5
Øst-Norge	15,0	15,1	5,1	5,2	4,7	4,5	24,8	24,9
Totalt	56,5	56,5	18,0	18,0	25,4	25,5	100,0	100,0

Tabell 2.8 viser at det generelt er små forskjeller mellom nettoutvalget og populasjonen når vi ser på totalen for den enkelte skoletype. Forskjellen er på mindre enn 1 prosentpoeng for alle skoletyper. Ser vi på landsdel er også forskjellene generelt små. Det er en liten underrepresentasjon av grunnskoler fra Midt- og Nord-Norge på prosentpoeng. Det er en liten overrepresentasjon av grunnskoler fra Oslo-området på . Alt i alt er det svært små forskjeller innad i hver landsdel mellom utvalg og populasjon.

Tabell 2.9. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen

	Under 100		100-299		300 og over		Totalt
Landsdel	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %
Midt- og Nord-Norge	9,8	9,9	8,2	8,6	4,8	4,5	22,8	23,1
Oslo-området	0,7	0,7	4,5	4,4	10,7	10,5	15,9	15,6
Sør- og Vest-Norge	9,9	10,0	15,6	15,7	11,0	10,8	36,5	36,5
Øst-Norge	5,1	5,1	12,0	12,0	7,7	7,7	24,8	24,9
Totalt	25,5	25,7	40,4	40,8	34,1	33,5	100,0	100,0

Når det gjelder skolestørrelse viser tabell 2.9 at deltakelsen er svært nær det vi finner i populasjonen. Det største avviket vi finner er for skoler med mindre enn 100 elever, som har en underrepresentasjon på 4,2 prosentpoeng.

Tabell 2.10 indikerer at fordelingen i nettoutvalget mellom offentlig og privat eierskap og målform korresponderer godt med fordelingen i populasjonen.

Tabell 2.10. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter eierskap og målform

Type	Populasjon %	Nettoutvalg %
Offentlig	90,8	92,3
Privat	9,2	7,7
Bokmål	85,9	86,4
Nynorsk	14,1	13,6

2.5 Videregåendeutvalget: 67,4 prosent deltakelse

I utgangspunktet ble 187 videregående skoler invitert til undersøkelsen. Utvalget er hentet fra en populasjon bestående av 390 skoler. Totalt 126 besvarelser ble godkjent, 61 skoler svarte ikke på undersøkelsen eller hadde for få svar, og ingen oppga at de ikke ønsket å delta. Dette gir en svarprosent på 67,4. Med noen få unntak under pandemien har svarprosenten variert mellom 60 og 65 prosent siden 2018. Svarprosenten ved denne gjennomføringen er altså litt høyere enn det vi vanligvis oppnår.

Tabell 2.11 oppsummerer populasjonen og utvalget sortert på fylke samt hvilken svarprosent som ble oppnådd.

Tabell 2.11. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent videregående skoler etter fylke

Fylke	Populasjon	Utvalg	Antall svar	Svarprosent
Agder	25	12	8	66,7
Innlandet	28	14	8	57,1
Møre og Romsdal	23	11	7	63,6
Nordland	20	10	6	60,0
Oslo	36	17	14	82,4
Rogaland	38	19	14	73,7
Troms og Finnmark	26	13	8	61,5
Trøndelag	39	17	11	64,7
Vestfold og Telemark	26	12	9	75,0
Vestland	54	26	18	69,2
Viken	75	36	23	63,9
Totalt	390	187	126	67,4

Svarprosenten for de videregående skolene varierer betydelig mellom fylkene (se også figur 2.3). Samtlige fylker, med unntak av Innlandet, har en deltakelse på minst 57,1 prosent. Dette er høyt. Lavest svarprosent fant vi i Innlandet (57,1), mens den var høyest i Oslo (82,4) og Vestfold og Telemark (75).

Figur 2.3. Svarprosent videregående skoler etter fylke samt antall vgs i utvalget per fylke

Tabell 2.12 viser at forskjellene mellom populasjon og utvalg for de tre ulike typene videregående skoler er liten. Det samme gjelder landsdel der forskjellene kun er innenfor et prosentpoeng.

Tabell 2.12. Sammensetning av nettoutvalg videregående skole etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen

	Studiespesialiserende		Kombinert		Yrkesfag		Totalt
Landsdel	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %
Midt- og Nord-Norge	2,7	2,6	18,2	18,7	0,4	0,3	21,3	21,7
Oslo-området	7,2	7,5	11,6	11,3	0,4	0,3	19,2	19,1
Sør- og Vest-Norge	8,5	8,3	25,6	25,3	2,1	2,4	36,2	36,0
Øst-Norge	5,0	4,9	17,6	17,9	0,6	0,5	23,3	23,2
Totalt	23,4	23,2	73,1	73,1	3,5	3,6	100,0	100,0

Tabell 2.13 viser at det er små avvik mellom utvalg og populasjon når det gjelder skolestørrelse. Skolene med mellom 250 og 599 elever er svakt overrepresentert, mens skolene med mer enn 600 elever svakt underrepresentert. Ser vi innad i landsdelene er imidlertid ikke avvikene særlig store.

Tabell 2.13. Sammensetning av nettoutvalg videregående etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen

	Under 250		250-599		600 og over		Totalt
Landsdel	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %	Utvalg %	Pop. %
Midt- og Nord-Norge	9,1	8,8	8,3	8,7	3,9	4,2	21,3	21,7
Oslo-området	2,7	2,6	7,9	8,5	8,5	8,0	19,2	19,1
Sør- og Vest-Norge	14,1	14,6	13,2	12,8	8,9	8,7	36,2	36,0
Øst-Norge	8,7	8,7	7,6	7,5	7,0	7,1	23,3	23,2
Totalt	34,7	34,7	37,0	37,4	28,3	27,9	100,0	100,0

Tabell 2.14 indikerer at fordelingen i nettoutvalget når det gjelder offentlig og privat eierskap korresponderer ganske godt med fordelingen i populasjonen. Vi finner relativt små forskjeller i representativitet mellom offentlige og private, og mellom bokmålsskoler og nynorskskoler.

Tabell 2.14. Sammensetning av nettoutvalg videregående skoler etter organisering og målform

Type	Populasjon %	Nettoutvalg %
Offentlig	77,9	77,0
Privat	22,1	23,0
Bokmål	83,1	81,7
Nynorsk	16,9	18,3

2.6 Kommuneutvalget: 59,1 prosent deltakelse

Det var totalt 176 inviterte kommuner i vårens spørring, hvorav 104 besvarte undersøkelsen helt eller delvis. Dette gir en deltakelse på 59,1 prosent. Tidligere år har svarprosent vært på rundt 60, med unntak av ekstraspørringen om koronasituasjonen. Dette er med andre ord litt mindre deltakelse enn hva vi normalt oppnår. Totalt 26 kommuner besvarte deler av undersøkelsen, men elleve av disse svarte på for få spørsmål til å inkluderes.

Tabell 2.15. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent kommuner etter fylke

Fylke	Populasjon	Utvalg	Antall svar	Svarprosent
Agder	25	12	9	75,0
Innlandet	46	23	13	56,5
Møre og Romsdal	26	13	10	76,9
Nordland	41	20	11	55,0
Oslo	1	1	1	100,0
Rogaland	23	11	6	54,5
Troms og Finnmark	40	20	8	40,0
Trøndelag	38	19	9	47,4
Vestfold og Telemark	23	11	6	54,5
Vestland	43	21	11	52,4
Viken	51	25	20	80,0
Totalt	357	176	104	59,1

Tabell 2.15 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. I nesten samtlige fylker har over 50 prosent av de inviterte kommunene svart. Troms og Finnmark (40) skiller seg ut med en deltakelse på under 50 prosentpoeng (se også figur 2.4).

Figur 2.4. Svarprosent kommuner etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

Tabell 2.16 viser at svarprosenten varierer noe etter kommunestørrelse og landsdel, med unntak av 5000 til 19 999 i Oslo-området (100) som har en klart høyere deltakelse. Innad i landsdelen er det særlig de minste kommunene i Midt- og Nord-Norge og Sør- og Vest-Norge som peker seg ut med særlig lav deltakelse, fulgt av de største kommunene i Midt- og Nord-Norge.

Tabell 2.16. Svarprosent kommuner etter landsdel og innbyggertall

Landsdel	Under 5000	5000 til 19 999	Mer enn 20 000	Totalt
Midt- og Nord-Norge	44,4	53,3	50,0	47,5
Oslo-området	0,0	100,0	71,4	77,8
Sør- og Vest-Norge	48,1	75,0	80,0	63,2
Øst-Norge	68,2	62,5	61,5	64,7
Totalt	51,8	66,0	65,8	59,1

Tabell 2.17 viser landsdel og innbyggertall for kommunene som deltok i undersøkelsen (nettoutvalget) sammenliknet med alle kommuner i Norge (populasjonen). Fordelingen av kommunene som har besvart undersøkelsen avviker lite fra det vi finner i populasjonen. Ser vi på totalen for landsdelene, er forskjellene svært små. Det største avviket er en underrepresentasjon av kommuner i Midt- og Nord-Norge på 7 prosentpoeng. Innad i landsdelene er de fleste forskjellene mellom utvalg og populasjon på mindre enn tre prosentpoeng. Forskjellene er større blant de minste kommunene i Midt- og Nord-Norge.

Tabell 2.17. Sammensetning av nettoutvalg kommuner etter landsdel og innbyggertall sammenliknet med populasjonen

	Under 5000		5000 til 19 999		Mer enn 20 000		Totalt
Landsdel	Utvalg %	Populasjon %	Utvalg %	Populasjon %	Utvalg %	Populasjon %	Utvalg %	Populasjon %
Midt- og Nord-Norge	20,4	21,4	8,5	8,6	3,0	3,4	31,9	33,4
Oslo-området	0,2	0,2	2,0	1,7	3,7	3,6	5,9	5,4
Sør- og Vest-Norge	13,7	14,4	13,7	12,8	5,9	5,4	33,2	32,6
Øst-Norge	13,2	12,8	8,9	8,8	6,9	6,9	29,1	28,5
Totalt	47,5	48,8	33,0	31,9	19,5	19,3	100,0	100,0

2.7 Representativitet og gjennomføring

Spørringene ble gjennomført i perioden 21. september til 30. oktober. Undersøkelsen ble distribuert elektronisk til alle de fire målgruppene, og det ble gitt i alt fire purringer, omtrent én per uke. Vi har ikke fått henvendelser om tekniske problemer i forbindelse med gjennomføringen.

Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og NIFU. Utdanningsdirektoratet utarbeidet førsteutkast. NIFU kom med forslag til endringer knyttet til utformingen av spørsmålene, men lot det i hovedsak være opp til oppdragsgiver selv bestemme innholdet i disse. Spørsmålene ble også pilotert og gjennomgått av en referansegruppe bestående av representanter fra målgruppene.

Svarprosentene er også ved denne gjennomføringen noe lavere blant skoleledere i grunnskolen enn det som har blitt oppnådd i tidligere gjennomføringer før pandemien. For videregående skoler og kommuner er det noe variasjon i svarprosent mellom grupper. Her er imidlertid en viktig faktor at enkelte grupper, særlig når det brytes ned på fylkesnivå, er relativt små, slik at deltakelsen til den enkelte kommune og videregående skole kan påvirke svarprosenten mye. Sammenlikninger mellom utvalg og populasjon avslørte samlet sett ingen alvorlige avvik. Vi vurderer derfor representativiteten som tilstrekkelig god.

Det er også viktig å påpeke at vi ikke kan vite årsakene til at enkelte velger å ikke besvare undersøkelsen, selv om vi gjør analyser av representativitet på utvalgte variabler (som skoletype og kommunestørrelse). I tillegg er det viktig å påpeke at vi bare kan si noe om representativiteten for variabler vi har observert. Dette gjelder utvalgsundersøkelser generelt. Som alltid bør resultatene tolkes med en viss varsomhet.

2.8 Hvem svarer på undersøkelsen?

For å få mer kunnskap om hvem som besvarte undersøkelsen, ba vi skolelederne og skoleeierne oppgi dette. Fordelingen vises i tabell 2.18. Ved nesten alle grunnskolene og de videregående skolene var rektor involvert i besvarelsen, men en noe større andel av disse delegerer oppgaven med å besvare undersøkelsen ved 1-10 skoler, og særlig på videregående skoler. Ved svært få skoler var inspektør, assisterende rektor og avdelingsleder også med, enten i tillegg til eller i stedet for, rektor. Ved de videregående skoler og ungdomsskoler spiller også avdelingsleder en noe større rolle i utfyllingen enn ved barneskoler og 1-10 skoler. Det at skolene kunne krysse av for mer enn ett alternativ gjør at summen overstiger 100 prosent.

Tabell 2.18. Hvem svarer på vegne av skolen? Flere kryss mulig

Hvem svarer?	Barneskole %	Ungdomsskole %	1-10 skole %	Videregående %	Total %
Rektor	96,9	96,4	93,8	92,9	79,9
Assisterende rektor	1,9	1,2	3,6	6,3	2,6
Inspektør	0,0	0,0	2,7	0,8	0,6
Avdelingsleder	1,9	2,4	1,8	2,4	1,7
Annet	1,1	0,0	4,5	2,4	1,6

Liknende spørsmål ble stilt til skoleeierne. I tabell 2.19 vises hvem som svarer på undersøkelsen på vegne av skoleeierne i (fylkes)kommunen. I kommunene er det først og fremst skolefaglig ansvarlige som har besvart undersøkelsen, mens oppgaven i større grad har blitt utført av seksjonsleder/avdelingsleder i fylkeskommunene. Vi ser at summen av de som har svart overstiger antallet skoleeiere som er med, noe som betyr at mer enn én person er involvert.

Tabell 2.19. ‘Hvem svarer på undersøkelsen på vegne av (fylkes)kommunen?’, flere kryss mulig

Hvem svarer?	Skoleeier kommune %	Skoleeier fylke %
(Fylkes)rådmann, assisterende rådmann og lignende	3,8	3
Skolefaglig ansvarlig (eksempel utdanningsdirektør, skolesjef, oppvekstsjef, seksjonssjef for skole)	89,4	3
Seksjonsleder, avdelingsleder og lignende stillinger på mellomledernivå	2,9	5
Rådgiver, konsulent, førstesekretær, og lignende	6,7	1