5 Læreplasser
En sentral årsak til frafall i videregående opplæring er mangel på læreplasser. Utdanningsdirektoratets statistikk for overganger i videregående opplæring viser at kun 47,2% av elever i yrkesfaglige studieprogrammer i overgangen fra vg2 til vg3 gikk til opplæring i bedrift i 2023.1 Kunnskap om hvilke utfordringer fylkeskommunene opplever rundt læreplassituasjonen, og hvilke tiltak de har iverksatt, er viktig for arbeidet med å bedre tilgangen på læreplasser. Situasjonen rundt læreplasser har vært et gjennomgående tema i tidligere Spørsmål til Skole-Norge, og har blitt undersøkt både våren 2022 og 2023. Utdanningsmyndighetenes arbeid med dette temaet, blant annet gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser 2022-2026, og midler knyttet til denne samfunnskontrakten, gjør det stadig til et aktuelt tema. 2 Dette kapitlet beskriver hvordan fylkeskommunene vurderer tilgangen på læreplasser, særskilte fag de opplever utfordringer med å skaffe læreplasser i, og tiltak de har iverksatt for å bedre tilgangen på læreplasser .
1 https://analysebrettet.udir.no/fag-og-yrkesopplaering-overganger?% 3D%5BOvergang%20til%5D=&FylkeFilter=&%C3%85r=&UtdanningsprogramFilter=&Programomr%C3%A5deFilter=&Kj%C3%B8nn=
2 https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kd/pressemeldinger/2021/ny-samfunnskontrakt-skal-hindre-diskriminering-i-rekruttering-av-larlinger2/id2871547/
5.1 Fylkenes vurdering av tilgang på læreplasser
Fylkeskommunene ble bedt om å ta stilling til hvor godt beskrivelser av situasjonen rundt læreplasser passer for deres fylkeskommune. Situasjonen rundt læreplasser angår elever som er i slutten av skoledelen av videregående opplæring, og skal ut i lære hos bedrifter. I årets undersøkelse har ni av 15 fylkeskommuner svart på spørsmålene om læreplasser. I 2023 svarte 11 av 11 fylkeskommuner på spørsmålene om læreplasser. Grunnet oppdeling av flere fylker fra 1. januar 2024, og lavt antall svar, bør vi være forsiktige med sammenligning av resultater.
På den første påstanden Vi antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass, svarte fire fylkeskommuner at dette passer ganske godt og fem at det passer svært godt til situasjonen i fylkeskommunen. For samme påstand i 2023, svarte ni fylkeskommuner at dette passer svært godt, og to svarte at det passer ganske godt til situasjonen i deres fylke på det tidspunktet. Færre fylkeskommuner svarer vurderer altså at påstanden passer svært godt til situasjonen i deres fylkeskommune i 2024 enn i 2023. Det er dog også viktig å huske på at færre fylkeskommuner svarrte på undersøkelsen i 2024 enn i 2023. De aller fleste fylkeskommunene som har svart på den andre påstanden, Vi er svært bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass, har svart at det passer svært dårlig (4) eller ganske dårlig (4). Det er likevel én fylkeskommune som svarer at beskrivelsen passer ganske godt. Dersom vi sammenlikner med svarene fra våren 2023, var det da fire fylkeskommuner som svarte at beskrivelsen passet svært dårlig til situasjonen i deres fylke, og seks fylkeskommuner som svarte at den passet ganske dårlig. Det var også dette året én fylkeskommune som vurderte at beskrivelsen passet ganske godt til situasjonen i deres fylke. Den siste påstanden fylkeskommunene ble bedt om å ta stilling til var Lærebedrifter ser det som aktuelt å si opp eller ta inn færre lærlinger. Denne påstanden er det også få fylkeskommuner som kjenner seg igjen i. Hele fem fylkeskommuner svarer at beskrivelsen passer svært dårlig for situasjonen for fylkeskommunen, og tre at den passer ganske dårlig. Det var også én fylkeskommune som svarte at det passer ganske godt for situasjonen rundt læreplasser i fylkeskommunen. For våren 2023 er bildet det samme. Fem fylkeskommuner svarte at beskrivelsen passet svært dårlig for situasjonen i deres fylke, og ytterligere fem at den passet ganske dårlig. Likevel var det også her én fylkeskommune som svarte at beskrivelsen passet ganske godt med situasjonen i deres fylke. Jevnt over virker det som at de fleste fylkeskommunene opplever at det er tilstrekkelig tilgang på læreplasser for kvalifiserte søkere i deres fylke. Likevel er det én fylkeskommune som er bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass. Denne fylkeskommunen har dog også svart at de antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass.
Disse svarene framgår av følgende figur:
5.2 Utfordringer med læreplasser i særskilte fag
Fylkeskommunene ble også spurt om det var særskilte fag de forventer at det vil bli utfordrende å skaffe læreplasser i høsten 2024. Åtte fylkeskommuner har svart på dette spørsmålet. Svarene varierer litt i omfang, hvor noen av fylkeskommunene har oppgitt flere programmer og fag, mens noen kun har oppgitt ett. Blant fagene som oftest går igjen er utdanningsprogrammet helse- og oppvekst oppgitt av fire fylkeskommuner, spesifikt fag som helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Videre er elektrikerfaget oppgitt av fire fylkeskommuner. Både helse- og oppvekstfag og elektrikerfaget har gått igjen de to siste årene som fag der det er spesielt utfordrende å skaffe læreplasser. Innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anlegg, er tømrerfaget oppgitt som et særskilt fag der det vil være utfordrende å skaffe læreplasser av tre fylkeskommuner i årets undersøkelse. Dette kan henge sammen med den pågående nedadgående konjunkturen i bygg- og anleggsaktiviteten.3 I tillegg er IKT-servicefag, dronefag, tradisjonelle håndverksfag, samt kjole- og draktsyerfaget nevnt én gang hver. Mange av disse er svært smale fag der det finnes få lærebedrifter.
3 https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bygg-og-anlegg/statistikk/produksjonsindeks-for-bygge-og-anleggsvirksomhet/artikler/nedgang-i-bygg-og-anleggsaktiviteten-i-1.kvartal-2024
5.3 Tiltak for å øke tilgangen til læreplasser
Fylkeskommunene ble til sist spurt om hvilke tiltak de har iverksatt for å forbedre tilgangen på læreplasser, og hvilken effekt disse tiltakene har hatt. På dette spørsmålet mottok vi svar fra åtte fylkeskommuner, og svarene varierer noe i omfang. De fleste fylkeskommunene som har svart på dette spørsmålet har valgt å svare kort, og kun enkelte av svarene inkluderer effekten av tiltakene som er iverksatt. Flere har listet opp tiltak de har benyttet i løpet av skoleåret 2023-24.
5.3.1 Utadrettet kommunikasjon
Tre av tekstsvarene fra fylkeskommunene nevner at de har iverksatt kampanjer på mange arenaer for å bedre tilgangen på læreplasser, men utdyper ikke noe mer om hva dette innebærer. Det er mulig at dette handler om læreplassjeger-kampanjen som har blitt arrangert tidligere år, som jobber for å rekruttere flere lærebedrifter og læreplasser. Videre nevner tre av fylkeskommunene at de har benyttet sosiale medier for å formidle informasjon til potensielle lærebedrifter. Noen nevner også reklame, og artikler på egne og eksterne nettsider som tiltak de har iverksatt for å bedre tilgang på læreplasser.
5.3.2 Samarbeidet mellom skoler, opplæringskontorer og næringslivet
Flere av tekstsvarene fra fylkeskommunene nevner også tett samarbeid og god kontakt med opplæringskontor, bedriftene og bransjene i seg selv som et viktig tiltak for å bedre tilgangen på læreplasser. En fylkeskommune nevner også at de har jobbet aktivt opp mot NHO for å øke antall lærebedrifter. Bedre kontakt og samarbeid mellom skole, bedrift og opplæringskontor er også nevnt som en effekt av tiltakene. Videre er ekstra ressurser til formidlingskoordinatorer i skolene framhevet av tre fylkeskommuner som et effektivt tiltak. Én fylkeskommune hevder at dette har bidratt til at de har fått flere lærebedrifter. En annen fylkeskommune nevner at midlene til formidlingskoordinator er gitt i forbindelse med Samfunnskontrakten for flere læreplasser 2022-2026, som har som mål å sørge for at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.4
4 https://www.vestlandfylke.no/globalassets/statistikk-kart-og-analyse/rapportar-og-analysar/rapportar-og-analysar-etter-tema/opplaring-og-kompetanse/aukagjennomfringfleireutilere1.pdf
5.3.3 Tiltak for oppfølging av bedrifter og lærlinger
Enkelte av fylkeskommunene nevner tiltak for oppfølging før og under lærlingtiden som sentrale. Blant annet har to fylkeskommuner nevnt læreplassregnskap som et tiltak de har benyttet. Dette er et tiltak som ble innført av Hordaland fylkeskommune i 2019. Læreplassregnskap er en oversikt over elever i yrkesfaglige programmer, og samarbeid med lærebedrifter. Her kartlegges også hvor mange elever som ønsker å gå ut i lære, og innenfor hvilket fag de ønsker å fordype seg.5 Flere av fylkeskommunene hevder også at de har innført læreplassgaranti, men utdyper ikke om dette gjelder for alle yrkesfag, eller om det kun gjelder for spesifikke fag. Dette innebærer at elever som velger å fordype seg i spesifikke fag er garantert læreplass når de skal ut i lære. Noen av disse garantiene har også et krav om at eleven må oppnå et visst karaktersnitt for å være garantert læreplass. Et tredje tiltak som er nevnt av flere fylkeskommuner er viktigheten av programfaget yrkesfaglig fordypning. Mange lærlinger får læreplass gjennom dette faget, der elevene får prøve ut forskjellige fordypninger innenfor faget ute i bedrifter. Ellers er økt fokus på formidling til læreplasser nevnt som et tiltak, samt læreplasskurs for elever som ikke har fått tilbud om læreplass ved skolestart.
5 https://www.vestlandfylke.no/globalassets/statistikk-kart-og-analyse/rapportar-og-analysar/rapportar-og-analysar-etter-tema/opplaring-og-kompetanse/aukagjennomfringfleireutilere1.pdf
5.4 Oppsummering
Alle fylkeskommunene som har svart på undersøkelsen forventer at de fleste kvalifiserte søkere vil få tilbud om læreplass. Fem av fylkeskommunene svarer at det passer svært godt med situasjonen i deres fylke.
Kun én fylkeskommune svarer at de er bekymret for elever som søker læreplass i sitt fylke.
Nesten alle fylkeskommunene svarer at det er lite aktuelt for bedrifter å si opp eller ta inn færre lærlinger.
Fylkeskommunene nevner oftest helse- og oppvekstfag, elektrikerfag og bygg- og anleggsfag som særskilte fag der det vil være utfordrende å rekruttere læreplasser.
Flere fylkeskommuner beskriver tiltak for å øke tilgangen på læreplasser, inkludert utadrettet kommunikasjon via sosiale medier og tettere kontakt mellom opplæringskontor, bedrifter og skoler.
Blant tiltak for oppfølging av elever før og under læretiden, nevner flere fylkeskommuner blant annet bruk av læreplassregnskap og yrkesfaglig fordypning.