6 Bedre og mer inkluderende avgangsmarkering og russefeiring
Russetiden er en særegen norsk tradisjon som markerer avslutningen av fullført skolegang. Feiringen, som ofte starter på høsten eller våren i avgangsåret og avsluttes etter 17. mai, organiseres og gjennomføres som regel av elevene selv. For mange elever er russetiden en tid preget av glede og samhold. Likevel er dette en periode som kan skape utfordringer - ikke alle elever opplever å være en del av fellesskapet. Noen føler seg ekskludert både på skolen og på fritiden. I følge opplæringsloven har skolen en aktivitetsplikt, som vil si at skolen har plikt til å hjelpe eleven hvis det er forhold på fritiden som gjør at eleven ikke opplever det som trygt og godt å være på skolen. Dette gjelder også om det skjer noe i forbindelse med russetiden som påvirker elevenes skolemiljø (Udir.no).
Utdanningsdirektoratet understreker viktigheten av dialog mellom skoler og elever, klare retningslinjer og en bevisst innsats for å balansere tradisjonene med tiltak som sikrer en inkluderende russefeiring som sikrer en positiv opplevelse for alle elever, uavhengig av deres økonomiske, sosiale eller kulturelle bakgrunn.
Dette kapittelet utforsker hvordan skoleledere ved videregående skoler og skoleeiere på fylkeskommunalt nivå vurderer russefeiringens innvirkning på skolemiljøet. Vi ser også på hvordan skolene oppfatter elevenes ønsker og behov for russefeiringen, samt hvilke samarbeid som eksisterer mellom skoler og elever for å sikre at feiringen blir mer inkluderende og fremmer fellesskap og trivsel.
Det er viktig å bemerke at antallet respondenter som har besvart spørsmålene, varierer mellom de to respondentgruppene i dette kapittelet. Mens antall svar (N) stort sett (det kan være små forskjeller fra spørsmål til spørsmål, se hver enkelt figur) ligger på 81 for skolelederne ved videregående, er N for skoleeiere i fylkeskommunen åtte. Prosentvise forskjeller har derfor begrenset mening. Det samme gjelder for respondentene som er skoleledere ved de ulike typene videregående. Mens N er 50 for kombinerte videregående skoler, er N=24 ved studieforberedende skoler og N=7 ved yrkesfaglige videregående skoler. Ett svar utgjør derfor en betydelig prosentandel. Svarfordeling og resultater må derfor tolkes med forsiktighet, og må sees som indikasjoner på opplevde utfordringer heller enn som et representativt bilde av situasjonen.
6.1 Påvirkning på elever og skolemiljø
Vi spurte skoleledere ved videregående skoler og skoleeiere på fylkeskommunalt nivå om i hvilken grad de mener at dagens russefeiring påvirker elevenes skolemiljø på en negativ måte. Resultatene viser noe forskjell i oppfatning mellom de to respondentgruppene. Blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå vurderer fem av åtte respondenter at russefeiringen i stor grad har en negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Tre av åtte skoleeiere på fylkeskommunalt nivå svarer at russefeiringen i svært stor grad har en negativ innvirkning.
Skoleledere ved videregående skoler har en noe annerledes vurdering, slik presentert i figur 6.1. Her oppgir flertallet (43 prosent) at dagens russefeiring i liten grad påvirker elevenes skolemiljø negativt. Likevel er det bare to prosentpoeng færre (41 prosent) som oppgir at russefeiringen i stor grad påvirker elevenes skolemiljø negativt.
Forskjellen mellom de to respondentenes oppfatning av hvordan russefeiringen påvirker elevenes skolemiljø negativt, kan indikere at fylkeskommunale skoleeiere ser større utfordringer knyttet til russefeiringen. En mulig forklaring kan være at skoleledere har en nærmere relasjon til elevene, som kan gjøre det enklere å håndtere utfordringer knyttet til russefeiringen lokalt.
Svarfordelingen blant skolelederne varierer noe etter typen videregående skole, slik det fremgår av figuren nedenfor. Skoleledere ved kombinerte videregående skoler rapporterer oftest at russefeiringen i stor grad påvirker skolemiljøet negativt, med 46 prosent som har krysset av for dette. Blant denne gruppen oppgir også ti prosent at russefeiringen i svært stor grad har en negativ påvirkning på skolemiljøet.
Det er noe flere skoleledere ved studieforberedende videregående skoler som rapporterer at russefeiringen i svært stor grad har en negativ påvirkning, med 12 prosent, noe som er to prosentpoeng høyere enn ved kombinerte skoler. Dette kan indikere at utfordringer knyttet til russefeiringen kan være mer fremtredende ved studieforberedende skoler, kanskje som følge av større press rundt tradisjonelle russeaktiviteter.
På den andre siden har de fleste skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler (57 prosent) oppgitt at russefeiringen i liten grad påvirker skolemiljøet negativt. Dette tyder på at yrkesfaglige skoler i mindre grad opplever de samme utfordringene relatert til russefeiringen som kombinerte og studieforberedende skoler. Videre er det også flest skoleledere ved yrkesfaglige videregående skoler som rapporterer at russefeiringen ikke påvirker skolemiljøet negativt i det hele tatt (14 prosent).
Figur 6.3 viser skoleledernes svar fordelt etter hvor sentrale de videregående skolene er. Resultatene avdekker interessante forskjeller i hvordan russefeiringen oppleves å påvirke elevenes skolemiljø. Blant de minst sentrale skolene er det ingen skoleledere som har krysset av for at russefeiringen i svært stor grad påvirker elevenes miljø negativt. Dette kan tyde på at skolene i mindre sentrale områder opplever færre ekstreme utfordringer knyttet til russefeiringen.
Samtidig oppgir over halvparten (52 prosent) av skolelederne ved de minst sentrale skolene at russefeiringen i stor grad har en negativ påvirkning på skolemiljøet.
Figur 6.4 viser at skoleledernes vurderinger av hvordan russefeiringen påvirker elevenes skolemiljø, varierer avhengig av skolens størrelse (antall elever). Skoleledere ved skoler med mer enn 600 elever uttrykker i større grad bekymring for at russefeiringen har en negativ innvirkning på skolemiljøet, sammenliknet med ledere ved mindre skoler.
Blant skolelederne fra de største skolene (mer enn 600 elever) oppgir 19 prosent at russefeiringen i svært stor grad påvirker elevenes skolemiljø negativt, mens det samme gjelder 11 prosent av skolelederne ved skoler med 250–599 elever. Ingen skoleledere fra skoler med under 250 elever har oppgitt at russefeiringen påvirker elevenes skolemiljø negativt i svært stor grad.
Også blant skolelederne fra de største skolene er det flest (44 prosent) som mener at russefeiringen i stor grad påvirker skolemiljøet negativt. Dette er fem prosentpoeng høyere enn for skoleledere ved skoler med 250–599 elever (39 prosent) og seks prosentpoeng mer enn blant skoleledere fra skoler med under 250 elever (38 prosent).
Samtidig er det flest skoleledere ved skoler med under 250 elever som svarer at russefeiringen i liten grad påvirker skolemiljøet negativt. Dette kan tyde på at mindre skoler opplever færre utfordringer knyttet til russefeiringen, muligens på grunn av et mindre elevmiljø. Disse funnene peker på at skolestørrelse kan være en viktig faktor i hvordan utfordringer relatert til russefeiringen oppleves og håndteres.
Skolelederne ved videregående skoler og skoleeierne i fylkeskommunen ble også spurt om i hvilken grad de mener at russefeiringen påvirker skolemiljøet positivt. Flertallet av både skoleledere og skoleeiere opplever at russefeiringen i liten grad har en positiv påvirkning på skolemiljøet. Dette samsvarer med resultatene fra spørsmålet om i hvilken grad respondentene opplever at russefeiringen har negativ påvirkning på skolemiljøet.
Blandt skoleeiere i fylkeskommunen svarer seks av åtte respondenter at russefeiringen i liten grad har en positiv påvirkning på skolemiljøet. En av åtte svarer at russefeiringen i stor grad har en positiv påvirkning, mens en av åtte svarer at russefeiringen ikke hadde en positiv påvirkning i det hele tatt.
Figur 6.5 viser svarfordelingen til skoleledere ved videregående skoler.
Blant skoleeierne og skolelederne ved videregående skoler er det 69 prosent som mener at russefeiringen i liten grad påvirker skolemiljøet positivt, mens 15 prosent mener russefeiringen ikke påvirket skolemiljøet positivt i det hele tatt. Fjorten prosent av skolelederne ved videregående skoler svarer at russefeiringen i stor grad har en positiv påvirkning på skolemiljøet, mens to prosent oppgir at russefeiringen i svært stor grad har en positiv påvirkning.
Disse resultatene tyder på at både skoleledere og skoleeiere opplever at russefeiringen i begrenset grad bidrar positivt til skolemiljøet, selv om skolelederne ved videregående skoler i noe større grad ser potensialet for positive effekter enn sine kolleger på fylkeskommunalt nivå. Dette kan muligens skyldes skoleledernes nærmere kontakt med elevene og deres opplevelser av samhold og fellesskap i forbindelse med russefeiringen.
Figur 6.6 viser hvordan skoleledernes vurderinger av russefeiringens positive påvirkning på skolemiljøet varierer basert på skolestørrelse. Blant de største videregående skolene, med mer enn 600 elever, er det flest skoleledere som mener at russefeiringen i liten grad har en positiv innvirkning på elevenes skolemiljø. Dette kan tyde på at utfordringer med å inkludere et stort og variert elevmiljø kan overskygge potensialet for positive effekter, som samhold og fellesskap.
Det er flest skoleledere ved mellomstore videregående skoler (250–599 elever) som mener at russefeiringen i stor grad kan ha en positiv påvirkning på skolemiljøet. Dette kan indikere at skolestørrelsen i denne gruppen er mer optimal for å skape et inkluderende fellesskap under russefeiringen, der samholdet blant elevene kan bli sterkere uten at utfordringene blir like komplekse som på større skoler.
Disse variasjonene kan reflektere hvordan skolestørrelse påvirker opplevelsen av russefeiringen, og understreker behovet for tilpassede tiltak som kan fremme de positive aspektene av feiringen, særlig på større skoler hvor utfordringene kan være mer fremtredende.
Svarfordelingen blant skoleledere, sortert etter type videregående skole og vist i figur 6.7, viser relativt jevne tall, men med noen tydelige forskjeller. Skolelederne ved studieforberedende skoler ser i mindre grad for seg at russefeiringen kan ha en positiv påvirkning på elevenes skolemiljø, sammenliknet med skoleledere ved yrkesfaglige og kombinerte videregående skoler.
For eksempel oppgir 22 prosent av skolelederne ved studieforberedende skoler at russefeiringen ikke har noen positiv påvirkning på elevenes skolemiljø i det hele tatt. Dette er høyere enn andelen blant skolelederne ved yrkesfaglige skoler (14 prosent) og kombinerte videregående skoler (12 prosent). Det er likevel viktig å minne om at antallet respondenter som har svart på spørsmålet er ganske ulik mellom de ulike skoletypene. Mens N er 50 for kombinerte videregående skoler, er N=23 ved studieforberedende skoler og N=7 ved yrkesfaglige videregående skoler. Dette betyr at det er noe usikkerhet knyttet til disse svarene.
Svarene fra skoleledere, fordelt etter hvor sentrale videregående skoler de jobber på, viser variasjoner i oppfatningene av russefeiringens positive effekt på elevenes skolemiljø (figur 6.8). Det er færrest skoleledere ved de mest sentrale skolene som mener at russefeiringen i stor grad kan ha en positiv påvirkning på elevenes skolemiljø (10 prosent). Dette er fire prosentpoeng lavere enn andelen blant skoleledere ved mellomsentrale skoler (14 prosent) og 9 prosentpoeng lavere enn andelen blant skoleledere ved de minst sentrale skolene (19 prosent).
Til tross for denne variasjonen er det flest skoleledere i alle kategorier som svarer at russefeiringen i liten grad kan ha en positiv påvirkning på skolemiljøet. Dette antyder at skoleledere generelt opplever at russefeiringen har begrenset positiv effekt, men at det kan være noen forskjeller avhengig av skolens geografiske plassering. Den høyere andelen positive svar fra skoleledere ved de minst sentrale skolene kan tyde på at russefeiringen i slike miljøer i større grad bidrar til samhold og fellesskap blant elevene, hvor en mulig forklaring kan være på grunn av en sterkere lokal forankring av aktivitetene.
6.1.1 Åpne svar
Respondentene fikk også mulighet til å fylle inn svar selv på spørsmålet “På hvilken måte påvirker russefeiringen elevenes skolemiljø?”. Analysen av skoleledernes svar viser at russefeiringen har en variert påvirkning på skolemiljøet, med både positive og negative aspekter. Mange skoleledere peker på utfordringer som ekskludering, grupperinger, og utenforskap knyttet til dannelsen av russegrupper og busser, som ofte starter tidlig. En skoleleder uttaler at “I Vg1 er det stor usikkerhet blant elevene og mye posisjonering for å oppnå status. Det er altså overgangen fra ungdomsskole til videregående skole som er mest utfordrende. I Vg2 og Vg3 har elevene modnet noe, og selve russefeiringen i Vg3 er mindre problematisk, også i forhold til utestenging.”. En annen skoleleder utdyper at “Den bidrar til ekskludering fra Vg1 og ut videregående. Det er spesielt sårbart og utfordrende i Vg1, når nye klassemiljøer og skolemiljøet generelt skal sette seg. Alt for mange finner ikke sin plass og føler seg på utsiden av fellesskapet. Videre er det fremdeles et heftig press fra kommersielle aktører.”.
Russetiden kan altså føre til sosialt press og utrygghet, særlig for yngre elever som strever med å finne sin plass på Vg1 når nye klassemiljøer etableres. Flere rapporterer også at festing og fravær under russefeiringen påvirker elevenes fokus og prestasjoner negativt, spesielt i en periode hvor eksamensforberedelser er viktige. En skoleleder forteller at det er “Litt for mange som ødelegger konsentrasjonen og forberedelsestiden til eksamen.” En annen skoleleder oppgir at det blir “Dårligere fokus, litt sviktende frammøte. Noen faller utenfor. Mange blir syke etter landstreff o.l.”.
På den positive siden fremhever noen skoleledere at russefeiringen kan bidra til økt samhold og fellesskap blant avgangselevene, spesielt på skoler som aktivt jobber for å inkludere alle. Skoler med mindre fokus på russebusser og grupper opplever ofte en mer inkluderende og positiv feiring. En skoleleder forteller at russetiden “Medverke til å sette fokus på å ha det kjekt i lag, inkludere alle. Samlande aktivitetar. Om det er nokon som opplever å stå utanfor blir dette avdekka i kartlegging, og som vi då følgjer opp”. En skoleleder fra en yrkesfaglig videregående skole forteller at de ikke har russekultur i det hele tatt.
Samlet sett viser svarene at påvirkningen av russefeiringen varierer både fra skole til skole og fra elev til elev, avhengig av skolens kultur og de tiltak som er på plass for å støtte inkludering og fellesskap: “Elevene får en tilhørighet i en gruppe og planlegger feiringen sammen. Dette skaper samhold for dem som er med i gruppen. Vi ser derimot hvert år at særlig en del nye Vg1-elever strever med å finne plassen sin og opplever ekskludering og stress knyttet til russebusser. Mange av disse er allerede etablert på ungdomsskolen før de starter hos oss. Dette er et prioritert område i vårt arbeid med skolemiljø.” En skoleleder forteller: “Fellesskapsfølelse er positivt. Russen vår bidrar (i alle fall tidligere) til å inkludere alle elever i fellesskapet. Det var arbeidsoppgaver vi som skole påla russestyret - og hjalp de med. På den negative siden blir ungdommen slitne under russefeiringen, og det går ut over skoleresultater. Noen elever blir ikke inkludert i fellesskapet.”. En annen skoleleder oppgir: “Noen elever opplever russefeiringen, og særlig tiden før selve feiringen, som krevende. Generelt oppleves russefeiringen som positiv, og russen bidrar med mye positivt for skolemiljøet i løpet av avgangsåret. Det mest krevende er dannelsen av russegrupper, og dynamikken tilknyttet dette.”.
Skoleeierne løfter fram lignende bekymringer. Mange påpeker systematisk ekskludering som et stort problem, hvor russegrupper og busser fører til utestengelse av enkelte elever eller grupper: “Utestengelse av enkelte elever eller grupper medfører negativitet i skolemiljøet.”. Dette skaper et negativt skolemiljø og tar fokus bort fra faglig læring. En skoleeier forteller at russefeiringen påvirker elevenes skolemiljø “på så mange måter, men mest av alt at det ødelegger for faglighet”. Enkelte nevner også bruk av narkotika som en del av problemene i forbindelse med russefeiringen. Skoleeiere bemerker at oppstarten på videregående kan være preget av konkurransen om å finne en plass i grupperinger, noe som kan ha konsekvenser for hele skoleløpet til de som ikke får plass. En skoleeier forteller følgende: “Det preger i stor grad oppstarten på vgs. For noen hele skoleløpet. Det handler om å få en plass i en gruppering og det får store konsekvenser for dem som ikke får en plass.”. Noen skoleeiere peker imidlertid på skoler med lange tradisjoner for å fremme inkludering, hvor aktiviteter skaper fellesskap og har en positiv innvirkning på skolemiljøet. En skoleeier sier: “Flere skoler tar ansvar for arrangementer der alle er inkludert - det oppleves som positivt.”. En annen skoleeier forteller: “Det er to sider av feiringen. Noen skoler har fokus på inkludering og har aktiviteter som skaper samhold og fellesskap. Slike tradisjoner har de hatt i mange år. Andre skoler har en russefeiring som i langt større grad fører til utenforskap og ekskludering. Det er en veldig stor utfordring.”.
Begge respondentgruppene understreker at russefeiringens påvirkning varierer mellom skoler, avhengig av hvordan feiringen organiseres og hvilke tiltak som er på plass for å støtte inkludering og fellesskap.
6.2 Elevenes ønsker for russefeiringen
For å få innsikt i elevenes egne ønsker, spurte vi skoleledere og skoleeiere om deres oppfatning av hva elevene ønsker for russefeiringen. Spørsmålene fokuserte på to hovedaspekter: i hvilken grad skolelederne opplever at elevene ønsker å flytte russefeiringen til etter eksamen, og i hvilken grad de opplever at elevene ønsker en endret form for feiring. Denne delen av undersøkelsen gir et innblikk i hvordan skoleledere og skoleeiere tolker elevenes ønsker og holdninger knyttet til russefeiringen. Dette er viktig siden elevenes preferanser kan påvirke både feiringens struktur og skolens arbeid med å tilrettelegge for en trygg og inkluderende russetid.
6.2.1 Flytting av russefeiringen
Alle respondentgruppene ble spurt om i hvilken grad de opplever at elevene selv ønsker at russefeiringen eller avgangsmarkeringen skal foregå etter eksamen.
Blandt skoleeiere i fylkeskommunene svarer flesteparten (fem av åtte) at de i liten grad opplever at elevene selv ønsker å flytte russefeiringen, mens tre av åtte svarer at de i stor grad opplever at elevene ønsker å flytte russefeiringen.
Figur 6.9 viser svarene til skoleledere ved videregående skoler.
Figuren viser at også blant skoleledere opplever flesteparten (55 prosent) at elevene i liten grad ønsker at russefeiringen skal foregå etter eksamen. Samtidig viser svarene at det også er en betydelig andel som opplever at elevene ønsker en slik endring. Blant skolelederne oppgir 26 prosent at de i stor grad opplever at elevene ønsker feiringen etter eksamen. Noen skoleledere (4 prosent) oppgir at de i svært stor grad opplever et ønske om å utsette feiringen, mens 15 prosent mener at elevene ikke ønsker dette i det hele tatt.
Samlet tyder disse funnene på at mens det generelt oppleves at elevene ikke ønsker en utsettelse av russefeiringen, finnes det likevel en viss andel som er åpne for endring.
Figur 6.10 viser hvordan skolelederne vurderer elevenes ønsker om å flytte russefeiringen til etter eksamen, fordelt på skolestørrelse (antall elever). Svarfordelingen blant skoleledere ved de minste og mellomstore skolene er relativt jevn, mens svarene fra skolelederne ved de største skolene skiller seg tydelig ut. Nesten ni av ti skoleledere (88 prosent) ved skoler med mer enn 600 elever oppgir at de i liten grad opplever at elevene ønsker å utsette russefeiringen, mens tilsvarende andeler er 36 prosent for de mellomstore skolene (250–599 elever) og 42 prosent for de minste skolene (under 250 elever).
Videre er det fire prosent av skolelederne ved de største skolene som oppgir at de i stor grad opplever at elevene ønsker å flytte feiringen. Dette er markant lavere enn andelene ved mellomstore skoler (39 prosent) og de minste skolene (35 prosent).Disse funnene tyder på at skoleledere ved de største skolene i mindre grad opplever at det finnes et ønske blant elevene om å endre tidspunktet for russefeiringen, sammenliknet med lederne ved mindre skoler. En mulig forklaring kan være at de største skolene, med flere elever og ofte sterkere tradisjoner rundt russefeiringen, opplever større motstand mot endringer blant elevene. Samtidig kan mindre og mellomstore skoler, med tettere elevmiljøer og muligens mindre komplekse tradisjoner, ha større rom for dialog og fleksibilitet rundt tidspunktet for feiringen.
Figur 6.11 viser hvordan skolelederne vurderer elevenes ønsker om å flytte russefeiringen til etter eksamen, fordelt etter hvilken type videregående skole de arbeider på. Resultatene viser tydelige forskjeller mellom skoletypene.
Blant skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler oppgir 57 prosent at de opplever at elevene i stor grad ønsker å flytte russefeiringen. Dette er betydelig høyere enn andelene ved studieforberedende skoler (30 prosent) og kombinerte videregående skoler (20 prosent). Disse forskjellene kan potensielt reflektere ulikheter i tradisjoner og strukturer rundt russefeiringen på de ulike skoletypene.
6.2.2 Ønske om endret feiring
Respondentene ble også spurt om i hvilken grad de opplever at elevene selv ønsker en endret russefeiring.
Blant skoleeiere i fylkeskommunen svarer fire av åtte respondenter at de opplever at elevene i liten grad ønsker en endret russefeiring, mens de resterende fire av åtte svarer at de i stor grad opplever at elevene ønsker en endret russefeiring.
Figur 6.12 viser svarfordelingen til skoleledere ved videregående.
Flesteparten (67 prosent) svarer at de opplever at elevene i liten grad ønsker en endret russefeiring, mens 11 prosent svarer at de ikke i det hele tatt opplever at elevene ønsker endret russefeiring. Det er likevel en del (18 prosent) som svarer at de i stor grad opplever at elevene ønsker en endret russefeiring.
Resultatene viser samlet at flertallet av både skoleeiere (fire av åtte) og skoleledere (67 prosent) opplever at elevene i liten grad ønsker en endret russefeiring. Inntrykket er altså at både skoleeiere og skoleledere opplever at de fleste elever ser på dagens feiring som tilfredsstillende og ser lite behov for justeringer.
Disse tallene samsvarer med svarene på det forrige spørsmålet, hvor de fleste rapporterte at elevene ikke ønsker å flytte feiringen til etter eksamen. Selv om “en endret russefeiring” kan innebære flere ting enn bare å flytte tidspunktet for feiringen, som for eksempel sterkere styring fra skolen, mer inkluderende aktiviteter, redusert fokus på alkohol, eller en feiring som i større grad tar hensyn til alle elevers økonomiske situasjon, tyder disse resultatene på at elevene ønsker å beholde mange av de tradisjonelle elementene slik de er i dag. Samtidig kan det peke mot at arbeidet for en mer inkluderende og trygg feiring, slik Utdanningsdirektoratet anbefaler, krever en balansert tilnærming som både ivaretar elevenes ønsker og adresserer utfordringene knyttet til feiringen.
Figur 6.13 viser skoleledernes svarfordeling, fordelt etter skolestørrelse. Uavhengig av skolestørrelse oppgir flertallet av skolelederne at de opplever at elevene i liten grad ønsker en endret russefeiring. Blant skolelederne ved de største skolene (mer enn 600 elever) svarer 77 prosent at de mener elevene i liten grad ønsker endring i feiringen. Videre oppgir 19 prosent av skolelederne ved disse skolene at elevene i stor grad ønsker en endring, mens fire prosent mener at elevene ikke ønsker noen endring i det hele tatt.
Blant de mellomstore skolene rapporterer 61 prosent av skolelederne at elevene i liten grad ønsker en endring, mens 21 prosent mener at ønsket om endring er i stor grad. Elleve prosent sier at elevene ikke ønsker en endring i det hele tatt, og syv prosent oppgir at elevene ønsker endring i svært stor grad.
For de minste skolene oppgir 64 prosent av skolelederne at elevene i liten grad ønsker endring, og 12 prosent svarer at elevene ønsker det i stor grad. En av fem (20 prosent) av lederne ved de minste skolene sier at elevene ikke ønsker en endring i det hele tatt, som er den høyeste andelen blant de ulike skolestørrelsene. Fire prosent oppgir at elevene ønsker endring i svært stor grad.
Sammenliknet viser resultatene at skoleledere ved de største skolene oftest opplever at elevene i liten grad ønsker endring, mens skoleledere ved de minste skolene har en høyere andel som mener at elevene ikke ønsker endring overhodet. Skolelederne ved mellomstore skoler har en mer balansert fordeling av svarene, med flere som oppgir at elevene ønsker en endring i større grad enn de andre skolestørrelsene.
Ser vi nærmere på skoleledernes svar, fordelt etter type videregående skole (figur 6.14), finner vi en noe ulik svarfordeling blandt de forskjellige skoletypene.
Det er flest skoleledere ved kombinerte videregående skoler som oppgir at elevene i liten grad ønsker en endret russefeiring (74 prosent). Det er 15 prosentpoeng flere enn blant skolelederne for studieforberedende skoler (59 prosent) og 31 prosentpoeng mer enn det skoleledere ved yrkesfag svarer (43 prosent).
Det er flest skoleledere ved yrkefag som i svært stor grad opplever at elevene ønsker en endret feiring (14 prosent), sammenliknet med studieforberedende (5 prosent) og kombinerte videregående skoler (2 prosent). Det er også flest skoleledere ved yrkesfag som ikke i det hele tatt opplever at elevene ønsker en endret feiring (29 prosent) sammenliknet med de to andre gruppene (18 prosent og seks prosent).
I figur 6.15 er skoleledernes svar sortert etter skolenes sentralitet. Generelt oppgir flertallet av skolelederne, uavhengig av sentralitet, at elevene i liten grad ønsker en endret feiring. Dette gjelder spesielt for de mest sentrale skolene, der 72 prosent av lederne svarer at elevene i liten grad ønsker endring, mens 14 prosent mener at elevene ønsker det i stor grad, og ti prosent oppgir at elevene ikke ønsker en endring i det hele tatt.
Ved mellomsentrale skoler ser vi en lignende trend, hvor 62 prosent av skolelederne rapporterer at elevene i liten grad ønsker endring, og 24 prosent mener at ønsket om endring er i stor grad. Syv prosent svarer at elevene i svært stor grad ønsker en endring, og like mange mener at elevene ikke ønsker endring i det hele tatt.
For minst sentrale skoler svarer 67 prosent av skolelederne at elevene i liten grad ønsker en endret feiring, men her ser vi en høyere andel (19 prosent) som oppgir at elevene ikke ønsker en endring overhodet. Fjorten prosent rapporterer at elevene i stor grad ønsker endring.
Sammenliknet viser resultatene at skoleledere ved minst sentrale skoler i større grad oppgir at elevene ikke ønsker noen endring i det hele tatt, mens de mest sentrale skolene har en noe lavere andel som svarer dette.
6.3 Samarbeid med avgangselevene om felles avgangsmarkering
Et godt samarbeid mellom skole og avgangselever kan være en nøkkel til å skape en inkluderende feiring som fremmer fellesskap og tilhørighet for alle elever. Å involvere elevene i planleggingen og gjennomføringen av avgangsmarkeringen bidrar til at de opplever medvirkning og anerkjennelse, noe som kan styrke fellesskapet både i klassen og på skolen. Slike samarbeid kan inkludere konkrete tiltak som å stille klasserom til disposisjon for russestyremøter eller andre arrangementer på dagtid. Gjennom reelt samarbeid mellom skole og elever kan feiringen tilpasses for å sikre at den både ivaretar tradisjonene og er inkluderende for alle elevgrupper.
I dette delkapittelet ser vi nærmere på hvordan skolene og fylkeskommunene samarbeidet med avgangselevene om en felles avgangsmarkering. Først spurte vi respondentene om de samarbeidet med avgangselevene for en felles avgangsmarkering forrige skoleår.
Blant skoleeiere i fylkeskommunen svarer flesteparten (fem av åtte) ja på dette spørsmålet. Tre av åtte svarer nei.
Blant skoleledere i videregående svarer 86 prosent ja (og 14 prosent nei). N var 81.
Samlet viser dette at det er mange flere skoleledere i videregående skoler som svarer ja på spørsmålet sammenliknet med skoleeiere i fylkeskommunen. Denne forskjellen kan indikere at samarbeid med elevene om avgangsmarkeringen i større grad er en prioritert oppgave på skolenivå, der skoleledere er tettere på elevene og involvert i deres daglige aktiviteter. Skoleeiere på fylkeskommunalt nivå, som har et mer overordnet perspektiv, kan kanskje oppleve at direkte samarbeid med elevene ikke i samme grad er en del av deres rolle, men i større grad overlates til skolene.
Ser vi på svarene til skolelederne fordelt etter skolestørrelse, så ser vi at flesteparten av skolelederne samarbeidet med avgangselevene i forrige skoleår, uavhengig av skolestørrelse (figur 6.17).
Det er flest skoleledere ved mellomstore videregående skoler som svarer nei, med 21 prosent, sammmenlignet med åtte prosent blant de minste skolene og 11 prosent blant de største skolene.
Figur 6.18 viser at samarbeid er mest utbredt ved kombinerte videregående skoler hvor 94 prosent av skolelederne svarer ja på spørsmålet. Til sammenlikning oppgir 75 prosent av skolelederne ved studieforberedende skoler og 71 prosent ved yrkesfaglige skoler at de samarbeidet med elevene om en felles avgangsmarkering.
Figur 6.19 viser at skoleledernes svar på spørsmål om samarbeid med avgangselevene om en felles avgangsmarkering er relativt jevnt fordelt når det gjelder skolens sentralitet. Det er imidlertid noen flere skoleledere ved de minst sentrale skolene som oppgir at de har samarbeidet med elevene (90 prosent), sammenliknet med skolelederne ved de mellomsentrale skolene (86 prosent) og de mest sentrale skolene (84 prosent).
Til slutt spurte vi skolelederne og skoleeierne om de planla et samarbeid med avgangselevene om en felles avgangsmarkering dette skoleåret ved deres skole/i deres fylkeskommune.
Flesteparten av skoleeiere i fylkeskommune (seks av åtte) svarer ja på dette spørsmålet. De resterende to respondentene svarer henholdsvis nei og vet ikke.
Svarfordelingen blant skoleledere i videregående vises i figur 6.20 nedenfor. Her oppgir flertallet at de planlegger samarbeid med avgangselevene om en felles avgangsmarkering dette skoleåret (84 prosent).
Figur 6.21 viser skoleledernes svar på spørsmål om planlagt samarbeid med avgangselevene dette skoleåret, fordelt etter skolestørrelse. Tallene viser at de fleste skolelederne på tvers av skolestørrelse svarer at de planlegger samarbeid med avgangselevene, noe som indikerer en sterk vilje til å samarbeide om avgangsmarkeringen.
De minste skolene har den høyeste andelen som planlegger samarbeid med avgangselevene (92 prosent), mens de mellomstore skolene skiller seg ut ved å ha den største andelen som ikke planlegger samarbeid (14 prosent) og en høyere grad av usikkerhet (11 prosent). De største skolene har en høy andel som planlegger samarbeid (85 prosent), men ikke like høy som de minste skolene (92 prosent), og har lik andel usikre svar som de minste skolene (henholdsvis fire prosent).
Svarfordelingen blant skolelederne varierer avhengig av type videregående skole, som vist i figur 6.22.
Skoleledere ved kombinerte videregående skoler er de som oftest planlegger samarbeid med avgangselevene om en felles avgangsmarkering, med 92 prosent som svarer Ja. Dette er betydelig høyere enn ved både studieforberedende (71 prosent) og yrkesfaglige skoler (71 prosent). Fire prosent ved kombinerte skoler svarer Nei eller Vet ikke, noe som viser en sterk enighet om samarbeid blant disse skolene.
De yrkesfaglige skolene har en betydelig høyere grad av skoleledere som svarer at de ikke planlegger samarbeid med elevene det kommende året (29 prosent), sammenliknet med kombinerte (4 prosent) og studieforberedende skoler (17 prosent).
Sammenliknet peker resultatene på at kombinerte videregående skoler har en tydeligere praksis for samarbeid med avgangselevene, mens yrkesfaglige skoler i større grad synes å mangle slike planer. Dette kan gjenspeile forskjeller i tradisjoner og elevsammensetning, der kombinerte skoler prioriterer mer fellesskapende aktiviteter, mens yrkesfaglige skoler kanskje i større grad kan oppleve at slike tiltak er mindre relevante. Samtidig er det viktig å minne om at antallet respondenter som har svart på spørsmålet er ganske ulik mellom de ulike skoletypene. Mens N er 50 for kombinerte videregående skoler, er N=24 ved studieforberedende skoler og N=7 ved yrkesfaglige videregående skoler. Dette betyr at det er noe usikkerhet knyttet til disse svarene.
Svarfordelingen blant skolelederne om hvorvidt skolene planlegger samarbeid med avgangselevene om en felles avgangsmarkering, varierer noe avhengig av hvor sentrale skolene er, slik vist i figur 6.23. Skoleledere ved de minst sentrale skolene rapporterer i størst grad at de planlegger samarbeid med avgangselevene, med 90 prosent som svarer bekreftende. Dette er en høyere andel enn ved de mest sentrale skolene, hvor 81 prosent av skolelederne oppgir at de planlegger samarbeid. De minst sentrale skolene har også den laveste andelen som svarer Nei (5 prosent), samt den laveste andelen som er usikre og svarer Vet ikke (5 prosent).
Skoleledere ved de minst sentrale skolene rapporterer i størst grad at de planlegger samarbeid med avgangselevene. Ni av ti skoleledere (90 prosent) her svarer bekreftende, noe som er betydelig høyere enn ved de mest sentrale skolene, der 81 prosent oppgir det samme. Mellomsentrale skoler ligger mellom disse ytterpunktene, med 83 prosent som svarer Ja.
Når det gjelder andelen som svarer Nei, er den lavest ved de minst sentrale skolene (5 prosent), mens den er høyest ved de mest sentrale skolene (13 prosent). Mellomsentrale skoler har en andel på ti prosent som svarer Nei, noe som plasserer dem mellom de to andre gruppene. Usikkerheten, representert ved Vet ikke-svar, er også lavest ved de minst sentrale skolene (5 prosent) og høyest ved de mest sentrale skolene (6 prosent). Mellomsentrale skoler har en andel på syv prosent Vet ikke-svar, som er høyere enn de minst sentrale, men lavere enn de mest sentrale.
Sammenliknet viser tallene at de minst sentrale skolene fremstår som de mest positive til samarbeid med avgangselevene, mens de mest sentrale skolene har størst andel Nei-svar og usikkerhet. Dette kan tyde på at mindre sentrale skoler har en sterkere tradisjon eller bedre mulighet for å involvere avgangselevene i planleggingen av felles markeringer. På den andre siden kan større variasjon i praksis og vilje til samarbeid ved de mest sentrale skolene reflektere en mer kompleks organisering og ulike prioriteringer i urbane områder. Dette understreker viktigheten av å tilpasse samarbeid etter skolens lokale kontekst og forutsetninger.
6.4 Oppsummering
De fleste skoleledere og skoleeiere mener at russefeiringen har en negativ påvirkning på elevenes skolemiljø, særlig med tanke på inkludering og trygghet.
Antallet respondenter som har besvart spørsmålene, varierer mellom de ulike respondentgruppene i dette kapittelet og N er liten, som innebærer at enkeltsvar har stor betydning i prosentandeler.
Skoleledere ved yrkesfaglige skoler rapporterer mindre negative konsekvenser sammenliknet med skoleledere på studieforberedende og kombinerte skoler.
Det er flere skoleledere ved større videregående skoler som opplever utfordringer med russefeiringen, og skoleledere på de mest sentrale skolene rapporterer om flest problemer med inkludering og trivsel.
Inntrykket fra flertallet av både skoleledere og skoleeiere er at elevene selv ikke har et sterkt ønske om endringer i russefeiringen, hverken når det kommer til å flytte russefeiringen til etter eksamen eller å endre den på andre måter.
Skoleledere ved yrkesfaglige videregående skoler opplever at elevene i større grad ønsker endringer i feiringen, sammenliknet med skoleledere ved studieforberedende og kombinerte skoler.
Det er en sterk vilje blant skoleledere til å samarbeide med avgangselevene for å lage en mer inkluderende og positiv feiring, særlig ved mindre og mellomstore skoler.
Skoleledere ved de største videregående skolene rapporterer i større grad utfordringer med å involvere alle elevene, mens de minste skolene er mer vellykkede i samarbeidet.
Samlet sett er det en økende forståelse blant skoleledere og skoleeiere for viktigheten av å tilpasse russefeiringen for å sikre at den er inkluderende og gir en positiv opplevelse for alle elever.