8 Sikkerhet og beredskap
8.1 Ekstern bistand i beredskapsarbeidet
Kapittel 8 dreier seg om beredskap og beredskapsarbeid blant videregående skoler. For å kunne ivareta sikkerheten til barn og unge, må skoler jobbe kontinuerlig med beredskap (Utdanningsdirektoratet). I sin trusselvurdering for 2024 nevner Politiets sikkerhetstjeneste skoler som mulige mål for terrorhandlinger, samt mulige arenaer for radikalisering (Politiets sikkerhetstjeneste, 2024). Å skaffe seg oversikt over skolenes arbeid med beredskap er med andre ord et viktig tiltak for å sørge for at skolene er trygge for både elever og ansatte. Spørsmålene stilt i denne delen av undersøkelsen skal kartlegge hvordan skolene arbeider med beredskap, eksternt og internt, og avdekke relevante variasjoner mellom ulike kategorier av videregående skoler. Alle spørsmålene i dette kapittelet har kun gått til skoleledere på videregående skoler. Denne delen av undersøkelsen er en av flere spørringer som Utdanningsdirektoratet (Udir) gjør på beredskapsområdet. En rekke veiledere er også tilgjengelig på udir.no, som dekker temaer som blant annet råd mot terrorhandlinger og hvordan å snakke med barn og unge om krig og frykt.
Figur 8.1 viser store forskjeller i hvordan videregående skoler benytter ekstern bistand i beredskapsarbeidet. Politiet er den mest brukte kilden til hjelp, med 83 prosent av skolene som oppgir at de benytter seg av bistand derfra, mens 17 prosent ikke gjør det. Statsforvalteren brukes derimot svært lite, da 91 prosent av skolene oppgir at de ikke benytter seg av denne bistanden, og kun syv prosent sier at de gjør det.
For de andre kildene til hjelp, brannvesenet og kommunene, er fordelingen jevnere. To av tre (66 prosent) av skolelederne oppgir at de benytter seg av bistand fra brannvesenet, mens 34 prosent ikke gjør det. Når det gjelder bistand fra kommunen, svarer 71 prosent ja og 28 prosent nei.
Oppsummert er statsforvalteren den eksterne aktøren som brukes minst av skolene, mens politiet er den mest brukte.
Figur 8.2 viser tydelige forskjeller i hvordan videregående skoler av ulik størrelse bruker ekstern bistand i sitt beredskapsarbeid. Det er noen variasjoner mellom videregående skoler av forskjellig størrelse, mest påfallende er kanskje det at de minste skolene i større grad benytter seg av ekstern bistand enn skolene som faller inn under de øvrige størrelseskategoriene. Blant de minste skolene oppgir 89 prosent at de benytter seg av bistand fra politiet og 88 prosent at de benytter seg av bistand fra brannvesenet i sitt beredskapsarbeid.
For de mellomstore skolene ser vi at hele 86 prosent benytter seg av bistand eller hjelp i beredskapsarbeidet sitt fra politiet. Bare fire prosent av skolelederne i denne gruppen oppgir at de får hjelp fra statsforvalteren, mens andelen som benytter seg av hjelp eller bistand fra brannvesen og kommunen ligger på omtrent halvparten.
For de største skolene er det ingen som oppgir at de benytter seg av hjelp eller bistand fra statsforvalteren. Derimot er andelen høy blant de største videregående skolene som benytter seg av hjelp eller bistand fra de tre øvrige instansene. Andelen som oppgir svaret ja for brannvesen og kommune er 86 prosent, mens det er 73 prosent som sier at de benytter seg av hjelp eller bistand fra politiet.
Figur 8.2 viser oss at det er ganske store forskjeller i hvilken grad videregående skoler benytter seg av hjelp eller bistand fra eksterne instanser inn i sitt beredskapsarbeid, og at det også er noe variasjon etter skolestørrelse.
Figur 8.3 viser hvordan ulike typer videregående skoler bruker ekstern bistand i beredskapsarbeidet. For yrkesfaglige skoler er antallet respondenter lavt (N=7-8), noe som gjør resultatene mindre sikre. Likevel kan vi observere interessante forskjeller mellom de to andre skoletypene, etter størrelse.
Kombinerte skoler bruker ekstern bistand fra politiet mest, med 96 prosent som oppgir dette. Til sammenlikning er andelen for studiespesialiserende skoler betydelig lavere, på 57 prosent. Bruken av bistand fra brannvesenet er også høyere blant kombinerte og yrkesfaglige skoler (litt over 70 prosent), mens kun 52 prosent av studiespesialiserende skoler oppgir det samme.
Når det gjelder bistand fra kommunen, er forskjellene små. Rundt 70 prosent av skolene i alle tre kategorier får bistand herfra. Statsforvalteren brukes minst av alle typer skoler. Hele 86 prosent av de yrkesfaglige og studiespesialiserende skolelederne oppgir at de ikke bruker bistand fra statsforvalteren. Denne andelen er enda høyere for kombinerte skoler, på 93 prosent.
8.2 Veiledningsmateriell i beredskapsarbeidet
Skolelederne rapporterer variert bruk av veiledningsmateriell i beredskapsarbeidet. Mange oppgir at de benytter seg av Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell. Utdanningsetaten nevnes også av flere av skolelederne med tilhørighet i de største byene, og vi finner en rekke svar som inneholder ulike referanser til fylkeskommunen og støtte derfra til skolenes beredskapsarbeid. Blant svarene finner vi også flere henvisninger til skoleeieres hjelpemateriell og støtte, og enkelte skoler sier at de benytter seg av veiledningsmateriell fra KS. Bedriftshelsetjenesten er også blant kildene til veiledningsmateriell som nevnes av flere skoleledere i denne sammenhengen.
Figur 8.4 viser at 29 prosent av skolelederne i videregående oppgir at de benytter seg av veilederen i beredskapsplanlegging på udir.no, mens 40 prosent svarer at de benytter seg av annet veiledningsmateriell. Rundt tre av ti (31 prosent) skoleledere i videregående oppgir at de ikke benytter veiledningsmateriell i beredskapsarbeidet.
Fordeling etter størrelse, type og sentralitet
I figur 8.5 kan vi se at bruken av veiledningsmateriell varierer noe etter skolestørrelse. Andelen som svarer at de benytter veilederen i beredskapsplanlegging på udir.no er 38 prosent for de minste skolene, 21 prosent for de mellomstore skolene og 27 prosent for de største skolene.
Andelen skoler som svarer at de ikke benytter veilederen i beredskapsplanlegging fra udir.no er høyest blant de mellomstore skolene, med 43 prosent. Av de minste skolene svarer 27 prosent nei, og for de største skolene er andelen 23 prosent. Blant de største skolene er det akkurat halvparten (50 prosent) som svarer at de benytter annet veiledningsmateriell i sitt beredskapsarbeid. For de små og mellomstore skolene er andelen ganske lik, med henholdsvis 35 og 36 prosent som svarer dette.
Det er betydelig variasjon i svarene på spørsmålet om bruk om veiledningsmateriell i beredskapsarbeidet etter type videregående skole. På dette spørsmålet er det også stor forskjell i antall respondenter, med en N på åtte for yrkesfaglige skoler. I denne gruppen oppgir 75 prosent at de benytter seg av annet veiledningsmateriell i sitt beredskapsarbeid, men det er knyttet usikkerhet til tall som baserer seg på et så lavt antall respondenter.
Av kombinerte skoler har 41 prosent oppgitt at de benytter seg av annet veiledningsmateriell i sitt beredskapsarbeid. Rundt tre av ti (29 prosent) svarer at de benytter seg av veilederen i beredskapsplanlegging på udir.no, mens de resterende 31 prosent svarer at de ikke benytter seg av noe veiledningsmateriell.
Studiespesialiserende skoler oppgir at de i større grad enn de andre to gruppene benytter seg av veilederen i beredskapsplanlegging på udir.no. Her er andelen som oppgir dette som svar 35 prosent. Om lag én av fire (26 prosent) oppgir at de bruker annet materiell, og 39 prosent at de ikke benytter seg av noe materiell i beredskapsarbeidet.
Figur 8.7 viser hvordan bruken av veiledningsmateriell i beredskapsarbeidet varierer mellom videregående skoler etter sentralitet
De minst sentrale skolene skiller seg ut ved å bruke veilederen i beredskapsplanlegging på udir.no mest, med 40 prosent som oppgir dette. Til sammenlikning svarer 28 prosent av de mellomsentrale og 23 prosent av de mest sentrale skolene det samme.
Samtidig er andelen skoler som ikke bruker noe veiledningsmateriell høyest blant de minst sentrale (40 prosent) og mellomsentrale skolene (41 prosent), sammenliknet med bare 16 prosent blant de mest sentrale skolene.
De mest sentrale skolene bruker annet veiledningsmateriell mest, med 61 prosent som oppgir dette. Til sammenlikning er andelen betydelig lavere for de mellomsentrale (31 prosent) og de minst sentrale skolene (20 prosent).
8.3 Årsaker til at skoler ikke benytter ekstern hjelp i beredskapsarbeid
Skolelederne oppgir en rekke ulike årsaker på hvorfor de ikke har benyttet veiledningsmateriell og/eller ekstern bistand i beredskapsarbeidet. Flere nevner samarbeid med fylkeskommunen, eller sier at dette er noe som fylkeskommunen holder i og at de derfor ikke benytter seg av ekstern hjelp i beredskapsarbeidet sitt. Andre peker på manglende tid, ressurser og erfaring. Et utvalg av respondentene løfter fram samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det framkommer av svarene at skolene har svært varierende grunner til at de ikke har benyttet seg av veiledningsmateriell eller ekstern bistand.
8.4 Beredskapsplaner for alvorlige hendelser
På spørsmål om skolene har beredskapsplaner for alvorlige hendelser er det et betydelig flertall av skolelederne som svarer ja. Hele 99 prosent svarer ja, mens én prosent av respondentene svarer at de ikke har det. For dette spørsmålet er totalt antall respondenter 81, altså er det totalt én skole som svarer at de ikke har beredskapsplan for alvorlige hendelser.
Ettersom det bare er en skole som svarer nei, har vi valgt å skjule figurene i dette delkapittelet. Av svarene kan vi lese at det er en av de minste skolene som svarer at de ikke har beredskapsplan for alvorlige hendelser. Videre kan vi se at den aktuelle skolen er av typen studiespesialiserende videregående skole, i kategorien minst sentral, og med under 250 elever. Samtlige av de andre respondentene har altså oppgitt at deres beredskapsplaner inkluderer situasjoner for alvorlige hendelser, og at dette er upåvirket av skolestørrelse, sentralitet og andre forhold.
8.5 Beredskapsøvelser (2023-2024)
Videregående skoler ble spurt om de har gjennomført beredskapsøvelser i løpet av skoleåret 2023-2024, og svarene viser variasjon. Omtrent én av tre skoler (32 prosent) oppgir at de ikke har hatt noen beredskapsøvelser dette skoleåret. Litt over halvparten av skolene har gjennomført øvelser kun med ledelsen (16 prosent) eller med ledelsen og lærerne (38 prosent). Bare 14 prosent av skolelederne svarer at de har involvert elevene i beredskapsøvelsene. Dette tyder på at de fleste elevene i videregående skoler ikke har deltatt i slike øvelser i løpet av skoleåret.
Figur 8.9 viser hvordan svarene på spørsmålet om gjennomføring av beredskapsøvelser i skoleåret 2023-2024 fordeler seg etter skolestørrelse. Andelen skoler som oppgir at de ikke har gjennomført beredskapsøvelser i skoleåret 2023-2024 er ganske lik for de største og de mellomstore skolene på rundt én fjerdedel, mens andelen er betydelig høyere blant de minste skolene der 40 prosent svarer nei.
En interessant observasjon er at andelen av skoler som inkluderer elevene i beredskapsøvelser blant de største skolene er høyere enn for de andre gruppene, (19 prosent). Dette tallet er nesten dobbelt så høyt sammenliknet med andelen for de minste og de mellomstore skolene (11 prosent).
Figur 8.10 viser hvordan svarene på spørsmålet om gjennomføring av beredskapsøvelser i skoleåret 2023-2024 fordeler seg etter type videregående skole. Blant skoleledere ved yrkesfaglige skoler oppgir halvparten at de i det aktuelle skoleåret har holdt beredskapsøvelser med ledelsen og lærerne, og 38 prosent at de også har inkludert elevene i beredskapsøvelser. Vi kan altså se at totalt 88 prosent av de yrkesfaglige skolene har gjennomført beredskapsøvelser i skoleåret 2023-2024. Dette er betydelig høyere enn for både studiespesialiserende og kombinerte skoler, der de tilsvarende tallene er henholdsvis 57 prosent og 70 prosent. For de studiespesialiserende og kombinerte skolene er også andelen som har inkludert elevene i beredskapsøvelsene mye lavere enn for de yrkesfaglige skolene. Bare ni prosent av de studiespesialiserende og 12 prosent av de kombinerte skolene oppgir at de har holdt beredskapsøvelser med ledelsen, lærere og elever i løpet av skoleåret 2023-2024. Dette framkommer av figur 8.10, som vi ser nedenfor.
Vi kan også se at skolenes sentralitet påvirker fordelingen. Figur 8.11 viser at det er flest skoler i de mest sentrale områdene som har hatt beredskapsøvelser i skoleåret 2023-2024. I denne gruppen har over halvparten (52 prosent) gjennomført øvelser med både ledelsen og lærerne. For skolene i mindre sentrale og mellomsentrale områder er denne andelen lavere, rundt 30 prosent.
Ingen av de minst sentrale skolene inkluderer elevene i beredskapsøvelsene, mens noen av de mest sentrale og mellomsentrale skolene gjør dette. Blant skoleledere ved de mest sentrale skolene oppgir 19 prosent at de holder beredskapsøvelser der elever deltar, og for de mellomsentrale skolene er denne andelen 17 prosent.
Skoler i de minst sentrale områdene gjennomfører oftere beredskapsøvelser kun med ledelsen, sammenliknet med de mellomsentrale og mest sentrale områdene.
8.6 Gjennomgang av beredskapsplaner
Av 80 respondenter oppgir 95 prosent, altså 76 skoler, at de har utarbeidet eller gjennomgått sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre skoleårene. Bare fem prosent, som tilsvarer fire skoler, svarer nei på dette spørsmålet.
Det er ingen betydelige forskjeller i svarene mellom ulike grupper, enten de er fordelt etter skolestørrelse, type videregående skole eller geografisk sentralitet. Dataene viser at de aller fleste videregående skoler som deltok i undersøkelsen, har utarbeidet eller oppdatert sine beredskapsplaner for alvorlige hendelser i løpet av de siste tre skoleårene, uavhengig av disse variablene.
De som svarte nei på om de hadde utarbeidet eller gått gjennom sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre årene ble spurt om skolen har planlagt å utarbeide beredskapsplaner i løpet av skoleåret 2024-2025. Her var det kun fire videregående skoler som svarte, to svarte ja og to svarte nei.
8.7 Oppsummering
Politiet er den eksterne aktøren som brukes mest av skolene i forbindelse med beredskapsarbeid, mens statsforvalteren er den som brukes minst.
Omtrent 70 prosent av skolelederne oppgir at de benytter seg av veiledningsmateriell i sitt beredskapsarbeid, enten beredskapsplanleggeren på udir.no eller annet.
99 prosent av skolelederne har beredskapsplaner for alvorlige hendelser.
Nesten en tredjedel (32 prosent) av skolelederne oppgir at de ikke har gjennomført beredskapsøvelser i løpet av skoleåret 2023-2024. Andelen er høyest blant studiespesialiserende skoler (43 prosent) og lavest blant de yrkesfaglige skolene (12 prosent).
95 prosent av skolene har utarbeidet eller gjennomgått sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre skoleårene.