7 Evaluering av fagfornyelsen

Universitetet i Oslo (UiO) gjennomfører en evaluering av fagfornyelsen i perioden 2019 - 2025. Evalueringen inkluderer spørsmål knyttet til fagfornyelsens intensjoner, endringsprosesser, hvordan de nye læreplanene tas i bruk, og hvilke konsekvenser de har for skolens praksis og elevenes læring. Dette kapitlet omhandler skoleeieres og skolelederes synspunkter på læreplanverket, hvor arbeidet står nå, og om hvilke planer og strategier de har. Dette kapitlet rapporterer hva skoleeiere og skoleledere svarer på spørsmål knyttet til disse temaene i et spørreskjema utviklet i samarbeid mellom UiO, Utdanningsdirektoratet og NIFU. Vi rapporterer resultater fra våren 2023 og sammenstiller disse med 2021 og 2022.

7.1 Roller og ansvar

Både skoleeiere og skoleledere ble presentert med et sett med påstander som omfatter rammevilkårene for arbeidet med fagfornyelsen, deriblant tid, roller, føringer og ansvar. tabell 7.1 viser svarfordelingen for skoleeiere, hvor antall oppgis i parentes, ettersom det kun er 11 fylkeskommuner i Norge.

Tabell 7.1. ‘Roller og ansvar: I hvilken grad passer disse utsagnene for din (fylkes)kommune?’ etter skoleeier kommune og fylke, antall og prosent

	Eier	Vet ikke	Ikke i det hele tatt	I liten grad	I noen grad	I stor grad	I svært stor grad	Totalt
		% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	N
(Fylkes)kommunen har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen	kom.		6 (5)	27 (24)	52 (47)	14 (13)	1 (1)	90
fylke		0 (0)	0 (0)	36 (4)	55 (6)	9 (1)	11
Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart	kom.	2 (2)	3 (3)	7 (6)	41 (37)	36 (32)	11 (10)	90
fylke	0	0 (0)	0 (0)	18 (2)	73 (8)	9 (1)	11
Rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart	kom.	1 (1)			17 (15)	60 (54)	22 (20)	90
fylke	0 (0)			9 (1)	82 (9)	9 (1)	11
Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen	kom.	1 (1)	3 (3)	8 (7)	51 (46)	27 (24)	10 (9)	90
fylke	0	0 (0)	0 (0)	18 (2)	64 (7)	18 (2)	11
I vår (fylkes)kommune er ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen lagt til den enkelte skole	kom.	1 (1)	2 (2)	13 (12)	34 (31)	36 (32)	13 (12)	90
fylke	0 (0)	9 (1)	0 (0)	27 (3)	64 (7)	0 (0)	11
I vår (fylkes)kommune samarbeider skolene tett i arbeidet med fagfornyelsen	kom.	2 (2)	2 (2)	6 (5)	36 (32)	40 (35)	14 (12)	88
fylke	0 (0)	0 (0)	0 (0)	64 (7)	27 (3)	9 (1)	11
Fagfornyelsen er tema for politiske drøftinger i (fylkes)kommunen	kom.	3 (3)	17 (15)	47 (42)	27 (24)	6 (5)	1 (1)	90
fylke	0 (0)	0 (0)	36 (4)	45 (5)	18 (2)	0 (0)	11

Kun 15 prosent av skoleeiere i kommunene mener at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen. Dette er en reduksjon sammenliknet med tallene for høsten 2022 som var på 31 prosent. Hele en av tre kommuner hevder de har lite eller ingen tid til fagfornyelsen. For fylker er tallene stabile, med noe tegn til økt grad av tilstrekkelig tid sammenliknet med 2022. Av de fire respondentgruppene er det fylkene som oppgir å ha mest tid til dette.

Nesten halvparten av skoleeiere i kommunene (47 prosent) mener i stor eller svært stor grad at skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart, som er en betydelig nedgang fra høsten 2022 (74 prosent). Også blant fylkeskommunene synes det å være tegn til en liten reduksjon, fra tre som svarte i svært stor grad i 2022 til kun en nå. Ingen svarte i noen grad i 2022, mens det nå er to.

Kommunene mener videre at rektors rolle er avklart (82 prosent), men også her er det en liten reduksjon fra tidligere da nærmest alle svarte i stor eller svært stor grad (97 prosent). Omtrent 10 prosent svarte i liten grad eller ikke i det hele tatt.

Kun 37 prosent av kommunene oppgir at de gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen, som også er en betydelig reduksjon fra 54 prosent i 2022, som igjen var en reduksjon fra 64 prosent våren 2021. Her er det altså en tydelig nedadgående trend. Ni av fylkeskommunene oppgir at de i stor/svært stor grad gir tydelige føringer, mens det var åtte i 2022.

Omtrent halvparten (49) av kommunene svarte at ansvaret er lagt til den enkelte skole, som er omtrent likt høsten 2022 (46 prosent). Andelen som oppga «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» er også stabil, på henholdsvis 15 og 11 prosent.

Også for samarbeidet mellom skolene i kommunene oppgir kommunene samme andel som høsten 2022, omtrent 54-56 prosent. Det er knapt noen kommuner, og ingen fylkeskommuner, som oppgir at det er ingen/liten grad av tett samarbeid mellom skolene.

Fagfornyelsen er i liten grad et politisk tema i kommunen (7 prosent i stor eller svært stor grad), med en knapt merkbar økning siden høsten 2022 (1 prosent). Denne andelen var derimot 18 prosent i 2021. Hele 64 prosent oppgir at dette er i liten grad eller ikke i det hele tatt et tema. Blant fylkeskommunene synes det derimot å være et litt mer diskutert tema, med to som har oppgitt i stor grad, mens resten har svart i liten eller i noen grad.

Foruten disse observasjonene er det relativt liten spredning i svarfordelingene, og få som svarte vet ikke.

Skolelederne ble presentert de samme påstandene ovenfor, som vises i tabell 7.2. Tallene for videregående og grunnskole er ganske like på flere av påstandene.

Tabell 7.2. ‘Roller og ansvar: I hvilken grad passer disse utsagnene for din skole/kommune/fylkeskommune?’ etter skoleleder videregående (vgs) og grunnskole (gs), prosent

	Skole	Vet ikke	Ikke i det hele tatt	I liten grad	I noen grad	I stor grad	I svært stor grad	Totalt
		%	%	%	%	%	%	N
Skolen har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen	vgs		4	24	49	20	2	94
gs	1	8	28	45	16	2	360
Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart	vgs	3	5	22	35	29	5	94
gs	3	5	20	39	28	5	359
Rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart	vgs			1	24	59	16	94
gs	1		4	23	57	14	359
Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen	vgs	1	6	24	43	23	3	93
gs	1	8	28	34	23	5	355
I vår (fylkes)kommune er ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen lagt til den enkelte skole	vgs	22		2	12	45	19	91
gs	4	3	8	24	37	24	357
I vår (fylkes)kommune samarbeider skolene tett i arbeidet med fagfornyelsen	vgs	21	3	30	32	12	2	92
gs	6	6	31	39	13	4	356
Fagfornyelsen er tema for politiske drøftinger i (fylkes)kommunen	vgs	52	3	16	18	10		92
gs	35	16	29	15	5		358

Skolene oppgir i noen grad å ha tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen, og omtrent en av fem som oppgir at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig tid. Dette er en reduksjon fra 30 prosent høsten 2022. Det er også viktig å bemerke at omtrent en av tre skoler oppgir å mangle tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen, en økning fra 19 prosent i 2022.

Få skoleledere svarer at skoleeiers rolle i fagfornyelsen er avklart, med kun 34 prosent som svarer i stor eller i svært stor grad. Dette står dels i kontrast til svarene fra kommunene (47 prosent), samt de ni av elleve fylkene som svarte i stor eller i svært stor grad. Det er også blant skolene en del som svarer i liten grad (21 prosent). Sammenlikner vi med 2022 ser vi en reduksjon fra 50 prosent som da svarte i stor eller i svært stor grad. Så både skoleledere og skoleeiere synes å ha en økende usikkerhet i rolleavklaringen seg imellom.

Derimot mener omtrent 3 av 4 skoler at rektors rolle i fagfornyelsen er avklart og svært få svarer i liten grad på dette. Det er en liten men ubetydelig reduksjon fra 81 prosent i 2022. Likevel er det tegn til en liten nedadgående trend fra 87 prosent i 2021.

På spørsmål om skoleeier gir tydelige føringer så svarer de fleste i noen grad, og 26 prosent i stor eller i svært stor grad. Dette er en reduksjon fra 2022, da 37 prosent svarte det samme, og fra 2021 da 44 prosent svarte det samme - altså en nedadgående trend. Igjen er det manglende samsvar mellom skolelederne og skoleeierne, hvorpå sistnevnte svarte 37 prosent av kommunene og 9 av 11 fylker det samme. Det er på samme måte som i 2022 slik at skolelederne i videregående i mindre grad oppfatter at det er lagt tydelige føringer (28 prosent) enn det fylkeskommunene mener at de gir (9 av 11).

Nesten tre av fire skoler oppgir at ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er lagt til den enkelte skolen i kommunen/fylkeskommunen. Dette er en liten økning fra 2022 (og 2021) da to av tre oppga i stor eller i svært stor grad. Vi går nærmere inn på dette i eget underkapittel.

Også svarene fra skolelederne tyder på at skolene i varierende grad samarbeider tett i arbeidet med fagfornyelsen. Rundt 14-17 prosent av skolene oppgir at det i stor eller svært stor grad samarbeides tett, noe som er omtrent det samme som i 2022 for alle skoler (18 prosent) og 2021 (24), altså kun en ubetydelig nedgang. Svarene står i kontrast til skoleeierne, hvor 54 prosent av kommunene og fire av elleve fylkeskommuner ga samme svar. Altså er det igjen, som i 2022, en høyere andel blant skoleeierne enn skolelederne som oppgir at skolene samarbeider tett.

Halvparten av skolelederne for videregående og 35 prosent for grunnskoler oppga at de ikke vet om fagfornyelsen diskuteres på det politiske planet i sitt fylke/kommune. Dette er omtrent det samme som for alle skoler i 2022. Blant de som oppgir at de vet, faller de fleste svarene på i liten grad eller ikke i det hele tatt. En av fem skoleledere på videregående oppgir dette, mens 45 prosent oppgir dette blant skoleledere på grunnskoler.

Vi skal i påfølgende underkapitler undersøke noen av disse påstandene ved å se om disse varierer på tvers av noen kjennetegn ved skolene og kommunene.

Vurderingen av om skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart, og om skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid, ser ut til å være tett forbundet. Slik var den også i 2022, men sammenhengen er litt svakere nå.¹

¹ Positiv korrelasjon på 0,55 mot 0,69 i 2022.

7.1.1 Variasjon i rolleavklaringer og føringer

Vi finner geografiske forskjeller i grunnskolelederes vurdering av påstanden ‘Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart’. tabell 7.3 viser at mens 56 prosent av grunnskolelederne i de mest sentrale kommunene vurderer at skoleeiers rolle er avklart, mener kun 27 og 15 prosent det samme i henholdsvis de mellomsentrale og minst sentrale kommunene.

Tabell 7.3. ‘Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart’, skoleleder grunnskole etter kommunens sentralitet, prosent

Kategori	Mest sentrale kommuner	Mellomsentrale kommuner	Minst sentrale kommuner	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	3	7	6	5
I liten grad	14	16	36	20
I noen grad	26	48	41	39
I stor grad	46	23	13	28
I svært stor grad	10	4	2	5
Vet ikke	2	3	2	3
Totalt (N)	113	159	87	359

tabell 7.4 viser et tilsvarende bilde for kommunestørrelse mot svarene fra skoleledere ved videregående, der 39 prosent av skolelederne i de minste kommunene mener skoleeiers rolle er avklart, mens det er 59 prosent i de største kommunene. Dette samsvarer med tallene for 2022.

Tabell 7.4. ‘Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart’, skoleleder videregående etter kommunens størrelse, prosent

Kategori	Under 5000	5000 til 19 999	Mer enn 20 000	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	8	0	0	3
I liten grad	13	0	6	7
I noen grad	38	47	35	41
I stor grad	31	47	24	36
I svært stor grad	8	3	35	11
Vet ikke	3	3	0	2
Totalt (N)	39	34	17	90

Vi går nå over til rektors rolle. Forskjellene vi fant i 2022 på tvers av kommunens sentralitet finner vi ikke lenger. Vi finner derimot i tabell 7.5 at skoleledere ved de største videregående skolene i større grad svarer at rektors rolle er avklart (78 prosent), enn for de minste og mellomstore skolene (68-69 prosent). Altså er det et markant flertall som mener dette (7-8 av 10).

Tabell 7.5. ‘Rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart’, skoleleder videregående etter skolestørrelse, prosent

Kategori	De minste	De mellomstore	De største	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	0	2	0	1
I liten grad	5	4	3	4
I noen grad	24	26	19	23
I stor grad	58	53	61	57
I svært stor grad	11	15	17	14
Vet ikke	3	0	0	1
Totalt (N)	132	178	143	453

I spørsmål om i hvilken grad skoleeier gir tydelige føringer med tanke på fagfornyelsen så viser tabell 7.6 at det er bare en liten andel av grunnskolelederne i Midt- og Nord-Norge som opplever dette, mens det stiger jo nærmere Oslo-Området skolen befinner seg. Hele 57 prosent av skolene i Midt- og Nord-Norge opplever at det er ingen eller liten grad av føring. Bryter vi dette ned på fylkesnivået finner vi høyest opplevd føring i Oslo og lavest i Nordland (vises ikke). Vi finner ikke like store forskjeller mellom landsdelene for videregående (vises ikke), men Sør- og Vest-Norge har utpreget større grad av føringer fra skoleeiere, sammenliknet med de andre tre landsdelene.

Tabell 7.6. ‘Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen’, skoleleder grunnskole etter landsdel, prosent

Kategori	Oslo-Området	Øst-Norge	Sør- og Vest-Norge	Midt- og Nord-Norge	Totalt
	%	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	3	8	7	17	8
I liten grad	13	26	29	40	28
I noen grad	43	28	37	29	34
I stor grad	36	29	19	13	23
I svært stor grad	5	7	7	0	5
Vet ikke	0	2	1	1	1
Totalt (N)	61	87	135	72	355

Forskjellene vi fant ovenfor for landsdel og fylke reflekterer nok også forskjeller på tvers av kommunestørrelse og sentralitet. tabell 7.7 viser at grunnskolelederne i de største kommunene oppgir i større grad å få føringer (35 prosent) enn skolelederne i de mellomstore (23 prosent) og minste kommunene (11 prosent).

Tabell 7.7. ‘Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen’, skoleleder grunnskole etter kommunestørrelse, prosent

Kategori	Under 5000	5000 til 19 999	Mer enn 20 000	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	15	8	7	8
I liten grad	35	33	24	28
I noen grad	38	33	34	34
I stor grad	9	22	27	23
I svært stor grad	2	1	8	5
Vet ikke	2	3	0	1
Totalt (N)	55	95	205	355

Tilsvarende finner vi i tabell 7.8 at skolelederne i de mest sentrale kommunene opplever mer føringer enn i de minst sentrale. 15 prosent i de minst sentrale kommunene svarer i stor eller svært stor grad at det gis tydelige føringer, mens det er 24 og 45 prosent i de henholdsvis mellomsentrale og mest sentrale kommunene.

Tabell 7.8. ‘Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen’, skoleleder grunnskole etter kommunens sentralitet, prosent

Kategori	Mest sentrale kommuner	Mellomsentrale kommuner	Minst sentrale kommuner	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	4	7	16	8
I liten grad	16	33	34	28
I noen grad	35	34	33	34
I stor grad	35	20	14	23
I svært stor grad	10	4	1	5
Vet ikke	0	2	2	1
Totalt (N)	112	157	86	355

Sentralitet er også en faktor for svar på påstanden om det i kommunen (fylkeskommunen) er slik at ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er lagt til den enkelte skolen. figur 7.1 viser at grunnskolelederne i de mer sentrale kommunene (39 prosent) i mindre grad svarer at ansvaret er lagt til dem, sammenliknet med de minst sentrale kommunene (76 prosent).

Figur 7.1. ‘I vår kommunefylkeskommune er ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen lagt til den enkelte skole’, skoleledere grunnskole etter sentralitet, prosent

tabell 7.9 viser at på videregående nivå ytrer en betydelig mindre andel av skolelederne i de minste skolene (45 prosent) enn ved de mellomstore og største skolene (74 prosent) at ansvaret i fylket er lagt til de enkelte skolene. Tilsvarende øker andelen som svarer i noen grad med økende skolestørrelse. Merk at halvparten av rektorene i de små videregående skolene ikke vet om ansvaret er lagt til skolen.

Tabell 7.9. ‘I vår fylkeskommune er ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen lagt til den enkelte skole’, skoleledere videregående etter skolestørrelse, prosent

Kategori	Under 250	250-599	600 og over	Totalt
	%	%	%	%
I liten grad	0	3	4	2
I noen grad	3	15	21	12
I stor grad	30	59	46	45
I svært stor grad	15	15	29	19
Vet ikke	52	9	0	22
Totalt (N)	33	34	24	91

7.2 Planer og strategier

Denne delen omhandler skoleeieres og skolelederes planer og strategier i arbeidet med fagfornyelsen, og begge ble presentert med utsagn knyttet til dette. Fylkeskommunene, kommunene og skolene har ulike ressurser tilgjengelig for arbeid med fagfornyelsen. figur 7.2 viser svarfordelingen på fire spørsmål om dette, fordelt på fylke/kommune, tilsvarende svarfordeling for skoleledere i videregående og grunnskoler vises i figur 7.3.

De aller fleste kommunene svarte i stor eller svært stor grad at Overordnet del – verdier og prinsipper har betydning for deres arbeid med fagfornyelsen (84 prosent). Dette er likt som i 2022. Alle de 11 fylkeskommunene svarte det samme. Sammenstiller vi disse funnene med svarene skolelederne ga, ser vi at det er 24 prosent av skolelederne ved grunnskolene og 29 prosent ved videregående skoler som svarte at de kun i noen grad benyttet det. Andelene for de som oppgir å benytte det i stor/svært stor grad er svakt lavere i 2023 (70-76 prosent) sammenliknet med i 2022 (88 prosent).

Respondentene ble også spurt om i hvilken grad de justerer timefordelingen for å ivareta de tverrfaglige temaene. Blant kommunene svarer 18 prosent av kommunene at de i stor eller svært stor grad gjør dette, og 47 prosent at de ikke eller i liten grad gjør dette. I 2022 var sistnevnte tall 40 prosent, altså en beskjeden reduksjon i slike justeringer. Blant skolene er det omtrent 23 prosent som gjør dette, og en betydelig andel på 43-46 prosent som gjør det i noen grad. I 2022 var disse tallene henholdsvis 28 og 41 prosent.

For bruk av ressurser utenfor skolens stab i arbeidet med fagfornyelsen oppgir 10 av 11 fylkeskommuner og 34 prosent av kommunene å gjøre dette. I 2022 var tallene 7 fylkeskommuner og 51 prosent. Altså er det langt færre kommuner som bruker slike ressurser, men noen flere fylkeskommuner. Blant grunnskoler og videregående skoler er det kun 14 og 20 prosent som oppgir det samme i dag, omtrent som i 2022.

På spørsmål om skolen/kommunen/fylkeskommunen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen så svarer en av tre kommuner at de i (svært) stor grad gjør dette, og syv av elleve fylkeskommuner. Nesten halvparten av kommunene gjør det i noen grad. Andelene er tilsvarende for skolene. Omtrent 36-41 prosent av skolene svarer at de gjør det i svært eller stor grad, mens nesten halvparten gjør det i noen grad – og tallene tilsvarer andelene i 2022.

Figur 7.2. ‘I hvilken grad passer disse utsagnene for din skole/kommune/fylkeskommune?’, skoleeiere, prosent

Figur 7.3. ‘I hvilken grad passer disse utsagnene for din skole/kommune/fylkeskommune?’, skoleledere, prosent

tabell 7.10 viser svarfordelingen for grunnskoleledere om Overordnet del - verdier og prinsipper har stor betydning for arbeidet med fagfornyelsen i skolen. Det er tydelig at Overordnet del har større betydning for skoler i Oslo-området (90 prosent) enn i Midt- og Nord-Norge (58 prosent). De to andre landsdelene ligger i midten av disse to på omtrent 70 prosent.

Tabell 7.10. ‘Overordnet del - verdier og prinsipper har stor betydning for arbeidet med fagfornyelsen i skolen’, skoleledere grunnskole etter landsdel, prosent

Kategori	Oslo-Området	Øst-Norge	Sør- og Vest-Norge	Midt- og Nord-Norge	Totalt
	%	%	%	%	%
I liten grad	6	0	0	0	1
I noen grad	6	29	32	42	29
I stor grad	39	41	53	54	48
I svært stor grad	50	29	15	4	22
Vet ikke	6	0	0	0	1
Totalt (N)	18	17	34	24	93

I tabell 7.11 finner vi et liknende geografisk mønster for skoleledere ved videregående skoler sine svar på om skolen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen. Andelen er høyest for Oslo-Området (72 prosent), lavere for Øst-Norge ellers (47 prosent), lavere igjen for Sør- og Vest-Norge (31 prosent) og så lavest for Midt- og Nord-Norge (25 prosent). Vi oppfordrer til nøyere gjennomgang av hvorfor det er så ulike svarfordelinger på tvers av landsdelene.

Tabell 7.11. ‘Skolen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen’, skoleledere videregående etter landsdel, prosent

Kategori	Oslo-Området	Øst-Norge	Sør- og Vest-Norge	Midt- og Nord-Norge	Totalt
	%	%	%	%	%
I liten grad	6	0	14	33	15
I noen grad	22	53	54	42	45
I stor grad	50	47	20	25	32
I svært stor grad	22	0	11	0	9
Totalt (N)	18	17	35	24	94

Skolestørrelse synes å være en viktig faktor for både grunnskoler og videregående skoler. Blant de minste skolene svarer 29 prosent at de i stor eller svært stor grad systematisk følger opp, mens det er henholdsvis 39 og 44 prosent for de mellomstore og det største skolene.

Tabell 7.12. ‘Skolen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen’, skoleledere videregående etter landsdel, prosent

Kategori	De minste	De mellomstore	De største	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	2	1	1	1
I liten grad	20	7	8	11
I noen grad	47	53	47	49
I stor grad	28	31	33	31
I svært stor grad	1	8	11	7
Vet ikke	2	1	1	1
Totalt (N)	132	177	142	451

7.3 Kompetanseheving

I tabell 7.13 vises andeler og antall svar blant skoleeiere for tre påstander om samarbeid for kompetanseheving.

Tabell 7.13. Utsagn om kompetanseheving, skoleeiere, antall og prosent

	Skoleeier	Ikke i det hele tatt	I liten grad	I noen grad	I stor grad	I svært stor grad
		% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)
Skoleeier legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving	Kommune (N=91)	2 (2)	0 (0)	23 (21)	38 (34)	37 (33)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	0 (0)	27 (3)	55 (6)	18 (2)
Skoleledere i vår region samarbeider om kompetanseheving	Kommune (N=91)	1 (1)	15 (14)	20 (18)	33 (30)	31 (28)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	27 (3)	36 (4)	27 (3)	9 (1)
Tiltak for kompetanseheving skjer først og fremst innen den enkelte skole	Kommune (N=91)	2 (2)	29 (26)	31 (28)	28 (25)	10 (9)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	9 (1)	45 (5)	45 (5)	0 (0)

Åtte av 11 fylkeskommuner sier de i stor eller svært stor grad legger til rette for samarbeid mellom skolene. Blant kommunene svarer 2 av 3 dette. Blant kommunene er det en nedgang fra 2022, da 80 prosent svarte dette. På spørsmålet om skoleledere i regionen samarbeider om kompetanseheving svarer kun fire av fylkeskommunene at dette skjer i stor eller svært stor grad, som står i kontrast til vurderingen de har av skoleeiers tilrettelegging. Blant kommunene svarer 64 prosent at skolene samarbeider i stor grad, som samsvarer med at 2 av 3 kommuner mener de tilrettelegger for dette. Dette samsvarer også med tallene i 2022. Fem av elleve fylkeskommuner svarte at tiltak for kompetanseheving primært skjedde i skolen, mens det var seks av elleve i 2022. Videre svarte 38 prosent av kommunene dette. Blant kommunene var det også en betydelig andel på 29 prosent som mente at det i liten grad primært skjedde innenfor hver skole.²

² Spørsmålet og spørsmålskategorien «I liten grad» kan her tenkes å ha vært tolket på to ulike vis: Enten at respondenten mener det ikke forekommer mye kompetanseheving innenfor skolene, eller at det ikke primært foregår i den enkelte skole (men andre steder). Merk også kommentar om spørsmålsformuleringen i rapporten fra høsten 2022.

De samme spørsmålene ble stilt til skolelederne, samt et spørsmål om deltakelse, se figur 7.4. Som i 2022 ser vi også nå at det er langt flere skoleledere som svarer at kompetanseheving foregår først og fremst på den enkelte skolen, 58 prosent på grunnskolen og 67 prosent på videregående. Dette er samtidig også en nedgang fra 2022 på 67 for grunnskolen og 87 på videregående, altså henholdsvis −9 og −20 prosentpoeng.

Figur 7.4. Utsagn om kompetanseheving og samarbeid, skoleledere, prosent

Mens det er 36 prosent av skolelederne ved grunnskolene som opplevde at skoleeier legger til rette for kompetanseheving, er det kun 25 prosent for videregående. Dette er en svak, men ubetydelig økning fra 2022 (henholdsvis 30 og 19 prosent).

Om skolelederne samarbeider om kompetanseheving, så svarer 39 prosent av grunnskolene og 19 prosent av videregående at dette skjer i stor grad. Blant videregående skoler er det også en nevneverdig andel på 26 prosent som kun samarbeider i liten grad. Det er en svak, men ubetydelig økning i samarbeid blant grunnskolerektorene fra 2022, da det var på 31 prosent, og det lå på 43 prosent i 2021. Dette tyder altså på at det er noe naturlig trendvariasjon.

Skolelederne ble bedt om å ta stilling til påstanden ‘Lærerne ved vår skole deltar i kommunale eller regionale faglige nettverk som bidrar til faglig kompetanseheving’. Over en av fire grunnskolelederne (28 prosent) oppga at dette skjer i stor eller svært stor grad, mens på videregående var denne andelen 37 prosent. Blant grunnskolene er det også en nevneverdig andel på 27 prosent som i liten grad deltar på slikt. Disse tallene er relativt stabile fra 2022.

Regionale forskjeller forekommer i kompetansehevingsarbeid. tabell 7.14 viser at kommuner i Oslo-Området rapporterer svært lite samarbeid (14 prosent i svært stor/stor grad) mens kommuner i Øst-Norge rapporterer mye samarbeid (76 prosent), og andre landsdeler ligger på omtrent 63 prosent. Flere kommuner i Oslo-Området rapporterer ingen eller lite samarbeid. Samtidig svarer langt flere grunnskoleledere i Oslo-Området at skoleeier legger til rette for kompetanseheving (56 prosent) sammenliknet med de andre landsdelene (omtrent 30 prosent). Altså er det et spørsmål om formell (utdanning, sertifisert kompetanseheving, etc.) eller uformell kompetanseheving.

Tabell 7.14. ‘Skoleledere i vår region samarbeider om kompetanseheving’, skoleeier kommune etter landsdel, prosent

Kategori	Oslo-Området	Øst-Norge	Sør- og Vest-Norge	Midt- og Nord-Norge	Totalt
	%	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	14	0	0	0	1
I liten grad	29	15	15	13	15
I noen grad	43	8	19	25	20
I stor grad	0	38	38	31	33
I svært stor grad	14	38	27	31	31
Totalt (N)	7	26	26	32	91

Det synes samtidig som at større kommuner rapporterer mindre samarbeid om kompetanseheving enn mindre kommuner. tabell 7.15 viser at 72 prosent av små kommuner svarer i stor eller svært stor grad, mens dette synker til henholdsvis 60 og 53 prosent for mellomstore og store kommuner. Dette samsvarer også med at de mest sentrale kommunene har en lavere forekomst (38 prosent) av slikt samarbeid enn mellomsentrale og de minst sentrale kommunene (56 og 73 prosent). Dette har vi ikke vist i tabell/figur.

Tabell 7.15. ‘Skoleledere i vår region samarbeider om kompetanseheving’, skoleeier kommune etter kommunestørrelse, prosent

Kategori	Under 5000	5000 til 19 999	Mer enn 20 000	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	0	0	6	1
I liten grad	13	11	29	15
I noen grad	15	29	12	20
I stor grad	26	43	29	33
I svært stor grad	46	17	24	31
Totalt (N)	39	35	17	91

7.4 Støtteressurser

Utvalget ble også spurt om ulike støtteressurser. Svarfordelingene for skoleeierne finnes i tabell 7.16. Over halvparten av kommunene har benytte seg av Utdanningsdirektoratets moduler, samt 7 av 11 fylkeskommuner. Dette er en nedgang siden 2022, da det var 68 prosent og 10 skoler, som kan indikere noe naturlig variasjon over tid og mellom utvalgene. Relativt få benytter digitale verktøy fra private tilbydere for dette formålet, og også her er det en liten reduksjon blant kommunene, fra 13 prosent i 2022 til 6 prosent i 2023 (7 prosentpoeng). Når det gjelder om skoleeier oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen er det en stor og betydelig reduksjon fra 77 prosent i 2021, til 45 prosent i 2022 og til 28 prosent.

Tabell 7.16. Påstander om ressurser, skoleeiere, antall og prosent

	Skoleeier	Ikke i det hele tatt	I liten grad	I noen grad	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke
		% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)
Vår (fylkes)kommune har valgt å benytte seg av en eller flere moduler i Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføringen av nytt læreplanverk	Kommune (N=91)	2 (2)	7 (6)	36 (32)	36 (32)	17 (15)	1 (1)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	0 (0)	30 (3)	60 (6)	10 (1)	0 (0)
Vår (fylkes)kommune benytter digitale verktøy fra private tilbydere for å støtte lærernes arbeid med fagfornyelsen	Kommune (N=91)	29 (26)	38 (34)	19 (17)	4 (4)	2 (2)	7 (6)
Fylkeskommune (N=11)	27 (3)	27 (3)	27 (3)	0 (0)	0 (0)	18 (2)
Skoleeier oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen	Kommune (N=91)	8 (7)	13 (12)	51 (45)	19 (17)	9 (8)	0 (0)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	18 (2)	27 (3)	45 (5)	0 (0)	9 (1)

Svarfordelingene for skolelederne på de samme påstandene om ressurser finnes i figur 7.5. Blant grunnskolelederne svarer 68 prosent at de har brukt en eller flere av modulene. Dette er en betydelig økning fra 53 prosent i 2022, men likevel lavere enn i 2021 da bruken av disse modulene var på 79 prosent. Blant videregående skoler er det en tydelig trend nedover fra 55 prosent i 2021, via 48 prosent i 2022, til 38 prosent i 2023.

For bruk av private tilbydere er det også for skolelederne svært få som har benyttet dette. Andelene er omtrent like for grunnskoler og videregående, som de er for skoleeierne. Det synes også å være en negativ trend fra 2021 på 28-29 prosent, via 8-16 prosent i 2022, til 6-11 prosent i 2023, for henholdsvis grunnskoler og videregående.

Om skoleeier oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen, svarer 18 prosent av både grunnskolene og videregående skoler i stor eller svært stor grad. Denne andelen er lavere enn det var for skoleeierne. Videre ser vi også her en negativ trend, særlig for grunnskolene, fra 44 prosent i 2021, via 27 prosent i 2022 og til 18 prosent i 2023.

Figur 7.5. Påstander om ressurser, skoleledere, prosent

Til slutt presenterte vi utsagn rettet mer mot læringsressurser og læremidler. tabell 7.17 viser svarfordelingen til skoleeierne. Det første utsagnet omhandlet skoleeiers prioritering av å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Vi ser av tabell 7.17 at over halvparten av kommunene og fylkene oppgir at de gjør det. Åtte av de elleve fylkeskommunene svarer at de i stor eller svært stor grad prioriterer dette, mens hele 63 prosent av representantene for kommunene hevder det samme. Dette er litt større andel kommuner enn i 2022 (71 prosent) og litt flere fylkeskommuner enn det var da (seks).

Tabell 7.17. Påstander om læringsressurser og læremidler, skoleeiere, antall og prosent

	Skoleeier	Ikke i det hele tatt	I liten grad	I noen grad	I stor grad	I svært stor grad	Vet ikke
		% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)	% (N)
(Fylkes)kommunen prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse	Kommune (N=91)	1 (1)	6 (5)	31 (28)	46 (41)	17 (15)	0 (0)
Fylkeskommune (N=11)	0 (0)	0 (0)	27 (3)	45 (5)	27 (3)	0 (0)
(Fylkes)kommunen har foretatt eller har planer om å foreta fellesinnkjøp av læremidler	Kommune (N=91)	1 (1)	17 (15)	18 (16)	30 (27)	33 (29)	1 (1)
Fylkeskommune (N=11)	36 (4)	18 (2)	18 (2)	18 (2)	9 (1)	0 (0)

På spørsmål om kommunen har foretatt eller har planer om å foreta fellesinnkjøp av læremidler, så svarte 63 prosent av kommunene at det i stor eller svært stor grad gjelder for dem, mens kun tre av fylkeskommunene svarer det samme. 63 prosent er en liten nedgang fra 74 prosent i 2022.

Skolelederne ble presentert med de samme to utsagnene, samt ett ekstra utsagn knyttet til hvorvidt skolen prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker. figur 7.6 viser svarfordelingen. Det er altså omtrent 29 prosent av grunnskolene som velger vekk digitale lærebøker, noe som er nyttig informasjon i mediedebatt om digitalisering av skolene. Også skolelederne gir uttrykk for at de prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, med andeler på omkring 47-48 prosent som gjør det i stor eller svært stor grad. En av ti skoler velger å prioritere vekk dette. Sammenliknet med 2022 er tallene stabile, med en ubetydelig nedgang fra 51-58 prosent.

For felleskjøp av læremidler er det stor variasjon i praksisen, særlig blant grunnskolene. 34 prosent av grunnskolelederne sier at dette gjøres i stor grad, men det er også en større andel på 32-38 prosent som ikke gjør det eller i liten grad. Usedvanlig stor andel ledere på videregående svarte vet ikke: 36 prosent. Dette er en økning fra 22 prosent i 2022. Som diskutert i rapporten for høsten 2022 er det ulike mulige grunner for dette, for eksempel tvetydighet i hva som inngår i begrepene fellesinnkjøp og læremidler.

Når det gjelder prioritering av digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker ser vi at det er betydelig flere blant lederne på grunnskolene (24 prosent) enn på videregående (12 prosent) som prioriterer dette. For grunnskolene innebærer dette en fortsettelse av nedgangen fra 2021 (43 prosent) til 2022 (39 prosent). For videregående er situasjonen stabil. Graver vi videre i materialet ser vi at det for grunnskolene er særlig ungdomskolene som svarer i stor og svært stor grad på spørsmålet (39 prosent). Blant videregående skoler er det skoler med kun yrkesfag med høyest andel (24 prosent). Altså er det noe overraskende at yrkesfag prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker mer enn hva studiespesialisering gjør.

Figur 7.6. Påstander om læremidler og læremidler, skoleledere, prosent

7.5 Synspunkter på læreplanverket og prosessen

Som i fjor ba vi også i år om skoleledernes synspunkter på læreplanverket og fagfornyelsen som prosess. figur 7.7 viser svarfordelingen for skoleledere videregående og grunnskole samlet. Det var få betydningsfulle forskjeller mellom de to gruppene, og for flere påstander identiske mønstre. Det var også generelt lite variasjon i svarene, og derfor lite variasjon på tvers av bakgrunnsvariabler.

Figur 7.7. Påstander om læreplanen, skoleledere videregående og grunnskole, prosent

Nærmest alle skoleledere er enige i at det brede formålet for opplæringen er god ivaretatt i Overordnet del – verdier og prinsipper. Det er en svak negativ trend på andelen svært enig fra 2021 (79), og 2022 (66) til 2023 (61), men totalinntrykket er likevel at de fleste deler denne oppfatningen.

For påstanden om læreplanene er et godt verktøy for å sikre progresjon i fagene, svarer nærmest alle seg enig eller svært enig. Det samme gjelder påstandene om kjerneelementene gir tydelig retning for valg av innhold i fagene, og om det nye kompetansebegrepet ligger til grunn for skolens arbeid med læreplanene. For alle tre påstander er det heller ingen endringer over tid.

Derimot ser vi for påstanden om de nye læreplanene gir tydelig retning for arbeidet med de tverrfaglige temaene, en svak reduksjon i andelen enig i år. I 2021 og i 2022 svarte 92 prosent seg enig eller svært enig, mens andelen nå er på 85 prosent – en liten reduksjon men fortsatt nesten alle.

På vurdering av om det er et godt grep å plassere ansvaret for de tre tverrfaglige temaene i bestemte fag, erklærer nå 71 prosent seg enig. Det er en nedgang fra 81 prosent i 2022 og 2021. Dette skyldes altså en økning litt uenig fra 16 til 24 prosent.

Skolelederne sier seg i økende grad uenig i at de nye læreplanene fører til mindre stofftrengsel i fagene. I 2021 svarte 77 prosent at det er enig i påstanden. I 2022 svarte 70 prosent dette, og nå er andelen 56 prosent. Endringen kan være et tegn på at intensjoner og håp møter realiteter. Bryter vi ned svarene, finner vi at det er betydelig høyere andel enighet på barneskolen (64 prosent) enn på ungdomskolen og i videregående (48 prosent).

På spørsmål om det nye læreplanverket bidrar til å styrke arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse så er det også her en svak nedgang fra 91 prosent i 2021, via 89 prosent i 2022 til 81 prosent nå. Også her er betydelig flere enige i barneskolen (84 prosent) enn i videregående (71 prosent), se figur 7.8. Det er særlig på ungdomskolen det er en tydelig økning i andelen litt uenig, fra 10 prosent til 21 prosent.

Figur 7.8. ‘Det nye læreplanverket bidrar til å styrke arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse’, skoleledere etter skoletype, prosent

Nye digitale verktøy har blitt tilbudt skolene for å hjelpe på læreplanlegging. Skolelederne ble stilt påstanden: den digitale læreplanvisningen bidrar til å synliggjøre sammenhenger i læreplanverket. Her svarte 86 prosent at de er enige, og dette er mer eller mindre stabilt over tid. tabell 7.18 viser at det er særlig større grunnskoler som sier seg enig i påstanden. Andelen enig øker fra 79 til 84 og 91 etter størrelsen på skolene.

Tabell 7.18. ‘Den digitale læreplanvisningen bidrar til å synliggjøre sammenhenger i læreplanverket’, skoleledere grunnskole etter skolestørrelse, prosent

Kategori	Under 100	100-299	300 og over	Totalt
	%	%	%	%
Svært uenig	6	0	1	2
Litt uenig	15	16	8	13
Litt enig	52	52	66	57
Svært enig	27	33	25	29
Totalt (N)	94	135	114	343

Videre viser tabell 7.19 at ni av ti videregående skoler som har studieforberedende er enig i denne påstanden, mens fortatt et klart flertall på to av tre skoler med kun yrkesfaglige studieretninger. Merk her at til tross for betydelige forskjeller er det mindre variasjon på disse påstandene og forskjellene, særlig for videregående, som derfor må tas med en viss usikkerhet da det kan skyldes tilfeldigheter.

Tabell 7.19. ‘Den digitale læreplanvisningen bidrar til å synliggjøre sammenhenger i læreplanverket’, skoleledere videregående etter videregåendetype, prosent

Kategori	Skolen har kun studieforberedende studieretninger	Skolen har både studieforberedende- og yrkesfaglige studieretninger	Skolen har kun yrkesfaglige studieretninger	Totalt
	%	%	%	%
Litt uenig	10	8	35	13
Litt enig	52	62	53	58
Svært enig	38	30	12	29
Totalt (N)	21	53	17	91

Fra og med høsten 2022 ble skolelederne også stilt spørsmålet om lærerne på skoleleders skole oppfordres til å benytte planleggingsverktøyet i den nye læreplanvisningen. Syv av ti stilte seg enige, som er stabilt fra 2022. På påstanden om planleggingsverktøyet i den nye lærplanvisningen bidrar til samarbeid mellom lærerne, ga kun 47 prosent uttrykk for å være enige. Dette slår dermed fast en synkende trend, fra 59 prosent i 2022 og 75 prosent i 2021.

Læreplanverket er også knyttet opp mot vurderingspraksis. Omtrent åtte av ti sier seg enige i at læreplanverket er et godt verktøy for underveisvurdering og sluttvurdering i fagene, og skoleledernes svar er her stabile over tid. Bryter vi disse svarene ned på skolestørrelse finner vi i tabell 7.20 at større skoler er mer fornøyde med læreplanverket som verktøy for underveisvurdering enn mindre skoler. Andelene svært enig (og svært uenig) er konstante på tvers av skolestørrelse, men andelene litt enig øker jevnt med skolestørrelsen.

Tabell 7.20. ‘Læreplanverket er et godt verktøy for underveisvurdering i fagene’, skoleledere grunnskole etter skolestørrelse, prosent

Kategori	Under 100	100-299	300 og over	Totalt
	%	%	%	%
Svært uenig	6	1	2	3
Litt uenig	31	26	18	25
Litt enig	47	58	64	57
Svært enig	16	16	16	16
Totalt (N)	96	137	115	348

Ved å bryte ned svarene for læreplanverket som verktøy for sluttvurdering finner vi i figur 7.9 at skoleledere i videregående er mer fornøyde (94 prosent), enn hva skoleledere i grunnskolen er. Likevel må det påpekes at også 70 prosent er høyt, og at sluttvurdering er mindre relevant for barneskolen.

Figur 7.9. ‘Læreplanverket er et godt verktøy for sluttvurdering i fagene’, skoleledere etter skoletype, prosent

7.6 Utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen

Skolelederne ble også spurt om utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen, og figur 7.10 viser at for lite tid, både til samarbeid mellom lærerne og til forberedelser, er en sentral utfordring for mange.

Figur 7.10. Utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen, skoleledere, prosent (N = 440)

Omtrent halvparten ytrer at det i stor eller svært stor grad er for lite tid til samarbeid (47 prosent). Dette er på samme nivå som høsten 2022 (44 prosent). tabell 7.21 viser at det er betydelige forskjeller på tvers av landsdel, med en økende grad av lite tid til samarbeid dess lengre vekk fra Oslo-Området (12 prosent). Andelen i Midt- og Nord-Norge er hele 63 prosent. Videre oppgir 36 prosent det samme når det gjelder tid til forberedelser, noe som tilsvarer andelen i 2022.

Tabell 7.21. ‘Det er for lite tid til samarbeid mellom lærerne’, skoleledere videregående etter landsdel, prosent

Kategori	Oslo-Området	Øst-Norge	Sør- og Vest-Norge	Midt- og Nord-Norge	Totalt
	%	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	0	0	6	0	2
I liten grad	22	19	18	21	20
I noen grad	67	50	35	17	39
I stor grad	6	31	38	46	33
I svært stor grad	6	0	3	17	7
Totalt (N)	18	16	34	24	92

Omkring 30 prosent av skolelederne svarer at andre satsinger har i stor eller svært stor grad tatt fokus vekk fra arbeidet med å innføre læreplanen. Andelen som mener dette i stor eller svært stor grad har økt fra 23 prosent i 2022. I tillegg oppgir halvparten i noen grad, som også er en økning fra 43 prosent i 2022. Altså er det flere som ser utfordringer med hvor de skal sette fokus nå enn i fjor.

Bryter vi dette ned på kommunens sentralitet, ser vi i tabell 7.22 at mindre sentrale strøk synes de har en betydelig høyere grad av utfordring med fokus enn mer sentrale strøk. Blant skoleledere ved grunnskoler i de minst sentrale strøkene svarer 42 prosent at andre satsinger i stor grad tar fokuset vekk, mens dette bare gjelder 25 prosent i de mest sentrale kommunene. Det er også en tydelig forskjell mellom type skoler, der videregående gir uttrykk for at de har et mindre fokusproblem (14 prosent) enn grunnskoler (31 prosent; ikke vist i tabell).

Tabell 7.22. ‘Andre satsinger på skolen tar fokus vekk fra arbeidet med å innføre de nye læreplanene’, skoleledere grunnskole etter sentralitet, prosent

Kategori	Mest sentrale kommuner	Mellomsentrale kommuner	Minst sentrale kommuner	Totalt
	%	%	%	%
Ikke i det hele tatt	6	1	7	4
I liten grad	20	13	10	15
I noen grad	49	48	41	47
I stor grad	17	27	28	24
I svært stor grad	8	10	14	10
Vet ikke	0	1	0	1
Totalt (N)	113	153	83	349

Ser vi derimot tilbake til figur 7.10, på om skolen mangler læremidler og utstyr så er dette en utfordring kun for et lite mindretall av skolelederne totalt sett (16 prosent), mens det for 55 prosent ikke er et stort problem: 16 prosent ser ut til å være en forbedring fra 2022, da 24 prosent så på dette som et problem. Skolelederne mener i 2023 som i 2022 at de nye læreplanene for fag ikke er for uklare, da kun 3 prosent oppgir at dette er et problem.

7.7 Innføringen av de tverrfaglige temaene

I tillegg til nye læreplaner for fagene tilførte fagfornyelsen tre tverrfaglige temaer som berører samfunnsutfordringer. Disse tre kalles folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Ansvaret for tilrettelegging for læring innenfor disse temaene er tillagt skolene, gjennom at elevene jobber med problemstillinger fra flere fag. På bakgrunn av evaluering av fagfornyelsen ble skolelederne spurt om innføringen av disse temaene. figur 7.11 viser svarfordelingen for tre utsagn om hvert av de tre tverrfaglige temaene for skoleledere for grunnskole og videregående samlet. Andelene er svært stabile sammenliknet med 2021 og 2022.

Det er tydelig fra figuren at skolelederne oppgir at lærerne har høy kompetanse innen de tverrfaglige temaene, med 53-63 prosent som oppgir at dette gjelder i stor eller svært stor grad.

Figur 7.11. Utsagn om de tverrfaglige temaene, skoleledere grunnskole og videregående, prosent (N=442-446)

Det generelle inntrykket er også at skoleledere vurderer lærerne som i stor eller svært stor grad høyt motiverte for arbeidet med alle de tre tverrfaglige temaene. Som i 2021 og i 2022 er andelen høyest for folkehelse og livsmestring, med 75 prosent som svarer i stor eller svært stor grad. Som i 2022 og i 2021 er det også slik at folkehelse og livsmestring (76 prosent) er temaet som prioriteres betydelig mer enn de to andre tverrfaglige temaene, som ligger på 63 prosent.

Det er noen tydelige forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler i svar på temaene, men det er ikke gjennomgående forskjeller på alle temaer og påstander. Mens 67 prosent av skolelederne i videregående svarte i betydelig stor grad at lærerne har høy kompetanse innen bærekraftig utvikling er andelen i grunnskolen 50 prosent. Til slutt finner vi i figur 7.12 og tabell 7.23 at skolelederes vurdering av sine læreres kompetanse innenfor bærekraftig utvikling er relatert til skolestørrelse og type skole. For de minste, mellomstore og største skolene er andelene stor/svært stor grad henholdsvis 62 prosent, 53 prosent og 47 prosent.

Figur 7.12. ‘Lærerne ved vår skole har høy kompetanse innen dette temaet – Bærekraftig utvikling’, skoleledere etter skolestørrelse, prosent

tabell 7.23 viser videre at det er en mer positiv vurdering av lærernes kompetanse i bærekraftig utvikling blant videregående og ungdomskoler (omtrent 66 prosent) enn blant barneskoler og 1.-10.–skoler (omtrent 46 prosent). Vi fant i år slike forskjeller på tvers av ulike bakgrunnsvariabler kun for temaet bærekraftig utvikling, i motsetning til i fjor hvor den største forskjellen gjaldt temaet demokrati og medborgerskap.

Tabell 7.23. ‘Lærerne ved vår skole har høy kompetanse innen dette temaet – Bærekraftig utvikling’, skoleledere etter skoletype, prosent

Kategori	Barneskole	Ungdomsskole	1.-10.–skoler	Videregående	Totalt
	%	%	%	%	%
I liten grad	5	3	1	1	3
I noen grad	46	30	52	31	42
I stor grad	39	45	36	54	42
I svært stor grad	9	20	8	13	11
Vet ikke	1	2	2	1	1
Totalt (N)	204	60	88	94	446

7.8 Oppsummering

Dette kapitlet har handlet om skoleeieres og skolelederes oppfatninger av fagfornyelsen. Formålet med kapitlet er en situasjonsbeskrivelse som vil inngå i evaluering av fagfornyelsen. Oppsummert fant vi følgende:

• Skoleeiere og skoleledere viser økende usikkerhet i rolleavklaringen seg imellom. Ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er fortsatt i stor grad lagt til den enkelte skole, og det er geografiske forskjeller. Grunnskoleledere i større kommuner, mer sentrale områder og større skoler opplever oftere tydelige føringer og mindre ansvar for arbeidet med fagfornyelsen.

• Færre og færre kommuner gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen.

• Skoleeiere i kommunene mener de i stadig mindre grad har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen. Skoleledere opplever i noen grad at de har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen, men dette representerer reduksjon sammenliknet med tidligere år.

• Fagfornyelsen er fortsatt i liten grad et politisk tema i kommunene.

• Samarbeid mellom skolene i kommunene ser ut til å være stabilt over tid, men det er en forskjell mellom skoleeiere og skolelederes oppfatning av samarbeidet.

• Andelen skoleledere som benytter Overordnet del – verdier og prinsipper i arbeidet med fagfornyelsen er noe lavere i 2023 enn i 2022.

• Kommuner benytter i mindre grad eksterne ressurser for arbeidet med fagfornyelsen i 2023 sammenliknet med 2022.

• Grunnskoleledere i Oslo-området opplever i større grad at Overordnet del har betydning for arbeidet med fagfornyelsen enn de i Midt- og Nord-Norge.

• Det er en nedgang fra 2022 til 2023 i andelen kommuner som mener de legger til rette for samarbeid om kompetanseheving mellom skolene. Større og mer sentrale kommuner rapporterer mindre slikt samarbeid enn mindre og mindre sentrale kommuner.

• Flere skoleledere i 2023 enn i 2022 mener at kompetanseheving foregår først og fremst på den enkelte skole.

• Grunnskoleledere i Oslo-området opplever at skoleeier legger mer til rette for kompetanseheving enn i andre landsdeler.

• Over halvparten av kommunene og fylkeskommunene har benyttet Utdanningsdirektoratets moduler, mens bruken av digitale verktøy fra private tilbydere er lav og synkende.

• Skoleledere rapporterer en økning i bruken av Utdanningsdirektoratets moduler for grunnskoler, mens det er en nedgang for videregående skoler.

• Flertallet av skoleeiere og skoleledere prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, men prioriteringen av digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker er synkende, særlig i grunnskolen.

• Skoleledere mener generelt at læreplanverket ivaretar opplæringens brede formål og fungerer som et godt verktøy, men det er en tendens til at færre er enig i at de nye læreplanene gir tydelig retning for arbeidet med tverrfaglige temaer.

• Skoleledernes syn på læreplanverket som verktøy for underveis- og sluttvurdering er stabilt over tid, men større skoler er mer fornøyde med underveisvurdering enn mindre skoler, og videregående skoler er mer fornøyde med sluttvurdering enn grunnskoler.

• Mange skoleledere mener det er for lite tid til samarbeid i arbeidet med fagfornyelsen.

• Skoler i mindre sentrale strøk opplever mer utfordringer med fokus enn i mer sentrale strøk.

• Få skoleledere ser manglende læremidler som en utfordring, og dette er en lavere andel enn i 2022.

• Skoleledere mener at lærerne har høy kompetanse og motivasjon innen de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen.

• Det er forskjeller i skolelederes vurdering av lærernes kompetanse innen bærekraftig utvikling basert på skolestørrelse, type skole og geografisk plassering.