11 Videreutdanning som nøkkel til kvalitets- og kompetanseløft i skolen
Videreutdanning utgjør et sentralt virkemiddel i kvalitets- og kompetanseutvikling i norsk skole. De nasjonale ordningene for videreutdanning skal støtte opp under skoleeieres ansvar for at ansatte og ledere har riktig kompetanse, og at de har mulighet til å utvikle seg faglig. Dette kapittelet utforsker hvordan skoleeiere og skoleledere arbeider med å integrere videreutdanning i sine strategier for å oppnå målsettingen om faglig utvikling, profesjonalisering og inkluderende praksis.
11.1 Tiltak for å dele ny kunnskap fra videreutdanning i skolen
I denne delen av undersøkelsen spurte vi skoleledere både i grunnskoler og videregående skoler, samt skoleeiere på kommunalt nivå, om hvilke tiltak som er gjort i skolen(e) for å sørge for at ansatte som har tatt videreutdanning deler den nye kunnskapen med andre. Det var mulig også å skrive svar i et åpent tekstfelt. Basert på svarene fra disse er det mulig å identifisere flere temaer knyttet til positive tiltak som gjøres, samt enkelte utfordringer skolene står overfor i arbeidet med kunnskapsdeling fra videreutdanning.
Noen respondenter beskriver tiltak som innebærer dedikert tid og formelle arenaer for deling av kunnskap, illustrert ved sitater som at det “Settes av tid i fellesmøter til deling, og ansatte med spisskompetanse brukes i kursing av andre ansatte”, at “Vi har jevnlige pedagogiske møter med deling blant ansatte”, og “Fellestid brukes til deling og kompetanseutvikling”.
Praktisk bruk av kompetansen i det daglige arbeidet, men også i forbindelse med kurs og workshops der ansatte bruker ny kompetanse direkte i arbeidsoppgaver, blir også framhevet som et tiltak, som i disse sitatene: “[Ansatte med videreutdanning] underviser i disse fagene, og bidrar med kunnskapsdeling gjennom praksisfortellinger og i felles fagrefleksjoner”, at “Ny kompetanse brukes direkte i klasserommet og deles i praksisfellesskap”, at ansatte “Holder kurs på utviklingstid. Bidrar ellers inn med sin kompetanse på utviklingstid”, og “Workshops og kurs for kollegaer er en annen”.
Noen respondenter påpeker også utfordringer med å sette inn tiltak, der mangelfull struktur eller system for kunnskapsdeling blir trukket fram, og enklete skriver at de har “Ingen tiltak, dessverre”, eller at “Vi er ikke flinke nok på dette”.
11.2 Oversikt over formalkompetansen til ansatte i skolen
Et av spørsmålene i undersøkelsen handlet om hvorvidt skoleledere i grunnskoler og videregående skoler, samt skoleeiere på kommunalt nivå, har oversikt over hvilken formalkompetanse den enkelte ansatte i skolen har.
Svarene er fordelt etter skoletype og illustrert i figur 11.1. Overordnet viser figuren at de fleste skoleledere har oversikt over ansattes formalkompetanse, med 93 prosent i barneskoler og 91 prosent i ungdomsskoler. For 1.–10.-skoler er andelen noe lavere, men fortsatt høy, med 87 prosent som rapporterer å ha slik oversikt.
Figur 11.2 viser at dette i liten grad varierer med grunnskolestørrelse. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at det er en noe høyere andel blant skoleledere ved de største skolene som gir uttrykk for at de kun registrerer formalkompetanse ved nye ansettelser (10 prosent), sammenliknet med de minste (5 prosent) og de mellomstore (6 prosent) skolene.
Totalt svarer 88 prosent av skoleeierne at de registrerer ansattes formalkompetanse både ved nye ansettelser og at de oppdaterer registeret etter endt videreutdanning. Ytterligere syv prosent oppgir at de kun registrerer dette ved nye ansettelser, mens to prosent svarer at de ikke har oversikt og to prosent at de ikke vet. Vi finner imidlertid signifikante forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse. Figur 11.3 viser at en betydelig andel av skoleeierne i de største kommunene ikke vet om de har oversikt over hvilken formalkompetanse den enkelte ansatte i skolen har (12 prosent). Videre er det kun i mellomstore kommuner at skoleeiere har oppgitt at de ikke har slik oversikt, hvor syv prosent har krysset av for dette.
11.3 Helhetlig kompetanseplan for etter- og videreutdanning i skolen
Neste del av undersøkelsen handlet om hvorvidt skolen eller skoleeier har en helhetlig kompetanseplan som omfatter både etter- og videreutdanning. Figur 11.4 viser hvordan svarene fordeler seg mellom de ulike skoletypene. Vi ser at en betydelig høyere andel skoleledere ved rene ungdomsskoler oppgir at de ikke har noen plan (54 prosent), sammenliknet med de øvrige skoletypene. Forskjellen er størst, på hele 35 prosentpoeng, sammenliknet med skoleledere i videregående skoler, hvor 19 prosent oppgir dette. Blant disse svarer over halvparten (54 prosent) at de har felles plan for etter- og videreutdanning, noe også en relativt høy andel av skolelederne ved rene barneskoler (42 prosent) og ved 1.-10.-skoler (42 prosent) gir uttrykk for. Det framgår også av figuren at det å ha separate planer for etter- og videreutdanning ser ut til å være mest utbredt i videregående skole (15 prosent), sammenliknet med de øvrige skoletypene (4-8 prosent).
Totalt oppgir 58 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå at de har felles plan for etter- og videreutdanning, mens 11 prosent svarer at de har separate planer. Åtte prosent har bare plan for videreutdanning, mens fire har det kun for etterutdanning. Til slutt svarer 19 prosent at de ikke har noen plan. Dette varierer imidlertid også med kommunestørrelse, som illustreres i figur 11.5. Det er relativt lavt antall respondenter i hver kategori, og mønsteret må tolkes med forsiktighet. Vi ser med dette i bakhodet at det er en betydelig høyere andel skoleeiere i de minste kommunene som oppgir at de ikke har noen plan, sammenliknet med både de mellomstore (10 prosent) og de største (12 prosent). Videre ser det ut til å være betraktelig mer utbredt å kun ha plan for videreutdanning i de største kommunene (19 prosent) sammenliknet med både de mellomstore (7 prosent) og de minste (5 prosent). Det er kun de minste (3 prosent) og de mellomstore (7 prosent) kommunene som oppgir å bare ha planer for etterutdanning. Når det gjelder å ha separate planer for etter- og videreutdanning, ser dette ut til å være minst utbredt blant skoleeiere i små kommuner (5 prosent), sammenliknet med både mellomstore (17 prosent) og store (12 prosent) kommuner.
Ser vi på svarene fra skoleledere i videregående, viser figur 11.6 svarfordelingen etter skolestørrelse. Igjen må vi gjøre oppmerksom på et relativt lavt antall respondenter i hver kategori. Det framgår likevel tydelig at utbredelsen av felles planer for etter- og videreutdanning synker med skolestørrelse, fra 70 prosent ved de minste skolene, til 40 prosent ved de største. Motsatt ser vi at det å ikke ha noen plan øker med skolestørrelse, fra kun fire prosent ved de minste skolene, til 36 prosent ved de største.
11.4 Videreutdanningens rolle i dialogen om skolens kvalitetsutvikling
I denne delen av undersøkelsen spurte vi respondentene om i hvilken grad videreutdanning for ansatte har en plass i dialogen mellom skoleeier og skoleleder når det gjelder kvalitetsutvikling i skolen. Figur 11.7 viser at skoleledere ved ulike skoletyper svarer relativt ulikt på dette. Mens 69 prosent av skolelederne ved 1.-10.-skoler oppgir at videreutdanning i stor eller svært stor grad inngår i dialogen, er tilsvarende andel 44 prosent ved rene ungdomsskoler. Ved sistnevnte svarer én av tre (33 prosent) at dette skjer i liten og svært liten grad.
Blant skoleeiere på kommunalt nivå oppgir en betydelig høyere andel at videreutdanning for ansatte i stor eller svært stor grad har en plass i dialogen mellom skoleeier og skoleleder om kvalitetsutvikling i skolen (85 prosent). Det er ingen av disse som har svart at dette i svært liten grad er tilfelle, mens kun fem prosent har oppgitt i liten grad (ikke vist i figur).
Vi finner også her signifikante forskjeller i svarene fra skoleledere i videregående etter skolestørrelse, noe som framgår av figur 11.8. Igjen vil vi gjøre oppmerksom på et relativt lavt antall respondenter i hver kategori, og ta mønsteret som tegner seg må tolkes med forsiktighet. Figuren viser at det er betydelig flere skoleledere ved de minste videregående skolene som oppgir at videreutdanning for ansatte i stor eller svært stor grad har en plass i dialogen mellom skoleeier og skoleleder om kvalitetsutvikling i skolen (74 prosent), sammenliknet med både de mellomstore (47 prosent) og de største (40 prosent) skolene. Blant største skolene svarer 28 prosent at dette i liten grad er tilfelle, en andel som er lavere både blant de mellomstore (19 prosent) og de minste (15 prosent) skolene.
11.5 Oppsummering
En stor andel skoler rapporterer tiltak som fellesmøter, kurs og workshops for å dele ny kunnskap fra ansatte med videreutdanning.
Nesten alle skoleledere (91–93 prosent) i grunnskoler og videregående skoler oppgir at de har oversikt over ansattes formalkompetanse, registrert ved nyansettelser og etter videreutdanning.
Under halvparten av grunnskolene (40 prosent) og litt over halvparten av de videregående skolene (54 prosent) har felles planer som dekker både etter- og videreutdanning.
Utbredelsen av felles planer for etter- og videreutdanning synker i videregående med skolestørrelse, mens det å ikke ha noen plan øker med skolestørrelse.
Videreutdanning anses som en viktig del av dialogen om kvalitetsutvikling mellom skoleeier og skoleleder for 85 prosent av skoleeierne.