3 Innføring av nye læreplaner
Utdanningsdirektoratet har ansvar for å følge med på innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 og Kunnskapsløftet 2020 Samisk (LK20 og LK20S), inkludert støtte- og veiledningsressursene til læreplanverkene. Formålet med dette kapitlet er å gi et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle støtten til læreplanverket. På lang sikt vil denne kunnskapen kanskje kunne bidra til å gjøre eventuelle endringer i læreplanverket mer målrettet og effektivt. Totalt sett er kunnskap om læreplanene i bruk avgjørende for en kunnskapsbasert læreplanforvaltning.
Kunnskapen som samles inn gjennom spørsmålene i dette kapittelet vil bli sett i sammenheng med annen kunnskap om LK20/LK20S i bruk, særlig fra den forskningsbaserte evalueringen av fagfornyelsen (EVAFF). Spørsmålene vil også gi oss indikasjoner på hvordan skoler og skoleeiere bruker og forstår det nye læreplanverket. Ved å gjenta spørsmål om utfordringer og prosesser i det lokale arbeidet på ulike tidspunkter, kan vi skaffe oss grunnlag for å vurdere behovet for veiledning og tiltak fra statlig og andre forvaltningsnivåer.
Evalueringen av fagfornyelsen (kapittel 7) har understreket betydningen av arbeid i profesjonsfellesskap. Skoleledere og skoleeiere som legger til rette for samarbeid mellom lærere om innføringen av LK20/LK20S, vil kunne bidra til en vellykket implementering. Det er derfor interessant for Utdanningsdirektoratet å stille spørsmål til sektoren om dette.
Spørsmålene i dette kapittelet ble stilt til både skoleledere på grunnskoler og videregående skoler, samt skoleeiere i kommunal og fylkeskommunal sektor. Spørsmål om de ulike delene av læreplanen ble sist stilt til Skole-Norge våren 2021.1
1 Bergene, Ann Cecilie, Vika, Karl Solbue, Denisova, Ekaterina, Steine Frøydis Sæbø og Vennerød-Diesen, Frida Felicia. (2021). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2021. NIFU-rapport 2021-25. Oslo: NIFU.
3.1 Følger private skoler de nye læreplanene?
I dette kapitlet spurte vi først skoleledere på private skoler om skolen følger de nye læreplanene LK20/LK20S. Figur 3.1 viser at hele åtte av ti skoleledere (80 prosent) følger de nye læreplanene. Samtlige skoleledere på private videregående skoler har svart dette, mens bare 65 prosent av skolelederne på private grunnskoler oppgir det samme.
Det er således 35 prosent av skolelederne på private grunnskoler som oppgir at skolen har egne læreplaner. Totalt utgjør dette 20 prosent.
I dataene kan vi også se at det er størst andel skoleledere på grunnskoler i Sør- og Vest-Norge (87 prosent, N=15) som har svart at skolen følger de nye læreplanene. Det er lavest andel skoleledere på grunnskoler i Midt- og Nord-Norge som svarer at skolen følger de nye læreplanene (33 prosent, N=9). Når det gjelder kommunestørrelse, er det størst andel skoleledere på grunnskoler i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (81 prosent, N=21) som svarer at skolen følger de nye læreplanene LK20 og LK20S. Blant skoleledere tilknyttet skoler i kommuner med 5000-19 999 er det 50-50 (N=14).
De som på spørsmål om skolen følger de nye læreplanene LK20/LK20S svarte nei, skolen har egne læreplaner, fikk deretter muligheten til å utdype med egne ord om eventuelle utfordringer med å ta i bruk nye læreplaner som er godkjent etter LK20-læreplaner. Det er kun to skoleledere (grunnskoler) som har benyttet seg av denne muligheten. Det er én som skriver at skolen bruker læreplan for montessoriskoler, mens den andre skriver:
Skolen følger en godkjent alternativ pedagogikk, godkjent av Udir. Ingen spesielle utfordringer.
3.2 Bruk av læreplaner
Det er også en del av Utdanningsdirektoratets arbeid å følge med på innføringen av LK20/LK20S, inkludert støtteressursene til læreplanverket. På lengre sikt kan kunnskapen komme til nytte hvis det blir aktuelt å gjøre endringer i læreplanverket. Totalt sett har kunnskap om læreplanene i bruk stor betydning for en kunnskapsbasert læreplanforvaltning.
Vi har spurt skoleledere (på både offentlige og private skoler) om i hvilken grad arbeidet med visse aspekter med læreplanene spesielt utfordrende. Skolelederne på private skoler som på spørsmål om skolen følger de nye læreplanene svarte at de ikke gjør det, fikk ikke dette spørsmålet. figur 3.2 består av en femdelt skala fra ikke i det hele tatt til i svært stor grad, i tillegg til svaralternativet vet ikke. Figuren er sortert etter i stor grad. Hovedinntrykket er at respondentene syns få kategorier nevnt i figur 3.2 er spesielt utfordrende. Som vi kan se er det størst andel blant skoleledere på videregående som i svært stor grad eller i stor grad mener at arbeidet med tverrfaglige tema er spesielt utfordrende (30 prosent). Dernest følger sammenheng mellom Overordnet del og læreplaner for fag (28 prosent). Den samme rekkefølgen gjelder for skoleledere på grunnskoler, men andelene er ikke like store (25 prosent og 22 prosent). Sammenliknet med 2021 er inntrykket at skolelederne syns noen aspekter ved læreplanene kan være litt mer utfordrende.
Det er størst andel skoleledere på videregående som ikke i det hele tatt eller i liten grad rapporterer at arbeidet med kompetansemålene er spesielt utfordrende (63 prosent). Dernest følger kjerneelementene i fag (48 prosent). Når det gjelder skoleledere på grunnskoler er det også størst andel som ikke i det hele tatt eller i liten grad svarer at arbeidet med kompetansemålene er spesielt utfordrende (56 prosent). Dernest følger grunnleggende ferdigheter (51 prosent). Årsaken til at hele 27 prosent av skoleledere på grunnskoler svarer vet ikke om tekstene i læreplanene om standpunktvurdering er spesielt utfordrende, kan være fordi elevene ikke får karakter før på ungdomstrinnet, og derfor er ikke dette spørsmålet like relevant for dem.
figur 3.3 viser skoleledere sin fordeling etter skoletype på svaralternativet Sammenheng mellom overordnet del og læreplaner for fag på forrige spørsmål. Som vi kan se så er det, blant annet, 18 prosentpoeng flere skoleledere på ungdomsskoler som har svart i noen grad (56 prosent), sammenliknet med skoleledere på 1.-10.–skoler (38 prosent).
Det er også elleve prosentpoeng flere skoleledere på barneskoler som har krysset av for alternativet i stor grad (21 prosent) om at arbeidet med sammenhengen mellom Overordnet del og læreplaner for fag er spesielt utfordrende, sammenliknet med skoleledere på ungdomsskoler (ni prosent). Vi fant ikke liknende signifikante forskjeller som i figur 3.2 for tverrfaglige tema.
Vi har også spurt skoleledere og skoleeiere om skolen har lærere som underviser etter læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 Samisk (LK20S). figur 3.4 viser at totalt sett så svarer klart flest, to av tre (66 prosent), at skolen ikke har lærere som underviser etter LK20S. Det er flest skoleledere på videregående (70 prosent) som har svart dette.
Det er her en tydelig forskjell på skoleledere og skoleeiere, ettersom det er færre skoleeiere totalt (55 prosent) som har svart nei. Seks prosent av skoleeiere i kommunal sektor har svart vet ikke.
figur 3.5 viser fordelingen til skoleledere etter type videregående. Som vi kan se så er det 31 prosentpoeng flere skoleledere på skoler med kun yrkesfaglige studieretninger som har svart at skolen har lærere som underviser etter LK20S (53 prosent), sammenliknet med skoleledere på skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger (22 prosent).
Nesten åtte av ti (78 prosent) skoleledere på skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger har svart at skolen ikke har lærere som underviser etter LK20S. For skoleledere på skoler med kun studieforberedende studieretninger er det nesten syv av ti (67 prosent) som har svart nei på spørsmålet om skolen har lærere som underviser etter LK20S.
Støtte til bruk av nye læreplaner
Figur 3.6 viser prosent fordelingen blant skoleeiere i kommunal og fylkeskommunal sektor som har svart på spørsmålet om de opplever at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene, LK20 og LK20S. Samlet sett er det størst andel som har svart ja på at de opplever at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene. Det er også ganske lik prosentfordeling mellom de to respondentgruppene.
21 prosent av skoleeierne har svart nei på spørsmålet om de opplever at lærere har behov for støtte til bruk av de nye læreplanene. Fire prosentpoeng flere skoleeiere i kommunal sektor (22 prosent) har svart dette, sammenliknet med skoleeiere i fylkeskommunal sektor (18 prosent). Det er også en ganske stor andel skoleeiere som har svart vet ikke.
figur 3.7 viser hva skoleeiere i kommunal sektor fordelt etter kommunens sentralitet har svart på det samme spørsmålet. Selv om det kun er ni skoleledere fra de mest sentrale kommunene, så har hele 8 av disse (89 prosent) svart at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene.
Det er syv av ti (70 prosent) skoleeiere i mellomsentrale kommuner som har svart at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene. Dette er 17 prosentpoeng mer enn skoleeiere i de minst sentrale kommunene (53 prosent). ¼ av skoleeiere i de minst sentrale kommunene har også svart vet ikke (25 prosent). Vi ser også i dataene at størst andel av skoleeiere i kommunal sektor, tilknyttet kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere, har svart at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene (68 prosent, N=37), sammenliknet med kommuner med under 5000 innbyggere (59 prosent, N=41) og kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (63 prosent, N=19).
Vi spurte også skoleledere og skoleeiere om de opplever at det er enkelte fag hvor lærerne har behov for mer støtte til å forstå og bruke ny læreplan. Respondentene kunne sette flere kryss. Samlet sett viser figur 3.8 at flest, fire av ti (40 prosent), har krysset av for ingen fag. Dernest følger matematikk (35 prosent), naturfag (22 prosent), norsk (22 prosent) og kroppsøving (21 prosent). Det er flest skoleledere på videregående som har krysset av for ingen fag (53 prosent). Det er elleve prosentpoeng færre skoleledere på grunnskoler som har krysset av for dette (42 prosent).
Hele 71 prosent av skoleeiere i fylkeskommunal sektor har krysset av for matematikk. Nesten halvparten (48 prosent) av skoleeierne i kommunal sektor har krysset av for vet ikke. Det er tilnærmet ingen som har krysset av for samfunnskunnskap samisk, historie samisk, geografi samisk, religion og etikk samisk, duodji, mat og helse samisk, musikk samisk, naturfag samisk og samfunnsfag samisk. Disse fagene er derfor ikke inkludert i figuren. At det er såpass få som krysser av for samiske fag kan settes i sammenheng med at det er få som sier skolen har lærere som underviser etter LK20S.
Figur 3.9 viser hva skoleledere på grunnskoler fordelt etter landsdel har svart på det samme spørsmålet. Som vi kan se så er det litt ulik fordeling på enkelte fag/ svaralternativer. Nesten halvparten (48 prosent) av grunnskolelederne i Oslo-området har svart at det er ingen fag hvor lærerne har mer behov for støtte til å forstå og bruke ny læreplan. Dette er 13 prosentpoeng flere enn skoleledere i Øst-Norge ellers (35 prosent).
Det er også 16 prosentpoeng flere skoleledere i Øst-Norge som har svart matematikk (45 prosent), enn skoleledere i Sør- og Vest-Norge (29 prosent). 36 prosent av skoleledere i Oslo-området har svart det samme. Når det gjelder skoleledere på videregående, så kan vi se at det er 16 prosentpoeng flere skoleledere i Oslo-området (63 prosent, N=16) som har svart ingen fag, sammenliknet med både skoleledere i Sør- og Vest-Norge (47 prosent, N=30) og Øst-Norge ellers (47 prosent, N=15). Det er også 19 prosentpoeng flere skoleledere på videregående i Øst-Norge som har krysset av for matematikk (40 prosent, N=15), sammenliknet med skoleledere i Midt- og Nord-Norge (21 prosent, N=19).
Behov for mer støtte til å forstå og bruke ny læreplan
Skoleledere på videregående og skoleeiere i fylkeskommunal sektor fikk muligheten til å skrive inn programfag på yrkesfaglige studieprogram hvor lærerne har behov for mer støtte til å forstå og bruke ny læreplan. Fag som nevnes er blant annet elektrofag, teknologi og industrifag, maritime fag, datateknologi og nynorsk. Enkelte skriver også at det gjelder alle fag.
Skoleledere på videregående og skoleeiere i fylkeskommunal sektor fikk også muligheten til å skrive inn programfag på studieforberedende studieprogram hvor lærere har behov for mer støtte til å forstå og bruke ny læreplan. Fag som nevnes er blant annet engelsk, musikk, realfag, små fellesfag og matematikk (programmering). Noen nevner også at det er utfordrende i alle fag. Skoleledere på de private skolene som hadde egne læreplaner fikk også denne muligheten, men ingen benyttet seg av den.
Skoleledere på grunnskole og videregående og skoleeiere i kommunal og fylkeskommunal sektor fikk muligheten til å utdype skriftlig hva i læreplaner for fag som har vært vanskelig å forstå eller ta i bruk. Basert på svarene kan det identifiseres noen vanlige temaer som går igjen, som f.eks. utforskende undervisning, tverrfaglighet, dybdelæring, og kompetansemål. Noen vanlige utfordringer som nevnes er mangel på materiell og verktøy, mangel på kompetente lærere, og vanskeligheter knyttet til å endre gamle vaner og praksiser. Én skoleleder på en barneskole skriver:
Ikke henge fast i “slik har vi alltid gjort det” eller “dette har jeg alltid pleid å gjøre på x. trinn”.
Det nevnes også at man har fått lite tid til å jobbe med LK20 på grunn av pandemien. Det er også en del respondenter som nevner spesifikke utfordringer knyttet til enkeltfag, som f.eks. at det er vanskelig å bygge en god struktur for samfunnsfag og norsk, at matematikkfaget har endret seg mye og krever nye undervisningsmetoder, og at det er utfordrende å implementere utforskning i matematikk og å komme seg ut av klasserommet i naturfag. Det er blant annet én skoleleder på en barneskole som skriver:
Vanskelig å ta i bruk utforsking i matematikk, det blir fortsatt mye individuell oppgaveløsing.
Selv om mange av respondentene påpeker utfordringer og hindringer, viser svarene også at det er en vilje til å jobbe med LK20 og til å endre praksis for å møte kravene i de nye læreplanene. Flere peker også på behovet for mer tid og ressurser til å implementere endringene. Én skriver:
Sammenheng mellom fagområder, dybdeforståelse av LK20. Utfordrende å stå lenge nok i refleksjoner, og ha hastverk med å implementere. Legge fra seg gamle maler og tanker.
3.3 Nyttigheten av støtteressurser
Vi har spurt alle fire respondentgrupper om hvor nyttig støtteressursene nevnt i figur 3.10 har vært i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk. Svaralternativene på y-aksen er litt ulik avhengig av respondentgruppe. Skalaen går fra ikke i det hele tatt til i svært stor grad. Figuren er sortert etter i stor grad. Som vi kan se så svarer størst andel, nesten seks av ti (58 prosent) skoleledere på grunnskoler, at kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk i stor grad eller i svært stor grad har vært nyttig i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk. Dernest følger digitale ressurser på udir.no, som for eksempel refleksjonsspørsmål, tekster og filmer (53 prosent) og læreplanvisningen på Udir.no med integrert støtte (36 prosent). Når det gjelder de tre andre respondentgruppene så ser det relativt likt ut i toppen når det kommer til fordelingen på i stor grad og i svært stor grad.
Det er mer enn seks av ti skoleledere på videregående som har krysset av for at de enten ikke har brukt støtteresursen kompetansepakke for nye læreplaner for lærebedrifter (62 prosent) eller nye læreplaner for prøvenemnder (63 prosent). Nesten halvparten av skoleledere på grunnskoler (46 prosent) har også krysset av for at de ikke har brukt kompetansepakken programmering og algoritmisk tenkning. Det er langt færre skoleeiere som har krysset av for at de ikke har brukt enkelte støtteressurser. Det er likevel to av ti skoleeiere i kommunal sektor (20 prosent) som har krysset av for at de ikke har brukt kompetansepakke for programmering og algoritmisk tenkning. Hele 73 prosent av skoleeierne i fylkeskommunal sektor har svart at planleggingsverktøyet på Udir.no ikke i det hele tatt eller i liten grad har vært nyttig i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk.
Respondentene fikk også mulighet til å skrive med egne ord dersom det er andre støtteressurser som har vært nyttige. Svarene viser at deltakerne nevner flere slike ressurser i innføringen av nytt læreplanverk. Ledernettverket for utdanningsregion Midt Rogaland og teamet for læreplanutvikling ble nevnt som nyttige. Det ble også gitt ros til skolemiljøressursen.
Noen deltakere påpekte områder der planleggingsverktøyet kunne forbedres, spesielt med tanke på samarbeidsfunksjoner. Det var også et ønske om flere ressurser til arbeid med grunnleggende ferdigheter og endring av vurderingsformer. Noen mente også at planleggingsverktøyet fra Utdanningsdirektoratet var bra, men vanskelig å bruke på grunn av tekniske begrensninger. Det ble også nevnt at man har utviklet sine egne planleggingsverktøy ved å bruke Word, noe som ga dem flere alternativer. Én skoleeier i kommunal sektor skriver også:
Vi har lokalt opprettet eget team som støtter skolene i innføring av nytt læreplanverk. Det har vært god støtte for våre skoler i operasjonalisering og oversettelse av nytt læreplanverk til praksis i klasserommet.
Deltakerne nevnte også noen ressurser som var nyttige, men ikke uten utfordringer. For eksempel ble kompetansepakker levert av Utdanningsdirektoratet sett på som omfattende og informative, men var ofte for tidskrevende å jobbe med innenfor de eksisterende arbeidstimene. Én skoleleder på en 1.-10.–skole skriver:
Kompetansepakkene er alt for omfattende sett i forhold til den tida vi har tilgjengelig (den sentrale arbeidstidsavtalen) til å jobb[e] med dem.
Noen deltakere fant at digitale læremidler var de mest nyttige, da de ga et godt supplement til planlegging og undervisning, samt differensiering og variasjon. Det ble nevnt noen begrensninger, som mangelen på planleggingsverktøy på samisk og utfordringen med å finne tid til å bruke ressursene. Noen respondenter kommenterte også påvirkningen av pandemien på implementeringen av de nye læreplanene. Én skoleleder på en barneskole skriver:
Den største utfordringen for oss var pandemien som gjorde at alle planer for utviklingsarbeid og implementering av nytt læreplanverk stadig ble avlyst, endret, forskjøvet eller måtte gjennomføres digitalt.
Figur 3.11 nedenfor viser hvordan skoleledere fordeler seg etter fylke på svaralternativet kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk på forrige spørsmål. Det er for eksempel 52 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler i Møre og Romsdal som har svart i stor grad eller i svært stor grad at kompetansepakken innføring av nytt læreplanverk har vært nyttig (81 prosent), enn grunnskoleledere i Oslo (29 prosent). Det er også 22 prosent i Oslo som har svart at de ikke har brukt denne støtteressursen.
Det er videre 79 prosent av grunnskolelederne i Vestfold og Telemark som har svart at kompetansepakken Innføring av nytt læreplanverk i stor grad eller i svært stor grad har vært nyttig i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk.
Når det gjelder skoleeiere i kommunal sektor (figur 3.12), så kan vi se at det er nesten åtte av ti (77 prosent) i de mest sentrale kommunene som har svart at kompetansepakken Innføring av nytt læreplanverk i stor grad eller i svært stor grad har vært nyttig i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk.
Dette er 17 prosentpoeng flere enn skoleeiere tilknyttet de mellomsentrale kommunene (60 prosent). Det er kun noen få skoleeiere fra de minst sentrale kommunene (6 prosent) som rapporterer at de ikke har brukt denne støtteresursen.
3.4 Oppsummering
Dette kapitlet har omhandlet de nye læreplanene LK20 og LK20S. Oppsummert fant vi følgende:
- Det er størst andel skoleledere på videregående (30 prosent) som i svært stor grad eller i stor grad mener at arbeidet med tverrfaglige tema er spesielt utfordrende.
- Det er størst andel skoleledere på videregående (63 prosent) som svarer ikke i det hele tatt eller i liten grad på påstanden at arbeidet med kompetensemålene er spesielt utfordrende.
- Samlet sett er det størst andel som har svart ja på at de opplever at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene.
- Det er syv av ti (70 prosent) skoleeiere i mellomsentrale kommuner som har svart at lærere har behov for mer støtte til bruk av de nye læreplanene. Dette er 17 prosentpoeng mer enn skoleeiere i de minst sentrale kommunene (53 prosent).
- Skoleledere og skoleeiere ble spurt om de opplever at det er enkelte fag hvor lærerne har behov for mer støtte til å forstå og bruke ny læreplan. Fire av ti (40 prosent) har krysset av for ingen fag. Dernest følger matematikk (35 prosent), naturfag (22 prosent), norsk (22 prosent), kroppsøving (21 prosent).
- Nesten seks av ti (58 prosent) skoleledere på grunnskoler svarer at kompetansepakken Innføring av nytt læreplanverk i stor grad eller i svært stor grad har vært nyttig i arbeidet med innføringen av nytt læreplanverk.
- Det er mer enn seks av ti skoleledere på videregående som har krysset av for at de enten ikke har brukt støtteresursen kompetansepakke Nye læreplaner for lærebedrifter (62 prosent) eller Nye læreplaner for prøvenemnder (63 prosent).
- Det er 52 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler i Møre og Romsdal som har svart at kompetansepakken Innføring av nytt læreplanverk i stor grad eller i svært stor grad har vært nyttig (81 prosent), enn grunnskoleledere i Oslo (29 prosent).