5 Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging
Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen. Samtidig skal også kommune- og fylkesadministrasjonen ha skolefaglig kompetanse, og arbeide for å sikre god kompetanse i skolen og høyne kvaliteten på opplæringen. Det finnes i dag forskjellige virkemidler og nasjonale tilbud for å støtte skoleeiere i sitt arbeid med kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. For å videreføre eller -utvikle disse trenger Utdanningsdirektoratet (Udir) tilbakemeldinger fra kommuneadministrasjonen og skoleledere på skoleeiers arbeid med kompetanseutvikling og hvilke tilbud og behov skoleledere har. I analysene har vi gjennomgående kontrollert for kommunestørrelse, skolestørrelse og skoletype, men rapporterer kun om forskjeller når disse er statistisk signifikante.
5.1 Skoleeieres arbeid med kompetanseutvikling
Skoleeiere ble bedt om å ta stilling til seks påstander om deres arbeid med kompetanseutvikling. Figur 5.1 viser svarfordelingen blant skoleeiere på kommunalt nivå:
Vi ser at hele 97 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå sier seg litt enige eller enige i at de har et formalisert samarbeid på ledernivå i oppvekstsektoren, for eksempel mellom skole, SFO, barnehage, PP-tjenesten, barnevern og helse. Det er også store andeler som svarer det samme når det gjelder å ha et formalisert samarbeid med andre kommuner om kompetanseutvikling i skolen, for eksempel gjennom ulike former for fag- og utviklingsnettverk (87 prosent), og at kommuneadministrasjonen har en klar og omforent forståelse av hvilke oppgaver og hvilket ansvar kommunen har for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen (87 prosent). Bortimot seks av ti (59 prosent) er enige i at kommunen har tilstrekkelig med skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen, og ytterligere 19 prosent er litt enige i dette. Det er imidlertid på denne påstanden at den høyeste andelen også oppgir at de er uenige eller litt uenige (11 prosent). Videre er det også mange som svarer at de er uenige eller litt uenige i at utsagnet om at de har et formalisert samarbeid med andre kommuner om kompetanseutvikling i skolen (Ti prosent).
Det er lavest andel som er enige i at kommunen har en helhetlig strategi med mål og handlingsplan for hvordan de skal holde ved like eller utvikle kvaliteten i opplæringen (36 prosent), etterfulgt av å ha et klart og omforent fremtidsbilde av hvordan kommunen ønsker at skolen eller oppvekstsektoren skal være, som er retningsgivende for skoleutviklingsarbeidet i kommunen (44 prosent).
Svarene fra de åtte fylkeskommunene som har besvart spørsmålet framgår av tabell 5.1:
| Uenig | Litt uenig | Verken enig eller uenig | Litt enig | Enig | Totalt (N) | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| I vår fylkeskommune har kommuneadministrasjonen en klar og omforent forståelse av hvilke oppgaver og hvilket ansvar fylkeskommune har for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolen. | 1 | 7 | 8 | |||
| I vår fylkeskommune har vi tilstrekkelig med skolefaglig kompetanse i fylkeskommuneadministrasjonen. | 4 | 4 | 8 | |||
| I vår fylkeskommune har vi et klart og omforent fremtidsbilde av hvordan vi ønsker at skolen eller oppvekstsektoren skal være, som er retningsgivende for skoleutviklingsarbeidet i fylket. | 4 | 4 | 8 | |||
| I vår fylkeskommune har vi en helhetlig strategi, med mål og handlingsplan, for hvordan vi skal holde ved like eller utvikle kvalitet i opplæringen. | 1 | 3 | 4 | 8 | ||
| I vår fylkeskommune har vi et formalisert samarbeid på ledernivå i oppvekstsektoren (f.eks. mellom skole, SFO, barnehage, PPT, barnevern og helse). | 2 | 4 | 2 | 8 | ||
| Vår fylkeskommune har et formalisert samarbeid med andre fylker om kompetanseutvikling i skolen (f.eks. gjennom ulike former for fag- og utviklingsnettverk). | 1 | 1 | 3 | 3 | 8 |
Syv av åtte fylkeskommuner sier seg helt enige i at fylkesadministrasjonen har en klar og omforent forståelse av hvilke oppgaver og hvilket ansvar fylkeskommunen har for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolen. Den åttende fylkeskommunen er litt enig i dette. Det er fire fylkeskommuner som er enige både i at de har tilstrekkelig med skolefaglig kompetanse i fylkesadministrasjonen og et klart og omforent fremtidsbilde av hvordan de ønsker at skolen eller oppvekstsektoren skal være. På begge påstandene har de øvrige fire svart at de er litt enige. Det er størst spredning på påstanden om å ha et formalisert samarbeid med andre fylker om kompetanseutvikling i skolen. Her er tre enige, tre litt enige, én verken enig eller uenig, og én uenig.
Skoleeierne ble videre spurt om hvorvidt de har en plan for kompetanseutvikling for utvalgte ansattgrupper. Figur 5.2 viser svarene fra kommunene:
Vi ser at bortimot ni av ti (89 prosent) av skoleeierne på kommunalt nivå svarer at de har en plan for kompetanseutvikling for lærere. Tre av fire (75 prosent) svarer at de har slike planer for skoleledere. Over halvparten oppgir det samme for andre ansatte i skolen (56 prosent). Det er lavest andel som svarer at de har en plan for kompetanseutvikling for politikere (14 prosent). Fem prosent har ikke planer for kompetanseutvikling for noen av ansattgruppene.
Følgende tabell viser svarene fra de åtte fylkeskommunene som har deltatt i undersøkelsen:
| X | O | Totalt (N) | |
|---|---|---|---|
| Ingen | 8 | 8 | |
| Politikere | 1 | 7 | 8 |
| Ledere i fylkeskommuneadministrasjonen | 4 | 4 | 8 |
| Skoleledere | 7 | 1 | 8 |
| Lærere | 8 | 8 | |
| Andre ansatte i skolen | 2 | 6 | 8 |
| Vet ikke | 8 | 8 | |
| Andre ansatte i fylkeskommuneadministrasjonen | 1 | 7 | 8 |
Samtlige åtte fylkeskommuner svarer at de har en plan for kompetanseutvikling for lærere, mens syv oppgir at de har det for skoleledere. Ingen av de åtte fylkeskommunene som har deltatt, svarer at de ikke har en plan for kompetanseutvikling for noen av ansattgruppene. Imidlertid er det kun én fylkeskommune som har en slik plan for politikere, og kun én har det også for andre ansatte i fylkesadministrasjonen.
Til slutt ble skoleeierne spurt om de har ulike nettverk som skal bidra til utvikling av kompetanse og kvalitet i opplæringen. Som vist i figur 5.3 svarer hele 86 prosent av kommunene at de har kommunalt nettverk for skolens ledelse. I tillegg oppgir bortimot åtte av ti (78 prosent) at de har kommunalt nettverk for ledere i oppvekstsektoren.
Videre ser vi at tre av fire (75 prosent) kommuner har regionale nettverk for skoleledere, og samme andel (75 prosent) at de har regionale nettverk for ledere i oppvekstsektoren. Langt færre har regionale nettverk for kommunal politisk og faglig ledelse (33 prosent), og kommunalt nettverk for politisk og faglig ledelse (16 prosent). Ingen kommuner har svart at de ikke har noen nettverk ment å bidra til utvikling av kompetanse og kvalitet i opplæringen. Én kommune har krysset av for at de har andre nettverk, og spesifisert at dette er et lærende nettverk med støttetjeneste i utdanningsløpet samt et annet lærende nettverk knyttet til felles innsatsområder i tilskuddsordningen med universitets- og høgskolesektoren.
Fylkeskommunene fikk tilsvarende spørsmål, og tabell 5.3 viser svarene:
| X | O | Totalt (N) | |
|---|---|---|---|
| Ingen | 8 | 8 | |
| Fylkeskommunale nettverk for ledere i oppvekstsektoren | 3 | 5 | 8 |
| Regionale nettverk for fylkeskommunal politisk og faglig ledelse | 3 | 5 | 8 |
| Fylkeskommunale nettverk for politisk og faglig ledelse | 3 | 5 | 8 |
| Regionale nettverk for ledere i oppvekstsektoren | 4 | 4 | 8 |
| Fylkeskommunale nettverk for skolens ledelse | 6 | 2 | 8 |
| Regionale nettverk for skoleledere | 7 | 1 | 8 |
| Annet | 8 | 8 |
Det er flest fylkeskommuner (Syv av Åtte) som gir uttrykk for at de har regionale nettverk for skoleledere, etterfulgt av fylkeskommunale nettverk for skolens ledelse (Seks av Åtte). Videre oppgir fire fylkeskommuner at de har regionale nettverk for ledere i oppvekstsektoren, og tre at de har fylkeskommunale nettverk for denne gruppen. Det er ingen fylkeskommuner som svarer at de ikke har noen nettverk.
5.2 Formell lederutdanning blant skoleledere
Skoleledere ble først stilt spørsmål om hva de har av formell lederutdanning, hvor det var mulig å krysse av for flere svaralternativer. Figur 5.4 sammenlikner svarene til skoleledere i videregående og i grunnskolen:
Majoriteten av grunnskolelederne (63 prosent) svarer at de har rektorutdanning (30 studiepoeng). Blant skolelederne i videregående oppgir rundt halvparten at de har mastergrad i ledelse (52 prosent) og også at de har rektorutdanning (51 prosent). Til sammenlikning er andelen grunnskoleledere som oppgir mastergrad 29 prosent. Bortimot én av fire (24 prosent) av skolelederne i videregående svarer at de har annen lederutdanning med minst 30 studiepoeng, mens 17 prosent av grunnskolelederne svarer det samme. Dersom vi ser på modulene som tilbys som del av videreutdanningen for skoleledere, ser vi at det er høyest andel som oppgir at de har tatt Juss for ledere. Dette gjelder både for videregående (21 prosent) og for grunnskole (16 prosent). Videre ser vi at det er mer utbredt blant grunnskoleledere å ha tatt modulen Skolemiljø og ledelse (12 prosent) enn i videregående (fem prosent), mens det forholder seg motsatt når det gjelder modulene Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap (henholdsvis 6 prosent og 11 prosent) og Ledelse og digitalisering (henholdsvis 4 prosent og 9 prosent). Syv prosent av grunnskolelederne svarer at de ikke har formell lederutdanning, mens denne andelen er fire prosent blant skolelederne i videregående.
Ser vi på kombinasjonen av de mest utbredte formelle lederutdanningene, rektorutdanning og master i ledelse, får vi følgende fordeling blant henholdsvis grunnskoleledere og skoleledere i videregående (figur 5.5):
Som det framgår av figuren har godt over halvparten (57 prosent) av grunnskolelederne i utvalget rektorutdanning, men ikke master i ledelse, mens 23 prosent har master i ledelse, men ikke rektorutdanning. Kun seks prosent har begge deler, mens 14 prosent har ingen av delene. Blant skolelederne i videregående er det omtrent like store andeler som har rektorutdanning, men ikke master i ledelse (39 prosent) og master i ledelse, men ikke rektorutdanning (40 prosent). Videre ser vi at 12 prosent har begge deler, mens ni prosent har ingen av delene.
På to av svaralternativene i figur 5.4 finner vi noen signifikante forskjeller. For der første øker andelen som har mastergrad i ledelse med skolestørrelse, mens andelen som ikke har formell lederutdanning synker. Det samme bildet tegner seg om vi ser på størrelsen på grunnskoler og videregående skoler hver for seg. Følgende figur viser alle skolelederne etter skolestørrelse:
Mens halvparten av skolelederne ved de største skolene har mastergrad i ledelse, er andelen 18 prosent ved de minste. Blant sistnevnte har 21 prosent ingen formell lederutdanning, mens tilsvarende andel er én prosent blant de største skolene.
Blant grunnskolelederne finner vi videre signifikante forskjeller på de samme to svaralternativene, der andelen med mastergrad øker med sentralitet, mens andelen uten formell utdanning synker med sentralitet. Dette vises i figur 5.7:
Mens 44 prosent av grunnskolelederne i de mest sentralt beliggende kommunene svarer at de har mastergrad i ledelse, er tilsvarende andel 12 prosent i de minst sentrale kommunene. Blant sistnevnte er det like høy andel (12 prosent) som svarer at de ikke har noen formell lederutdanning som at de har mastergrad, mens kun én prosent av grunnskolelederne i de mest sentrale kommunene oppgir det samme.
5.3 Skolelederes syn på skoleeiers tilnærming til kompetanseutvikling
Skolelederne ble videre bedt om å ta stilling til fire påstander om skoleeiers tilnærming til kompetanseutvikling. Figur 5.8 viser svarfordelingen for skoleledere i grunnskolen og videregående hver for seg:
Som vi husker fra figur 5.1 svarte 72 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå at de var litt enige eller enige i at kommunen har en helhetlig strategi med mål og handlingsplan for hvordan de skal holde ved like eller utvikle kvaliteten i opplæringen, mens fire av åtte fylkeskommuner uttrykte det samme. Vi ser i figur 5.8 at flertallet av skolelederne sier seg enige eller helt enige i påstandene at (fylkes)kommunen har en helhetlig strategi med mål og plan for utvikling av skolene i kommunen eller fylket, og at de som skoleledere får den hjelp, støtte og veiledning de trenger fra administrasjonen i (fylkes)kommunen. Mens 69 prosent av skolelederne i videregående og 66 prosent av grunnskolelederne er enige eller helt enige i førstnevnte påstand, er andelene henholdsvis 66 prosent og 63 prosent på den andre. Blant grunnskolelederne er imidlertid henholdsvis 13 prosent og 16 prosent uenige eller helt uenige i de samme to påstandene.
Det er høyest andel grunnskoleledere som er uenig eller helt uenig i at kommunen har en helhetlig plan for kompetanseutvikling av alle ansatte i skolen (24 prosent), etterfulgt av påstanden at kommunen har et formalisert samarbeid med andre kommuner om kvalitetsutvikling i skolen (22 prosent). To av ti (20 prosent) av skolelederne i videregående svarer det samme når det gjelder hvorvidt fylkeskommunen har et formalisert samarbeid med andre fylkeskommuner om kvalitetsutvikling i skolen, mens 18 prosent er uenige eller helt uenige i at fylkeskommunen har en helhetlig plan for kompetanseutvikling av alle ansatte i skolen. Vi husker fra figur 5.1 at det på dette utsagnet også var høye andeler blant skoleeierne som svarte bekreftende på at de har et formalisert samarbeid med andre kommuner om kompetanseutvikling i skolen, for eksempel gjennom ulike former for fag- og utviklingsnettverk (87 prosent blant kommunene og seks av åtte fylkeskommuner). Det er ingen signifikante forskjeller i svargivingen på dette spørsmålet, ut over forskjellen mellom skoleledere i grunnskole og videregående.
5.4 Skolelederes lokale kompetanseutviklingstilbud i regi av skoleeier
Skolelederne fikk også spørsmål om hvilke lokale kompetanseutviklingstilbud i regi av skoleeier de har. Figur 5.9 viser svarene for skoleledere i grunnskole og videregående hver for seg:
Det er høyest andel både blant grunnskoleledere (80 prosent) og skoleledere i videregående (70 prosent) som oppgir at de har ledernettverk. Videre er det noe høyere andel skoleledere i videregående som svarer at de har konferanser (58 prosent) og kurs (57 prosent), enn blant grunnskoleledere (henholdsvis 40 prosent og 50 prosent). Det er lavest andel blant skoleledere i både grunnskolen og i videregående som svarer at de har coaching, med henholdsvis fire og åtte prosent.
Skolelederne som oppga at de hadde andre tilbud, ble bedt om å spesifisere. Blant de 13 som har svart er det flere som svarer at de ikke har noen tilbud fordi de er privatskoler, tre skriver at de har desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (dekomp). Andre svar er at de har et uformelt rektornettverk, tilbud i regi av bydelen, områdemøter og samarbeid med eksterne miljøer, som universitets- og høgskolesektor, eller annen innleid kompetanse.
Vi finner to signifikante forskjeller etter skolestørrelse, noe som framgår av figur 5.10:
Vi ser at andelen skoleledere som svarer at de har ledernettverk øker med skolestørrelse, fra 61 prosent ved de minste skolene til 87 prosent ved de største. Det forholder seg motsatt når det gjelder å ikke ha noen kompetanseutviklingstilbud i regi av skoleeier, hvor andelen synker fra 19 prosent blant de minste til to prosent blant de største skolene.
Når det gjelder etterutdanningstilbud finner vi at andelen grunnskoleledere som svarer at de har dette øker signifikant med kommunestørrelse, fra ni prosent i de minste kommunene til 26 prosent i de største (ikke vist i figur). Andelen grunnskoleledere som svarer at de har digitale ressurser synker videre med sentralitet, fra 37 prosent i ved grunnskoler i de mest sentralt beliggende kommunene, til 16 prosent blant de i de minst sentralt beliggende kommunene (ikke vist i figur).
5.5 Skolelederes deltakelse i faglige nettverk
Figur 5.11 viser hvilken type nettverk skolelederne oppgir at de faktisk deltar i:
Vi ser at det store flertallet skoleledere deltar i (fylkes)kommunale ledernettverk. Mens 86 prosent av grunnskolelederne deltar i kommunale ledernettverk, svarer 79 prosent av skolelederne i videregående at de deltar i fylkeskommunale. Deltakelse i tverretatlige nettverk er langt mindre utbredt, særlig blant skoleledere i videregående. Vi ser at mens 44 prosent av grunnskolelederne oppgir at de deltar i slike kommunale tverretatlige nettverk, eller oppvekstnettverk, svarer 22 prosent av skolelederne i videregående at de deltar i tilsvarende tverretatlige nettverk. Vi ser videre at relativt store andeler i begge grupper oppgir at de deltar i regionale ledernettverk. Dette gjelder 38 prosent av skolelederne i videregående, og 30 prosent av grunnskolelederne.
Skolelederne som oppga at de deltar i andre nettverk fikk anledning til å spesifisere svaret. Av de 33 som har valgt å gjøre det, finner vi flest som deltar i ulike ledernettverk for privatskoler, mens tre også nevner dekomp. I tillegg finner vi eksempler på andre typer nettverk, som “Nettverk Skolegruppe”, nettverk med ledere i alle sektorer i kommunen, nettverk for skoler som samarbeider, kommunedirektørens ledergruppe og nettverk for ressurspersoner.
På dette spørsmålet finner vi noen signifikante forskjeller i svarene til grunnskolelederne. For det første synker andelen som deltar i både regionale ledernettverk og kommunale tverretatlige nettverk eller oppvekstnettverk med kommunestørrelse, noe som framgår av figur 5.12:
Som vi ser synker andelen som deltar i regionale ledernettverk fra 66 prosent av grunnskolelederne i de minste kommunene til 20 prosent i de største. Tilsvarende synker andelen som deltar i kommunale tverretatlige nettverk fra 63 prosent i de minste kommunene til 36 prosent i de største. Vi ser samme mønster når det gjelder kommunens plassering på sentralitetsindeksen (ikke vist i figur); andelen grunnskoleledere som svarer at de deltar i disse to nettverkene er høyest i de minst sentrale kommunene, og lavest i de mest sentrale.
Når det gjelder deltakelse i kommunale ledernettverk eller rektornettverk øker andelen med skolestørrelse, som vi ser i figur 5.13:
Mens i overkant av ni av ti (91 prosent) av grunnskolelederne ved de største skolene svarer at de deltar i kommunale ledernettverk, er tilsvarende andel i overkant av syv av ti (72 prosent) ved de minste skolene. Det framgår også av figuren at det er betydelig høyere andel grunnskoleledere ved de minste skolene (21 prosent) som har oppgitt at de deltar i et annet nettverk.
5.6 Skolelederes behov for mer kompetanse
Skolelederne ble til slutt bedt om å velge inntil tre områder hvor de har størst behov for mer kompetanse. Figur 5.14 viser svarfordelingen:
Det er høyest andel blant skoleledere både i grunnskolen og videregående som svarer at juss for ledere er ett av områdene de har størst behov for mer kompetanse. Rundt halvparten svarer dette (henholdsvis 51 prosent og 52 prosent). Blant skolelederne i videregående gir videre rundt fire av ti uttrykk for at de har behov for mer kompetanse i ledelse av profesjonelle læringsfellesskap (41 prosent), og ledelse av utviklings- og endringsarbeid (40 prosent). Andelen grunnskoleledere som oppgir det samme er noe lavere (henholdsvis 23 prosent og 28 prosent), men det er likevel de to områdene som flest av disse også har oppgitt.
Det er lavest andel i begge grupper som anser at de har størst behov for mer kompetanse i ledelse av nettverk (2-3 prosent). Videre svarer kun tre prosent av grunnskolelederne og fem prosent av skolelederne i videregående svarer at de ikke har behov for mer kompetanse innen de gjeldende områdene.
Blant skolelederne som har oppgitt at det er andre områder de har størst behov for mer kompetanse har syv valgt å spesifisere svaret. Fire har skrevet økonomi, mens de øvrige har oppgitt vold og trusler, psykisk helse for barn og unge og prosjektledelse.
Det kan se ut til at behovet for mer kompetanse i ledelse av profesjonelle læringsfellesskap er noe større blant grunnskoleledere i de minste kommunene (37 prosent), enn blant de mellomstore (15 prosent) og de største (22 prosent) (ikke vist i figur). Når det gjelder behov mer kompetanse i skoleledelse generelt, ser det ut til at dette synker med skolestørrelse, fra 23 prosent blant grunnskolelederne ved de minste skolene, til ni prosent blant de største (ikke vist i figur).
5.7 Oppsummering
- Så å si samtlige skoleeiere på kommunalt nivå hevder at de har et formalisert samarbeid på ledernivå i oppvekstsektoren. Samtlige fylkeskommuner sier seg enige eller litt enige i at fylkesadministrasjonen har en klar og omforent forståelse av hvilke oppgaver og hvilket ansvar fylkeskommunen har for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolen.
- Bortimot ni av ti skoleeiere på kommunalt nivå har en plan for kompetanseutvikling for lærere. Tre av fire har det for skoleledere. Samtlige fylkeskommuner svarer at de har en plan for kompetanseutvikling for lærere, mens syv av åtte oppgir at de har det for skoleledere.
- Fem prosent av skoleeierne på kommunalt nivå har ikke planer for kompetanseutvikling for noen av ansattgruppene.
- Nesten ni av ti skoleeiere på kommunalt nivå har et kommunalt nettverk for skolens ledelse, og åtte av ti har et tilsvarende nettverk for ledere i oppvekstsektoren. Det er flest fylkeskommuner som gir uttrykk for at de har regionale nettverk for skoleledere, etterfulgt av fylkeskommunale nettverk for skolens ledelse.
- Godt over halvparten av grunnskolelederne har rektorutdanning, men ikke master i ledelse. Kun seks prosent har begge deler. Blant skolelederne i videregående er det omtrent like store andeler som har rektorutdanning, men ikke master i ledelse og master i ledelse, men ikke rektorutdanning. Her har 12 prosent begge deler.
- Syv prosent av grunnskolelederne og fire prosent av skolelederne i videregående svarer at de ikke har noen formell lederutdanning. Dette er mest utbredt ved de minste skolene, og blant skoleledere i de minst sentrale kommunene.
- Det store flertallet av skolelederne uttrykker at (fylkes)kommunen har en helhetlig strategi med mål og plan for utvikling av skolene i kommunen eller fylket, og at de som skoleledere får den hjelp, støtte og veiledning de trenger fra administrasjonen i (fylkes)kommunen.
- Når det gjelder lokale kompetanseutviklingstilbud i regi av skoleeier er høyest andel både blant grunnskoleledere og skoleledere i videregående som oppgir at de har ledernettverk. Det er noe høyere andel skoleledere i videregående som svarer at de har konferanser og kurs, enn blant grunnskoleledere. Det er lavest andel blant begge som svarer at de har coaching.
- Rundt én av ti skoleledere i videregående og seks prosent av grunnskolelederne oppgir at de ikke har noen lokale kompetanseutviklingstilbud i regi av skoleeier. Dette er mest utbredt blant skoleledere ved de minste skolene.
- Det store flertallet skoleledere deltar i (fylkes)kommunale ledernettverk. Andelen grunnskoleledere som deltar i både regionale ledernettverk og kommunale tverretatlige nettverk eller oppvekstnettverk synker med kommunestørrelse. Når det gjelder deltakelse i kommunale ledernettverk eller rektornettverk øker andelen med skolestørrelse.
- Fem prosent av skolelederne både i grunnskolen og i videregående deltar ikke i noen faglige nettverk.
- Det er høyest andel blant skoleledere både i grunnskolen og videregående som svarer at juss for ledere er ett av områdene de har størst behov for mer kompetanse. Det er også høye andeler som svarer ledelse av profesjonelle læringsfellesskap og ledelse av utviklings- og endringsarbeid.