9 Skolebibliotek
I Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030, satser regjeringen blant annet på skolebibliotekene. Dette er også forankret i forskrift til opplæringsloven. For det første står det i forskrift til opplæringsloven fra 2024 står det at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle språkferdighetene, leseferdighetene og elevenes evne til å tenke kritisk, og til å jevne ut sosiale forskjeller. Forskning har vist at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på nettopp dette. I tillegg står det i ny forskrift til opplæringsloven (§ 11-2) at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at alle elever har tilgang til et skolebibliotek, eller et annet bibliotek som er spesielt tilrettelagt for skolen.1 Det står videre at biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i den såkalte skoletiden, slik at det kan brukes aktivt i opplæringen. Det er imidlertid forskjeller i kvalitet i skolebibliotekene i ulike skoler og kommuner.
Spørsmål om skolebibliotek ble også stilt i Spørsmål til Skole-Norge i 2018 og 2020. Det vil dermed være mulig å se om det har vært utvikling på skolebibliotekfeltet over tid, både når det gjelder bemanning, funksjon og planverk. Vi har gjennomgående sjekket for slik endring, og rapporterer om det når det er statistisk signifikant.
9.1 Skolebibliotekenes tilgjengelighet og organisering
Skolelederne ble innledningsvis stilt spørsmål om det finnes et skolebibliotek på deres skole. Figur 9.1 viser at det er signifikant høyere andel skoleledere i barneskolen (90 prosent), etterfulgt av videregående (85 prosent), som oppgir at de har tilgang på skolebibliotek på sin skole, sammenliknet spesielt med skoleledere ved rene ungdomsskoler:
Selv om andelen som svarer at det ikke er skolebibliotek ved deres skole er noe høyere i årets undersøkelse (17 prosent), sammenliknet med samme spørsmål høsten 2023 (13 prosent) og våren 2020 (13 prosent), er ikke denne forskjellen statistisk signifikant. Det betyr at det er for stor sannsynlighet for at dette er et tilfeldig resultat av utvalgene til at vi kan fastslå at det har vært en reell endring. På den andre siden er den store økningen i andelen skoleledere ved ungdomsskoler som oppgir at de ikke har skolebibliotek ved sin skole, fra 14 prosent høsten 2023 til 30 prosent i årets undersøkelse, statistisk signifikant.
Vi finner videre at utbredelsen av skolebibliotek varierer med skolestørrelse, noe som framgår av figur 9.2:
Som vi ser øker andelen skoleledere som oppgir at de har skolebibliotek på skolen med skolestørrelse, fra 73 prosent ved de minste til 92 prosent på de største skolene. Ved videregående skoler oppgir samtlige skoleledere ved skoler med mer enn 600 elever at de har skolebibliotek, mens tilsvarende andel blant skoleledere ved de største grunnskolene (mer enn 300 elever) er 90 prosent (ikke vist i figur).
Videre kan det se ut til at tilgangen på skolebibliotek i grunnskolen øker med kommunestørrelse. Mens 86 prosent av grunnskolelederne i de største kommunene oppgir at de har skolebibliotek på skolen, er tilsvarende andel 81 prosent i de mellomstore kommunene og 75 prosent i de minste (ikke vist i figur). Når det gjelder sentralitet, er andelen grunnskoleledere som oppgir at de har skolebibliotek høyest i mellomsentrale kommuner (91 prosent), etterfulgt av de mest sentrale (83 prosent), mens 71 prosent av grunnskolelederne i de minst sentrale kommunene svarer bekreftende på dette (ikke vist i figur). Vi finner ikke samme mønster blant skolelederne i videregående, hvor andelen som oppgir at det er skolebibliotek på skolen ligger på 84-86 prosent uavhengig av om skolen er lokalisert i en mer eller mindre sentralisert kommune.
Skolelederne som oppga at det ikke er skolebibliotek ved deres skole, ble bedt om å oppgi de viktigste årsakene til dette. Figur 9.3 viser vurderingen til grunnskoleledere og skoleledere i videregående hver for seg:
Figur 9.3 viser en vesentlig forskjell i begrunnelsene fra skolelederne i videregående skole og grunnskolen. Hele 42 prosent av skolelederne i videregående oppgir at de ikke ser behovet for skolebibliotek, mens ingen grunnskoleledere har krysset av for dette. I tillegg er det betydelig høyere andel blant førstnevnte som gir uttrykk for at en viktig årsak er at skolebibliotek ikke er prioritert (25 prosent) sammenliknet med grunnskoleledere (6 prosent). På den andre siden er det en høyere andel blant grunnskolelederne som uttrykker at økonomi er en viktig årsak (36 prosent) enn blant skolelederne i videregående (25 prosent). Det er imidlertid høyest andel i begge grupper som hevder at andre årsaker enn de opplistede er viktige. Disse fikk anledning til å spesifisere, og svarene i fritekstfeltet tyder på at følgende årsaker også er viktige for mange:
Nærhet til offentlig bibliotek: Det store flertallet skriver at skolen har et kommunalt eller folkebibliotek rett ved, noe som gir enkel tilgang til ressurser. Dette reduserer behovet for et eget bibliotek. Det blir også påpekt godt samarbeid med det lokale biblioteket.
Bruk av alternative ressurser: Flere skoler bruker nettressurser eller har tilgang til bøker på skolen, men da uten bemanning og utlånsfunksjon. Det virker også som at enkelte velger dette i påvente av nytt skolebygg.
Siden det er relativt få respondenter som har fått dette spørsmålet er det statistisk sett ikke hensiktsmessig å gjøre særlig inngående videre analyser. Det kan nevnes at det kan se ut til at det er flere grunnskoleledere ved de minste skolene som oppgir at økonomi og mangel på kompetanse er viktige årsaker. I tillegg ser det ut til å være flere grunnskoleledere i de største kommunene som oppgir at det er mangel på plass. Det er heller ikke signifikant endring på de oppgitte årsakene til at det ikke er skolebibliotek over tid.
Det ble også i årets undersøkelse stilt et eget spørsmål om hvorvidt skolen har et organisert samarbeid folkebiblioteket i kommunen. Totalt svarer 63 prosent bekreftende på dette i årets undersøkelse, noe som er en nedgang fra forrige gang spørsmålet ble stilt i 2020 (72 prosent). Det ser ikke ut til å være et statistisk signifikant mønster knyttet til hvorvidt de som har tilgang til skolebibliotek ikke har et organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen.
Vi finner imidlertid, som vi ser av følgende figur, at et slikt organisert samarbeid er mest utbredt på de laveste trinnene:
Mens henholdsvis 75 prosent og 70 prosent av skolelederne ved 1.-10.-skoler og barneskoler svarer bekreftende på at det er et organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, er tilsvarende andel kun 38 prosent blant skoleledere i videregående. Videre kan det av figur 9.5 se ut til at det er mest utbredt at grunnskoler samarbeider med folkebiblioteket i de minste kommunene:
Som vi ser svarer hele 83 prosent av grunnskolelederne i de minste kommunene bekreftende på dette. Tilsvarende andeler er 70 prosent i de største og 67 prosent i de mellomstore. Videre er det minst utbredt i de mest sentralt beliggende kommunene (62 prosent), sammenliknet med både de mellomsentrale (75 prosent) og minst sentrale (74 prosent) (ikke vist i figur). Hvorvidt skolen har et organisert samarbeid med folkebiblioteket varierer i liten grad med skolestørrelse.
9.1.1 Skolebibliotekenes bemanning
Skolelederne som svarte bekreftende på at de har skolebibliotek på skolen, fikk dernest et spørsmål om hvor mange timer i uken skolebiblioteket er bemannet. Figur 9.6 viser at andelen som oppgir at skolebiblioteket er bemannet mer enn 21 timer i uka er høyest blant skoleledere på de høyeste trinnene:
Over halvparten (56 prosent) av skolelederne i videregående skole, og 22 prosent av skolelederne ved rene ungdomsskoler, oppgir at skolebiblioteket er bemannet 21 timer eller mer i uka. Tilsvarende andeler er henholdsvis kun syv prosent og åtte prosent blant skoleledere ved barneskoler og 1.-10.-skoler. Blant sistnevnte svarer hele 34 prosent at skolebiblioteket ikke er bemannet i det hele tatt, noe også rundt én av fire (24 prosent) av barneskolelederne oppgir. Den største andelen barneskoleledere (45 prosent) svarer at skolebiblioteket er bemannet mellom én og fem timer i uka.
Også skolebibliotekets bemanning ser ut til å henge sammen med skolestørrelse, noe som framgår av følgende figur:
Mens hele 34 prosent av skolelederne ved de største skolene oppgir at skolebiblioteket er bemannet 21 timer eller mer, er tilsvarende andeler blant skoleledere ved henholdsvis de mellomstore og minste skolene 16 prosent og syv prosent. Som vi ser svarer hele 40 prosent av skolelederne ved de minste skolene at skolebiblioteket ikke er bemannet, og 32 prosent at det er bemannet én til fem timer i uka.
Dersom vi ser kun på svarene fra grunnskoleledere ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom kommunestørrelse og bemanningen av skolebibliotekene. Figur 9.8 viser at andelen som oppgir at skolebiblioteket ikke er bemannet i det hele tatt ligger på mellom 20 og 33 prosent på tvers av kommuner av ulik størrelse:
Det er høyest andel som svarer at skolebiblioteket ikke er bemannet i det hele tatt blant grunnskoleledere i de mellomstore kommunene (33 prosent), etterfulgt av de minste (30 prosent). På motsatt ende av skalaen ser vi at mens 12 prosent av grunnskolelederne i de største kommunene oppgir at skolebiblioteket er bemannet 21 timer eller mer i uka, er tilsvarende andeler blant grunnskoleledere i de minste og mellomstore kommunene henholdsvis syv prosent og fire prosent. Videre er andelen som svarer dette høyest blant grunnskoleledere i de mest sentrale kommunene (19 prosent), etterfulgt av de minst sentrale (7 prosent). Kun fire prosent oppgir dette i mellomsentrale kommuner (ikke vist i figur). Bortimot halvparten av grunnskolelederne i de minst sentrale (47 prosent) og mellomsentrale (46 prosent) kommunene hevder at skolebiblioteket er bemannet én til fem timer i uka. Til sammenlikning svarer kun 24 prosent av grunnskolelederne i de mest sentrale kommunene dette.
Skolelederne ble også spurt om hva slags utdanning skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige har. Som det framgår av figur 9.9 er det mye mer utbredt å ha en fagutdannet skolebibliotekar med treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende i videregående skole enn på de lavere trinnene:
Vi ser at mens hele 40 prosent av skolelederne i videregående skole oppgir at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige har fagutdanning med treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende, er tilsvarende andeler kun 19 prosent ved rene ungdomsskoler, 15 prosent ved 1.-10.-skoler og seks prosent ved rene barneskoler. Ved rene barneskoler og 1.-10.-skoler oppgir henholdsvis 48 prosent og 44 prosent at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige er en lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning.
Skolebibliotekars eller biblioteksansvarliges utdanning ser også ut til å henge sammen med skolestørrelse, noe som framgår av følgende figur:
Bortimot fire av ti (39 prosent) av skolelederne ved de minste skolene oppgir at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige ikke er verken faglært lærer eller bibliotekar. Tilsvarende andeler er henholdsvis ti prosent og 12 prosent blant skolelederne ved de mellomstore og største skolene. Blant sistnevnte svarer 24 prosent at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige er fagutdannet bibliotekar med treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende.
Dersom vi kun ser på grunnskolene, viser figur 9.11 at det er høyest andel skoleledere i de minste kommunene som både oppgir at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige verken faglært lærer eller bibliotekar (38 prosent) og at vedkommende er fagutdannet bibliotekar med treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende (23 prosent), sammenliknet med de mellomstore (henholdsvis 14 prosent og ti prosent) og de største (henholdsvis 16 prosent og åtte prosent) kommunene.
Som vi ser svarer rundt halvparten av skolelederne i de største (47 prosent) og de mellomstore (51 prosent) kommunene at skolebibliotekar eller biblioteksansvarlig er en lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning.
På spørsmålet om skolebibliotekars eller biblioteksansvarliges utdanning finner vi signifikant endring fra våren 2020. Det var en betydelig høyere andel som oppga at skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige var en lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning (49 prosent) i 2020 enn i år (38 prosent). Dette framgår av figur 9.12:
Det var også en noe høyere andel våren 2020 som svarte at skolebibliotekar eller biblioteksansvarlig verken var faglært lærer eller bibliotekar (21 prosent), sammenliknet med i årets undersøkelse. Basert på denne figuren kan det med andre ord se ut til at skolebibliotekarer eller biblioteksansvarlige, ifølge skolelederne, nå har noe høyere formell kompetanse (37 prosent totalt med fag- eller videreutdanning) enn i 2020 (30 prosent totalt med fag- eller videreutdanning). For øvrig oppgir syv prosent at de ikke vet hva slags utdanning skolebibliotekaren eller den biblioteksansvarlige har.
9.1.2 Skolebibliotekenes funksjon
Skolelederne ble videre spurt om hvorvidt skolen har nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i opplæringen. Det har her skjedd en signifikant positiv utvikling, fra at 40 prosent svarte bekreftende våren 2020 til at 55 prosent gjør det i årets undersøkelse. Svarene i årets undersøkelse, som vises i følgende figur, tyder på at dette er vanligst i barneskolen og minst vanlig i videregående:
Mens 65 prosent av skolelederne ved rene barneskoler, og 59 prosent ved rene ungdomsskoler, svarer bekreftende på at skolen har nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i opplæringen, er tilsvarende andel 40 prosent blant skolelederne i videregående.
Ser vi nærmere på grunnskolene finner vi at andelen som svarer bekreftende øker med størrelsen på kommunen som grunnskolen ligger i (fra 52 prosent i de minste kommunene til 63 prosent i de største (ikke vist i figur).
Figur 9.14 viser også at andelen øker med skolestørrelse:
Mens rundt seks av ti (61 prosent) skoleledere ved de største skolene svarer at skolen deres har nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i opplæringen, er tilsvarende andel ved de minste skolene 43 prosent.
Skoleeiere fikk også et sett spørsmål knyttet til dette temaet, og ble blant annet spurt om hvorvidt de har nedfelt i sine planer hvordan skolebibliotektjenesten skal drives. Syv av de åtte fylkeskommunene som har besvart spørsmålet svarer bekreftende på dette, mens det samme gjør omlag halvparten av kommunene (49 prosent). Dette spørsmålet har endret ordlyd fra forrige gang skolebibliotekstjenesten var tema, og vi kan dermed ikke analysere om det har vært en endring over tid. Det ser videre ut til at dette i svært liten grad henger sammen med kommunestørrelse.
Hvis vi vender tilbake til skolelederne, ble disse bedt om å ta stilling til et sett påstander om skolebibliotekets funksjon ved deres skole. Figur 9.15 viser svarfordelingen til skoleledere i grunnskolen og i videregående hver for seg:
Figuren viser at det er betydelig høyere andel grunnskoleledere som tilslutter seg påstanden at skolebiblioteket i stor eller svært stor grad (64 prosent) bidrar til å fremme leseglede og stimulere til fritidslesing blant elevene, sammenliknet med skoleledere i videregående (42 prosent). Det samme gjelder vurderingen av om skolebiblioteket bidrar til å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing (henholdsvis 51 prosent og 35 prosent). På den andre siden er det flere skoleledere i videregående som svarer at det i stor eller svært stor grad stemmer at skolebiblioteket stimulerer til dømmekraft og kritisk refleksjon (43 prosent), enn blant grunnskoleledere (21 prosent). Vurderingen av påstanden at skolebiblioteket fungerer som en læringsarena for elevene er likere vurdert på tvers av skoletypene, og rundt halvparten av skolelederne tilslutter seg dette i stor eller svært stor grad.
Ser vi nærmere på grunnskolene (ikke vist i figur) ser dette ut til å ha liten sammenheng med størrelsen på skolen, mens det kan se ut til at det er grunnskoleledere i de største og mest sentralt beliggende kommunene som i størst grad mener at skolebiblioteket i stor eller svært stor grad fremmer grunnleggende ferdigheter i lesing (henholdsvis 54 prosent og 53 prosent) samt at det fungerer som en læringsarena for elevene (henholdsvis 50 prosent og 58 prosent), sammenliknet med spesielt med de små (henholdsvis 39 prosent og 31 prosent) og minst sentrale kommuner (henholdsvis 45 prosent og 43 prosent). Blant de små og minst sentrale kommunene er det også en relativt høy andel som oppgir at skolebiblioteket ikke i det hele tatt eller i liten grad stimulerer elevene til dømmekraft og kritisk refleksjon (henholdsvis 42 prosent og 36 prosent).
Av følgende figur kan det også se ut til at det hovedsakelig er skoleledere ved de største skolene som i størst grad tilslutter seg påstandene i stor eller svært stor grad:
Unntaket er påstanden om at skolebiblioteket bidrar til å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing. Her er det høyest andel skoleledere ved de mellomstore skolene som oppgir at dette i stor eller svært stor grad gjelder (52 prosent), etterfulgt av skoleledere ved de største skolene (48 prosent).
Ser vi imidlertid på vurderingen av hvorvidt skolebiblioteket fungerer som en læringsarena for elevene, ser vi at andelen som tilslutter seg dette i stor eller svært stor grad øker med skolestørrelse, fra 38 prosent ved de minste skolene til hele 57 prosent ved de største. Det samme gjelder til en viss grad påstanden om at skolebiblioteket stimulerer elevene til dømmekraft og kritisk refleksjon (fra 22 prosent blant de minste, til 29 prosent blant de største).
9.2 Lærende nettverk for skolebiblioteksansvarlig
Skoleeiere ble stilt noen spørsmål knyttet til fellesmøter og lærende nettverk for skolebiblioteksansvarlige. Først ble de spurt om hvorvidt de som skoleeier har arrangert slike fellesmøter eller lærende nettverk for de skolebiblioteksansvarlige. Samtlige åtte fylkeskommuner som har besvart spørsmålet har svart bekreftende, mens andelen kommuner som oppgir at de har gjort det samme er kun 37 prosent. Vi finner ingen signifikant endring i svargivningen til skoleeiere på kommunalt nivå siden spørsmålet ble stilt forrige gang, våren 2020.
På den andre siden kan det se ut til at det er vanligere at de største og mest sentrale kommunene arrangerer slike fellesmøter og lærende nettverk (henholdsvis 53 prosent og 56 prosent) for sine skolebiblioteksansvarlige, enn både de mellomstore og mellomsentrale (henholdsvis 43 prosent og 50 prosent) og de små og minst sentrale kommunene (henholdsvis 26 prosent og 25 prosent) (ikke vist i figur). Det er imidlertid ganske få kommuner i hver kategori, og disse analysene må tolkes med forsiktighet.
Når det gjelder hvorvidt skolebiblioteksansvarlig deltar i lærende nettverk sammen med lærerne i kommunen eller fylket ser vi at fire av de åtte fylkeskommunene svarer bekreftende, mens to ikke vet og to oppgir at skolebiblioteksansvarlig ikke deltar i lærende nettverk sammen med lærere i fylket. Blant skoleeiere på kommunalt nivå hevder 47 prosent at de skolebiblioteksansvarlige deltar i lærende nettverk sammen med lærerne i kommunen. En betydelig andel av disse oppgir imidlertid at de ikke vet om dette er tilfelle (14 prosent).
Også skolebiblioteksansvarliges deltakelse i lærende nettverk sammen med lærere ser ut til å være mest utbredt i de største og mest sentralt beliggende kommunene (henholdsvis 60 prosent og 78 prosent), og minst utbredt i de minste og minst sentrale kommunene (39 prosent i begge tilfeller) (ikke vist i figur). Halvparten av de mellomstore og de mellomsentrale kommunene svarer bekreftende på dette spørsmålet. Igjen vil vi gjøre om oppmerksom på at det lave antallet kommuner i hver kategori gjør at vi må tolke disse forskjellene med forsiktighet.
9.3 Oppsummering
Totalt oppgir 83 prosent av skolelederne at det er skolebibliotek ved deres skole, men andelen er signifikant høyere blant skoleledere i barneskolen, enn i ungdomsskolen. Andelen som oppgir at det er skolebibliotek ved deres skole øker både med skolestørrelse og kommunestørrelse.
Rundt fire av ti skoleledere i videregående svarer at en av de viktigste årsakene til at de ikke har skolebibliotek er at de ikke ser behovet. Ingen grunnskoleledere har oppgitt dette, men en høyere andel blant disse har svart at en viktig årsak er at skolebibliotek ikke er prioritert.
Det er flest blant skolelederne som har krysset av for at det er andre årsaker som er viktigst til at de ikke har skolebibliotek, og blant de spesifiserte svarene er nærhet til offentlig bibliotek og bruk av alternative ressurser mest framtredende.
Totalt svarer 63 prosent at skolen har et organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, noe som er en nedgang fra våren 2020. Slikt samarbeid er mest utbredt på de laveste trinnene, og virker mest utbredt blant grunnskoler i de minste kommunene.
Over halvparten av skolelederne i videregående skole oppgir at skolebiblioteket er bemannet 21 timer eller mer i uka. Rundt én av tre skoleledere ved 1.-10.-skoler oppgir at skolebiblioteket ikke er bemannet i det hele tatt. Bemanningen av skolebiblioteket henger forøvrig sammen med skolestørrelse.
Det er mye mer utbredt å ha en fagutdannet bibliotekar i videregående skole enn på de lavere trinnene. Det kan videre se ut til at skolebibliotekarer eller biblioteksansvarlige nå har litt høyere formell kompetanse enn i 2020.
Det har også skjedd en signifikant positiv utvikling i andelen skoleledere som svarer at de har nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i opplæringen, fra 40 prosent i 2020 til 55 prosent i år. Dette er vanligst i barneskolen, og minst vanlig i videregående, og andelen øker med skolestørrelse. For grunnskolen øker andelen også med kommunestørrelse.
Syv av åtte fylkeskommuner oppgir at de som skoleeier har nedfelt i sine planer hvordan skolebibliotektjenesten skal drives. Om lag halvparten av kommunene svarer det samme.
Det er betydelig høyere andel grunnskoleledere som gir uttrykk for at skolebiblioteket bidrar til å fremme leseglede og stimulere til fritidslesing blant elevene og til å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, sammenliknet med skoleledere i videregående. Blant sistnevnte er det flere som mener at skolebiblioteket stimulerer til dømmekraft og kritisk refleksjon enn grunnskoleledere.
Samtlige åtte fylkeskommuner svarer bekreftende på at de har arrangert fellesmøter eller lærende nettverk for skolebiblioteksansvarlige. Kun 37 prosent av kommunene hevder det samme.
Fire av fylkeskommunene hevder at skolebiblioteksansvarlig deltar i lærende nettverk sammen med lærerne, mens 47 prosent av kommunene oppgir dette.