15 Skjermbruk/Filter på skolens enheter

De fleste elever i norske klasserom har i dag tilgang på en digital enhet. Innføringen av digitale læremidler og en-til-en-dekning av individuelle skjermer har skjedd på relativt kort tid i norsk skole. Parallelt har det vokst fram en betydelig oppmerksomhet rundt omfanget av skjermbruk i skolen. Blant temaene som diskuteres er digitaliseringens konsekvenser for elevers leseferdigheter, skriveopplæring, og konsentrasjon. I tillegg er oppmerksomheten rettet mot elevenes rett til beskyttelse mot skadelig og uønsket innhold gjennom skolens digitale enheter. NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet— Balansert oppvekst i skjermenes tid¹ peker på at skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring, som en av tre hovedutfordringer med barn og unges skjermbruk.

¹ Steen, R. mfl. (2024). Det digitale (i) livet— Balansert oppvekst i skjermenes tid. NOU 2024:20.

Dette kapittelet tar for seg spørsmål om omfang av elevenes skjermbruk i undervisningen. Det adresserer også spørsmål om restriksjoner av uønskede tjenester og innhold på skolens digitale enheter, og spørsmål om hvordan elevenes skriftlige arbeid fordeler seg mellom skjerm og papir. Til sist tar kapittelet opp spørsmål om elevenes lesing av lengre tekster.

15.1 Innholdsfilter for restriksjoner av uønskede tjenester og innhold

Vi spurte først skolelederne ved grunnskolene om skolen de leder har innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene. På dette spørsmålet kunne de svare vet ikke, ja, administrert av kommunen, administrert av skolen, eller nei. Vi mottok 264 svar på spørsmålet. Et tydelig flertall av skolelederne svarer ja, administrert av kommunen (77 prosent), mens 14 prosent svarer ja, administrert av skolen. Vi ser med andre ord at 91 prosent av skolelederne rapporterer at de har innholdsfilter på skolen, men at det varierer hvorvidt det er kommunen eller skolen selv som administrerer denne løsningen. Kun seks prosent svarer nei på dette spørsmålet, og tre prosent av skolelederne krysser av for at de ikke vet om skolen de leder har innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene.

Figur 15.1. Har din skole innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene? etter grunnskolestørrelse. N = [72–104].

Ser vi nærmere på hvordan svarene fordeler seg blant skoleledere på grunnskoler sortert etter grunnskolestørrelse, viser figur 15.1 at større skoler oftere har innholdsfilter administrert av kommunen, sammenliknet med mellomste og minste skoler. Blant skoler med over 300 elever, svarer ni av ti skoleledere (89 prosent) at skolen de leder har innholdsfilter administrert av kommunen på skolens enheter. På skoler med under 100 elever, svarer seks av ti skoleledere det samme. De minste skolene skiller seg også ut ved å ha den høyeste andelen innholdsfilter administrert av skolen selv (28 prosent), sammenliknet med bare fem prosent på de største skolene (over 300 elever). På de minste skolene finner vi i tillegg høyest andel av skoleledere som svarer at de ikke har innholdsfilter på skolens enheter (ti prosent), mens bare en prosent av skoleledere ved de største skolene svarer nei på spørsmålet om de har innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene.

Figur 15.2. Har din skole innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene? etter grunnskoler, etter kommunestørrelse. N = [34–148].

Sorterer vi skoleledernes svar etter kommunestørrelse (figur 15.2), ser vi at de største kommunene i noe større grad administrerer ansvaret for innholdsfilter på elevenes skjermer på skoleeiernivå, sammenliknet med de minste kommunene. Mens åtte av ti skoleledere (79 prosent) på grunnskoler i de største kommunene (over 20 000 innbyggere) svarer at kommunen administrerer innholdsfilter på skolens digitale enheter, svarer syv av ti skoleledere (71 prosent) i de minste kommunene (under 5000 innbyggere) at kommunen adminsitrerer dette ansvaret.

Samtidig spurte vi respondentgruppen skoleeier om kommunen har innført innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene. Skoleeierne kunne svare vet ikke, nei eller ja. Blant de 81 respondentene svarer et stort flertall, 88 prosent, ja. (Resten av svarene fordeler seg likt mellom nei og vet ikke (seks prosent hver). Dette betyr at 12 prosent av skoleeierne enten ikke har innført innholdsfilter, eller vet om det er innført innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene.

Ser vi nærmere på fordelingen blant kommunale skoleeiere når det gjelder kommunestørrelse (definert etter antall innbyggere), viser vi til figur 15.3. Andelen skoleeiere som svarer ja på spørsmålet om kommunen har innført innholdsfilter, er høyest i de minste kommunene (92 prosent), sammenliknet med skoleeiere fra de største og mellomstore kommunene. Det er med andre ord ti prosentpoeng flere skoleeiere i de minste kommunene enn i de mellomstore kommunene som svarer at kommunen har innført innholdsfilter på skolens enheter.

Figur 15.3. Har kommunen innført innholdsfilter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene? etter kommuner, etter kommunestørrelse. N = [16–38].

Skoleeiere og skoleledere som svarte nei på spørsmålet om kommunen eller skolen har innført innholdsfilter for å sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene, ble deretter spurt om hva som er årsaken til at innholdsfilter ikke er innført. Her kunne begge respondenttyper krysse av for et av følgende seks svar: mangler kompetanse, tilgjengelige løsninger fungerer dårlig, mangler midler, fokuserer på å styrke elevenes digitale dømmekraft, tilgjengelige løsninger vil hindre tilgang til digitale ressurser, eller annet. På dette spørsmålet er det stor spredning i svarene, men antallet respondenter er for få til at resultatene kan brukes.

15.2 Omfang av skjermbruk i undervisningen

Vi skal nå se nærmere på spørsmål som knytter seg til omfang av skjermbruk i undervisningen.

Figur 15.4. Hvor ofte brukes det kun skjerm i undervisningen ved din skole? skoleleder grunnskole. N = [121–217].

Hvor ofte brukes det kun skjerm i undervisningen ved din skole? Dette spørsmålet ble stilt respondentgruppen skoleledere i barne- og ungdomsskoler. Skolelederne ble bedt om å ta stilling til spørsmålet for de ulike trinnene ved sin skole. Respondentene kunne krysse av for aldri, i et fåtall av timene, omtrent halvparten av timene, i et flertall av timene eller alltid. Som vist i figur 15.4 fordeler svarene seg ulikt når vi sortert etter elevenes alder/klassetrinn. Skjermbruk i undervisningen øker med elevenes klassetrinn og alder. På de lavere trinnene (1.-4. trinn) rapporterer 12 prosent at skjerm alene kun brukes i et fåtall av timene, mens det på ungdomstrinnet rapporteres at skjerm alene brukes i omtrent halvparten av timene (53 prosent). På mellomtrinnet (5.-7. trinn) svarer 16 prosent at kun skjerm brukes i undervisningen i et flertall av timene. Andelen skoleledere som rapporterer at elevene bruker skjerm i omtrent halvparten av timene, er lavest på de laveste trinnene (15 prosent) og høyest på mellomtrinnet (47 prosent). For ungdomstrinnet svarer 31 prosent av skolelederne at elevene bruker skjerm i omtrent halvparten av timene. For 8.-10. trinn er det kun 12 prosent som svarer at kun skjerm benyttes i et fåtall av timene er, mens over halvparten svarer at kun skjerm benyttes i et flertall av timene.

Figur 15.5. Hvor ofte brukes det kun skjerm i undervisningen ved din skole? etter grunnskolestørrelse. N = [34–87].

Vi skal nå se nærmere på hvordan svarene fordeler seg når vi sorterer etter skolestørrelse (figur 15.5). Når det gjelder ungdomstrinnet, er det betydelig færre skoleledere ved de største grunnskolene (300 elever eller over) som rapporterer at kun skjerm benyttes i et fåtall av timene (7 prosent), sammenliknet med svarene fra skoleledere ved de minste skolene (15 prosent). Ved de største skolene svarer 88 prosent av skolelederne at elevene på ungdomstrinnet bruker skjerm i et flertall av timene eller i omtrent halvparten av timene, jevnt fordelt mellom de to svaralternativene. Ved de mellomstore grunnskolene (100-299 elever) er det 17 prosentpoeng flere skoleledere som krysser av for at elevene på ungdomstrinnet bruker kun skjerm i undervisningen i et flertall av timene, sammenliknet med skolelederne på grunnskoler med over 300 elever. For småskoletrinnet (1.-4. trinn) er det en større andel av skoleledere ved de minste skolene (12 prosent) som rapporterer at elevene aldri benytter skjerm i undervisningen, sammenliknet med svarene fra skolelederne ved de største skolene (5 prosent). Ved de største skolene er det også flere skoleledere som rapporterer at elevene på småskoletrinnet benytter skjerm i omtrent halvparten av timene (20 prosent), sammenliknet med svarene fra de minste skolene (13 prosent). Den lille andelen skoleledere som svarer at kun skjerm benyttes i et flertall av undervisningstimene for småskoletrinnet, er også noe høyere på de største og mellomstore grunnskolene (syv prosent for begge), sammenliknet med svarene fra skolelederne ved de minste grunnskolene (4 prosent).

Vi ser med andre ord en tendens til at andelen respondenter som til sammen svarer aldri eller i et fåtall av timene på spørsmål om hvor ofte kun skjerm benyttes i undervisningen, er noe høyere ved de minste grunnskolene enn ved de største grunnskolene, for alle trinn.

Figur 15.6. Hvor ofte brukes det kun skjerm i undervisningen ved din skole? etter grunnskoler, etter kommunestørrelse. N = [27–112].

Vi skal nå se hvordan svarene fordeler seg når vi sorterer etter kommunestørrelse. Ser vi først på skoleledernes svar for småskoletrinnet (1.-4. trinn), viser figur 15.6 at skoleledere på skoler i de minste kommunene i større grad rapporterer at elevene bruker kun skjerm i et flertall av timene (13 prosent), mens kun fire prosent av skolelederne ved de største kommunene krysser av for det samme.

Denne trenden ser vi også på ungdomstrinnet. Blant skolelederne i de minste kommunene svarer 63 prosent at det brukes kun skjerm i undervisning i et flertall av timene, mens dette gjelder kun 48 prosent i de største kommunene. Tar vi utgangspunkt i mellomtrinnet (5.-7. trinn), er det ingen variasjon i svarene fra skolelederne når det gjelder hvem som har krysset av for at elevene kun bruker skjerm i et flertall av timene. På mellomtrinnet ser vi imidlertid at skolelederne ved skoler i de minste kommunene i større grad krysser av for at kun skjerm benyttes i et fåtall av timene (38 prosent), mens 29 prosent av skolelederne i de mellomstore kommunene og 32 prosent av skolelederne i de største kommunene krysser av for at kun skjerm benyttes i et flertall av timene.

15.3 Foreldrenes mulighet til å styre tilgang til nett

Skolelederne i grunnskolen ble blant annet spurt om foreldrene har anledning til å styre elevenes tilgang til nett når elevene tar med seg skolens digitale enheter hjem. Her kunne respondentene svare vet ikke, ja, nei eller ikke aktuelt. Ser vi på svarene fra alle skolelederne under ett, svarer over halvparten nei på dette spørsmålet (55 prosent), altså at foreldrene ikke kan styre elevenes tilgang til nett når elevenes digitale enheter blir med hjem fra skolen. De resterende svarene fordeler seg mellom 16 prosent som svarer ja, og 22 prosent som svarer at de som skoleledere ikke vet om foreldre kan styre tilgangen til nett på elevenes enheter når disse er med hjem fra skolen.

Ser vi på fordelingen av svarene sortert etter skoletype (figur 15.7), er det tydelig at foreldrenes mulighet til å styre tilgang til nett hjemmefra på elevenes enheter er størst for de yngste elevene.

Figur 15.7. Kan foreldrene ved din skole styre elevenes tilgang til nett når elevene tar med seg skolens digitale enheter hjem? etter skoletype. N = [46–142].

Blant skolelederne på rene barneskoler svarer 23 prosent at foreldrene kan styre elevenes tilgang til nett, mens ni prosent av skolelederne på rene ungdomsskoler svarer det samme. Til sammenlikning svarer åtte prosent av skolelederne på 1.-10.-skoler ja på dette spørsmålet.

Det er blant skoleledere på ungdomsskoler vi finner den største andelen (67 prosent) som svarer nei på spørsmålet om foreldres mulighet til å styre tilgang til nett hjemmefra. Det kan være verdt å merke seg at på 1.-10.-skoler er det kun åtte prosent av skolelederne som svarer at foreldrene kan styre tilgangen til nett på skolens digitale enheter når de er hjemme, mens 26 prosent svarer vet ikke.

Vi skal nå se hvordan svarene fordeler seg etter skolestørrelse (figur 15.8).

Figur 15.8. Kan foreldrene ved din skole styre elevenes tilgang til nett når elevene tar med seg skolens digitale enheter hjem? etter grunnskolestørrelse. N = [73–104].

Blant respondentene ved de største skolene (300 elever og over) er det en betydelig større andel som svarer vet ikke på dette spørsmålet (26 prosent), sammenliknet ved respondentene ved skoler som har færre enn 100 elever (16 prosent). Samtidig er det en større andel av respondentene ved de største skolene som svarer ja på spørsmålet om foreldre har anledning til å styre elevenes tilgang til nett, enn ved de minste skolene.

15.4 Lærernes muligheter for å styre elevenes tilgang til nett i undervisningen

Skolelederne i grunnskolen ble også spurt om lærerne ved den enkelte skole kan styre elevenes tilgang til nett i undervisningen ved behov. Her kunne skoleledere svare vet ikke, ja, nei eller ikke aktuelt. Av de 265 svarene vi mottok, svarer litt under halvparten (48 prosent) av skolelederne nei på spørsmålet, mens 44 prosent svarer ja. Syv prosent av skolelederne svarer at de ikke vet om lærerne kan styre elevenes nettilgang i undervisningen ved behov.

Figur 15.9. Kan lærerne ved din skole styre elevenes tilgang til nett i undervisningen ved behov? etter skoletype. N = [46–142].

Figur 15.9 viser lite variasjon i svarene mellom skoleledere i barneskoler, ungdomsskoler og 1.-10.-skoler. Ved 1.-10.-skoler er andelen som svarer at de ikke vet om lærerne kan styre elevenes tilgang til nett noe høyere (ni prosent) enn ved ungdomsskoler (to prosent). Ved ungdomsskoler er det også en større andel skoleledere som rapporterer at lærerne ikke kan styre elevenes tilgang til nett (54 prosent), sammenliknet med svarene fra respondenter ved barneskoler (45 prosent). Ved barneskoler fordeler svarene seg likt mellom respondenter som svarer ja og nei på spørsmålet om lærerne kan styre elevenes tilgang til nett i undervisningen (45 prosent).

Figur 15.10. Kan lærerne ved din skole styre elevenes tilgang til nett i undervisningen ved behov? etter grunnskoler, etter kommunestørrelse. N = [34–149].

Figur 15.10 viser hvordan svarene fordeler seg etter kommunestørrelse. I de minste kommunene er det hhv. ti og ni prosentpoeng høyere andel skoleledere som rapporterer at de ikke vet om lærerne ved egen skole kan styre elevenes tilgang til nett, sammenliknet med mellomstore og store kommuner.

Figur 15.11. Kan lærerne ved din skole styre elevenes tilgang til nett i undervisningen ved behov? etter grunnskoler, etter sentralitet. N = [75–112].

Vi skal nå se hvordan fordelingen ser ut blant skoleledere på grunnskoler sortert etter sentralitet. I figur 15.11 er den overordnede tendensen at lærere ved skoler i de mest sentrale strøkene i større grad kan styre elevenes tilgang til nett i undervisningen sammenliknet med skoler i mindre sentrale strøk. Blant skolene med mest sentral beliggenhet svarer over halvparten (54 prosent) at lærerne kan styre nettilgangen på elevenes enheter i undervisningen ved behov, mens 39 prosent av skoleledere ved de minst sentrale skolene svarer det samme.

15.5 Føringer fra kommunen om balansen mellom analoge og digitale læremidler

Vi skal nå se nærmere på hvorvidt kommunen legger føringer på skolene om å balansere bruken av analoge og digitale læremidler og ressurser i undervisningen. Dette ble stilt som et spørsmål både til skoleeiere og til skoleledere i grunnskolen, og begge respondentgruppene kunne krysse av for ja, nei eller annet. Blant de kommunale skoleeierne svarer over halvparten (54 prosent) av de spurte nei på dette spørsmålet. Flertallet av skoleeierne legger ikke føringer på skolene når det gjelder balansen mellom analoge og digitale læremidler og ressurser. Dette ansvaret overlates til skolene. En liten andel av skoleeierne (seks prosent) svarer annet, mens de resterende (38 prosent) svarer ja. Skoleeiere som krysset av for annet fikk mulighet til å spesifisere med egne ord.  Her svarer noen at pågående dialog med skolene om denne balansen er årsaken til at de ikke legger føringer på skolene. Andre skriver at skolene selv ivaretar balansen, og at det derfor ikke er nødvendig å legge føringer fra kommunens side.

Når vi sorterer svarene etter sentralitet (figur 15.12), ser vi at langt flere skoleeiere i de mest sentrale strøkene svarer at de legger føringer på skolene om å balansere bruken av digitale og analoge læringsressurser. I de mest sentrale strøkene svarer syv av ti skoleeiere at de legger føringer på skolene, mens kun 25 prosent av skoleeierne i de minst sentrale strøkene svarer det samme.  

Figur 15.12. Legger kommunen føringer på skolene om å balansere bruken av analoge og digitale læremidler og ressurser i undervisningen? etter kommuner, etter sentralitet. N = [10–44].

Hva svarer så skolelederne? Spørsmålet de fikk var følgende: Legges det føringer på din skole fra kommunen om å balansere bruken av analoge og digitale læremidler og ressurser i undervisningen? Et betydelig flertall av skolelederne krysser av for nei på dette spørsmålet (72 prosent). Vi kan merke oss at andelen skoleledere som svarer at kommunen ikke legger føringer, er høyere enn andelen skoleeiere som svarer det samme. Samtidig er skoleeiersvarene og skoleledersvarene ikke direkte sammenliknbare på andelsstørrelse, ettersom kommuner har forskjellig antall skoler. I fritekstsvarene fra den lille andelen skoleledere som svarer annet (seks prosent), svarer litt under halvparten (syv av 17) at de er privatskole, og er dermed ikke underlagt en kommunal skoleeier.

Ser vi nærmere på svarene fra skolelederne, finner vi nesten ingen forskjeller i svarene når vi sorterer etter sentralitet eller kommunestørrelse. Sett i lys av svarene fra skoleeier viser dette hvordan et intendert budskap fra skoleeiere blir fortolket og mottatt hos skoleledere. Imidlertid finner vi noe variasjon i svarene sortert etter skoletype (figur 15.13). En mindre andel skoleledere ved ungdomsskoler erfarer føringer fra skoleeier enn skoleledere ved barneskoler og 1.-10.-skoler. Mens 26 prosent av skolelederne ved 1.-10.-skoler svarer at kommunen legger føringer, er det bare 11 prosent av skolelederne ved ungdomsskoler som svarer ja på spørsmålet.

Figur 15.13. Legges det føringer på din skole fra kommunen om å balansere bruken av analoge og digitale læremidler og ressurser i undervisningen? etter skoletype. N = [46–141].

15.6 Elevenes skriftlige arbeid mellom skjerm og papir

Vi skal nå se på hvilken arbeidsform elevene benytter for skriftlig arbeid, og hvordan dette fordeler seg mellom papir og skjerm. Respondentgruppen er skoleledere i grunnskolen.

Figur 15.14. På hvilken måte arbeider elevene ved din skole skriftlig? skoleleder grunnskole. N = [119–217].

Figur 15.14 viser variasjon i skoleledernes svar fordelt mellom de ulike klassetrinnene. På småskoletrinnet (1.-4. trinn) svarer et tydelig flertall (69 prosent) av skolelederne at elevene jobber mest på papir eller i bok. På ungdomstrinnet svarer kun tre prosent av skolelederne at elevene jobber mest på papir eller i bok, omtrent seks av ti skoleledere (59 prosent) svarer at elevene på ungdomstrinnet jobber mest på skjerm. På mellomtrinnet (5.-7. trinn) svarer flertallet av skolelederne (58 prosent) at elevene jobber omtrent like mye på skjerm som på papir, mens 22 prosent svarer at elevene jobber mest på skjerm. Vi ser med andre ord at arbeidsformen som benyttes for elevenes skriftlige arbeid i betydelig større grad skjer på skjerm på ungdomstrinnet enn på de lavere klassetrinnene.

Figur 15.15. På hvilken måte arbeider elevene ved din skole skriftlig? Skoleledere grunnskole etter skolestørrelse. N = [33–87].

Figur 15.15 viser hvordan svarene fordeler seg når vi sorterer etter skolestørrelse. På mellomtrinnet (5.-7. trinn) ser vi at andelen som svarer at elevene jobber mest på papir eller bok, varierer med skolestørrelse. Ved de minste skolene svarer 31 prosent av skolelederne på mellomtrinnet at elevene jobber mest på papir eller bok, mens kun ti prosent av skolelederne ved skoler som har flere enn 300 elever svarer det samme. Skolestørrelse har også en viss betydning for hvordan svarene fordeler seg på ungdomstrinnet, hvor andelen skoleledere som rapporterer at elevene jobber mest på skjerm er noe høyere ved de største skolene enn ved de minste og mellomstore skolene. Det er også ved de største grunnskolene vi finner flest skoleledere som svarer at elever på 1.-4. trinn jobber mest på skjerm, selv om denne andelen er liten (syv prosent). Det er ingen skoleledere ved de minste skolene (under 100 elever) som svarer at elevene på småskoletrinnet jobber mest på skjerm, mens en liten gruppe skoleledere ved største skolene svarer at de yngste elevene jobber mest på skjerm (syv prosent).

Figur 15.16. På hvilken måte gjennomføres begynneropplæringen i lesing og skriving ved din skole?. N = 216.

Elevenes arbeidsform i vekslingen mellom skjerm og papir var også et tema for spørsmål om begynneropplæringen i lesing og skriving. Skolelederne ved barneskoler og 1.-10.-skoler fikk i den forbindelse følgende spørsmål: På hvilken måte gjennomføres begynneropplæringen i lesing og skriving ved din skole? Skolelederne kunne velge mellom fire svaralternativer: mest på skjerm, bare på papir eller bok, omtrent like mye på skjerm som på papir, eller mest på papir eller i bok. En av ti skoleledere (11 prosent) krysser av for bare på papir eller bok. Det store flertallet (70 prosent) svarer at begynneropplæringen i lesing og skriving skjer mest på papir eller i bok, mens 17 prosent svarer at begynneropplæringen skjer omtrent like mye på skjerm som på papir eller bok.

Figur 15.17. På hvilken måte gjennomføres begynneropplæringen i lesing og skriving ved din skole? etter grunnskoler, etter kommunestørrelse. N = [31–111].

Vi skal nå se hvordan svarene fra skolelederne fordeler seg når vi sorterer etter kommunestørrelse. Som vist i figur 15.17 over, ser vi at begynneropplæringen i lesing og skriving i større grad skjer mest på papir eller i bok ved skoler i de minste kommunene (under 5000 innbyggere). I de minste kommunene svarer tre av fire skoleledere at begynneropplæringen skjer mest på papir eller i bok, mens en av fire svarer at begynneropplæringen skjer omtrent like mye på skjerm som på papir. I de minste kommunene er det imidlertid ingen skoleledere som svarer at begynneropplæringen bare skjer på papir eller i bok. I de største kommunene (20 000 innbyggere eller flere) finner vi en noe større variasjon i svarene. I de største kommunene svarer 12 prosent at begynneropplæringen bare skjer på papir eller i bok, mens 15 prosent svarer at begynneropplæringen skjer omtrent like mye på skjerm som på papir. Også i de største kommunene skjer gjennomføring av begynneropplæringen i lesing og skriving mest ved hjelp av papir eller i bok. En liten andel skoleledere ved grunnskoler i de største (to prosent) og mellomstore kommunene (tre posent) svarer at begynneropplæringen skjer mest på skjerm.

15.7 Elevenes lesing av lengre tekster

Til slutt i dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan elever i grunnskolen leser lengre tekster i undervisningen.

Figur 15.18. På hvilken måte leser elevene ved din skole lengre tekster i undervisningen? grunnskoleleder. N = [120–216].

Figur 15.18 viser hvordan skoleledernes svar fordeler seg etter elevenes alder og klassetrinn. Det er betydelige forskjeller mellom klassetrinnene i hvorvidt elevene leser mest på skjerm eller på papir/i bok. Ved småskoletrinnet (1.-4. trinn) rapporterer 68 prosent av skolelederne at elevene leser mest på papir eller i bok når de leser lengre tekster i undervisningen, mens bare tre prosent svarer at elevene på småskoletrinnet leser lengre tekster mest på skjerm. For mellomtrinnet (5.-7.trinn) viser svarene at en større andel av skolelederne mener elevene leser lengre tekster på skjerm. For mellomtrinnet er andelen skoleledere som rapporterer at elevene leser mest på papir eller i bok, lavere enn for småskoletrinnet. Under halvparten (46 prosent) av skolelederne svarer at elevene på mellomtrinnet leser mest på papir eller i bok, mens andelen som svarer at elevene leser mest på skjerm er på ti prosent. For ungdomstrinnet ser vi at andelen av skoleledere som rapporterer at elevene leser mest på skjerm, er større enn i barneskolen. Her viser tallene at 32 prosent av skolelederne krysser av for at elevenes lesing av lengre tekster skjer mest på skjerm, 37 prosent svarer at elevene leser omtrent like mye på skjerm som på papir eller i bok, mens 28 prosent svarer at elevene leser mest på papir eller i bok. Det er også på ungdomstrinnet vi finner de eneste som har krysset av for at lesing av lengre tekster bare skjer på skjerm (2 prosent).

Figur 15.19. På hvilken måte leser elevene ved din skole lengre tekster i undervisningen? etter grunnskolestørrelse. N = [34–86].

Vi skal nå se hvordan svarene fordeler seg når vi sorterer etter grunnskolestørrelse, og viser til figur 15.19. Ved små barneskoler rapporterer en større andel av skolelederne at lesing skjer mest på papir. I ungdomsskolen er det motsatt, der rapporterer en større andel av skoleledere ved små ungdomsskoler at lesing skjer mest på skjerm. Ser vi først på skoleledernes svar i tilknytning til småskoletrinnet (1.-4- trinn), viser tallene at lesing av lengre tekster på papir eller i bok i større omfang skjer ved de største og mellomstore grunnskolene sammenliknet med skoler som har færre enn 100 elever. Vi ser at fjorten prosentpoeng færre skoleledere ved de minste grunnskolene har krysset av for at elevene leser mest på papir eller i bok. Samtidig er det ved de minste skolene at flest skoleledere har krysset av for at elevene på 1.-4. trinn bare leser lengre tekster på papir eller bok (23 prosent), mens en av ti skoleledere ved de største og mellomstore skolene har krysset av for dette.

Når det gjelder respondentenes svar for elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn), ser vi at det er skoleledere ved de minste skolene som i størst grad krysser av for at elevene leser mest på papir eller i bok når de skal lese lengre tekster (51 prosent). Det er også ved de minste skolene flest skoleledere som svarer at elevene kun leser lengre tekster på papir eller i bok (ni prosent). Blant skolelederne ved de største og mellomstore skolene, er det henholdsvis 44 prosent og 43 prosent som krysser av for at elevenes lesing av lengre tekster skjer mest på papir eller i bok.

For ungdomstrinnet er det derimot ved de største skolene flest skoleledere krysser av for at elevene leser lengre tekster mest på papir eller bok (34 prosent). Til sammenlikning svarer 26 prosent av skolelederne ved de minste skolene, og 24 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene det samme. Svarene fordeler seg også ulikt mellom skolestørrelse når det gjelder hvem som krysser av for at elevene leser omtrent like mye på skjerm som på papir. Ved de minste skolene krysser 26 prosent av for at elevene på ungdomstrinnet leser omtrent like mye på skjerm som på papir, mens 40 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene og 41 prosent ved de største skolene krysser av for det samme. Vi kan også merke oss at det er ved de minste skolene flest skoleledere (41 prosent) som krysser av for at elevene leser lengre tekster mest på skjerm, mens 33 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene og 24 prosent ved de største skolene krysser av for at elevene leser mest på skjerm.

Sortert etter skolestørrelse ser vi dermed at lesing av lengre tekster i mindre grad skjer på skjerm ved de minste skolene når vi tar utgangspunkt i småskoletrinnet. Dette bildet er imidlertid annerledes for ungdomstrinnet, hvor vi ser at det elever ved de minste skolene i større grad leser lengre tekster på skjerm enn elever ved de største skolene.

15.8 Oppsummering

• Ni av ti skoleledere i grunnskolen rapporterer at de har innholdsfilter på skolens enheter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene. De fleste svarer at dette er administrert av kommunen, mens en mindre andel (14 prosent) svarer at innholdsfilter er administrert av skolen. Blant svarene fra skoleeierne svarer tolv prosent at de ikke har, eller ikke vet om de har, innført innholdsfilter på elevenes digitale enheter.
• Over halvparten av skoleledere i grunnskolen svarer at foreldrene ikke har anledning til å styre elevenes tilgang til nett når skolens digitale enheter er med hjem. Andelen som svarer nei, er høyere på ungdomstrinnet enn på rene barneskoler.
• Nesten halvparten av skoleledere i grunnskolen svarer at lærerne ikke har muligheter for å styre elevenes tilgang til nett i undervisningen.
• Omfanget av skjermbruk i undervisningen øker med alder og klassetrinn. På ungdomstrinnet svarer over halvparten av skolelederne at kun skjerm benyttes i et flertall av undervisningstimene.
• Arbeidsformen som benyttes for elevenes skriftlige arbeid skjer i størst grad på skjerm for ungdomstrinnet. På småtrinnet skjer skriftlig arbeid mest på papir eller i bok.
• Ved de lavere klassetrinnene skjer lesing av lengre tekster mer på papir og i bok enn på skjerm. På ungdomstrinnet leser elevene i langt mindre grad lengre tekster kun på papir eller i bok.
• Flertallet av skoleledere og skoleeiere i grunnskolen svarer at kommunen ikke legger føringer på skolene om å balansere bruken av analoge og digitale læremidler i undervisningen.
• Skoleeiere i de mest sentrale strøkene legger i større grad enn andre føringer på skolene om å balansere bruken av digitale og analoge læringsressurser.