| August | September | Oktober | November | Oppstart varier mellom fag | Totalt (N) |
|---|---|---|---|---|---|
| 3 | 3 | 1 | 1 | 8 |
8 Søkere uten læreplass og tilbudet de får
Dette kapittelet handler om søkere uten læreplass og tilbudet de får. I 2024 fikk 15 prosent av søkerne ikke læreplass i bedrift1. Lærebedriftene står fritt frem til å velge hvem de vil inngå lærekontrakt med, og det er flere grunner til at søkere ikke får læreplass. Det kan blant annet skyldes at antallet skoleplasser ikke samsvarer med antallet tilgjengelige læreplasser, at samarbeidet i formidlingsprosessen av læreplasser ikke fungerer godt nok, eller at søkerne ikke vurderes som kvalifiserte eller er klare for overgangen til læretid. I tillegg trekkes manglende insentiver for å bli lærebedrift og lite gunstige rammevilkår frem som barrierer, samt at bedrifters kapasitet og vilje til å ta inn læringer kan påvirkes av forhold i arbeidsmarkedet 2.
2 Se for eksempel Utdanningsdirektoratet (2024), samt Høst, Seland, Sjaastad og Skålholt (2014) og Aspøy og Nyen (2016).
Fylkeskommunen har etter forskrift til opplæringsloven plikt til å tilby søkere som står uten læreplass et tilbud med oppstart så tidlig som mulig, men senet innen 1. oktober. Dette er som regel i form av vg3 i skole i et lærefag som bygger på programområdet de har fullført. Den nye opplæringsloven styrker denne rettigheten ved å formalisere retten til læreplass eller et annet opplæringstilbud på tredje trinn i videregående opplæring. Fylkeskommunen er også forpliktet til å fortsette arbeidet med å formidle eleven til læreplass selv om vedkommende har påbegynt skolebasert opplæring.
I tillegg til lærekontrakter finnes det også opplæringskontrakter, som ble gitt til fire prosent av søkerne i 2024. Dette er en ordning for lærekandidater som får opplæring i bedrift med sikte på et kompetansebevis – et mindre omfattende dokument enn fag- eller svennebrev.
Statistikken for 2024 viser at tre prosent av søkerne uten læreplass startet på fagopplæring i skole (vg3 i skole). Dette tilbudet organiseres av skoleeier, og elevene følger læreplanen for det aktuelle lærefaget. De fleste begynte før 1. september, men registreringene viser en tydelig økning fram mot fristen 1. oktober. Av om lag 900 kandidater som startet dette opplæringstilbudet, var 840 – eller 94 prosent – registrert innen 31. oktober. Til sammenligning var andelen i 2023 på 81 prosent. Denne utviklingen kan tyde på at fylkeskommunene i større grad får registreringene på plass innen fristen fastsatt i forskriften til opplæringsloven - eller at flere nå får et tilbud tidligere enn i 2023.
Likevel er det fortsatt et stort gap mellom antallet elever uten læreplass og de som faktisk benytter seg av vg3 i skole. For å øke kunnskapen om tilbudet som blir gitt elever som ikke har læreplass, har vi spurt fylkene i Norge om hva slags rutiner de har relatert til dette. Av de 8 fylkeskommunene som har svart, har samtlige sagt at de har rutiner både for når opplæringen skal starte for de som ikke får læreplass, men som ønsker et vg3 tilbud i regi av fylkeskommunen, og for å følge opp elever der man tidlig i opplæringsløpet erfarer at de trolig vil ha vanskeligheter med å få læreplass.
8.1 Rutiner for oppstart av opplæringen
I henhold til § 6-2 i Forskrift til Opplæringslova skal tilbudet starte så snart som mulig, og senest innen 1. oktober. Det er noe variasjon når det kommer til fylkeskommunenes oppstart for selve opplæringen av elever i vg3 i skole. I Telemark, Innlandet og Møre og Romsdal begynner de allerede i august, mens de i Nordland, Trøndelag og Vestland begynner i september. Det er kun Buskerud som har svart at de begynner i oktober. Rogaland oppgir at oppstart varierer mellom fag. De har imidlertid ikke spesifisert videre når de ulike tilbudene starter opp. Ingen av respondentene oppgir at oppstart skjer i november. Det er likevel mulig at det varierer mellom fagområder, slik Rogaland svarte, og at tidspunktet endrer seg fra år til år. Sammenligner vi årets resultater med fylkeskommunenes svar våren 2024, så ser vi for eksempel at Nordland da svarte at de startet opp i august, mens de i år oppgav at de starter opp i september. Møre og Romsdal, oppgav våren 2024 at de starter opp i oktober, mens de i år svarte at de starter i august. I spørringene som ble gjennomført i 2020, ble svarene ikke sortert etter fylke, men etter landsdel definert som Sør- og Vest-Norge, Midt- og Nord-Norge, Øst-Norge og Oslo-området. I denne inndelingen svarte to av tre skoleeiere i Sør- og Vest-Norge at oppstart varierte. Det samme svarte en skoleeier i Oslo-området, og en skoleeier i Midt- og Nord-Norge. Skoleeierne i Øst-Norge svarte enten august eller november, mens en skoleeier i Sør- og Vest-Norge svarte september, En skoleeier i Midt- og Nord-Norge svarte også at oppstart var i oktober. Dette antyder at praksis ikke nødvendigvis er fast etablert og kan påvirkes av både fag og lokale forhold, samtidig som det kan se ut som at det er en tendens til at fylkene starter opp tidligere.
Kunnskapsdepartementet vurderer sen oppstart på vg3 i skole som problematisk, da et lengre opphold i utdanningsløpet kan øke risikoen for at elever ikke fullfører3. Samtidig forsøker fylkeskommunene å unngå for tidlig oppstart, ettersom dette kan gjøre vg3 i skole til en konkurrent til læreplassene. Derfor er det viktig at fylkeskommunene har god oppfølging av søkerne, slik at de ikke mister motivasjon i ventetiden4.
3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/?ch=3
4 https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Inntak-til-videregaende-opplaring/inntak-videregaende-opplaring-formidling-lareplass-udir-2-2021/kapittel-6a/6a-9/
8.2 Informasjon om vg3 i skole til elever uten læreplass
For å sikre en tidlig oppstart av vg3 i skole, er det viktig at elevene blir gjort kjent med muligheten på et tidlig tidspunkt.
Når det kommer til når informasjonen om vg3 i skole blir gitt til elevene, ser vi at det også er variasjon mellom fylkeskommunene. Mens Nordland formidler informasjon allerede i mai, gir Trøndelag, Rogaland og Telemark informasjonen i juni. Vestland og Buskerud gir informasjonen i august. Sammenligner vi dette med resultatene fra spørringene i 2024 og 2020, svarte flesteparten av respondentene for begge år at de gav denne informasjonen i august eller september. Det er med andre ord en tendens til at informasjonen blir gitt tidligere enn før.
8.3 Oppsummering
- Av de åtte fylkeskommunene som har svart på undersøkelsen, har alle svart at de har rutiner for når opplæringen skal starte for de som ikke får læreplass og som ønsker et vg3 tilbud i regi av fylkeskommunen
- Samtlige fylkeskommuner som svarte på undersøkelsen, har også svart at de har rutiner for å følge opp elever der man tidlig i opplæringsløpet erfarer at de trolig vil ha vanskeligheter med å få læreplass.
- I Telemark, Innlandet og Møre og Romsdal begynner opplæringen for elever som ikke har fått læreplass i august, mens Nordland, Trøndelag og Vestland begynner i september. I Buskerud begynner de i oktober, mens Rogaland oppgir at oppstart varierer mellom fag. Rogaland har imidlertid ikke spesifisert videre når de ulike tilbudene starter opp.
- Oppstartstidspunktet for vg3 i skole kan variere fra år til år i fylkene, noe som antyder at praksis ikke nødvendigvis er fast etablert og kan påvirkes av både fag og lokale forhold.
- Nordland formidler informasjon til elevene om vg3 i skole i mai, Trøndelag, Rogaland og Telemark gir informasjonen i juni, mens Vestland og Buskerud gir informasjonen i august.