4 Korona og ungdomsskolen
Utdanningsdirektoratet har behov for økt kunnskap om konsekvenser av koronapandemien for elever på ungdomstrinnet over tid, samt om hvordan skolene arbeider for å kompensere for negative konsekvenser. Dette gjelder både tiltak som settes i verk for å reetablere en god skolehverdag for alle, og om særskilte tiltak rettet mot elever som har opplevd særlig negative konsekvenser. Kunnskapen skal brukes for å styrke kriseberedskapen, øke kvaliteten på opplæringen og identifisere tiltak for å gjøre opplæringen mer motiverende og relevant i framtiden.
Dette kapitlet omhandler kun ungdomstrinnet. Elever på mellom- og ungdomstrinnene ble i mindre grad skjermet for smittevernstiltak sammenliknet med de yngste elevene. Det er også forskning som indikerer at særlig faglig trivsel har blitt redusert mer for elever på disse trinnene enn for elever på lavere trinn. Resultatene som presenteres i dette kapitlet skal også benyttes i forskningsprosjektet Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på grunnskoletrinnet, som gjennomføres av NIFU og NOVA på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
4.1 Påvirkning på sårbare elever på ungdomstrinnet
Det første spørsmålet omhandlet langtidskonsekvenser for sårbare elever på ungdomstrinnet, og samlebetegnelsen “sårbare elever” ble i spørreskjemaet definert som elever som har behov for tettere oppfølging. Følgende grupper ble spesifisert som inkludert:
- Elever med sykdommer
- Elever med særskilte behov
- Elever i familier med problemer med rus og dårlig psykisk helse
- Elever med foreldre med høyt konfliktnivå
- Elever i barnevernet
- Elever som vokser opp i familier med dårlig økonomi eller som mangler sosialt nettverk
- Elever med dårlig psykisk helse
Både skoleledere ved skoler med ungdomstrinn og skoleeiere på kommunalt nivå ble spurt om i hvilken grad de opplever at sårbare elever på ungdomstrinnene fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien. figur 4.1 viser svarfordelingen:
Som vi ser svarer bortimot én av fire (24 prosent) av skolelederne at de i stor eller svært stor grad opplever at sårbare elever på ungdomstrinnet fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien. Tilsvarende andel blant skoleeiere er 14 prosent, mens rundt halvparten (49 prosent) oppgir at de i noen grad opplever dette. Koronapandemien rammet ujevnt geografisk, spesielt når det gjaldt smittetrykk, og for begge grupper varierer opplevelsen av langtidskonsekvenser med kommunestørrelse. Dersom vi starter med skolelederne, viser figur 4.2 at mens henholdsvis 30 prosent og 27 prosent i de største og de mellomstore kommunene opplever at sårbare elever i stor eller svært stor grad fremdeles er negativt påvirket, er tilsvarende andel kun fem prosent i de minste kommunene:
I de minste kommunene oppgir i overkant av én fjerdedel (26 prosent) at de ikke i det hele tatt opplever at sårbare elever på ungdomstrinnet fortsatt er negativt påvirket av koronapandemien. Kommunestørrelse er ofte tett forbundet med sentralitet. Vi finner også at mens 30 prosent av skolelederne ved skoler i de mest sentralt beliggende kommunene i stor eller svært stor grad fortsatt opplever negative konsekvenser for sårbare elever er tilsvarende andeler 26 prosent i de mellomsentrale kommunene og 14 prosent i de minst sentrale (ikke vist i figur).
Vi får samme bilde når vi ser på skoleeieres svar. figur 4.3 viser svarfordelingen etter kommunenes størrelse:
Mens hele 35 prosent av de største kommunene oppgir at de som skoleeiere i stor eller svært stor grad opplever at sårbare elever på ungdomstrinnene fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien, er tilsvarende andeler kun ni prosent i de mellomstore kommunene og åtte prosent i de minste kommunene. Blant sistnevnte er det ingen som har oppgitt at de i svært stor grad opplever dette. Igjen henger kommunestørrelse sammen med sentralitet, og mens hele 45 prosent av de mest sentralt beliggende kommunene oppgir at de i stor eller svært stor grad opplever at sårbare elever fremdeles er negativt påvirket av pandemien, er tilsvarende andeler 17 prosent i de mellomsentrale og kun seks prosent i de minst sentrale (ikke vist i figur).
Videre finner vi at skolelederes opplevelse av langsiktige negative konsekvenser for sårbare elever varierer med skolestørrelse. figur 4.4 viser svarfordelingen etter antall elever ved skolen:
Andelen som i stor eller svært stor grad opplever at sårbare elever på ungdomstrinnet fortsatt er negativt påvirket av pandemien er, som vi ser, økende med skolestørrelse. Mens 31 prosent oppgir dette blant skoleledere ved de største skolene, er tilsvarende andeler henholdsvis 24 prosent og 11 prosent ved de mellomstore og de minste skolene.
4.2 Påvirkning på lærere på ungdomstrinnet
Tilsvarende ble respondentene bedt om å ta stilling til i hvilken grad de opplever at lærerne på ungdomstrinnene fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien. Figur 4.5 viser svarfordelingen for både skoleledere ved skoler med ungdomstrinn og skoleeiere på kommunalt nivå:
Som vi se er det en lavere andel som opplever negative langtidskonsekvenser av pandemien for lærerne enn for sårbare elever. Så å si ingen gir uttrykk for å oppleve dette i stor grad. Kun én prosent av skoleeierne har krysset av for det, og ingen av skolelederne. Andelene som oppgir å i stor grad ha denne opplevelsen er henholdsvis to og fire prosent. Bortimot én av fire skoleledere (23 prosent) oppgir at de ikke i det hele tatt opplever at lærerne på ungdomstrinnet fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien, og tilsvarende andel blant skoleeierne er 15 prosent. Også denne opplevelsen varierer imidlertid med kommunestørrelse. Figur 4.6 viser svarfordelingen blant skoleledere etter antall innbyggere i kommunen hvor skolen er lokalisert:
Vi ser at andelen som opplever negative langtidskonsekvenser av pandemien for lærerne øker noe med kommunestørrelse. Mens én tredjedel (33 prosent) av skolelederne i de største kommunene gir uttrykk for å i stor eller svært stor grad oppleve dette, er andelene 27 prosent i de mellomstore kommunene og 13 prosent i de minste. Blant sistnevnte oppgir hele 36 prosent at de ikke i det hele tatt har denne opplevelsen. Som nevnt ovenfor henger kommunestørrelse sammen med sentralitet, og vi ser igjen at andelene skoleledere som gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad opplever at lærerne fortsatt er negativt påvirket er høyere i de sentrale (33 prosent) og mellomsentrale (32 prosent) kommunene, enn de minst sentrale (14 prosent) (ikke vist i figur).
Opplevelsen av fortsatt negativ påvirkning på lærerne ved kommunens ungdomstrinn varierer også med kommunestørrelse blant skoleeierne, noe som framgår av figur 4.7:
Mens halvparten (50 prosent) av skoleeierne i største kommunene gir uttrykk for de i noen eller stor grad opplever at lærerne ved kommunens ungdomstrinn fremdeles er negativt påvirket av koronapandemien, er tilsvarende andel 29 prosent i de mellomstore kommunene, og 12 prosent i de minste. Ser vi på sentralitet oppgir 60 prosent av skoleeierne i de mest sentralt beliggende kommunene at de i noen eller stor grad fortsatt ser negative konsekvenser av koronapandemien blant lærerne ved ungdomstrinnene, mens tilsvarende andeler i de mellomsentrale og minst sentrale kommunene er henholdsvis 32 prosent og 17 prosent (ikke vist i figur).
Som for de sårbare elevene varierer inntrykket til skolelederne også med størrelsen på skolen. Vi ser av figur 4.8 at det spesielt ved de minste skolene er høye andeler som ikke i det hele tatt (35 prosent) eller i liten grad (54 prosent) opplever at lærerne på ungdomstrinnet fortsatt er negativt påvirket av koronapandemien:
Andelene ved de mellomstore og de største skolene som i stor eller svært stor grad opplever at lærerne fortsatt er negativt påvirket er nokså like, men vi ser likevel at mens 29 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene ikke i det hele tatt opplever dette, er tilsvarende andel ved de største skolene 12 prosent.
4.3 Tiltak og ressurser for ekstra oppfølgning av sårbare elever
Som nevnt innledningsvis i kapitlet er det også av interesse hvordan skolene arbeider for å kompensere for negative konsekvenser for elevene, inkludert hvilke tiltak som settes i verk rettet mot sårbare elever. Både skoleledere ved skoler med ungdomstrinn og skoleeiere på kommunalt nivå fikk først et spørsmål om hvorvidt skolen eller kommunen i det hele tatt har satt inn slike tiltak og/eller økt ressursene for å gi ekstra oppfølging av sårbare elever etter pandemien. Figur 4.9 viser andelene som har krysset av for de ulike alternativene:
Rundt én tredjedel oppgir at de verken har satt inn tiltak eller økt ressurser for ekstra oppfølging av sårbare elever. Dette gjelder 35 prosent av skolelederne og 32 prosent av skoleeierne. Blant sistnevnte oppgir 43 prosent at de har satt inn tiltak, 32 prosent at de har omdisponert ressurser og 16 prosent at de har tilført mer ressurser. Blant skolelederne svarer 38 prosent at de har satt inn tiltak, 30 prosent at de har omdisponert ressurser og 22 prosent at de har tilført mer ressurser.
Skolelederes svar på dette spørsmålet varierer også med kommunestørrelse, som vist i figur 4.10:
Mens noe over halvparten (54 prosent) av skolelederne ved skoler i de minste kommunene svarer at de verken har satt inn tiltak eller økt ressurser for ekstra oppfølging av sårbare elever, gjelder dette bare 23 prosent i de største kommunene. Blant sistnevnte oppgir 49 prosent at de har satt inn tiltak, noe 32 prosent av skolelederne ved skoler i de mellomstore, og 15 prosent i de minste, også svarer. Vi finner også det samme mønsteret når det gjelder kommunenes sentralitet , slik at det er høyest andel skoleledere ved skoler i de mest sentralt beliggende kommunene som oppgir at de har satt inn tiltak (48 prosent), sammenliknet med skoleledere i mellomsentrale (38 prosent) kommuner og i de minst sentrale kommunene (25 prosent) (ikke vist i figur). Tilsvarende er andelen høyest blant sistnevnte når det gjelder å ikke ha verken har satt inn tiltak eller økt ressurser (46 prosent), sammenliknet med skoleledere ved skoler i mellomsentrale kommuner (40 prosent) og de mest sentrale (20 prosent).
Vi finner også forskjeller i skoleledernes svar på tre av områdene etter skolestørrelse, noe figur 4.11 illustrerer:
Mens hele 57 prosent av skolelederne ved de minste skolene oppgir at de verken har satt inn tiltak eller økt ressurser for ekstra oppfølging av sårbare elever, gjelder dette bare 23 prosent blant skoleledere ved de største skolene. Ved de mellomstore er andelen 38 prosent. Bortimot halvparten (47 prosent) av skolelederne ved de største skolene oppgir at de har satt inn tiltak, noe også 39 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene hevder. Kun 16 prosent av skolelederne ved de minste skolene har svart dette. Videre ser vi at fire av ti (40 prosent) av skolelederne ved de største skolene oppgir at de har omdisponert ressurser for ekstra oppfølging av sårbare elever etter pandemien, noe som gjelder 25 prosent av skolelederne ved de mellomstore skolene og 19 prosent ved de minste.
4.4 Planer og retningslinjer
Respondentene ble spurt om hvorvidt de nå har planer og retningslinjer for undervisning under eventuelle framtidige nedstengninger og for digital praksis. Hvis vi starter med det første ser vi av figur 4.12 at 28 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå hevder at det foreligger en beredskapsplan utviklet av skoleeier for å gjennomføre undervisning ved fysisk nedstengning:
Seks av ti (60 prosent) av skolelederne oppgir at det foreligger en lokalt utviklet beredskapsplan for å gjennomføre undervisning ved fysisk nedstengning, mens 12 prosent svarer at skolen har en beredskapsplan for dette utviklet av skoleeier. Hele 27 prosent av skolelederne svarer videre at de ikke har noen plan for gjennomføring av undervisning ved fysisk nedstengning, noe også 19 prosent av skoleeierne oppgir. Respondentene fikk også et sett av spørsmål knyttet til retningslinjer for digital praksis.
4.4.1 Retningslinjer for digital praksis på ungdomstrinnet
figur 4.13 viser at enda større andeler oppgir at de ikke har retningslinjer for digital praksis sammenliknet med planer for å gjennomføre undervisning ved fysisk nedstengning:
Som vi ser oppgir noe i overkant av én av tre både blant skoleledere (35 prosent) og blant skoleeiere på kommunalt nivå (34 prosent) at skolen eller kommunen pr dags dato ikke har noen retningslinjer for digital praksis. Videre ser vi at 39 prosent av skolelederne og 35 prosent av skoleeierne svarer at de utviklet eller oppdaterte slike retningslinjer etter utbruddet av koronapandemien. En noe lavere andel, henholdsvis 26 prosent og 30 prosent, hevder at de hadde utviklet slike allerede før utbruddet.
På dette spørsmålet finner vi forskjeller i svarene til skolelederne etter kommunestørrelse, som figur 4.14 illustrerer:
Mens bortimot halvparten (49 prosent) av skolelederne ved skoler i små kommuner oppgir at de ikke har retningslinjer for digital praksis på ungdomstrinnet, svarer en nesten like stor andel i de store og mellomstore kommunene (45 prosent) at de utviklet eller oppdaterte slike retningslinjer etter utbruddet av koronapandemien. Kun 15 prosent av skolelederne i de minste kommunene oppgir dette. Et lignende mønster tegner seg når vi ser på sentralitet, men hvor forskjellene er noe mindre uttalte (ikke vist i figur). Mens 41 prosent av skolelederne i de minst sentrale kommunene oppgir at de ikke har noen retningslinjer for digital praksis på ungdomstrinnet, er tilsvarende andeler henholdsvis 31 prosent og 33 prosent i de mellomsentrale og mest sentrale kommunene. Det er høyest andel blant skoleledere ved skoler i de mellomsentrale kommunene som oppgir at de har utviklet eller oppdatert retningslinjene etter utbruddet av pandemien (51 prosent), sammenliknet både med skoleledere i de mest sentrale (40 prosent) og minst sentrale (23 prosent) kommunene.
Respondentene som oppga at de har retningslinjer, enten om de ble utviklet før eller etter pandemien, fikk et oppfølgingsspørsmål om hvorvidt retningslinjene ble endret etter pandemien. Som det framgår av figur 4.15 svarer over halvparten bekreftende på dette:
Mens syv av ti (70 prosent) skoleledere ved skoler med ungdomstrinn oppgir at retningslinjene for digital praksis har blitt endret etter pandemien, uttrykker 58 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå det samme. Igjen finner vi at skoleledernes svar varierer med kommunestørrelse. Som vi ser i figur 4.16 er det relativt store forskjeller:
Mens hele 79 prosent av skolelederne ved skoler med ungdomstrinn i de største kommunene svarer bekreftende på at retningslinjene for digital praksis har blitt endret etter pandemien, er tilsvarende andel i de minste kommunene 40 prosent. Andelen i de mellomstore kommunene er 72 prosent. De samme respondentene ble også bedt om å krysse av for hvilke elementer disse planene og retningslinjene inneholder.
4.4.2 Innhold i planene og retningslinjene
Skolelederne og skoleeierne som oppga at de har planer og retningslinjer for digital praksis på ungdomstrinnet ble presentert ulike svaralternativer for hva disse inneholder. Hvis vi starter med skolelederne viser tabell 4.1 hvilke elementer disse har krysset av for:
| Elementer | Andel (%) | Totalt (N) |
|---|---|---|
| Bruk av digitale ressurser i undervisning | 90 | 114 |
| Digitalt skole/hjem-samarbeid | 77 | 114 |
| Pedagogisk bruk av digitale ressurser hos lærere | 75 | 114 |
| Digitalt samarbeid mellom skolens personale | 74 | 114 |
| Bruk av digital vurderingspraksis | 61 | 114 |
| Innkjøp av digitale læremidler | 55 | 114 |
| Annet | 2 | 114 |
Hele ni av ti (90 prosent) har oppgitt at planene inneholder bruk av digitale ressurser i undervisningen. Det er også rundt tre fjerdedeler som svarer at planene også inneholder retningslinjer om digital skole/hjem-samarbeid (77 prosent), pedagogisk bruk av digitale ressurser hos lærerne (75 prosent) og digitalt samarbeid mellom skolens personale (74 prosent). En noe lavere andel har krysset av for at planene inneholder bruk av digital vurderingspraksis (61 prosent), og litt i overkant av halvparten (55 prosent) svarer at innkjøp av digitale læremidler inngår. Samtlige skoleledere ved de minste skolene oppgir at digital skole/hjem-samarbeid inngår i planene, mens andelen som har krysset av for dette er henholdsvis 75 prosent og 70 prosent ved de mellomstore og de største skolene (ikke vist i figur). Vi ser videre at mens 95 prosent av skolelederne ved skoler i de største kommunene oppgir at planen inneholder bruk av digitale ressurser i undervisningen, gjelder dette 90 prosent i de mellomstore kommunene, og 72 prosent i de minste (ikke vist i figur).
Skoleeierne fikk litt annerledes svaralternativer, og tabell 4.2 viser andelene som har krysset av for de ulike elementene de ble presentert for:
| Elementer | Andel (%) | Totalt (N) |
|---|---|---|
| Kommunen legger til rette for innkjøp av digitale læremidler | 92 | 61 |
| Kommunen legger til rette for digital kompetanseutvikling hos lærere | 77 | 61 |
| Kommunen legger til rette for styrket digital infrastruktur | 72 | 61 |
| Annet | 8 | 61 |
Blant skoleeierne ser vi at det store flertallet (92 prosent) oppgir at planene og retningslinjene inkluderer det å legge til rette for innkjøp av digitale læremidler. Mer enn syv av ti har også krysset av for at tilrettelegging for digital kompetanseutvikling (77 prosent) og for styrket digital infrastruktur (72 prosent) også inngår.
4.5 Vedvarende påvirkning av koronapandemien på ungdomstrinnet
Avslutningsvis ble respondentene invitert til å utdype hvorvidt og hvordan skolene med ungdomstrinn eventuelt fortsatt er påvirket av koronapandemien. Overordnet indikerer svarene at skolene med ungdomstrinn fortsatt kjenner ettervirkningene av pandemien, spesielt med tanke på elevenes trivsel og engasjement i skolearbeidet.
4.5.1 Skoleleder grunnskole:
Det var 74 skoleledere som valgte å legge inn en kommentar. De mest framtredende svarene når skoleledere ved skoler som har ungdomstrinn ble bedt om å utdype hvorvidt og hvordan skolen eventuelt fortsatt er påvirket av koronapandemien kan oppsummeres i følgende seks punkter, rangert etter hvor ofte de nevnes.
Digital kompetanse og bruk av digitale hjelpemidler i skolen er forbedret.
Tiltak og oppfølging av sårbare elever og elever med høyt fravær er styrket.
Det er en økt bevissthet rundt viktigheten av sosiale møteplasser og skolens beredskap.
Elevfraværet er generelt høyere enn før pandemien.
Lavere motivasjon for skole blant elevene
Flere elever sliter med sosial angst og utenforskap, noe som påvirker deres sosiale ferdigheter og deltakelse i fritidsaktiviteter.
4.5.2 Skoleeier kommune:
Det var også 36 skoleeiere på kommunalt nivå som valgte å legge inn en kommentar. Enkelte av disse uttrykker usikkerhet på om observerte endringer er en direkte konsekvens av koronapandemien, dette gjelder spesielt økningen i skolefravær og skolevegring.
Generell økning i skolefravær, men spesielt i antall elever med ufrivillig skolefravær, skolevegring og frafall.
En økning i digital mobbing og atferdsutfordringer.
Lavere motivasjon, utholdenhet og konsentrasjon blant elevene.
Økt behov for tilpasset undervisning og spesialpedagogiske tiltak.