6 Underveisvurdering
Underveisvurdering er all vurdering fram til sluttvurderingen. Siden innføringen av Kunnsksapsløftet LK06/LK06S har det vært stort fokus både nasjonalt, gjennom satsingen Vurdering for læring (2010-2018), og i skolene, på å utvikle en læringsfremmende vurderingspraksis i tråd med føringer i vurderingsforskriften. Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og bidra til økt kompetanse i fagene. Underveisvurdering kan ta mange former og uttrykkes både muntlig og skriftlig.
6.1 Underveisvurdering som tema i utviklingsarbeidet
Først spurte vi skolelederne om i hvor stor grad underveisvurdering er et tema i utviklingsarbeidet på skolene de arbeider på. Svarene viser at underveisvurdering er et tema i utviklingsarbeidet. Omtrent halvparten (49 prosent) svarer at det i stor grad er et tema. Nesten like stor andel svarer også at det er et tema i utviklingsarbeidet på skolen i noen grad (44 prosent). Et fåtall (Åtte prosent) svarer at det i liten grad er et tema i utviklingsarbeidet.
Svarene fra skoleledere i grunnskole og videregående viser tydelige forskjeller i hvor stor grad underveisvurdering er et tema i skolens utviklingsarbeid. Dette er illustrert i figur 6.2 nedenfor.
Blant skolelederne i videregående opplæring svarer 77 prosent at underveisvurdering i stor grad er et tema i utviklingsarbeidet. Til sammenlikning er det bare 40 prosent av skolelederne i grunnskolen som svarer det samme – en forskjell på hele 37 prosentpoeng. Halvparten av grunnskolelederne oppgir at underveisvurdering i noen grad er et tema, mens 23 prosent av lederne i videregående gir dette svaret. Videre svarer 10 prosent av skolelederne i grunnskolen at underveisvurdering i liten grad er et tema, mens ingen i videregående velger dette alternativet. Svarfordelingen på dette spørsmålet viser med andre ord at underveisvurdering i større grad er et tema i utviklingsarbeidet i videregående enn på ungdomsskolen. En mulig forklaring på at underveisvurdering i mindre grad prioriteres i grunnskolen kan være at de i større grad prioriterer andre temaer, for eksempel arbeidet med innføringen av nye læreplaner. Det er heller ikke sikkert at skolene jobber med vurdering som et eget tema i utviklingsarbeidet, men at det inngår som en del av det lokale arbeidet med læreplanene. Fordi skolelederne i grunnskolen omfatter både skoleledere ved ungdomsskoler, 1.-10.-skoler og barneskoler, kan en annen forklaring også være at det på grunn av trinn uten karaktergivning blir mindre total oppmerksomhet på vurderingsproblematikk i grunnskoler enn i videregående opplæring.
6.2 Skoleledernes oppfatninger av vurderingspraksis, læring og regelverk
Det neste spørsmålet i undersøkelsen kartlegger hvordan skolelederne vurderer skolens vurderingspraksis. Skolelederne ble bedt om å ta stilling til fem påstander knyttet til systematisk bruk av resultater, profesjonelle samtaler om vurdering, kvaliteten på tilbakemeldingene til elevene, enighet om vurderingskriterier, og samsvar med intensjonene i forskriften. De kunne krysse av for følgende alternativer: i stor grad, i noen grad, i liten grad og vet ikke
Vi presenterer først resultatene samlet for alle respondenter, før de vises fordelt på skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring.
Nedenfor ser vi på svarene samlet for alle skoleledere, uavhengig av skoleslag. Figur 6.3 viser hvordan respondentene samlet vurderer skolens arbeid på fem områder som omhandler vurderingspraksis.
På de fleste delspørsmålene fordeler svarene seg relativt jevnt mellom alternativene i noen grad og i stor grad. Mer enn halvparten har svart at de i stor grad bruker skoles resultater systematisk for å videreutvikle praksis (56 prosent), og at de diskuterer hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene å lære bedre og å nå målene (53 prosent). Ellers svarer mer enn halvparten (57 prosent) svarer i noen grad på spørsmålet om i hvilken grad lærernes vurderingspraksis samsvarer med intensjonene i forskriften. Videre har også mer enn halvparten (56 prosent) svart i stor grad på spørsmålet om skolens resultater brukes systematisk for å utvikle praksis. Systematisk bruk av resultater og diskusjon av hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene fremstår altså som et sterkere etablert område i skolenes utviklingsarbeid enn samsvar med forskriftskravene. Det ser altså ut til at pedagogiske hensyn får sterkere tilslutning enn policykrav i vurderingsarbeidet.
For å undersøke om det er forskjeller mellom skoleslagene, presenter vi videre svarene fordelt på skoleledere i grunnskolen og i videregående opplæring, slik illustrert i figur 6.4 under.
6.2.1 Forskjeller mellom ulike skoletyper
Figur 6.4 viser at skolelederne i grunnskolen og i videregående opplæring i stor grad svarer likt på spørsmålene om hvorvidt lærernes vurderingspraksis samsvarer med intensjonene i forskriften, og om tilbakemeldingene elevene får bidrar til at de lærer bedre og når målene. Her er svarmønstrene relativt samstemte mellom de to gruppene.
Det er imidlertid noe større forskjell i hvordan skolelederne vurderer bruken av skolens resultater i utviklingsarbeidet. I videregående svarer 10 prosentpoeng flere skoleledere at resultatene i stor grad brukes systematisk for å videreutvikle praksis, sammenliknet med skoleledere i grunnskolen Dette peker i retning av at systematisk bruk av resultater kan være sterkere forankret i utviklingsarbeidet på videregående nivå. Samtidig vil evaluering ha en bredere betydning for skoleledere i grunnskolen, som også omfatter 1-10 og barneskoler, enn for ledere i videregående.
Forskjellen er markant når det kommer til spørsmålet om i hvilken grad det diskuteres på skolen hva lærerne legger vekt på i vurderingen i fag. Av skolelederne i videregående skole svarer 76 prosent at de oppfatter at dette diskuteres i stor grad, mens 37 prosent av skolelederne i grunnskolen svarer det samme. Blant skolelederne i grunnskolen er det dessuten 9 prosent som svarer at de oppfatter at slike diskusjoner skjer i liten grad, mens ingen av skolelederne i videregående har valgt dette alternativet.
En tilsvarende forskjell finner vi i svarene når det kommer til spørsmålet om det diskuteres på skolen hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene å lære bedre og nå målene. Her svarer 84 prosent av skolelederne i videregående opplæring at dette diskuteres i stor grad, mens andelen i grunnskolen er betydelig lavere med 44 prosent. Det gir en differanse på 40 prosentpoeng, noe som kan tyde på at vurderingspraksis i større grad er gjenstand for profesjonell refleksjon og diskusjon i videregående opplæring enn i grunnskolen. En mulig forklaring på forskjellene, særlig når det gjelder graden av profesjonell dialog om vurderingspraksis, kan, slik tidligere nevnt, handle om at vurdering muligens oppleves som mer avgjørende i videregående opplæring, hvor karakterene har direkte konsekvenser for elevenes videre utdanning og yrkesliv. Dette kan bidra til økt bevissthet hos lærerne om et større behov for felles forståelse og koordinering av vurderingspraksis.
6.2.2 Samsvar med forskriftenes intensjoner - forskjeller mellom ulike typer videregående skoler
Et av spørsmålene som i de forrige delavsnittene ble behandlet samlet, handler om i hvilken grad skolelederne mener at lærernes vurderingspraksis samsvarer med intensjonen i forskriften. Med dette sikter vi blant annet til § 9-11 i forskriften til opplæringslova og § 6-11 i forskriften til privatskolelova, der det understrekes at underveisvurdering skal være en integrert del av opplæringen og bidra til å fremme læring, øke kompetansen i fagene og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven. Videre fremgår det av forskriften at elevene skal få vite hva de mestrer, hva som forventes av dem, og hvordan de kan arbeide videre for å utvikle seg faglig.
I det følgende ser vi nærmere på svarene til skoleledere i ulike typer videregående skoler, for å undersøke om det finnes mønstre eller forskjeller i hvordan de vurderer samsvaret mellom praksis og forskriftens intensjoner.
Slik figur 6.5 viser, er det tydelige forskjeller mellom de ulike typene videregående skoler i oppfatningen av hvorvidt lærernes vurderingspraksis er i samsvar med intensjonene i forskriften. Blant skoleledere ved kombinerte skoler svarer 33 prosent at vurderingspraksisen i stor grad samsvarer med forskriftens intensjoner, mens 67 prosent svarer at den samsvarer i noen grad. Skoleledere ved studiespesialiserende skoler gir et noe mer positivt bilde, der 56 prosent mener det er samsvar i stor grad, og 44 prosent i noen grad. Blant skoleledere ved yrkesfaglige skoler mener 83 prosent at vurderingspraksisen i stor grad er i tråd med intensjonen i forskriften, mens 17 prosent svarer i liten grad. Det er verdt å merke seg at utvalget for yrkesfag og studiespesialiserende er lite (N=6 og N=18). Forskjellen er likevel statistisk signifikant, og funnet kan slik indikere forskjeller i hvordan vurderingsforskriften tolkes og praktiseres i ulike utdanningsprogram.
Forskjellene kan reflektere ulike forståelse av forskriftens intensjoner, variasjoner i hvor mye skolene har arbeider med vurderingsutvikling i profesjonsfellesskapet eller praktiske forskjeller i hvordan ulike skoletyper gjennomfører og organiserer vurdering.
6.3 Oppsummering
- Underveisvurdering er i større grad et tema i utviklingsarbeidet i videregående skole (77 prosent) enn i grunnskolen (40 prosent).
- Skoleledere i videregående rapporterer oftere om profesjonelle samtaler om hva lærerne legger vekt på i vurderingen enn skoleledere i grunnskolen (76 prosent hhv. 37 prosent).
- 84 prosent av skolelederne i videregående sier det diskuteres hvordan vurdering kan støtte elevenes læring, mot 44 prosent i grunnskolen.
- Bruk av skolens resultater for å utvikle praksis vurderes som relativt godt etablert, særlig i videregående skole.
- Samsvar mellom vurderingspraksis og forskriftens intensjoner vurderes som svakere enn andre områder.
- Skoleledere ved yrkesfaglige skoler oppgir i størst grad at vurderingspraksisen samsvarer med forskriften (83 prosent), lavest andel finner vi ved kombinerte skoler (33 prosent). N for yrkesfaglige skoler er likevel svært lav (N=6)
- Forskjellene kan henge sammen med vurderingens rolle i ulike skolekontekster, samt ulik grad av profesjonell forankring og felles refleksjon om vurderingsarbeidet. I tillegg kan vurdering i videregående skole i større grad være koblet til faglig læring og progresjon, noe som bidrar til at vurdering gis mer oppmerksomhet i utviklingsarbeidet.