4 Demokrati og medvirkning
I vårens undersøkelse ble skolene stilt spørsmål om demokrati og elevmedvirkning. Demokrati og medborgerskap kom inn i læreplanverket LK20/LK20S som ett av tre tverrfaglige temaer, og implementeringen er studert og presentert i artikkelen “Etter LK20: Demokrati og medborgerskap i skolen” (Vesterdal mfl., 2024)1. Her fremkommer det at etableringen av demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema åpner for mer dybdelæring om demokrati, samt mer legitimitet i undervisningen om temaet. De åpne kompetansemålene gir rom for variasjon og autonomi for underviserne, men også i fagdidaktisk tilnærming, som kan føre til ulik læring for elevene.
Temaet i vårens undersøkelse knyttes både til demokrati og sentrale verdier og konsepter innenfor dette temaet, og klimaet for meningsmangfold og ytringskultur i skolen. Arbeidet med demokrati og medvirkning kan være krevende både for lærere og elever, og det er viktig å kartlegge skolenes opplevde situasjon rundt dette arbeidet. I undersøkelsen spørres det også om læreres behov for støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning i klasserommet, i tillegg til forskjellige ressurser de anser som nyttige i dette arbeidet. Til slutt ble skolelederne spurt om skolens kjennskap til Dembra - demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, og hvorvidt skolen benytter seg av ressurser som Dembra tilbyr.
4.1 Ytringsrom i klasseromdiskusjoner
Respondentene fikk først fem påstander de skulle ta stilling til, knyttet til ytringsrom i klasseromsdiskusjoner. Her skulle respondentene vurdere hvor enige i påstandene de er, på en skala fra “helt enig” til “helt uenig”. Nesten samtlige av respondentene svarte at de er helt enig eller enig i påstanden “Ved vår skole er vi opptatt av å lære elevene å respektere andres meninger og perspektiver”. Videre svarer også nesten alle at de arbeider kontinuerlig med trygt og godt skolemiljø, blant annet gjennom bevisstgjøring av språkbruk og meningsforskjeller. For neste påstand “Vår skole skal ha og har et stort ytringsrom med god takhøyde for klasseromdiskusjoner. Vi er åpne for å gå videre med elevers initiativ til en diskusjon. Det gjelder også kontroversielle spørsmål”, svarer omtrent åtte av ti skoleledere at de er “helt enig” eller “enig”. Disse resultatene viser at det er bred enighet om at kontinuerlig arbeid med trygt og godt skolemiljø er sentralt i skolen, og at det jobbes mye med ytringsrom og aksept for meningsmangfold i skolen i Norge.
Det er derimot mer uenighet på påstandene “å tilrettelegge for meningsmangfold ved vår skole er i stor grad læreravhengig”, der omtrent 4 av 10 respondenter har svart at de er helt enig eller enig i denne påstanden. Omtrent 3 av 10 respondenter svarte at de er uenig i påstanden, mens 3 av 10 svarte at de er verken enig eller uenig. Mer delt er også svarene på påstanden “Ved vår skole fører utfordringer i skolemiljøet (f.eks. provoserende språkbruk) til at åpne klasseromsdiskusjoner ofte er vanskelig å gjennomføre”. Her er litt over halvparten av respondentene helt uenig eller uenig i påstanden, og tre av ti respondenter svarer at de er verken enig eller uenig. Resten svarer at de er enig eller helt enig i påstanden. Svarfordelingen på de forskjellige påstandene illustrerer at skolene er opptatt av respekt og meningsmangfold, og at dette er noe de jobber med kontinuerlig, men at noen skoler opplever at det kan være utfordrende å få til gode klasseromsdiskusjoner, og at arbeidet kan være læreravhengig. Altså er det konsensus om idealene og målet, men noe forskjeller omkring resultatene.
Fordelt på respondenttyper er svarfordelingen ganske lik, men den skiller seg litt ut for påstanden “Å tilrettelegge for meningsmangfold ved vår skole er i stor grad læreravhengig”. På påstanden “Ved vår skole fører utfordringer i skolemiljøet (f.eks. provoserende språkbruk) til at åpne klasseromsdiskusjoner ofte er vanskelig å gjennomføre”, svarer en litt høyere andel videregående skoler at de er helt uenig i påstanden, sammenliknet med andelen grunnskoler som svarer dette. Videre svarer om lag 15 prosent av skoleledere i videregående at de er enig eller helt enig i påstanden, mot en av ti grunnskoleledere.
4.2 Utfordringer med språk og ytringer
Videre ble respondentene spurt om de har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg, eksempelvis rundt personangrep, seksualisert eller rasistisk språkbruk. Her svarte syv av ti skoleledere ja, mens tre av ti svarte nei. Fordelt på type skole ser fordelingen noe annerledes ut. Skoleledere i videregående skole er delt på midten, der fem av ti oppgir at skolen har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg, mens de resterende fem av ti oppgir at de ikke har slike utfordringer. På grunnskolen oppgir nesten åtte av ti skoleledere at skolen har problemer med hvordan elevene ytrer seg, mens rett over to av ti oppgir at de ikke har slike utfordringer.
Svar fordelt etter type respondent
Om vi deler opp kategoriene ytterligere, ser det ut til at dette er mest vanlig for ungdomsskoler. Der svarte nesten ni av ti skoleledere i undersøkelsen at de har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg. Blant skoleledere ved 1.-10.-skoler svarte nesten åtte av ti at de har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg, se fordeling i figur 4.5. Altså mener et klart flertall i grunnskolen at språkbruken skaper problemer, mens halvparten i videregående mener dette utgjør et problem.
Svar fordelt etter skoletype
Dersom man ser på fordelingen på skolestørrelser, virker det som at utfordringer med hvordan elevene ytrer seg er mest utbredt ved de større grunnskolene (over 300 elever). Her har hele ni av ti skoleledere svart ja på spørsmålet “Har dere noen utfordringer med hvordan elevene ytrer seg? (for eksempel personangrep, rasistisk eller seksualisert språkbruk)”. Ved grunnskolene som har mellom 100 og 299 elever, svarer drøyt syv av ti skoleledere at dette er noe de har utfordringer med, mens seks av ti skoleledere ved skoler som har under 100 elever svarer ja på dette spørsmålet. Skolestørrelse ser også ut til å ha sammenheng med utfordringer med hvordan elevene ytrer seg i videregående skoler. Her svarer nesten åtte av ti skoleledere ved skoler med over 600 elever at de har utfordringer med hvordan elever ytrer seg, sammenligner med drøyt tre av ti ved mellomstore skoler og drøyt fire av ti ved små videregående skoler (under 250 elever).
Overordnet mener et klar flertall at hvordan elever ytrer seg er et problem overalt i grunnskolen, men problemet er mer utbredt på større enn på mindre skoler og på ungdomskoler mer enn på barneskoler - og minst på videregående. Nesten ni av ti skoleledere ved de største skolene svarer at de har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg.
Svar fordelt etter skolestørrelse
Skolelederne fikk også spørsmålet “Hva slags ytringer opplever skolen som spesielt utfordrende?”. Her kunne respondentene selv formulere sine svar, som 187 respondenter gjorde. Mange av tekstsvarene nevner at elevers språkbruk kan være en utfordring. Spesifikt nevnes både nedsettende språk knyttet til kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, samt rasistiske og diskriminerende begreper og utsagn. Noen av respondentene nevner at dette er en del av elevenes dagligtale, mens andre trekker fram at dette kun gjelder enkeltelever. Andre igjen fremhever at dette skjer i mindre grad nå, sammenliknet med tidligere.
4.3 Temaer som unngås
Videre ble skolelederne stilt spørsmålet “Har dere erfart at det er tema eller spørsmål de ansatte ved deres skole unngår i diskusjoner med elevene?”. Her svarte drøyt åtte av ti respondenter “nei”, mens knapt to av ti svarte “ja”. Fordelingen er ganske lik ved både grunnskoler og videregående skoler, og vises i figur 4.8.
Svar fordelt etter type respondent
Respondentene som svarte “ja” på forrige spørsmål, ble stilt oppfølgingsspørsmålet “Kan du nevne noen eksempler på tema eller spørsmål som unngås?”. Her er det blant annet tematikker knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet som går igjen, i tillegg til tematikk om religion og tro. Et annet tema som nevnes ofte knyttes til pågående konflikter, blant annet krigen i Ukraina, og Israel-Palestina konflikten.
4.4 Behov for støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning
Det neste spørsmålet som ble stilt til skoleledere handler om de ansattes behov for støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning. Her svarte drøyt fire av ti at de ansatte ikke har behov for støtte i dette arbeidet. Drøyt tre av ti svarte at de ansatte har behov for støtte, mens drøyt to av ti svarte “vet ikke”. Fordelingen er lik for skoleledere ved grunnskoler og videregående skoler.
Respondentene som svarte “ja” på spørsmålet “Har ansatte ved din skole behov for støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning?”, fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilke områder de har behov for støtte på. Her skulle respondentene rangere en liste med alternativer fra en til syv, der en var det viktigste behovsområdet, og syv det minst viktige. I tabell 4.1 er resultatene oppsummert. Hvert underspørsmål har fått en sum, der alternativene med en lav totalsum indikerer at mange av respondentene har rangert dem som nummer 1, 2 eller 3, altså som viktige behovsområder. Alternativene med høyere totalsum, har oftere blitt rangert som behovsområder som er mindre viktige, altså 5, 6 og 7.
Behovsområdene/alternativene med lavest totalsum er “Fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering” og “Gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler”. Disse er altså områdene som anses som viktigst med tanke på behovet for støtte. Behovsområdene med minst behov for støtte er “utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver” og “gi elevene erfaring med å praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning”.
| 1 (%) | 2 (%) | 3 (%) | 4 (%) | 5 (%) | 6 (%) | 7 (%) | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering | 22 | 27 | 13 | 18 | 10 | 10 | 307 | |
| Gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler | 30 | 15 | 12 | 12 | 13 | 11 | 8 | 339 |
| Lære elevene å løse konflikter på en fredelig måte | 17 | 18 | 28 | 8 | 16 | 6 | 7 | 345 |
| Skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning | 8 | 7 | 15 | 15 | 26 | 17 | 12 | 461 |
| Legge til rette for at elevene erfarer å bli lyttet til i skolehverdagen og har reell innflytelse på det som angår dem | 12 | 12 | 10 | 11 | 12 | 28 | 16 | 465 |
| Utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver | 6 | 9 | 10 | 29 | 12 | 16 | 18 | 474 |
| Gi elevene erfaring med å praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning | 6 | 12 | 12 | 8 | 11 | 12 | 39 | 521 |
4.5 Mest nyttige hjelpemidler i arbeidet med demokrati og medvirkning
Skolelederne ble videre stilt spørsmålet “Hva tenker du er de mest nyttige hjelpemidlene til å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet?”. På dette spørsmålet kunne respondentene krysse av for flere svar. Her svarte syv av ti skoleledere at støtteressurser på udir.no er mest nyttig til å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet. Videre svarte nesten fem av ti at kompetansepakken på udir.no er nyttig for dette arbeidet, mens rundt 3 av ti svarte at webinar er nyttig, og tre av ti svarte at tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling er nyttig for å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet.
En av ti respondenter har svart at andre hjelpemidler er de mest nyttige, og fikk muligheten til å skrive inn et fritekstsvar. Noen av det som oftest går igjen i disse svarene er utviklingsarbeid med fokus på demokrati og medvirkning internt på skolen. Noen forteller også at de benytter interne ressurser, som lærere som har mye erfaring fra feltet, mens andre forteller om bruk av eksterne aktører i dette arbeidet.
4.6 Kjennskap til og bruk av Dembra
Videre ble skolelederne spurt om de har kjennskap til Dembra - demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Dembra er et gratis nasjonalt tilbud til både grunnskoler og videregående skoler, som ble opprettet i 2012 av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Det Europeiske Wergelandssenteret (EWC) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS)2. Dembra jobber også med lærerutdanningen, og har samarbeidet med 13 lærerutdanningsorganisasjoner siden sin oppstart. Dembra driftes i dag av HL-senteret, Raftostiftelsen, Narviksenteret, Nansen Fredssenter, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Falstadsenteret. Hovedmålet med Dembra er å forebygge fordommer i skolen, og de jobber både med lærere, lærerstudenter og lærerutdannere.
På spørsmålet om kjennskap til Dembra svarte seks av ti skoleledere ja, og fire av ti svarte nei. Altså en betydelig andel kjenner ikke til Dembra. Fordelt på skoletype svarte drøyt seks av ti skoleledere i 1.-10.-skoler ja på dette spørsmålet, mens drøyt fem av ti skoleledere i videregående svarte ja. Nesten seks av ti skoleledere ved barneskoler svarte ja på spørsmålet, mens kjennskapen til Dembra virker å være størst ved ungdomsskoler, der åtte av ti skoleledere svarte ja. Vi fant ingen sammenheng mellom kjennskap til Dembra og behov for støtte.
Svar fordelt etter type skole
Svarene illustrerer også at kjennskapen til Dembra er mer utbredt på de større skolene. På de minste skolene svarer under halvparten av skolelederne at de kjenner til Dembra, på de mellomstore skolene svarer rett over halvparten av skolelederne ja på spørsmålet om kjennskap til Dembra, og på de største skolene svarer over syv av ti at de har kjennskap til Dembra. Tilsvarende trend ser vi når det gjelder skolenes sentralitet. ved skolene i de minst sentrale kommunene svarer under halvparten at de kjenner til Dembra. Ved skoler i de mellomsentrale kommunene svarer rett over halvparten at de kjenner til Dembra. Ved de mest sentrale kommunene svarer nesten åtte av ti at de kjenner til Dembra.
Svar fordelt etter skolestørrelse
Svar fordelt etter grunnskolenes sentralitet
Respondentene som svarte at de har kjennskap til Dembra, fikk oppfølgingsspørsmålet “Hvordan har dere brukt Dembra?”. Omtrent fire av ti svarte at de har brukt ressurser på dembra.no, og drøyt en av ti svarte at de har vært eller er en Dembra-skole. Fire av ti svarte at de har kjennskap til Dembra, men har ikke brukt det på noen måte. Figur 4.15 viser at det er relativt få som har deltatt på workshop, seminar eller konferanse om Dembra.
4.7 Oppsummering
- Mange skoleledere ved grunnskoler og videregående skoler i Norge svarer at skolen arbeidet kontinuerlig med trygt og godt skolemiljø, og at dette innebærer arbeid knyttet til språkbruk og meningsforskjeller.
- Syv av ti skoleledere oppgir at de har utfordringer knyttet til elevers språkbruk. Blant typen ytringer som går igjen os flest skoler, oppgir respondentene seksualisert og nedsettende språk tilknyttet kjønn, seksualitet og kjønnsidentitet, samt rasistisk og diskriminerende språk.
- I underkant av to av ti skoleledere oppgir at de ansatte unngår visse temaer fordi de er vanskelig å snakke om, men at de mest utfordrende temaene knyttes til seksualitet og kjønnsidentitet, religion og tro, og pågående konflikter, som krigen i Ukraina, og krigen i Gaza.
- I overkant av tre av ti skoleledere svarer at de ansatte ved deres skole har behov for støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning. Flest respondenter mener det er viktigst med støtte for å gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler.
- Det synes å være større behov for støtte i grunnskolen enn i videregående opplæring.
- Syv av ti skoleledere svarer at støtteressurser på udir.no er det mest nyttige hjelpemiddelet til å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet.
- Seks av ti skoleledere oppgir at de kjenner til Dembra, og fire av ti har brukt ressurser på Dembra.no, mens i overkant av en av ti skoler har vært eller er en Dembra-skole.
1 https://www.ntnu.no/documents/1272526547/1272693899/Etter-LK20-Demokrati-medborgerskap-skolen.pdf/29b63571-6b15-6611-6d0e-c68c2ed7821b?t=1708416135824
2 https://www.dembra.no/no/om-dembra#Hva%20er%20Dembra?