12 Kunst og kultur i opplæringen
Dette kapitlet omhandler utviklingen av tiltakene knyttet til kunst og kultur i opplæringen, og forsøker å gi bedre innsikt i hvordan tiltakene fungerer og oppfattes i skoler, SFO og blant skoleeiere. Resultatene som presenteres vil kunne gi ny kunnskap om kommuners arbeid med kunst og kultur i opplæringen. Blant annet hvordan kulturskolevirksomheten, SFO og skole og tilbudene fra Den kulturelle skolesekken ses i sammenheng.
12.1 Den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som skal sørge for at alle elever i Norge skal få oppleve kunst og kultur, og har vært en del av myndighetenes kulturpolitiske satsing siden 2001. Gjennom DKS får elevene anledning til årlig å få erfaring med og å utvikle sin forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Skoleeiere på kommunalt nivå ble spurt om i hvilken grad arbeidet med DKS er integrert i kulturskolens virksomhet i deres kommune, og følgende figur viser svarfordelingen:
Som vi ser oppgir over halvparten (57 prosent) av skoleeierne at arbeidet med DKS i stor eller svært stor grad er integrert i kulturskolens virksomhet i kommunen. På den andre siden svarer én av fem (20 prosent) at det ikke i det hele tatt eller i liten grad er det. Det er for få respondenter i hver kategori til å si noe sikkert om geografiske variasjoner, og det er heller ikke noen iøynefallende mønster annet enn at det er en høyere andel i de største (12 prosent) og de mellomstore (7 prosent) kommunene som ikke vet. Det er imidlertid en viss tendens til at de minste (24 prosent) og minst sentrale (23 prosent) kommunene i litt større utstrekning oppgir at arbeidet med DKS ikke i det hele tatt eller i liten grad er integrert i kulturskolens virksomhet i kommunen, men dette må tolkes med forsiktighet (ikke vist i figur).
Grunnskoleledere ble spurt om i hvilken grad lærere og elever ved deres skole er involvert i valg av innhold i DKS slik at tilbudene inkluderes i opplæringen. Figur 12.2 viser at om lag én av fire (24 prosent) hevder at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle:
Det framgår videre at rundt halvparten (52 prosent) gir uttrykk for at lærere og elever ved skolen ikke i det hele tatt eller i liten grad er involvert i valg av innhold i DKS slik at tilbudene inkluderes i opplæringen. Det kan av følgende figur se ut til at dette er minst utbredt i mellomstore kommuner, selv om forskjellene er ganske små:
Mens 57 prosent av grunnskolelederne i de mellomstore kommunene oppgir at lærere og elever ved skolen ikke i det hele tatt eller i liten grad er involvert i valg av innhold i DKS, er tilsvarende andeler i de minste og største kommunene henholdsvis 51 prosent og 49 prosent. Det er høyest andel grunnskoleledere i de minste kommunene som svarer at lærere og elever i stor eller svært stor grad er involvert (28 prosent). Det er også grunnskoleledere i de mellomsentrale kommunene som i størst utstrekning gir uttrykk for at lærere og elever ved skolen ikke i det hele tatt eller i liten grad er involvert i valg av innhold i DKS (57 prosent), sammenliknet med både de minst sentrale (51 prosent) og mest sentrale (45 prosent) (ikke vist i figur).
Det danner seg ikke noe tydelig mønster på tvers av skolestørrelse, men det er en viss forskjell på ulike skoletyper, noe som framgår av følgende figur:
Figuren viser at det er totalt høyest andel skoleledere ved 1.-10.-skoler som hevder at lærere og elever i stor eller svært stor grad er involvert i valg av innhold i DKS (28 prosent), sammenliknet med både rene ungdomsskoler (22 prosent) og rene barneskoler (22 prosent). Skolelederne ved rene ungdomsskoler skiller seg også noe ut ved at ingen har oppgitt at lærere og elever i svært stor grad involveres.
12.2 Samarbeid med kulturskolen
Videre skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Disse kulturskolene er eid og drevet av kommunene, som selv bestemmer innhold og omfang av tilbudet i sine skoler.1
Kulturskoler kan også samarbeide med skoler, bibliotek, korps, SFO/AKS og Den kulturelle skolesekken. Skoleeiere på kommunalt nivå fikk derfor et spørsmål om i hvilken grad kulturskolen og skolene i kommunen samarbeider om opplæringen. Figur 12.5 viser svarfordelingen:
Som vi ser oppgir halvparten (50 prosent) av skoleeierne at kulturskolen og skolene i noen grad samarbeider om opplæringen i deres kommune. En tredjedel (32 prosent) svarer at det ikke i det hele tatt eller i liten grad er slikt samarbeid, mens 19 prosent hevder at det i stor eller svært stor grad er det. På grunn av for lavt antall respondenter viser vi ikke figurer brutt ned på kommunestørrelse eller sentralitet, men det er betydelig lavere andel små kommuner som oppgir at det ikke i det hele tatt eller i liten grad er samarbeid mellom kulturskolen og skolene om opplæringen (21 prosent), sammenliknet med både de største (38 prosent) og de mellomstore (43 prosent) (ikke vist i figur). Det er også betydelig høyere andel mellomsentrale kommuner som svarer dette (46 prosent), sammenliknet med både de mest (20 prosent) og minst (25 prosent) sentralt beliggende kommunene (ikke vist i figur).
Tilsvarende ble grunnskolelederne spurt om i hvilken grad deres skole samarbeider med kulturskolen om opplæringen. Kun én av ti (10 prosent) svarer at deres skole i stor eller svært stor grad gjør det, mens hele 65 prosent oppgir at de ikke i det hele tatt (33 prosent) eller liten grad (32 prosent) samarbeider med kulturskolen om opplæringen. Dette varierer imidlertid, om det framgår av følgende figur, noe med skoletype:
Mens halvparten (50 prosent) av skolelederne ved rene ungdomsskoler gir uttrykk for at deres skole ikke i det hele tatt samarbeider med kulturskolen om opplæringen, er til sammenlikning tilsvarende andel blant skoleledere ved 1.-10.-skoler 22 prosent og 32 prosent ved rene barneskoler. Ved 1.-10.-skoler hevder 46 prosent at skolen i noen, stor eller svært stor grad samarbeider med kulturskolen, mens tilsvarende andel ved rene barneskoler er 33 prosent, og kun 19 prosent ved rene ungdomsskoler.
Vi finner ingen nevneverdige mønstre etter skolestørrelse, men det kan av følgende figur se ut til at manglende eller lite samarbeid med kulturskolen øker med størrelsen på kommunen grunnskolen ligger i:
Mens under halvparten (47 prosent) av skolelederne i små kommuner oppgir at skolen ikke i det hele tatt (15 prosent) eller i liten grad (32 prosent) samarbeider med kulturskolen om opplæringen, er tilsvarende andel hele 70 prosent i de største kommunene, hvorav 42 prosent svarer at de ikke i det hele tatt samarbeider. Det er mindre forskjeller om vi ser på sentralitet, men likevel en viss tendens til at det er lavere andel i de minst sentrale kommunene som erkjenner at de ikke i det hele tatt eller i liten grad samarbeider med kulturskolen (54 prosent), sammenliknet med de mest sentrale (66 prosent) de mellomsentrale (72 prosent) (ikke vist i figur).
12.2.1 Kombinerte stillinger
Det pedagogiske samarbeidet kan bestå i at lærere i kulturskolen har kombinerte stillinger, og underviser i både grunnskolen og videregående opplæring samtidig. På denne måten kan skolen få nytte av kulturskolelærernes kompetanse. Vi spurte både skoleeiere og skoleledere om forekomsten av slike kombinerte stillinger. Skoleeiere på kommunalt nivå fikk spørsmålet om i hvilken grad det er tilsettinger av lærere i kombinerte stillinger med undervisning i skole og kulturskole i deres kommune. Som det framgår av figur 12.8 er ikke tilsetting av lærere i kombinerte stillinger særlig utbredt i skole-Norge:
Hele 59 prosent av skoleeierne oppgir, som vi ser, at lærere ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilsatt i kombinerte stillinger med undervisning i både skole og kulturskole i deres kommune. Kun ni prosent hevder at det i stor eller svært stor grad er slike tilsettinger. Ut over at en betydelig høyere andel i de største og de mest sentrale kommunene svarer at de ikke vet, er det ingen nevneverdige mønstre etter kommunestørrelse eller sentralitet på dette spørsmålet.
Som nevnt ble grunnskoleledere stilt et tilsvarende spørsmål om i hvilken grad det på deres skole er ansatt lærere i kombinerte stillinger med kulturskolen. Igjen virker det overordnet sett som at slike kombinerte stillinger ikke er spesielt utbredt. Hele 77 prosent av grunnskolelederne svarer at de ikke i det hele tatt har ansatt lærere i kombinerte stillinger med kulturskolen på sin skole, og ytterligere 12 prosent at de i liten grad har det. Det er imidlertid en viss forskjell både etter skoletype og etter geografi. Som følgende figur viser, ser det ut til å være mest utbredt med kombinerte stillinger ved 1.-10.-skoler:
Mens én av fem skoleledere ved 1.-10.-skoler hevder at de i svært stor, stor eller noen grad har ansatt lærere i kombinerte stillinger med kulturskolen, er tilsvarende andel ni prosent ved rene barneskoler og kun fire prosent ved rene ungdomsskoler. Det ser ikke ut til å være noen variasjon i dette på tvers av skolestørrelse. På den andre siden ser det ut til å være betydelig vanligere med kombinerte stillinger ved grunnskoler i små kommuner, noe som framgår av figur 12.10:
Vi ser at mens hele 32 prosent av grunnskolelederne i de minste kommunene oppgir at de i svært stor, stor eller noen grad har ansatt lærere i kombinerte stillinger med kulturskolen, er tilsvarende andel 25 prosent i de mellomstore kommunene og kun åtte prosent i de største. Et lignende bilde tegner seg etter sentralitet. Mens 19 prosent av grunnskolelederne i de minst sentralt beliggende kommunene hevder at de i svært stor, stor eller noen grad har kombinerte stillinger, er tilsvarende andeler i de mellomsentrale og mest sentrale henholdsvis syv prosent og ti prosent (ikke vist i figur).
12.2.2 Samarbeid mellom SFO og kulturskolen
Som nevnt kan kulturskolen også samarbeide med SFO/AKS, og skoleeiere ble spurt om dette skjer i deres kommune. Omtrent like store andeler svarer bekreftende (43 prosent) og benektende (40 prosent) på dette, mens en betydelig andel på 17 prosent ikke vet. Det er her ingen nevneverdig forskjell etter kommunestørrelse annet enn at andelen som svarer at de ikke vet er betydelig lavere i de minste kommunene (8 prosent), sammenliknet med både de mellomstore og de største (begge 25 prosent). På grunn av for få respondenter kan vi ikke si noe om forskjeller etter plasseringen på SSBs sentralitetsindeks.
På samme måte ble grunnskolelederne spurt om SFO samarbeider med kulturskolen på deres skole. Ikke overraskende er dette betydelig mer utbredt ved rene barneskoler (23 prosent) og 1.-10.-skoler (29 prosent) enn rene ungdomsskoler (3 prosent) (ikke vist i figur). Siden kommunene er pålagt å ha SFO kun for 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1.-7. årstrinn, er skoleledere ved ungdomsskolen egentlig ikke i målgruppen for disse spørsmålene. Hvorfor tre prosent av dem likevel svarer som de gjør her, har vi ikke noen forutsetninger for å vite noe om. Det kan være at svarene er gitt ved en feil, eller at det er organisatoriske forhold ved skolene vi ikke kjenner til som gjør spørsmålene relevante.
Det ser ikke ut til å være store forskjeller etter skolestørrelse, selv om det er en svak økning i andelen som svarer bekreftende, fra 20 prosent ved de minste skolene til 23 prosent ved de største (ikke vist i figur). Det danner seg et tydeligere geografisk mønster, og som vi ser av følgende figur er det høyest andel som svarer at SFO samarbeider med kulturskolen i de minste kommunene:
Mens 35 prosent av grunnskolelederne i de minste kommunene svarer bekreftende på at SFO samarbeider med kulturskolen ved deres skole, er tilsvarende andel i de mellomstore 15 prosent. Grunnskoler i de største kommunene havner midt mellom, med en andel på 22 prosent som oppgir at det er et slik samarbeid ved deres skole. Ser vi på sentralitet, virker det av følgende figur som at samarbeid mellom SFO og kulturskolen er mest utbredt i sentrale strøk:
Som vi ser oppgir tre av ti (30 prosent) grunnskoleledere i de mest sentralt beliggende kommunene at SFO ved deres skole samarbeider med kulturskolen. Det er en litt lavere andel som hevder det samme i de minst sentrale kommunene (24 prosent), og færrest i de mellomsentrale (14 prosent). Slik sett kan det se ut til at det er minst vanlig med samarbeid mellom SFO og kulturskolen både i mellomstore kommuner og i mellomsentrale strøk.
12.2.3 Former for samarbeid
De 71 skoleeierne som oppga at de har et samarbeid mellom SFO og kulturskolen i kommunen, ble bedt om å oppgi hvilke former samarbeidet tar. Figur 12.13 viser svarene:
Det er størst andel skoleeiere som har krysset av for at dette ikke er aktuelt (39 prosent) eller at samarbeidet tar form av kulturskoleundervisning i SFO-tiden mot betaling eller tilleggsavgift (39 prosent). Det er særlig høy andel av de små kommunene (54 prosent) som har oppgitt dette (ikke vist i figur). Dette etterfølges av at samarbeidet innebærer kulturaktiviteter eller breddetilbud i SFO, som er tilgjengelig for alle og uten ekstra kostnad, i et tidsavgrenset prosjekt (25 prosent).
Vi ser igjen uttrykk for at det ikke er særlig utbredt med kombinerte stillinger, og kun seks prosent oppgir at slike er del av samarbeidet. Tre skoleeiere har krysset av for at samarbeidet tar andre former, og alle har valgt å spesifisere dette. Den ene respondenten uttrykker at vedkommende er relativt ny i jobben, og dermed ikke har oversikt over samarbeidsområdene. En annen har skrevet tilrettelegging, mens den tredje og siste skriver at de hadde samarbeid inntil oppstarten av nytt skoleår, men at dette måtte kuttes grunnet kostnader.
Tilsvarende fikk de 219 grunnskolelederne som svarte bekreftende på at de har et samarbeid mellom SFO og kulturskolen ved sin skole et oppfølgingsspørsmål om hvilke former samarbeidet tar der. Som vi ser av figur 12.14 er det også her høyest andel som oppgir at dette ikke er aktuelt (68 prosent):
De to mest utbredte formene for samarbeid mellom SFO og kulturskolen ved grunnskolene er også kulturaktiviteter eller breddetilbud i SFO, som er tilgjengelig for alle og uten ekstra kostnad, i et tidsavgrenset prosjekt (14 prosent) og kulturskoleundervisning i SFO-tiden mot betaling eller tilleggsavgift (13 prosent). Blant grunnskolelederne er det kun én prosent som har oppgitt at samarbeidet tar form av kombinerte stillinger.
De 13 grunnskolelederne som oppga annet har alle spesifisert dette. Tre har påpekt at de er skoleledere ved rene ungdomsskoler og dermed ikke har SFO, og en fjerde har kun skrevet at de ikke har SFO. En annen skriver at de har hatt samarbeid tidligere, og er nå i dialog om nytt samarbeid. Videre skriver en grunnskoleleder at samarbeidet, som innebar “tilbod frå kulturskulen i SFO, tilgjengeleg og utan kostnad”, måtte avvikles fordi “kulturskulen har ikkje ressursar til dette lenger”. Av beskrivelser av pågående samarbeid har vi en som skriver at de har “en ansatt i deltidsstilling som også er frilans-musiker”, en annen at det er “tilbud om privatundervisning i musikk i SFO-tiden på fredager”, og en tredje at “kulturskolen har undervisning etter skoletid hver dag gjennom uka”. Vi finner også svar som peker på tilrettelegging og organisering, at det de har hatt et samarbeidsprosjekt med forestilling, eller at samarbeidet tar “tilfeldige former”. Et eksempel på tilrettelegging er at “Kulturskolen låner gratis klasserom og elevene har sitt kulturskoletilbud, i barnas oppholdstid på sfo”.
Dersom vi ser på skolestørrelse ser det ut til at kulturaktiviteter eller breddetilbud i SFO, som er tilgjengelig for alle og uten ekstra kostnad, i et tidsavgrenset prosjekt, er minst utbredt ved de minste skolene (7 prosent), og omtrent like utbredt ved de største (17 prosent) og de mellomstore (16 prosent) skolene (ikke vist i figur). På den andre siden er det høyere andel grunnskoleledere ved de minste skolene som har oppgitt at samarbeidet tar form av kulturskoleundervisning i SFO-tiden mot betaling eller tilleggsavgift (19 prosent), sammenliknet med både de største (12 prosent) og de mellomstore (10 prosent) skolene (ikke vist i figur).
Videre øker andelen grunnskoleledere som gir uttrykk for at samarbeidet mellom SFO og kulturskolen tar form av kulturskoleundervisning i SFO-tiden mot betaling eller tilleggsavgift med kommunestørrelse, fra ni prosent av grunnskolelederne i de største kommunene, til 17 prosent i de mellomstore og 23 prosent i de minste kommunene (ikke vist i figur). På den andre siden er det betydelig høyere andel grunnskoleledere i de største kommunene som har oppgitt at samarbeidet tar form av kulturaktiviteter eller breddetilbud i SFO, som er tilgjengelig for alle og uten ekstra kostnad, i et tidsavgrenset prosjekt (19 prosent), sammenliknet med både de mellomstore (3 prosent) og de minste kommunene (10 prosent) (ikke vist i figur).
12.3 Framtidig samarbeid mellom SFO og kulturskolen
Både skoleeiere og skoleledere ble videre spurt om det er aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen i kommunen eller på skolen. Blant førstnevnte svarer 63 prosent at det er aktuelt, mens hele 28 prosent ikke vet. Det er høyest andel som oppgir at det ikke er aktuelt blant skoleeierne i de største kommunene (25 prosent) (ikke vist i figur). Svarene fra grunnskolelederne deler seg i nesten like store tredeler. Mens 35 prosent mener (mer) samarbeid er aktuelt, svarer 35 prosent at det ikke er det, mens 31 prosent ikke vet. Det kan av figur 12.15 se ut til at (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen er mest aktuelt ved rene barneskoler:
Ikke overraskende svarer hele 84 prosent av skolelederne ved rene ungdomsskoler at det ikke er aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen ved deres skole. På den andre siden oppgir bortimot halvparten (14 prosent) av skolelederne ved rene barneskoler at dette kan være aktuelt. Tilsvarende andel blant skoleledere ved 1.-10.-skoler er 26 prosent, men hvor 45 prosent ikke vet.
Det kan av figur 12.16 se ut til at det er mindre aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen ved de minste skolene:
Mens rundt fire av ti ved de mellomstore (41 prosent) og største (38 prosent) skolene gir uttrykk for at (mer) samarbeid kan være aktuelt, er tilsvarende andel ved de minste skolene 22 prosent. Vi finner imidlertid ikke store forskjeller i svargivning etter geografi på dette spørsmålet.
Skoleeiere og skoleledere som oppga at det ikke er aktuelt med (mer) samarbeid, ble bedt om å oppgi grunnen til det. Det er kun syv skoleeiere som har besvart spørsmålet, og følgende figur viser dermed kun svarfordelingen til de 85 grunnskolelederne som har svart på det:
Det er størst andel som har oppgitt at det er andre grunner enn de opplistede til at (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen ikke er aktuelt (35 prosent), noe også tre av de syv skoleeierne har krysset av for. Blant de spesifiserte svarene på dette er det flest som har skrevet at skolen ikke har SFO, ofte fordi det er en ren ungdomsskole. Andre nevner at geografisk avstand mellom SFO og kulturskolen eller økonomi er sentrale utfordringer. Når det gjelder økonomi, ser vi at 21 prosent av grunnskolelederne også har krysset av for at slikt samarbeid ikke er økonomisk prioritert. Dette gjelder også fire av de syv skoleeierne som har besvart spørsmålet. Det er flere som også påpeker at kulturskolen har begrenset kapasitet, og at mer samarbeid dermed ikke er aktuelt, og 15 prosent har også krysset av for alternativet at kulturskolen ikke har lærerkapasitet og/eller ressurser, noe også én skoleeier har gjort. At SFO ikke har kapasitet og/eller ressurser var også et opplistet alternativ, og som vi ser har 27 prosent krysset av for dette. Til slutt blir det også nevnt i fritekstfeltet at elevene allerede er svært aktive innen kultur på fritiden, og at ytterligere samarbeid mellom SFO og kulturskolen ikke er nødvendig.
Dersom vi vender tilbake til de opplistede svarene i figuren, ser vi videre at 13 prosent svarer at de ikke har vurdert muligheten for samarbeid, og seks prosent at kulturskolen ikke har egnet kompetanse for SFO. Fem prosent har krysset av for at de prioriterer samarbeid med andre aktører. Vi skal avslutningsvis se nærmere på nettopp slikt samarbeid mellom SFO og andre aktører.
12.4 Samarbeid mellom SFO og andre aktører
Både skoleeiere på kommunalt nivå og grunnskoleledere ble spurt om hvorvidt SFO samarbeider med andre eksterne aktører om kunstneriske og kulturelle tilbud og aktiviteter. Seks av ti (60 prosent) av skoleeierne svarer benektende på dette, mens 18 prosent svarer bekreftende. En betydelig andel på 22 prosent vet ikke om SFO samarbeider med andre eksterne aktører på dette feltet i kommunen. Det er ingen signifikante forskjeller i svarene fra skoleeierne. Ser vi på grunnskolelederne svarer hele tre av fire (75 prosent) at SFO ikke samarbeider med andre eksterne aktører om kunstneriske og kulturelle tilbud og aktiviteter ved deres skole, mens 19 prosent oppgir at de gjør det. Det kan se ut til at dette henger sammen med størrelsen på kommunen grunnskolen ligger i:
Som det framgår av figur 12.18 er det en svak økning i andelen som hevder at SFO samarbeider med andre eksterne aktører om kunstneriske og kulturelle tilbud og aktiviteter ved skolen med kommunestørrelse. Mens 24 prosent av grunnskolelederne i de største kommunene svarer bekreftende, er tilsvarende andel i de mellomstore kommunene 14 prosent, og kun seks prosent i de minste. Tilsvarende er det betydelig høyere andel som svarer bekreftende ved grunnskoler i de mest sentralt beliggende kommunene (36 prosent), sammenliknet med de mellomsentrale (12 prosent) og de minst sentrale (11 prosent) (ikke vist i figur). Det er på den andre siden ikke noen nevneverdige forskjeller etter skolestørrelse, annet enn at andelen som svarer at de ikke vet øker med antall elever.
Siden det er kun 15 skoleeiere og 46 grunnskoleledere som svarte at SFO samarbeider med andre eksterne aktører om kunstneriske og kulturelle tilbud og aktiviteter, viser vi ikke figurer med svarfordeling på oppfølgingsspørsmålet om hvem de samarbeider med. Det er flest i begge grupper som har krysset av for at SFO samarbeider med frivillig kulturliv, for eksempel kor, korps, amatørteater, spelemanslag eller husflidlag/duodji. Videre svarer åtte av 15 skoleeiere at SFO i deres kommune samarbeider med DKS, noe også 12 grunnskoleledere har oppgitt. Blant grunnskolelederne svarer bortimot halvparten (48 prosent) at SFO ved deres skole samarbeider med kunst- og kulturtilbud og/eller institusjoner som for eksempel museum, kulturhus, teater, kunstutdanninger og private kulturskoler. Dette har også fire av 15 skoleeiere krysset av for. Det er videre fire skoleeiere som har svart at SFO samarbeider med profesjonelle kunstnere, noe også ti grunnskoleledere har oppgitt. Til slutt er det totalt 11 respondenter som har krysset av for annet, og blant spesifiseringene finner vi blant annet idrettslag eller idrettslinjer, diverse kulturtilbud eller lag og foreninger i nærmiljøet, kunnskapsparker, universitets- og høgskolesektoren og keramikkurs.
12.5 Oppsummering
Over halvparten av skoleeierne gir uttrykk for at arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) er integrert i kulturskolens virksomhet i kommunen.
Rundt én av fire grunnskoleledere hevder at lærere og elever ved deres skole er involvert i valg av innhold i DKS slik at tilbudene inkluderes i opplæringen, mens om lag halvparten gir uttrykk for at de ikke er det. Ingen skoleledere ved rene ungdomsskoler har oppgitt at lærere og elever i svært stor grad involveres.
Halvparten av skoleeierne svarer at kulturskolen og skolene i noen grad samarbeider om opplæringen i deres kommune, mens en tredjedel svarer at det ikke i særlig grad er slikt samarbeid. Det er betydelig lavere andel små kommuner som oppgir dette.
Kun én av ti grunnskolelederne svarer at deres skole i særlig stor grad samarbeider med kulturskolen om opplæringen, mens en tredjedel svarer at den ikke i det hele tatt gjør det. Dette er noe halvparten av skolelederne ved rene ungdomsskoler gir uttrykk for. Det kan videre se ut til at manglende eller lite samarbeid med kulturskolen øker med størrelsen på kommunen grunnskolen ligger i.
Tilsetting av lærere i kombinerte stillinger med kulturskolen er ikke særlig utbredt i skole-Norge. Seks av ti skoleeiere og nesten åtte av ti grunnskoleledere oppgir at de ikke bruker slike stillinger i særlig grad. Det ser imidlertid ut til å være noe mer utbredt ved 1.-10.-skoler, og er betydelig vanligere ved grunnskoler i små kommuner.
Omtrent like stor andel, fire av ti, skoleeiere oppgir at kulturskolen samarbeider med SFO/AKS i deres kommune.
Det er betydelig mer utbredt at SFO samarbeider med kulturskolen ved rene barneskoler og 1.-10.-skoler enn rene ungdomsskoler. Det er høyest andel som svarer at SFO samarbeider med kulturskolen i de minste kommunene, men slikt samarbeid virker mer utbredt i sentrale strøk.
Samarbeidet ser ut til å primært ta form av kulturskoleundervisning i SFO-tiden mot betaling eller tilleggsavgift, eller kulturaktiviteter eller breddetilbud i SFO, som er tilgjengelig for alle og uten ekstra kostnad, i et tidsavgrenset prosjekt.
Både skoleeiere og skoleledere ble spurt om det er aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen i kommunen eller på skolen. Blant førstnevnte gir rundt seks av ti uttrykk for at aktuelt, mens rundt én tredjedel av grunnskolelederne svarer det samme. Det er høyest andel som oppgir at det ikke er aktuelt blant skoleeierne i de største kommunene, mens det kan se ut til at det er mindre aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen ved de minste skolene.
Økonomi og kapasitet både i kulturskolen og SFO virker å være de viktigste grunnene til at det ikke er aktuelt med (mer) samarbeid mellom SFO og kulturskolen.
Seks av ti skoleeiere på kommunalt nivå og tre av fire grunnskoleledere svarer at SFO heller ikke samarbeider med andre eksterne aktører om kunstneriske og kulturelle tilbud og aktiviteter. De mest utbredte formene for samarbeid ser ut til å være med frivillig kulturliv, for eksempel kor, korps, amatørteater, spelemanslag eller husflidlag/duodji.