9 Kunnskapsbehov fra Udir
Det er et uttalt mål at utdanningssektoren skal ivareta barn og unges læring og trivsel, og at sektoren jobber kunnskapsbasert. Utdanningsdirektoratet (Udir) ønsker å formidle statistikk, forskning og annen kunnskap slik at det blir tatt i bruk og bidrar til utvikling av sektoren. For at dette skal skje må temaene oppleves som relevante for sektor. Dette kapitlet forsøker på denne bakgrunn å kartlegge hvilke temaer aktørene trenger (mer) kunnskap om, og i hvilke kanaler de foretrekker å få denne kunnskapen formidlet.
9.1 Sentrale tema for sektor
Respondentene ble først anmodet om å skrive inn opptil fire temaer de selv har størst behov for at Udir formidler mer statistikk, forskning og kunnskap om i fritekstfelt. Dette ga opphav til en stor mengde data, og vi vil i det følgende forsøke å trekke ut noen kjernesaker i dette materialet, gruppert etter respondentgruppe. Vi har latt mengden data bestemme hvor mange punkter vi presenterer per gruppe.
Vi kan starte med å oppsummere temaene grunnskoleledere har uttrykt behov for mer statistikk, forskning og kunnskap om. Basert på deres tilbakemeldinger, kan vi gruppere dem på følgende måte, rangert etter hvor hyppig de forekommer:
Hvis vi beveger oss over på skoleledere i videregående, er følgende liste et forsøk på å gruppere og rangere de mest omtalte først:
Som vi ser er det noen tema som går igjen blant skolelederne, uavhengig av skoletype. Det gjelder spesielt skolemiljø og nærvær/fravær, digitalisering, grunnleggende ferdigheter generelt og lesing spesielt, vurdering, klasseledelse, elevers psykiske helse, juridiske spørsmål, og utvikling i og av profesjonsfellesskapet.
Vi har gjort tilsvarende med svarene fra skoleeiere. Oppsummert og rangert uttrykker skoleeiere på kommunalt nivå behov for mer statistikk, forskning og kunnskap fra Udir på følgende tema:
Det er kun seks fylkeskommuner som har valgt å liste opp sine behov, men til gjengjeld har de påpekt varierte tema. Disse kan grupperes i følgende fire overordnede temaer:
9.2 Foretrukne informasjonskanaler
Respondentene ble dernest bedt om å krysse av for inntil tre kanaler de helst vil bruke for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap fra Udir i framtiden. Vi kan starte med å se på svarene fra alle samlet i figur 9.1, før vi presenterer resultatene pr respondentgruppe:
Som vi ser er det desidert flest, rundt åtte av ti (79 prosent), som uttrykker at de helst vil bruke udir.no for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap. Dette følges av kompetansepakker (38 prosent) og webinar (35 prosent). Det er færrest som har krysset av for sosiale medier (6 prosent) som ønsket kanal. Hvis vi ser nærmere på svarene fra skolelederne, viser figur 9.2 andelene som har krysset av for de ulike svaralternativene:
Som det framgår av figuren er det en sterk preferanse for udir.no som informasjonskanal blant skolelederne. Hele 80 prosent av grunnskolelederne, og 75 prosent av skolelederne i videregående, har krysset av for at dette er én av tre kanaler de helst vil bruke i framtiden for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap fra Udir. Dette følges av kompetansepakker, med andeler på henholdsvis 40 prosent og 33 prosent, og webinarer, som 35 prosent av grunnskolelederne og 31 prosent av skolelederne i videregående vil foretrekke. Vi ser videre at en noe høyere andel skoleledere i videregående (33 prosent) har oppgitt at de ønsker seg konferanser, sammenliknet med grunnskoleledere (23 prosent), mens det blant sistnevnte er en noe høyere andel som uttrykker ønske om podcast (12 prosent) enn blant skoleledere i videregående (6 prosent). Kun seks prosent av skolelederne ønsker å benytte seg av sosiale medier for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap fra Udir.
Tabell 9.1 viser svarene fra skoleeier på kommunalt nivå på samme spørsmål:
| Kanaler | Andel (%) | Totalt (N) |
|---|---|---|
| udir.no | 78 | 103 |
| Webinar | 40 | 103 |
| Kompetansepakker | 37 | 103 |
| Konferanser | 28 | 103 |
| Abonnement på e-postvarsel | 21 | 103 |
| Podcast | 12 | 103 |
| Sosiale medier | 6 | 103 |
| Klassiske nyhetsmedier (nett-/papiravis, radio, TV) | 3 | 103 |
| Annet | 3 | 103 |
Det er også blant skoleeierne en klar preferanse for udir.no som framtidig kanal for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap fra Udir. Vi ser at 78 prosent av kommunene oppgir dette, mens åtte av de ni fylkeskommunene som har besvart undersøkelsen har krysset av for dette. Blant fylkeskommunene er det også hele syv som har oppgitt webinar, mens fire av ti kommuner også gir uttrykk for at dette er en foretrukket informasjonskanal. Det er her verdt å merke seg at preferansen for webinar varierer med kommunestørrelse, hvor det er en lavere andel blant de største kommunene (20 prosent) som uttrykker at dette er en kanal de ønsker å benytte i framtiden, sammenliknet både med mellomstore (51 prosent) og små kommuner (42 prosent) (ikke vist i figur). På tredjeplass hos begge kommer kompetansepakker, hvilket 37 prosent av kommunene og seks av ni fylkeskommuner har oppgitt. Blant kommunene oppgir bortimot tre av ti (28 prosent) også at de ønsker konferanser, noe som ingen fylkeskommuner har oppgitt. Videre ser vi at 21 prosent av kommunene og én fylkeskommune har svart at de helst vil benytte seg av abonnement på e-postvarsel, mens 12 prosent av kommunene har krysset av for podcast, noe også én fylkeskommune har gjort.
Respondentene som krysset av for at det var andre kanaler de helst vil bruke for å holde seg oppdatert om statistikk, forskning og kunnskap fra Udir framover, fikk anledning til å spesifisere dette i et fritekstfelt. For det første er det én respondent som uttrykker at flere kanaler i seg selv er et gode, og at man dermed ikke bør velge bort noen, mens en annen påpeker at med mye informasjon følger et behov for filtrering, gjerne fra utdanningsavdelingen i fylket. Det blir også understreket at konferanser gjerne kan ta form som webinarer. Andre vektlegger at de gjerne vil ha kurs-/foredragsholdere som kommer på besøk til egen skole, også med presentasjoner av kompetansepakker, eller at de ønsker å benytte seg av regionale nettverk mellom skoler eller skoleledere som informasjonsutvekslingskanal. Én respondent har også oppgitt at vedkommende kunne ønske seg å bruke statistikkverktøyet og visualiseringsløsningen Qlik Sense til dette.1
1 Se https://www.twoday.no/referanser/statistikkverkt%C3%B8y-for-utdanningsdirektoratet-med-qlik-sense for en nærmere beskrivelse
9.3 Praksisrelevant innhold
For å i framtiden sikre så relevant innhold som mulig og at kunnskapen blir tatt i bruk i praksis ble respondentene også bedt om å rangere ulike typer innhold etter hvor sannsynlig det er at de vil ta det i bruk.
Figur 9.3 viser at bortimot halvparten av respondentene totalt sett rangerer anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning på førsteplass, og ytterligere 34 prosent på andreplass. Tre av ti har satt hovedfunn fra forskningsrapporter på førsteplass, mens 37 prosent har passert dette på andreplass. Rundt to av tre (64 prosent) plasserer forskningsrapporter i sin helhet på fjerde, og siste, plass.
Figur 9.4 viser prioriteringene til skoleledere:
Vi ser at det i begge grupper er høyest andel som rangerer anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning på førsteplass. Dette gjelder 49 prosent av grunnskolelederne og 43 prosent av skolelederne i videregående. Rundt én av tre (31-33 prosent) har satt hovedfunn fra forskningsrapporter på førsteplass over innhold de mest sannsynlig vil ta i bruk. Spesielt blant grunnskolelederne (12 prosent) er det langt færre som har rangert barnehage- og skolestatistikk for kommuner, fylker og landet på førsteplass, men andelen er også lavere blant skoleledere i videregående (20 prosent). I begge grupper er det med god margin høyest andel som har rangert forskningsrapporter i sin helhet på fjerde og siste plass. Dette gjelder 67 prosent av skolelederne i videregående og 60 prosent av grunnskolelederne. Tabell 9.2 viser hvordan skoleeiere på kommunalt nivå har prioritert de ulike typene innhold:
| Type innhold | 1. plass (%) | 2. plass (%) | 3. plass (%) | 4.plass (%) | Totalt (N) |
|---|---|---|---|---|---|
| Forskningsrapporter i sin helhet | 1 | 9 | 9 | 80 | 86 |
| Hovedfunn fra forskningsrapporter | 21 | 28 | 45 | 6 | 86 |
| Barnehage- og skolestatistikk for kommuner, fylker og landet | 36 | 27 | 30 | 7 | 86 |
| Anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning | 42 | 36 | 15 | 7 | 86 |
Litt i overkant av fire av ti (42 prosent) skoleeiere på kommunalt nivå uttrykker samme preferanse for anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning gjennom å ha rangert dette på førsteplass. Blant disse følger imidlertid barnehage- og skolestatistikk for kommuner, fylkeskommuner og landet, med en andel på 36 prosent som har satt dette på topp. Videre ser vi at 21 prosent har plassert det å få hovedfunn fra forskningsrapporter på førsteplass, mens kun én prosent har satt alternativet å få forskningsrapporter i sin helhet på førsteplass. Når det gjelder sistnevnte plasserer hele åtte av ti skoleeiere på kommunalt nivå disse på fjerde, og siste, plass. Rangeringen til de ni skoleeierne på fylkeskommunalt nivå som har besvart undersøkelsen framgår av figur 9.5:
Siden det kun er ni fylkeskommuner totalt, viser denne figuren absolutt antall og ikke prosentandeler. Vi ser at fire av dem har plassert hovedfunn fra forskningsrapporter på førsteplass, og tre har satt anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning der. Kun én av skoleeierne på fylkeskommunalt nivå deler prioriteringen til skoleeierne på kommunalt nivå ved å plassere barnehage- og skolestatistikk for kommuner, fylkeskommuner og landet på førsteplass. Tre fylkeskommuner har imidlertid rangert dette på andreplass. Totalt sett ser det imidlertid ut til å være en preferanse for en kombinasjon av anbefalinger fra Udir basert på statistikk og forskning og hovedfunn fra forskningsrapporter som relevant innhold de ser for seg å ta i bruk.
9.4 Hva skal til for at tall og forskning i større grad tas i bruk?
På tvers av respondentgruppene er tilgjengelighet på data et gjennomgangstema. Det samme gjelder anvendelighet og relevans, sammen med ønsket om enkel og klar formidling av data og forskning. Vi går nedenfor gjennom de temaene som nevnes oftest for hver av respondentgruppene.
9.4.1 Grunnskoleledere
Gjennomgangstema blant grunnskolelederne når det gjelder hva som skal til for at de i større grad tar i bruk tall og statistikk er følgende:
- Tid til utviklingsarbeid.
- Enkel og tydelig formidling av forskning og data.
- Relevans for og samsvar med skolens utviklingsmål.
- Øremerket tid til skoleutvikling i lærernes arbeidstidsavtaler.
- Lett tilgjengelig forskning med praktiske tips for anvendelse.
9.4.2 Skoleledere i videregående
Anvendelighet og relevans av forskningen er også aspekter skoleledere i videregående trekker fram som viktige, om enn i noe mindre grad enn blant grunnskolelederne. Hyppig nevnte faktorer blant skoleledere i videregående er:
- Tid til å kunne sette seg inn i foreliggende data og forskning.
- Tilgjengeliggjøring av forskningsresultater.
- Oversiktlig formidling som ikke krever inngående statistisk kunnskap.
- Bruk av webinarer og andre muntlige formidlingsformer.
- Generell brukervennlighet og tilpasset formidling til lærere.
9.4.3 Skoleeiere på kommunalt nivå
Blant skoleeiere på kommunalt nivå er også relevans og tilgjengelighet viktige faktorer, sammen med ønsket om enkel formidling av informasjonen. De nevner blant annet:
- Kunnskap som enkelt kan integreres i strategisk utvikling, internkontroll og oppfølging.
- Gode oversikter over, og tilgang på, analyser av data.
- Lettleselig og enkel kunnskapsformidling, inkludert materiale som er enkel å navigere og kan visualiseres på en klar måte.
- Varsling ved publisering av nytt materiale.
- Poengtert og relevant materiale.
- Økt kapasitet i sektoren og bedre tverrfaglig innsats.
- Styrket analysekompetanse.
9.4.4 Skoleeiere på fylkeskommunalt nivå
Blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå er det mest nevnte temaet anvendelighet av data. De nevner blant annet behov for:
- Datadrevne samtaler ved skolene.
- Relevante og grafiske framstillinger som kombinerer flere datakilder.
- Forbedret visuell framstilling av resultater fra Elevundersøkelsen.
- Brukervennlighet helt ut til klasserommet.
- Analysekompetanse og pedagogisk bruk av resultater.
- Lokal relevans av data.
- Relevant og lett tilgjengelig statistikk.
- Resultatorientert tilnærming og aktiv bruk av statistikk og forskning.
Disse oppsummeringene framhever et klart behov for tid, relevans, tilgjengelighet og brukervennlighet i formidlingen av statistikk og forskning til skolesektoren.