3 Læremidler i skolen
Dette kapitlet tar for seg bruken av læremidler i skolen, inkludert prosessene rundt valg og vurdering av læremidler på både skoleeier- og skolenivå. Videre ser vi på erfaringer med Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av læremidler. Begrepet læremidler er definert i forskrift til opplæringsloven, § 17-1, fjerdeledd, og omfatter både trykte, ikke-trykte og digitale elementer som brukes i opplæringen: «Med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet».
Utdanningsdirektoratets avdeling for digitale tjenester har ansvaret for læremiddelfeltet og ønsker bedre innsikt i statusen for bruken av læremidler, samt erfaringene med valg og vurdering av disse hos skoleeiere og skoler. Resultatene vil være relevant for Utdanningsdirektoratets sin videreutvikling av støtte på læremiddelfeltet og arbeid med digital kompetanse knyttet til læremidler for skoleeiere, skoleledere og lærere. Videre vil resultatene bidra til å målrette tilskuddsordningen til utvikling av læremidler og pedagogisk barnehagemateriell uten marked.
I forbindelse med Kunnskapsløftet 2020 spurte vi skoleledere og skoleeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå om deres erfaringer med læremidler i skolen. Selv om dette også var et tema i spørreundersøkelsen høsten 2021,1 har vi gjort noen revisjoner og lagt til nye spørsmål.
1 Bergene, Ann Cecilie, Vika, Karl Solbue, Denisova, Ekaterina, Steine Frøydis Sæbø og Vennerød-Diesen, Frida Felicia. (2021). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2021. NIFU-rapport 2021-25. Oslo: NIFU.
3.1 Hvilke ressurser brukes i opplæringen i skolen?
Alle fire respondentgrupper ble spurt om hvilke ressurser som brukes i opplæringen i skolen. På dette spørsmålet var det mulig å velge flere svaralternativer. Figur 3.1 viser at de fleste tar til orde for at både digitale og trykte læremidler som er utviklet for bruk i opplæringen, også brukes i opplæringen i skolen. Når det gjelder læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen, svarer alle fire respondentgrupper at de digitale læringsressursene brukes i større grad enn de trykte (analoge) læringsressursene. Det er hele 34 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler som mener at det brukes digitale ressurser som ikke er spesifikt utformet for bruk i opplæringen, sammenliknet med de trykte læringsressursene. Det er 30 prosentpoeng flere skoleledere på videregående som har svart det samme. Sammenliknet med 2021 er tendensen at slike digitale læringsressurser brukes i noe større grad.
Det er kun privatskoler som fikk spørsmål om de har egenutviklede læremidler. Det er også tydelig at skoleledere på videregående mener at skolen tar mer i bruk læringsressurser som ikke er utviklet direkte for bruk i opplæringen, enn skoleledere på grunnskoler. Dette mønsteret finner vi også igjen hos deres respektive eiere. Av skoleeierne i fylkene har henholdsvis hele 91 prosent krysset av for at skolene tar i bruk digitale læringsressurser og 73 prosent krysset av for at skolene tar i bruk trykte (analoge) læringsressurser. Det skal nevnes at fylkeskommunene selvsagt har en lav N (11). Mellom skoleledere på grunnskoler og deres skoleeiere er det også noen forskjeller. «Alle» skoleeiere i kommunal sektor (99 prosent) har krysset av for trykte læremidler utviklet for bruk i opplæringen, mens «bare» 91 prosent av skolelederne på grunnskoler har krysset av for det samme. Indikerer dette at 1 av 10 skoler er heldigitale? Det bør her nevnes at skoleeier sannsynligvis svarer for alle skoler i sin kommune (hvis én skole bruker trykte læremidler er svaret «ja»), mens skoleleder kun svarer for sin skole.
Respondentene som har krysset av for alternativet annet hadde mulighet til å spesifisere med egne ord hvilke ressurser som brukes i opplæringen på skolen. Her er det varierte svar og alt fra blant annet podkast/filmproduksjon, nær- og uteområder, eldre trykte læremidler, egne læremidler til samisk språk, konkretiseringsmateriell og verktøy/utstyr til yrkesfag nevnes.
Figur 3.2 viser fordelingen til skoleleder grunnskole etter kommunestørrelse (antall innbyggere) på det samme spørsmålet. Forskjellene mellom kommunekategoriene er ikke veldig store. Vi kan likevel se at det er færre grunnskoleledere i kommuner med under 5000 innbyggere (24 prosent) som oppgir at andre digitale læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen brukes i opplæringen, sammenliknet med grunnskoleledere i kommuner med flere innbyggere (58 og 60 prosent).
Figur 3.3 viser fordelingen til skoleeiere i kommunal sektor etter kommunestørrelse. Som vi kan se så er det en større andel skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere som rapporterer at andre digitale læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen brukes i opplæringen (61 prosent), sammenliknet med både skoleeiere i kommuner med 5000 til 19 999 (50 prosent) og kommuner med under 5000 innbyggere (45 prosent).
Det er også 14 prosentpoeng flere skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (39 prosent) som svarer at andre trykte (analoge) læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen brukes i opplæringen, sammenliknet med kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere (25 prosent) og kommuner med under 5000 innbyggere (25 prosent).
Figur 3.4 viser fordelingen til skoleledere etter skoletype. Det er blant annet 28 prosentpoeng flere skoleledere på videregående (78 prosent) som har krysset av for at andre digitale læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen brukes i opplæringen, sammenliknet med skoleledere på 1.-10.–skoler (50 prosent).
Det er også 20 prosentpoeng flere skoleledere på videregående som har krysset av for andre trykte (analoge) læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen (48 prosent)sammenliknet med skoleledere på ungdomsskoler (28 prosent).
3.1.1 Bakgrunn for valg av læremidler
Alle fire respondentgrupper ble spurt om hvilke bakgrunnsfaktorer som spiller inn i valget av læremidler som er i tråd med Kunnskapsløftet 2020 sin læreplan. Deltakerne kunne velge flere svaralternativer. Det er samlet sett flest (76 prosent) som mener at læremidlene velges på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne (figur 3.5). Dernest følger svaralternativet innspill fra lærerteam med henholdsvis 69 prosent. Hele åtte av ti skoleledere på grunnskoler rapporterer at læremidlene velges på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne.
Blant skolelederne på videregående mener derimot flest, åtte av ti, at læremidlene velges på bakgrunn av innspill fra lærerteam. Dette har store likheter med tallene fra 2021. Videre er det også en større andel skoleledere på videregående (56 prosent) som mener at læremidler velges på bakgrunn av innspill fra individuelle lærere, sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (42 prosent). Bare 14 prosent av skolelederne på videregående mener at læremidler velges på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolen. Når det gjelder avgjørelser som tas uten involvering av skolene og/ eller lærerne, er det størst andel skoleledere på grunnskoler (10+7 prosent) som mener dette. Ni prosent av skoleeierne på fylkeskommunalt nivå mener at valg av læremidler gjøres på skoleeiernivå uten involvering av skolene. I de åpne svarene nevner flere NDLA (særlig skoleeiere i fylkeskommunal sektor) og noen nevner også innspill fra elever.
figur 3.6 viser fordelingen av svarene til skoleledere på grunnskoler etter skolestørrelse (antall elever). Som vi kan se, så er det ikke stor variasjon i svarene. Det er likevel ti prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler med under 100 elever (72 prosent) som svarer at valg av læremidler foregår på innspill fra lærerteam, sammenliknet med grunnskoleledere på skoler med 300 elever eller mer (62 prosent). Dette kan henge sammen med kapasitet til å gjennomføre kollektive prosesser og/ eller betydningen av individuelle lærere på små skoler.
Det er også elleve prosentpoeng flere grunnskoleledere på skoler med under 100 elever som svarer at valg av læremidler foregår på innspill fra individuelle lærere. Figur 3.7 nedenfor viser fordelingen etter videregåendestørrelse:
Når det kommer til om valg av læremidler som er i tråd med læreplanverket foregår på bakgrunn av innspill fra individuelle lærere, er det hele 72 prosentpoeng flere skoleledere på videregående skoler med under 250 elever som har krysset av for dette (92 prosent), sammenliknet med skoleledere på skoler med over 600 elever (20 prosent). Det er 43 prosent av skoleledere på skoler med mellom 250 og 599 elever som har svart det samme. Som nevnt tidligere, kan dette henge sammen med små skoler sin kapasitet til å gjennomføre kollektive prosesser initiert av skoleleder og/ eller betydningen av individuelle lærere på små skoler.
3.2 Brukes Utdanningsdirektoratets veiledere?
Alle fire respondenttyper ble spurt om de har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Samlet sett svarer flest (57 prosent) at de ikke har brukt veilederne. Figur 3.8 viser at det er størst andel skoleledere på videregående (77 prosent) som rapporterer at de ikke har brukt Utdanningsdirektoratet sine veiledere. 54 prosent av skoleledere på grunnskoler rapporterer også at de ikke har brukt veilederne.
Det er tydelig at skoleeiere har brukt veiledere i større grad. Dette gjelder spesielt i kommunal sektor, der hele 74 prosent svarer at de har brukt Udir sine veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Disse tallene skiller seg noe fra tallene fra 2021. I år er det blant annet åtte prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler som har svart ja, 25 prosentpoeng færre skoleledere på videregående som har svart ja, syv prosent flere skoleeiere i kommunal sektor som har svart ja og fem prosentpoeng færre skoleeiere i fylkeskommunal sektor som har svart ja. Det er også tydelig at skoleeiere i større grad svarer at de har brukt Udirs veiledere enn skolelederne.
Figur 3.9 viser hva skoleledere fordelt etter skoletype har svart på det samme spørsmålet. Bortsett fra videregående som tidligere har utpekt seg på nei siden, er fordelingen ganske jevn. Det er likevel, blant annet, seks prosentpoeng færre skoleledere på ungdomsskoler som har svart at de har brukt Udirs veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler, enn skoleledere på 1.-10.–skoler. I 2021 lå barneskole på 34 prosent, ungdomsskole på 36 prosent og 1.-10.–skoler på 48 prosent.
3.2.1 Kjennskap til veilederne
De som svarte nei på spørsmålet om de har brukt veilederne for vurdering av kvalitet i læremidler, fikk spørsmål om hvorfor de ikke brukte disse veilederne. Kun skoleledere fikk svaralternativet skoleeier har gjort vurderinger av kvalitet,mens kun skoleeiere fikk svaralternativet skolene har gjort vurderinger av kvalitet. Samlet sett svarer klart flest, altså 55 prosent at de ikke kjente til veilederne (figur 3.10). Som vi kan se av figuren så er det størst andel skoleledere på videregående (64 prosent) som rapporterer dette. Dernest følger skoleledere på grunnskoler med 55 prosent. Dette representerer en økning siden 2021.
Det er 33 prosent av skoleeierne i kommunal sektor og 80 prosent av skoleeierne i fylkeskommunal sektor som har svart at årsaken til at de ikke har brukt Udir sine veiledere er fordi skolene selv har gjort vurderinger av kvalitet.
Videre er det en større andel skoleledere på grunnskoler (21 prosent), sammenliknet med skoleledere på videregående (9 prosent), som har krysset av for at de ikke har hatt tid til å bruke veilederne. I fritekstfeltet skriver flere (særlig skoleledere på videregående) at de har lagt vekt på lærernes faglige kompetanse.
Figur 3.11 viser hva skoleledere fordelt etter skoletype svarer på det samme spørsmålet. Det er blant annet 16 prosentpoeng færre skoleledere ved 1.-10.–skoler som svarer at årsaken til at de ikke har brukt Udirs veiledere er fordi de ikke kjente til veilederne (48 prosent), sammenliknet med skoleledere på videregående (64 prosent).
3.2.2 Nytten av veilederne
De som svarte ja på spørsmålet om de har brukt veilederne for vurdering av kvalitet i læremidler, fikk så spørsmål om i hvilken grad støtten fra veilederne var nyttig for henholdsvis skolen, kommunen eller fylkeskommunen sin vurdering av læremidlene. Som vi kan se i figur 3.12, er det samlet sett flest (65 prosent) som rapporterer at støtten fra Utdanningsdirektoratets veiledere var nyttig i noen grad for vurderingen av læremidler. Det er flere skoleeiere enn skoleledere som har krysset av for dette svaralternativet.
Det er 62 prosent av skoleledere på grunnskoler som har krysset av for i noen grad, mens det er 67 prosent av skoleledere på videregående som har gjort det samme. Sammenliknet med 2021 er ikke mønsteret veldig annerledes.
3.3 Innkjøp av nye læremidler
I spørringene våren 2023 fikk skoleeiere og skoleledere spørsmål om hvor mange fag de har kjøpt inn nye læremidler, som er tilpasset læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Figur 3.13 viser at nesten halvparten (47 prosent) av respondentene svarer at de har kjøpt inn nye læremidler i mer enn tre fag, men ikke i alle fag. Det er en større andel skoleeiere som har svart dette sammenliknet med skoleledere.
Det er muligens verdt å verke seg at det er størst andel skoleledere på videregående (48 prosent) som har svart at de har kjøpt inn nye læremidler i alle fag. Blant skoleledere på grunnskoler er det bare to av ti (19 prosent) som har svart det samme. Ulikt de tre andre respondentgruppene svarer hele 36 prosent av skoleeierne i fylkeskommunal sektor at de ikke har kjøpt inn nye læremidler i noen fag (N=11).
Figur 3.14 viser skoleledere på videregående sin fordeling etter type videregående på samme spørsmål. Som vi kan se så er det hele 45 prosentpoeng flere skoleledere på skoler med kun studieforberedende studieretninger (74 prosent) som har svart at skolen har kjøpt inn nye læremidler i alle fag, sammenliknet med skoleledere på skoler med kun yrkesfaglige studieretninger (29 prosent). Det skal dog sies at det er en lav N.
Det er også 33 prosentpoeng flere skoleledere på skoler med både studieforberedende- og yrkesfaglige studieretninger (55 prosent) som har svart at skolen har kjøpt inn nye læremidler i mer enn 3 fag, men ikke alle fag, sammenliknet med skoleledere på skoler som kun har studieforberedende studieretninger (22 prosent). En fjerdedel (24 prosent) av skoleledere på skoler med kun yrkesfaglige studieretninger har svart 1-3 fag, mens tolv prosent har svart ingen fag.
3.3.1 Årsaken til færre eller ingen nye læremidler
Skolelederne og skoleeierne som på forrige spørsmål svarte et annet svaralternativ enn alle fag, fikk deretter spørsmål om hvilke årsaker som er relevante for innkjøp av læremidler, og som kan ha bidratt til at de enten ikke har kjøpt inn nye læremidler eller har kjøpt inn færre læremidler enn ønsket. Respondentene kunne sette flere kryss. Totalt svarer klart flest, hele tre fjerdedeler (75 prosent), at dette skyldes økonomi (figur 3.15). Det er åtte av ti skoleledere på grunnskoler som svarer dette. Sammenliknet med 2021 er det 22 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler som har svart økonomi i årets undersøkelse. For skoleledere på videregående er det størst andel (69 prosent) som svarer at læremidler tilpasset Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ikke er tilgjengelig i tide.
Samlet sett er det også relativt mange, fire av ti (40 prosent), som har krysset av for at de ønsker å bruke god tid på å vurdere læremidlene. Prosentfordelingen her er tilnærmet lik mellom skoleeier kommune og de to skoleleder gruppene. Over halvparten av skoleledere på videregående (53 prosent) har krysset av for at de allerede har læremidler eller andre læringsressurser som dekker deres behov. Bare 23 prosent av skolelederne på grunnskoler har svart det samme. På svaralternativet annet kunne respondentene skrive med egne ord hvilke årsaker som er relevante. Hele 64 prosent av skoleeiere på fylkeskommunalt nivå har valgt dette. Også her er det varierte svar. Noen skriver at det er få samiske alternativer, mens flere skoleeiere skriver at innkjøp vurderes av skolene selv.
Figur 3.16 viser fordelingen til skoleledere på grunnskoler etter skolestørrelse. Det er tydelig at skoleledere på skoler med under 100 elever i noe mindre grad rapporterer at økonomi er relevant ved innkjøp av læremidler (66 prosent), sammenliknet med skoleledere på skoler med 300 elever eller mer (87 prosent) og skoleledere på skoler med 100-299 elever (84 prosent).
Det er også eksempelvis 16 prosentpoeng flere skoleledere på skoler med under 100 elever som har krysset av for at de allerede har læremidler eller andre læringsressurser som dekker deres behov (33 prosent), sammenliknet med skoleledere på skoler med 100-299 elever (17 prosent).
3.4 Digitale og trykte læremidler
Alle fire respondent grupper ble spurt om hvordan de vil beskrive balansen mellom digitale og trykte læremidler. Samlet sett viser figur 3.17 at mer enn syv av ti (73 prosent) skoleledere og skoleeiere svarer at balansen mellom digitale og trykte læremidler er god. Det er likevel en fjerdedel av skolelederne på grunnskoler som mener at de baserer seg for mye på digitale læremidler. Bare fire prosent av skolelederne på videregående mener det samme.
Når det gjelder skoleeiere i kommunal sektor, er det litt flere som mener de baserer seg for mye på digitale læremidler (14 prosent) enn som mener de baserer seg for mye på trykte læremidler (8 prosent). For skoleeiere i fylkeskommunal sektor er det derimot to av ti (20 prosent) som mener at de baserer seg for mye på trykte læremidler.
Figur 3.18 viser skoleledere fordelt etter skolestørrelse. Både videregående skoler og grunnskoler er inkludert. Som vi kan se så er det, blant annet, 16 prosentpoeng flere skoleledere på de minste skolene som har svart at balansen er god mellom trykte og digitale læremidler (81 prosent), sammenliknet med skoleledere på de største skolene (65 prosent).
Det er 14 prosentpoeng flere skoleeiere på de største skolene som har svart at de baserer seg for mye på digitale læremidler (27 prosent), sammenliknet med skoleledere på de minste skolene (13 prosent). Syv av ti skoleledere på de mellomstore skolene (70 prosent) mener at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god.
3.4.1 Øke bruken av digitale læremidler
Skoleledere og skoleeiere ble også spurt om hva som er viktig dersom de skal øke bruken av digitale læremidler. Her kunne man sette flere kryss. Totalt er det klart flest, mer enn seks av ti (61 prosent) som mener at lavere kostnader for digitale læremidler er det viktigste dersom man skal kunne øke bruken av digitale læremidler (figur 3.19). Dette bør sees i sammenheng med at tre fjerdedeler rapporterte i figur 3.15 om at økonomi var den mest relevante årsaken med hensyn til innkjøp av nye læremidler. Blant respondent gruppene er det størst andel skoleeiere i kommunal sektor (71 prosent) som mener at lavere kostander for digitale læremidler er viktig. Dernest følger skoleledere på videregående og skoleledere på grunnskoler, med henholdsvis 65 prosent og 57 prosent.
Samlet sett er det også relativt mange skoleledere og skoleeiere som har krysset av for økt kompetanse (48 prosent) og bedre innholdskvalitet i digitale læremidler (46 prosent) som viktig dersom man skal kunne øke bruken av digitale læremidler. Særlig skoleeiere i fylkeskommunal sektor legger vekt på økt kompetanse (73 prosent). Av disse er det også like mange (73 prosent) som har svart at bedre sikring av personvern og informasjonssikkerhet i digitale læremidler er viktig for at de skal øke bruken av slike læremidler. Totalt svarer to av ti (20 prosent) at de ikke ønsker å øke bruken av digitale læremidler. Det er flest skoleledere på grunnskoler (25 prosent) som mener dette. De som krysset av for svaralternativet annet fikk muligheten til å skrive med egne ord hva som var viktig. Nesten halvparten (46 prosent) av skoleeierne i fylkeskommunal sektor benyttet seg av denne muligheten. Som tidligere er det varierte svar. Flere skriver at de bruker tilstrekkelig digitale læremidler og/eller kombinerer digitale og trykte (analoge) læremidler. Noen kommenterer også at de ønsker å bidra til mindre skjermtid blant elevene.
Figur 3.20 viser skoleledere på grunnskoler fordelt etter landsdelen til grunnskolen. Det er blant annet 18 prosentpoeng flere skoleledere på skoler i Sør- og Vest-Norge som har svart at lavere kostnader for digitale læremidler er viktig dersom skolen skal øke bruken av digitale læremidler (65 prosent), sammenliknet med skoleledere på skoler i Øst-Norge (47 prosent). Det er også 17 prosentpoeng flere skoleledere i Sør- og Vest-Norge som har svart bedre innholdskvalitet i digitale læremidler (51 prosent), sammenliknet med skoleledere i Midt- og Nord-Norge (34 prosent).
Tre av ti skoleledere på skoler i Oslo-området (29 prosent) svarer at fleksible betalingsløsninger er viktig for at skolen skal øke bruken av digitale læremidler. Dette er 18 prosentpoeng flere sammenliknet med skoleledere i Midt- og Nord-Norge (11 prosent).
3.4.2 Kompetansebehov
Til slutt i dette kapittelet om læremidler i skolen spurte vi skoleledere og skoleeiere om hva slags kompetanse de har mest behov for å utvikle. Også her var det mulig med flere kryss. Som vi kan se i figur 3.21, er det totalt sett flest (71 prosent) som tar til orde for at de har mest behov for å utvikle kompetanse angående bruk av digitale læremidler i opplæringen. Det er størst andel skoleledere på videregående (77 prosent) som har krysset av for dette.
Det er også nesten seks av ti skoleledere og skoleeiere (59 prosent) som har krysset av for at de har mest behov for å utvikle kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt. Seks av ti skoleledere på grunnskoler (60 prosent) mener dette. Det er svært få som har valgt å ta i bruk fritekstfeltet tilknyttet svaralternativet annet. Det er likevel én skoleeier i kommunal sektor som spør «hvordan bruke kunstig intelligens i undervisningen?».
Figur 3.22 nedenfor viser fordelingen til skoleeiere i kommunal sektor etter størrelsen på kommunen (antall innbyggere). Som vi kan se så er det 20 prosentpoeng færre skoleeiere i kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere som har svart at de har mest behov for å utvikle bruk av digitale læremidler i opplæringen (61 prosent), sammenliknet med skoleeiere i kommuner med under 5000 innbyggere (81 prosent).
Det er også 27 prosentpoeng flere skoleeiere i kommuner med under 5000 innbyggere som har svart at de har mest behov for kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt (67 prosent), sammenliknet med skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (40 prosent).
3.5 Oppsummering
Dette kapitlet har handlet om læremidler i skolen. Oppsummert fant vi følgende:
Samlet sett tar de fleste til orde for at både digitale og trykte læremidler som er utviklet for bruk i opplæringen også brukes i opplæringen i skolen.
Det er tydelig at skoleledere på videregående mener at skolen tar mer i bruk læringsressurser som ikke er utviklet direkte for bruk i opplæringen, sammenliknet med skoleledere på grunnskoler.
Det er færre grunnskoleledere i kommuner med under 5000 innbyggere (24 prosent) som oppgir at andre digitale læringsressurser som ikke er utviklet for bruk i opplæringen brukes i opplæringen, sammenliknet med grunnskoleledere i kommuner med flere innbyggere (58 og 60 prosent).
Alle fire respondentgrupper ble spurt om hvilke bakgrunnsfaktorer som spiller inn i valget av læremidler som er i tråd med Kunnskapsløftet 2020 sin læreplan. Totalt sett er det flest (76 prosent) som mener at læremidlene velges på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne.
Det er størst andel skoleledere på videregående (77 prosent) som rapporterer at de ikke har brukt Utdanningsdirektoratet sine veiledere.
Det er 33 prosent av skoleeierne i kommunal sektor og 80 prosent av skoleeierne i fylkeskommunal sektor som har svart at årsaken til at de ikke har brukt Udir sine veiledere er fordi skolene selv har gjort vurderinger av kvalitet.
Samlet sett er det flest (65 prosent) som rapporterer at støtten fra Utdanningsdirektoratets veiledere var nyttig i noen grad for vurderingen av læremidler.
Nesten halvparten (47 prosent) av respondentene svarer at de har kjøpt inn nye læremidler i mer enn tre fag, men ikke i alle fag.
Skolelederne og skoleeierne som svarte et annet svaralternativ enn alle fag, fikk deretter spørsmål om hvilke årsaker som er relevante for innkjøp av læremidler, og som kan ha bidratt til at de enten ikke har kjøpt inn nye læremidler eller har kjøpt inn færre læremidler enn ønsket. Totalt svarer klart flest, hele ¾ (75 prosent), at dette skyldes økonomi.
Mer enn syv av ti (73 prosent) skoleledere og skoleeiere svarer at balansen mellom digitale og trykte læremidler er god.
61 prosent mener at lavere kostnader for digitale læremidler er det viktigste dersom man skal kunne øke bruken av digitale læremidler. Økt kompetanse og bedre innholdskvalitet følger deretter.
Samlet sett er det flest (71 prosent) som tar til orde for at de har mest behov for å utvikle kompetanse angående bruk av digitale læremidler i opplæringen.