Forfatter

Torstein de Besche

2 Beskrivelse av utvalg og gjennomføring

2.1 Utvalgstrekking

Utdanningsdirektoratets spørringer gjennomføres som regel to ganger hvert år. For å redusere belastningen på sektoren er undersøkelsen organisert som en utvalgsundersøkelse. Siden det har skjedd endringer i kommunestrukturen og skoler slås sammen, legges ned og opprettes ble utvalgene trukket på nytt i 2023. Grunnskolene er delt inn i tre utvalg, mens videregående skoler og kommuner er fordelt på to. Skoleledere i grunnskolen mottar normalt ikke undersøkelsen oftere enn hvert halvannet år, mens skoleledere i videregående og skoleeier kommune får undersøkelsen en gang i året. Fylkeskommunene, og Oslo som skoleeier for grunnskolen deltar i undersøkelsen hver gang.

Utvalgene er trukket for å sikre geografisk representativitet og at alle skoletyper skal med i alle utvalg. Grunnskoleutvalgene er trukket tilfeldig til de tre utvalgene, stratifisert etter fylke og skoleslag (rene barneskoler, 1.-10.-skoler og rene ungdomsskoler). Videregående skoler og kommuner er trukket tilfeldig til to utvalg stratifisert etter fylke. Merk at noen typer skoler på forhånd er tatt ut av populasjonen, og dermed også av utvalget. Dette gjelder 1) skoler for elever med spesielle behov 2) skoler med læreplaner og organisering som skiller seg sterkt fra ordinære skoler, som for eksempel internasjonale skoler, og 3) skoler med svært få elever, det vil si fem eller færre. Det er ved tidligere anledninger forsøkt å invitere slike skoler, men tilbakemeldingene har i de fleste tilfellene vært at spørsmålene i undersøkelsen ikke er relevante.

Figur 2.1 viser den geografiske beliggenheten og spredningen til henholdsvis grunnskoler, videregående skoler og kommuner som ble invitert til å besvare undersøkelsen våren 2024.

Figur 2.1. Den geografiske beliggenheten til inviterte grunnskoler, videregående skoler og kommuner.

Når det gjelder fylkeskommunene besvarte ni av femten denne undersøkelsen, en åpnet undersøkelsen, men hadde for få svar til å bli godkjent, fem åpnet ikke undersøkelsen.

2.2 Overordnet om bakgrunnsvariabler

Som nevnt er dette hovedsakelig en deskriptiv rapport hvor vi undersøker forskjeller mellom respondenter basert på ulike bakgrunnsvariabler eller kjennetegn. Alle spørsmålene krysses med respondentgruppene, som består av skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylke. Videre undersøkes svarfordelingen til hver respondentgruppe på ulike bakgrunnsvariabler, som vist i tabell 2.1.

Firedelt skoletype er svarfordelingen fordelt på barneskoler, ungdomsskoler, 1.-10.-skoler og videregående skoler. Femdelt skoletype skiller i tillegg ut barneskoler som kun har 1.-4. trinn, men denne bakgrunnsvariabelen rapporteres det sjeldent på fordi gruppen er så liten. Videre har vi grunnskolestørrelse, som deler grunnskolene inn i tre størrelser: under 100 elever, mellom 100 og 299 elever, og over 300 elever. Vi har to bakgrunnsvariabler som gjelder bare for videregående. Type videregående er svarene fordelt på skoler som kun har studieforberedende utdanningsprogram, har både studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram, og skoler som bare har yrkesfaglige utdanningsprogram. Den andre variabelen er videregåendestørrelse, som skiller mellom skoler med under 250 elever, mellom 250 og 599 elever, og over 600 elever. Den siste skolerelaterte variabelen er skolestørrelse. Her deles skolene inn i de minste, de mellomste og de største, basert på de respektive skolestørrelsesvariablene for grunnskoler og videregående. Altså vil gruppen av de minste skolene bestå av grunnskoler med mindre enn 100 elever og videregående skoler med mindre enn 250 elever.

Når det gjelder geografiske kjennetegn har vi for det første landsdel. For å beholde historikken, og unngå for store geografiske områder, har vi valgt å fortsatt ta utgangspunkt i fylkene før regionreformen i 2020. De ulike landsdelene består av følgende tidligere fylker: Oslo-området: Oslo og Akershus, Øst-Norge: Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, Sør- og Vest-Norge: Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, Midt- og Nord-Norge: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

For det andre undersøkes variasjoner fordelt på fylkene etter regionsreformen. For grunnskoler, videregående skoler og kommuner ser vi også på forskjeller mellom kommuner, og skoler i kommuner av ulik størrelse. Kommunene deles inn i tre kategorier: mindre enn 3 000 innbyggere, mellom 3 000 og 9 999 innbyggere, og 10 000 eller flere innbyggere.

Til slutt ser vi på forskjeller mellom kommuner av ulik sentralitet, og på skoler som ligger i kommuner med ulik sentralitet. Sentralitetsindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en indeks som klassifiserer kommuner etter tilgangen på arbeidsplasser og servicefunksjoner, hvor høyere verdier indikerer høyere sentralitet. SSB har i utgangspunktet delt kommunene inn i seks intervaller, hvor intervallene ble laget slik at det ikke skulle bli for få innbyggere i en enkelt gruppe. For å presentere mer oversiktlige tabeller og figurer har vi slått sammen intervallene til tre kategorier: mest sentrale, mellomsentrale og minst sentrale.

Tabell 2.1. Bakgrunnsvariabler for respondentgruppene
Tema Grunnskole Videregående Kommune Fylkeskommune
Respondenttype X X X X
Skoletype 4-delt X X
Skoletype 5-delt X X
Størrelse grunnskole X
Type videregående X
Størrelse videregående X
Skolestørrelse X X
Landsdel X X X X
Fylke X X X
Kommunestørrelse X X X
Sentralitetsindeks X X X

2.3 Overordnet om antall respondenter og svarprosent

Tabell 2.2 viser bruttoutvalg og status fordelt på respondentgruppene skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylke. Kategorien godkjent henviser her til de respondentene som har gjennomført hele undersøkelsen. Godkjent – noen svar henviser til respondenter som ikke har fullført, men svart på minst 30 prosent av spørsmålene i sin gruppe. Ikke godkjent – noen svar er dermed de respondentene som har svart på mindre enn 30 prosent. Disse tas ut av datamaterialet for å unngå at eksempelvis respondenter som kun klikker seg gjennom de første sidene uten å besvare undersøkelsen inkluderes, og for å unngå en kunstig høy svarprosent. Den nest siste kategorien består av dem som ikke har svart. Kategorien frafalt henviser til de respondentene som aktivt har gitt beskjed om at de ikke ønsker eller har anledning til å svare.

Tabell 2.2. Bruttoutvalg og status etter respondentgruppe, antall
Respondenttype Frafalt Gjennomført Ikke svart Noen svar - godkjent Noen svar - ikke godkjent Total
Skoleleder grunnskole (N=889) 2 320 522 17 28 889
Skoleleder videregående (N=197) 1 83 99 7 7 197
Skoleeier kommune (N=182) 79 95 6 2 182
Skoleeier fylke (N=15) 9 5 1 15
Total 3 491 721 30 38 1283

For å gi et bilde av gruppen ikke godkjent – noen svar viser tabell 2.3 maksimalt antall svar for hver respondentgruppe, samt gjennomsnitt og median for både ekskluderte og inkluderte respondenter.

Tabell 2.3. Sammenlikning, godkjente og ikke godkjente svar
Respondenttype Godkjent Gjennomsnitt Median Maks
Skoleleder grunnskole Ikke godkjent 2,2 0 55
Skoleleder grunnskole Godkjent 162,5 164 188
Skoleleder videregående Ikke godkjent 3,4 0 50
Skoleleder videregående Godkjent 152,2 159 171
Skoleeier kommune Ikke godkjent 1,1 0 40
Skoleeier kommune Godkjent 129,8 134 142
Skoleeier fylke Ikke godkjent 11,5 0 35
Skoleeier fylke Godkjent 121,8 122 127

Tabellen viser at respondentene som ikke ble godkjent har avgitt svært få svar sammenliknet med gjennomsnittet for de som ble godkjent i sin gruppe. Videre viser analyser at det ikke er noe systematikk i hvor disse avslutter undersøkelsen. Det er rimelig å anta at resultatene ikke ville blitt endret ved en eventuell inklusjon.

Endelig svarprosent relatert til bruttoutvalg og populasjon er vist i tabell 2.4. Populasjonstallene for grunnskoler, videregående skoler og kommuner er hentet fra Nasjonalt skoleregister (NSR).

Tabell 2.4. Bruttoutvalg, populasjon (antall) og svarprosent
Skoleleder grunnskole Skoleleder videregående Skoleeier kommune Skoleeier fylke
Bruttoutvalg 889,0 197,0 182,0 15
Maks populasjon 2627,0 390,0 358,0 15
Godkjente svar 337,0 91,0 85,0 9
Svarprosent bruttoutvalg 37,9 46,2 46,7 60
Andel populasjon deltatt 12,8 23,3 23,7 60

2.4 Grunnskoleutvalget: 37,9 prosent deltakelse

Fra en populasjon på 2627 ordinære grunnskoler ble 889 invitert til å besvare undersøkelsen. Av disse gjennomførte 320 hele undersøkelsen, mens 45 besvarte deler av den. Av de som delvis besvarte undersøkelsen hadde sytten nok svar til å bli inkludert. Dermed blir det totale antallet grunnskoler i undersøkelsen 337. Det er 522 som ikke har åpnet eller svart på undersøkelsen, mens to skoleledere aktivt ga beskjed om at de ikke ønsket å delta.

Svarprosenten for denne gruppen har vært varierende de siste årene. Før pandemien deltok rundt 55 prosent av grunnskolene. Undersøkelsene gjennomført under pandemien må ses på som unntak, hvor vi både hadde gjennomføringer med unormalt høy og lav deltakelse. Etter pandemien har deltakelsen blant grunnskoler stabilisert seg på under 45 prosent. Denne gjennomføringen har en noe lavere deltakelse (37,9 prosent) sammenliknet med de foregående, men vi skulle gjerne sett at flere grunnskoler deltar. Det ville gjort funnene i denne rapporten sikrere.

Tabell 2.5 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. Svarprosenten varierer noe mellom fylkene (se også figur 2.2). Den høyeste svarprosenten finner vi i Trøndelag (44). Lavest svarprosent finner vi i Finnmark (25), Nordland - Nordlánnda (28,3) og Troms (18,4). For øvrig er deltakelsen over 45 prosent for samtlige fylker.

Tabell 2.5. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent grunnskoler etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 172 59 21 35,6
Akershus 268 94 41 43,6
Buskerud 118 34 12 35,3
Finnmark 61 24 6 25,0
Innlandet 212 72 27 37,5
Møre og Romsdal 174 58 24 41,4
Nordland - Nordlánnda 176 60 17 28,3
Oslo 148 51 22 43,1
Rogaland 234 79 30 38,0
Telemark 94 33 11 33,3
Troms 120 38 7 18,4
Trøndelag 247 84 37 44,0
Vestfold 103 34 14 41,2
Vestland 378 126 50 39,7
Østfold 122 43 18 41,9
Totalt 2627 889 337 37,9
Figur 2.2. Svarprosent grunnskoler etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

I tabell 2.6 og tabell 2.7 vises svarprosent for grunnskolene sortert på henholdsvis landsdel og skoletype, og landsdel og skolestørrelse. Tabell 2.6 viser at svarprosenten totalt sett er relativ lik mellom barneskoler, 1.-10.-skoler og ungdomsskoler. Når det gjelder landsdel totalt er svarprosenten høyest blant Oslo-området på 43,4 prosent. Svarprosenten er klart lavest blant Midt- og Nord-Norge på 32,5 prosent.

Tabell 2.6. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skoletype
Landsdel Barneskole Ungdomsskole 1-10 skole Totalt
Midt- og Nord-Norge 33,7 44,0 28,3 32,5
Oslo-området 42,5 44,4 45,5 43,4
Sør- og Vest-Norge 37,0 43,9 39,5 38,8
Øst-Norge 37,4 33,3 46,2 38,1
Totalt 37,5 41,1 36,7 38,0

Tabell 2.7 viser videre at deltakelsen er noe lavere blant de minste og mellomstore skolene i forbindelse med denne gjennomføringen, sammenliknet med de største skolene. Dette hovedbildet gjelder også innad i de fleste landsdeler. Unntak er Oslo-Området, med høy svarprosent for skoler med mer enn 100 elever.

Tabell 2.7. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skolestørrelse
Landsdel Under 100 100-299 300 og over Totalt
Midt- og Nord-Norge 26,3 35,1 42,0 32,5
Oslo-området 37,5 54,1 40,0 43,4
Sør- og Vest-Norge 37,6 38,0 41,0 38,8
Øst-Norge 33,3 37,4 42,2 38,0
Totalt 32,1 39,1 41,1 37,9

Tabell 2.8 og tabell 2.9 viser hvordan nettoutvalget, altså de grunnskolene som har deltatt i undersøkelsen, er sammensatt etter landsdel, skoletype og skolestørrelse, sammenliknet med populasjonen av grunnskoler.

Tabell 2.8. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen
Barneskole Ungdomsskole 1-10 skole Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 10,0 10,1 2,7 2,7 9,9 10,2 22,6 23,0
Oslo-området 9,7 9,6 4,0 4,0 2,4 2,4 16,2 16,0
Sør- og Vest-Norge 21,5 21,5 6,5 6,3 8,6 8,5 36,5 36,4
Øst-Norge 15,0 14,9 5,0 5,1 4,7 4,5 24,7 24,6
Totalt 56,2 56,2 18,2 18,1 25,5 25,7 100,0 100,0

Tabell 2.8 viser at det generelt er små forskjeller mellom nettoutvalget og populasjonen når vi ser på totalen for den enkelte skoletype. Forskjellen er på mindre enn ett prosentpoeng for alle skoletyper. Ser vi på landsdel er også forskjellene generelt små. Det er en liten underrepresentasjon av grunnskoler fra Midt- og Nord-Norge på prosentpoeng. Det er en liten overrepresentasjon av grunnskoler fra Oslo-området på . Alt i alt er det svært små forskjeller innad i hver landsdel mellom utvalg og populasjon.

Tabell 2.9. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen
Under 100 100-299 300 og over Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 9,6 10,2 8,0 7,8 5,0 5,1 22,6 23,0
Oslo-området 0,7 0,7 4,6 4,4 10,9 10,9 16,2 16,0
Sør- og Vest-Norge 10,1 10,0 15,4 15,4 11,0 11,0 36,5 36,4
Øst-Norge 5,2 5,2 11,9 12,0 7,6 7,4 24,7 24,6
Totalt 25,6 26,1 39,9 39,5 34,5 34,3 100,0 100,0

Når det gjelder skolestørrelse viser tabell 2.9 at deltakelsen er svært nær det vi finner i populasjonen. Det største avviket vi finner er for skoler med mer enn 300 elever, som har en overrepresentasjon på fire prosentpoeng.

Tabell 2.10 indikerer at fordelingen i nettoutvalget mellom offentlig og privat eierskap og målform korresponderer godt med fordelingen i populasjonen.

Tabell 2.10. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter eierskap og målform
Type Populasjon % Nettoutvalg %
Offentlig 90,8 89,9
Privat 9,2 10,1
Bokmål 83,9 84,3
Nynorsk 16,1 15,7

2.5 Videregåendeutvalget: 46,2 prosent deltakelse

I utgangspunktet ble 197 videregående skoler invitert til undersøkelsen. Utvalget er hentet fra en populasjon bestående av 390 skoler. Totalt 90 besvarelser ble godkjent, 106 skoler svarte ikke på undersøkelsen eller hadde for få svar, og ingen oppga at de ikke ønsket å delta. Dette gir en svarprosent på 46,2. Med noen få unntak under pandemien har svarprosenten variert mellom 60 og 65 prosent siden 2018. Svarprosenten ved denne gjennomføringen er altså litt lavere enn det vi vanligvis oppnår.

Tabell 2.11 oppsummerer populasjonen og utvalget sortert på fylke samt hvilken svarprosent som ble oppnådd.

Tabell 2.11. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent videregående skoler etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 25 13 8 61,5
Akershus 38 19 9 47,4
Buskerud 17 9 2 22,2
Finnmark 11 6 2 33,3
Innlandet 28 14 4 28,6
Møre og Romsdal 23 12 2 16,7
Nordland - Nordlánnda 20 10 4 40,0
Oslo 36 18 8 44,4
Rogaland 38 19 6 31,6
Telemark 13 7 5 71,4
Troms 15 7 5 71,4
Trøndelag 39 20 9 45,0
Vestfold 13 6 4 66,7
Vestland 54 27 19 70,4
Østfold 20 10 4 40,0
Totalt 390 197 91 46,2

Svarprosenten for de videregående skolene varierer betydelig mellom fylkene (se også figur 2.3). Samtlige fylker, med unntak av Innlandet, har en deltakelse på minst 16,7 prosent. Dette er lavere enn tidligere gjennomføringer, men fylkene i år er også mindre som følge av oppløsningen av samtlige fylker i 2024. Lavest svarprosent fant vi i Buskerud (22,2) og Møre og Romsdal (16,7), mens den var høyest i Telemark (71,4), Troms (71,4), Vestfold (66,7) og Vestland (70,4).

Figur 2.3. Svarprosent videregående skoler etter fylke samt antall i utvalget per fylke

Tabell 2.12 viser at forskjellene mellom populasjon og utvalg for de tre ulike typene videregående skoler er liten. Det samme gjelder landsdel der forskjellene kun er innenfor ett prosentpoeng. Det samme gjelder landsdel der forskjellene kun er innenfor ett prosentpoeng. Sør- og Vest-Norge er litt overrepresentert, mens Øst-Norge er litt underrepresentert. Kombinert-skoler er litt overrepresentert, og rene studiespesialiserende skoler er litt underrepresentert. Populasjonen rene yrkesfagskoler i Oslo-området og Midt- og Nord-Norge er under 0,1 prosent.

Tabell 2.12. Sammensetning av nettoutvalg videregående skole etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen
Studiespesialiserende Kombinert Yrkesfag Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 2,9 2,7 18,7 18,9 0,2 0,2 21,8 21,8
Oslo-området 7,3 7,5 11,4 11,2 0,2 0,2 18,9 18,9
Sør- og Vest-Norge 8,9 9,0 25,4 24,7 2,1 2,2 36,4 35,9
Øst-Norge 4,4 4,6 17,5 17,7 1,0 1,0 22,9 23,3
Totalt 23,5 23,9 73,0 72,6 3,5 3,6 100,0 100,0

Tabell 2.13 viser at det er små avvik mellom utvalg og populasjon når det gjelder skolestørrelse. Skolene med under 250 elever er noe underrepresentert, mens skolene med mer enn 600 elever noe overrepresentert. Ser vi innad i landsdelene er imidlertid ikke avvikene særlig store.

Tabell 2.13. Sammensetning av nettoutvalg videregående etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen
Under 250 250-599 600 og over Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 8,9 9,4 8,1 7,8 4,8 4,6 21,8 21,8
Oslo-området 2,1 2,0 7,7 7,8 9,1 9,0 18,9 18,9
Sør- og Vest-Norge 13,7 13,5 13,7 13,6 8,9 8,9 36,4 35,9
Øst-Norge 7,9 8,3 6,7 6,6 8,3 8,3 22,9 23,3
Totalt 32,6 33,2 36,2 35,9 31,2 30,8 100,0 100,0

Tabell 2.14 indikerer at fordelingen i nettoutvalget når det gjelder offentlig og privat eierskap korresponderer ganske godt med fordelingen i populasjonen. Vi finner relativt små forskjeller i representativitet mellom offentlige og private, og mellom bokmålskoler og nynorskskoler.

Tabell 2.14. Sammensetning av nettoutvalg videregående skoler etter organisering og målform
Type Populasjon % Nettoutvalg %
Offentlig 77,9 83,5
Privat 22,1 16,5
Bokmål 83,1 80,2
Nynorsk 16,9 19,8

2.6 Kommuneutvalget: 46,7 prosent deltakelse

Det var totalt 182 inviterte kommuner i vårens spørring, hvorav 85 besvarte undersøkelsen helt eller delvis. Dette gir en deltakelse på 46,7 prosent. Tidligere år har svarprosent vært på rundt 60, med unntak av ekstraspørringen om koronasituasjonen. Dette er med andre ord litt mindre deltakelse enn hva vi normalt oppnår. Totalt åtte kommuner besvarte deler av undersøkelsen, men to av disse svarte på for få spørsmål til å inkluderes.

Tabell 2.15. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent kommuner etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 25 13 4 30,8
Akershus 21 12 9 75,0
Buskerud 18 10 5 50,0
Finnmark 18 11 2 18,2
Innlandet 46 23 12 52,2
Møre og Romsdal 27 13 5 38,5
Nordland - Nordlánnda 41 21 11 52,4
Oslo 1 1 1 100,0
Rogaland 23 12 6 50,0
Telemark 17 10 5 50,0
Troms 22 9 2 22,2
Trøndelag 38 19 5 26,3
Vestfold 6 2 2 100,0
Vestland 43 22 14 63,6
Østfold 12 4 2 50,0
Totalt 358 182 85 46,7

Tabell 2.15 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. I nesten samtlige fylker har over 50 prosent av de inviterte kommunene svart. Finnmark (18,2), Troms (22,2) og Trøndelag (26,3) skiller seg ut med en deltakelse på under 30 prosentpoeng (se også figur 2.4).

Figur 2.4. Svarprosent kommuner etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

Tabell 2.16 viser at svarprosenten varierer noe etter kommunestørrelse og landsdel, med unntak av Oslo-området som har en klart høyere deltakelse. Innad i landsdelen er det særlig de minste kommunene i Midt- og Nord-Norge som peker seg ut med særlig lav deltakelse, fulgt av de mellomste kommunene i Sør- og Vest-Norge.

Tabell 2.16. Svarprosent kommuner etter landsdel og innbyggertall
Landsdel Under 5000 5000 til 19 999 Mer enn 20 000 Totalt
Midt- og Nord-Norge 31,0 37,5 50,0 33,3
Oslo-området 100,0 66,7 83,3 76,9
Sør- og Vest-Norge 60,9 35,7 55,6 48,3
Øst-Norge 50,0 42,9 72,7 53,1
Totalt 44,4 40,6 67,9 46,7

Tabell 2.17 viser landsdel og innbyggertall for kommunene som deltok i undersøkelsen (nettoutvalget) sammenliknet med alle kommuner i Norge (populasjonen). Fordelingen av kommunene som har besvart undersøkelsen avviker lite fra det vi finner i populasjonen. Ser vi på totalen for landsdelene, er forskjellene små. Det største avviket er en underrepresentasjon av kommuner i Midt- og Nord-Norge på 9,6 prosentpoeng. Innad i landsdelene er de fleste forskjellene mellom utvalg og populasjon på mindre enn seks prosentpoeng. Forskjellene er større blant de minste kommunene i Midt- og Nord-Norge.

Tabell 2.17. Sammensetning av nettoutvalg kommuner etter landsdel og innbyggertall sammenliknet med populasjonen
Under 5000 5000 til 19 999 Mer enn 20 000 Totalt
Landsdel Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon %
Midt- og Nord-Norge 20,5 22,2 8,4 8,7 2,5 2,2 31,4 33,1
Oslo-området 0,5 0,4 2,9 2,8 3,8 3,3 7,2 6,5
Sør- og Vest-Norge 14,7 13,7 13,1 14,1 5,4 5,2 33,2 33,0
Øst-Norge 13,1 13,0 7,9 8,0 7,2 6,5 28,2 27,4
Totalt 48,8 49,3 32,3 33,5 19,0 17,2 100,0 100,0

2.7 Representativitet og gjennomføring

Spørringene ble gjennomført i perioden 20. mars til 24. april. Undersøkelsen ble distribuert elektronisk til alle de fire målgruppene, og det ble gitt i alt fem purringer, omtrent én per uke. Vi har ikke fått henvendelser om tekniske problemer i forbindelse med gjennomføringen.

Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og NIFU. Utdanningsdirektoratet utarbeidet førsteutkast. NIFU kom med forslag til endringer knyttet til utformingen av spørsmålene, men lot det i hovedsak være opp til oppdragsgiver selv bestemme innholdet i disse. Spørsmålene ble også pilotert og gjennomgått av en referansegruppe bestående av representanter fra målgruppene.

Svarprosentene er også ved denne gjennomføringen noe lavere blant skoleledere i grunnskolen, enn det som har blitt oppnådd i tidligere gjennomføringer før pandemien. For videregående skoler og kommuner er det noe variasjon i svarprosent mellom grupper. Her er imidlertid en viktig faktor at enkelte grupper, særlig når det brytes ned på fylkesnivå, er relativt små, slik at deltakelsen til den enkelte kommune og videregående skole kan påvirke svarprosenten mye. Sammenlikninger mellom utvalg og populasjon avslørte samlet sett ingen alvorlige avvik. Vi vurderer derfor representativiteten som tilstrekkelig god.

Det er også viktig å påpeke at vi ikke kan vite årsakene til at enkelte velger å ikke besvare undersøkelsen, selv om vi gjør analyser av representativitet på utvalgte variabler (som skoletype og kommunestørrelse). I tillegg er det viktig å påpeke at vi bare kan si noe om representativiteten for variabler vi har observert. Dette gjelder utvalgsundersøkelser generelt. Som alltid bør resultatene tolkes med en viss varsomhet.

2.8 Hvem svarer på undersøkelsen?

For å få mer kunnskap om hvem som besvarte undersøkelsen, ba vi skolelederne og skoleeierne oppgi dette. Fordelingen vises i tabell 2.18. Ved nesten alle grunnskolene og de videregående skolene var rektor involvert i besvarelsen, men en noe større andel av disse delegerer oppgaven med å besvare undersøkelsen ved 1.-10.-skoler, og særlig på videregående skoler. Ved svært få skoler var inspektør, assisterende rektor og avdelingsleder også med, enten i tillegg til eller i stedet for, rektor. Ved de videregående skoler og ungdomsskoler spiller også avdelingsleder en noe større rolle i utfyllingen enn ved barneskoler og 1.-10.-skoler. Det at skolene kunne krysse av for mer enn ett alternativ gjør at summen overstiger 100 prosent.

Tabell 2.18. Hvem svarer på vegne av skolen? Flere kryss mulig
Hvem svarer? Barneskole % Ungdomsskole % 1-10 skole % Videregående % Total %
Rektor 97,8 98,5 94,0 95,6 79,3
Assisterende rektor 0,5 1,5 3,6 0,0 1,0
Inspektør 1,1 0,0 0,0 1,1 0,6
Avdelingsleder 0,0 0,0 1,2 1,1 0,4
Annen funksjon, spesifiser: 0,0 0,0 2,4 1,1 0,6

Liknende spørsmål ble stilt til skoleeierne. I tabell 2.19 vises hvem som svarer på undersøkelsen på vegne av skoleeierne i (fylkes)kommunen. I kommunene er det først og fremst skolefaglig ansvarlige som har besvart undersøkelsen, mens oppgaven i større grad har blitt utført av seksjonsleder/avdelingsleder i fylkeskommunene. Vi ser at summen av de som har svart overstiger antallet skoleeiere som er med, noe som betyr at mer enn én person er involvert.

Tabell 2.19. Hvem svarer på undersøkelsen på vegne av (fylkes)kommunen?, flere kryss mulig
Hvem svarer? Skoleeier kommune % Skoleeier fylke (n)
Direktør, assisterende direktør eller lignende 3,5 4
Skolefaglig ansvarlig 87,1 2
Seksjonsleder, avdelingsleder eller lignende stillinger på mellomledernivå 3,5 3

Gjenbruk