2 Beskrivelse av utvalg og gjennomføring

2.1 Utvalgstrekking

Utdanningsdirektoratets spørringer gjennomføres som regel to ganger hvert år. For å redusere belastningen på skolesektoren er undersøkelsen organisert som en utvalgsundersøkelse. Siden det har skjedd endringer i kommunestrukturen og skoler slås sammen, legges ned og opprettes, ble utvalgene trukket på nytt i 2023. Grunnskolene er delt inn i tre utvalg, mens videregående skoler og kommuner er fordelt på to. Skoleledere i grunnskolen mottar normalt ikke undersøkelsen oftere enn hvert halvannet år, mens skoleledere i videregående og skoleeier kommune får undersøkelsen en gang i året. Fylkeskommunene, og Oslo som skoleeier for grunnskolen deltar i undersøkelsen hver gang.

Utvalgene er trukket for å sikre geografisk representativitet og at alle skoletyper skal med i alle utvalg. Grunnskoleutvalgene er trukket tilfeldig til de tre utvalgene, stratifisert etter fylke og skoleslag (rene barneskoler, 1.-10.-skoler og rene ungdomsskoler). Videregående skoler og kommuner er trukket tilfeldig til to utvalg stratifisert etter fylke. Merk at noen typer skoler på forhånd er tatt ut av populasjonen, og dermed også av utvalget. Dette gjelder 1) skoler for elever med spesielle behov 2) skoler med læreplaner og organisering som skiller seg sterkt fra ordinære skoler, som for eksempel internasjonale skoler, og 3) skoler med svært få elever, det vil si fem eller færre. Det er ved tidligere anledninger forsøkt å invitere slike skoler, men tilbakemeldingene har i de fleste tilfellene vært at spørsmålene i undersøkelsen ikke er relevante.

Figur 2.1 viser den geografiske beliggenheten og spredningen til henholdsvis grunnskoler, videregående skoler og kommuner som ble invitert til å besvare undersøkelsen våren 2025.

Figur 2.1. Den geografiske beliggenheten til inviterte grunnskoler, videregående skoler og kommuner.

Når det gjelder fylkeskommunene besvarte ni av femten denne undersøkelsen, to åpnet undersøkelsen, men hadde for få svar til å bli godkjent, fire åpnet ikke undersøkelsen.

2.2 Overordnet om bakgrunnsvariabler

Som nevnt er dette hovedsakelig en deskriptiv rapport hvor vi undersøker forskjeller mellom respondenter basert på ulike bakgrunnsvariabler eller kjennetegn. Alle spørsmålene krysses med respondentgruppene, som består av skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylke. Videre undersøkes svarfordelingen til hver respondentgruppe på ulike bakgrunnsvariabler, som vist i tabell 2.1.

Firedelt skoletype er svarfordelingen fordelt på barneskoler, ungdomsskoler, 1.-10.-skoler og videregående skoler. Femdelt skoletype skiller i tillegg ut barneskoler som kun har 1.-4. trinn, men denne bakgrunnsvariabelen rapporteres det sjeldent på fordi gruppen er så liten. Videre har vi grunnskolestørrelse, som deler grunnskolene inn i tre størrelser: under 100 elever, mellom 100 og 299 elever, og over 300 elever. Vi har to bakgrunnsvariabler som gjelder bare for videregående. Type videregående er svarene fordelt på skoler som kun har studieforberedende utdanningsprogram, har både studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram, og skoler som bare har yrkesfaglige utdanningsprogram. Den andre variabelen er videregåendestørrelse, som skiller mellom skoler med under 250 elever, mellom 250 og 599 elever, og over 600 elever. Den siste skolerelaterte variabelen er skolestørrelse. Her deles skolene inn i de minste, de mellomstore og de største, basert på de respektive skolestørrelsesvariablene for grunnskoler og videregående. Altså vil gruppen av de minste skolene bestå av grunnskoler med mindre enn 100 elever og videregående skoler med mindre enn 250 elever.

Når det gjelder geografiske kjennetegn har vi for det første landsdel. For å beholde historikken, og unngå for store geografiske områder, har vi valgt å fortsatt ta utgangspunkt i fylkene før regionreformen i 2020. De ulike landsdelene består av følgende tidligere fylker: Oslo-området: Oslo og Akershus, Øst-Norge: Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, Sør- og Vest-Norge: Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, Midt- og Nord-Norge: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

For det andre undersøkes variasjoner fordelt på fylkene etter regionreformen. For grunnskoler, videregående skoler og kommuner ser vi også på forskjeller mellom kommuner, og skoler i kommuner av ulik størrelse. Kommunene deles inn i tre kategorier: mindre enn 5 000 innbyggere, mellom 5 000 og 19 999 innbyggere, og 20 000 eller flere innbyggere.

Til slutt ser vi på forskjeller mellom kommuner av ulik sentralitet, og på skoler som ligger i kommuner med ulik sentralitet. Sentralitetsindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en indeks som klassifiserer kommuner etter tilgangen på arbeidsplasser og servicefunksjoner, hvor høyere verdier indikerer høyere sentralitet. SSB har i utgangspunktet delt kommunene inn i seks intervaller, hvor intervallene ble laget slik at det ikke skulle bli for få innbyggere i en enkelt gruppe. For å presentere mer oversiktlige tabeller og figurer har vi slått sammen intervallene til tre kategorier: mest sentrale, mellomsentrale og minst sentrale.

Tabell 2.1. Bakgrunnsvariabler for respondentgruppene
Tema Grunnskole Videregående Kommune Fylkeskommune
Respondenttype X X X X
Skoletype 4-delt X X
Skoletype 5-delt X X
Størrelse grunnskole X
Type videregående X
Størrelse videregående X
Skolestørrelse X X
Landsdel X X X X
Fylke X X X
Kommunestørrelse X X X
Sentralitetsindeks X X X

2.3 Overordnet om antall respondenter og svarprosent

Tabell 2.2 viser bruttoutvalg og status fordelt på respondentgruppene skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylke. Kategorien godkjent henviser her til de respondentene som har gjennomført hele undersøkelsen. Godkjent – noen svar henviser til respondenter som ikke har fullført, men svart på minst 30 prosent av spørsmålene i sin gruppe. Ikke godkjent – noen svar er dermed de respondentene som har svart på mindre enn 30 prosent. Disse tas ut av datamaterialet for å unngå at eksempelvis respondenter som kun klikker seg gjennom de første sidene uten å besvare undersøkelsen inkluderes, og for å unngå en kunstig høy svarprosent. Den nest siste kategorien består av dem som ikke har svart. Kategorien frafalt henviser til de respondentene som aktivt har gitt beskjed om at de ikke ønsker eller har anledning til å svare.

Tabell 2.2. Bruttoutvalg og status etter respondentgruppe, antall
Respondenttype Frafalt Gjennomført Ikke svart Noen svar - godkjent Noen svar - ikke godkjent Total
Skoleleder grunnskole (N=836) 1 237 502 38 58 836
Skoleleder videregående (N=195) 1 76 95 12 11 195
Skoleeier kommune (N=181) 1 61 104 10 5 181
Skoleeier fylke (N=15) 8 4 1 2 15
Total 3 382 705 61 76 1227

For å gi et bilde av gruppen ikke godkjent – noen svar viser tabell 2.3 maksimalt antall svar for hver respondentgruppe, samt gjennomsnitt og median for både ekskluderte og inkluderte respondenter.

Tabell 2.3. Sammenlikning, godkjente og ikke godkjente svar
Respondenttype Godkjent Gjennomsnitt Median Maks
Skoleleder grunnskole Ikke godkjent 4,3 0 60
Skoleleder grunnskole Godkjent 169,6 174 203
Skoleleder videregående Ikke godkjent 4,1 0 54
Skoleleder videregående Godkjent 154,5 171 183
Skoleeier kommune Ikke godkjent 1,2 0 29
Skoleeier kommune Godkjent 133,6 146 150
Skoleeier fylke Ikke godkjent 11,5 0 38
Skoleeier fylke Godkjent 126,1 145 149

Tabellen viser at respondentene som ikke ble godkjent har avgitt svært få svar sammenliknet med gjennomsnittet for de som ble godkjent i sin gruppe. Videre viser analyser at det ikke er noe systematikk i hvor disse avslutter undersøkelsen. Det er rimelig å anta at resultatene ikke ville blitt endret ved en eventuell inklusjon.

Endelig svarprosent relatert til bruttoutvalg og populasjon er vist i tabell 2.4. Populasjonstallene for grunnskoler, videregående skoler og kommuner er hentet fra Nasjonalt skoleregister (NSR).

Tabell 2.4. Bruttoutvalg, populasjon (antall) og svarprosent
Skoleleder grunnskole Skoleleder videregående Skoleeier kommune Skoleeier fylke
Bruttoutvalg 836,0 195,0 181,0 15
Maks populasjon 2555,0 384,0 358,0 15
Godkjente svar 275,0 88,0 71,0 9
Svarprosent bruttoutvalg 32,9 45,1 39,2 60
Andel populasjon deltatt 10,8 22,9 19,8 60

2.4 Grunnskoleutvalget: 32,9 prosent deltakelse

Fra en populasjon på 2555 ordinære grunnskoler ble 836 invitert til å besvare undersøkelsen. Av disse gjennomførte 237 hele undersøkelsen, mens 96 besvarte deler av den. Av de som delvis besvarte undersøkelsen hadde 38 nok svar til å bli inkludert. Dermed blir det totale antallet grunnskoler i undersøkelsen 275. Det er 502 som ikke har åpnet eller svart på undersøkelsen, mens en skoleledere aktivt ga beskjed om at de ikke ønsket å delta.

Svarprosenten for denne gruppen har vært varierende de siste årene. Før pandemien deltok rundt 55 prosent av grunnskolene. Undersøkelsene gjennomført under pandemien må ses på som unntak, hvor vi både hadde gjennomføringer med unormalt høy og lav deltakelse. Etter pandemien har deltakelsen blant grunnskoler stabilisert seg på under 45 prosent. Denne gjennomføringen har en noe lavere deltakelse (32,9 prosent) sammenliknet med de foregående, vi skulle gjerne sett at flere grunnskoler deltar. Det ville gjort funnene i denne rapporten sikrere.

Tabell 2.5 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. Svarprosenten varierer noe mellom fylkene (se også figur 2.2). Den høyeste svarprosenten finner vi i Buskerud (44,7), Oslo (50) og Vestfold (54,1). Lavest svarprosent finner vi i Finnmark (13,3) og Troms (20,5).

Tabell 2.5. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent grunnskoler etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 169 55 17 30,9
Akershus 268 92 37 40,2
Buskerud 116 38 17 44,7
Finnmark 47 15 2 13,3
Innlandet 189 65 17 26,2
Møre og Romsdal 169 54 16 29,6
Nordland - Nordlánnda 174 57 16 28,1
Oslo 148 48 24 50,0
Rogaland 232 76 24 31,6
Telemark 93 27 10 37,0
Troms 114 39 8 20,5
Trøndelag 243 79 18 22,8
Vestfold 104 37 20 54,1
Vestland 373 123 37 30,1
Østfold 116 31 12 38,7
Totalt 2555 836 275 32,9

 

Figur 2.2. Svarprosent grunnskoler etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

I tabell 2.6 og tabell 2.7 vises svarprosent for grunnskolene sortert på henholdsvis landsdel og skoletype, og landsdel og skolestørrelse. Tabell 2.6 viser at svarprosenten totalt sett er relativ lik mellom barneskoler, 1.-10.-skoler og ungdomsskoler. Når det gjelder landsdel totalt er svarprosenten høyest blant Oslo-området på 43,6 prosent. Svarprosenten er lavest blant Midt- og Nord-Norge på 23,2 prosent.

Tabell 2.6. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skoletype
Landsdel Barneskole Ungdomsskole 1-10 skole Totalt
Midt- og Nord-Norge 20,2 18,2 27,4 23,2
Oslo-området 42,4 37,1 60,0 43,6
Sør- og Vest-Norge 32,8 30,8 24,7 30,5
Øst-Norge 38,5 40,5 35,3 38,4
Totalt 33,8 33,1 30,8 32,9

Tabell 2.7 viser videre at deltakelsen for skoler i Midt- og Nord-Norge er noe lavere blant de største skolene i denne gjennomføringen, sammenliknet med de minste og mellomste skolene. Øst-Norge og Oslo-området skiller seg dermed ut med lavest svarprosent for skoler med under 100 elever, og høyest svarprosent for skoler med 300 eller flere elever.

Tabell 2.7. Svarprosent grunnskole etter landsdel og skolestørrelse
Landsdel Under 100 100-299 300 og over Totalt
Midt- og Nord-Norge 23,3 24,7 18,8 23,2
Oslo-området 33,3 37,8 46,7 43,6
Sør- og Vest-Norge 29,9 28,6 34,1 30,5
Øst-Norge 31,6 32,3 52,5 38,4
Totalt 27,7 29,8 40,6 32,9

Tabell 2.8 og tabell 2.9 viser hvordan nettoutvalget, altså de grunnskolene som har deltatt i undersøkelsen, er sammensatt etter landsdel, skoletype og skolestørrelse, sammenliknet med populasjonen av grunnskoler.

Tabell 2.8. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen
Barneskole Ungdomsskole 1-10 skole Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 9,6 10,0 2,6 2,7 9,7 9,9 22,0 22,6
Oslo-området 10,1 9,8 4,1 4,1 2,7 2,4 16,9 16,4
Sør- og Vest-Norge 21,7 21,7 6,4 6,4 8,6 8,8 36,6 36,9
Øst-Norge 14,9 14,6 5,2 5,1 4,5 4,4 24,5 24,1
Totalt 56,3 56,2 18,4 18,3 25,4 25,5 100,0 100,0

Tabell 2.8 viser at det generelt er små forskjeller mellom nettoutvalget og populasjonen når vi ser på totalen for den enkelte skoletype. Forskjellen er på mindre enn ett prosentpoeng for alle skoletyper. Ser vi på landsdel er også forskjellene generelt små. Det er en liten overrepresentasjon av grunnskoler fra Oslo-området på 0,5 prosentpoeng. Det er en liten underrepresentasjon av grunnskoler fra Midt- og Nord-Norge på 0,6 prosentpoeng. Alt i alt er det svært små forskjeller innad i hver landsdel mellom utvalg og populasjon.

Tabell 2.9. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen
Under 100 100-299 300 og over Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 8,9 9,1 8,4 8,9 4,6 4,6 22,0 22,6
Oslo-området 0,7 0,6 4,8 4,8 11,4 11,0 16,9 16,4
Sør- og Vest-Norge 9,7 9,7 15,9 16,2 11,0 10,9 36,6 36,9
Øst-Norge 4,8 4,8 11,8 11,9 7,9 7,4 24,5 24,1
Totalt 24,1 24,2 41,0 41,8 34,9 33,9 100,0 100,0

Når det gjelder skolestørrelse viser tabell 2.9 at deltakelsen er svært nær det vi finner i populasjonen, uten store avvik anses representativiteten å være god på variablene vist i tabell 2.8 og tabell 2.9.

Tabell 2.10 indikerer at fordelingen i nettoutvalget mellom offentlig og privat eierskap og målform korresponderer godt med fordelingen i populasjonen.

Tabell 2.10. Sammensetning av nettoutvalg grunnskoler etter eierskap og målform
Type Populasjon % Nettoutvalg %
Offentlig 90,8 91,3
Privat 9,2 8,7
Bokmål 83,6 87,3
Nynorsk 16,4 12,7

2.5 Videregåendeutvalget: 45,1 prosent deltakelse

I utgangspunktet ble 195 videregående skoler invitert til undersøkelsen. Utvalget er hentet fra en populasjon bestående av 384 skoler. Totalt 88 besvarelser ble godkjent, 106 skoler svarte ikke på undersøkelsen eller hadde for få svar, og ingen oppga at de ikke ønsket å delta. Dette gir en svarprosent på 45,1. Med noen få unntak under pandemien har svarprosenten variert mellom 60 og 65 prosent siden 2018. Svarprosenten ved denne gjennomføringen er altså litt lavere enn det vi vanligvis oppnår.

Tabell 2.11 oppsummerer populasjonen og utvalget sortert på fylke samt hvilken svarprosent som ble oppnådd.

Tabell 2.11. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent videregående skoler etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 25 13 4 30,8
Akershus 39 20 8 40,0
Buskerud 17 9 4 44,4
Finnmark 11 5 1 20,0
Innlandet 27 14 8 57,1
Møre og Romsdal 23 12 7 58,3
Nordland - Nordlánnda 20 9 2 22,2
Oslo 34 16 6 37,5
Rogaland 37 20 7 35,0
Telemark 13 7 5 71,4
Troms 14 7 6 85,7
Trøndelag 39 21 10 47,6
Vestfold 13 6 1 16,7
Vestland 52 27 13 48,1
Østfold 20 9 6 66,7
Totalt 384 195 88 45,1

Svarprosenten for de videregående skolene varierer betydelig mellom fylkene (se også figur 2.3). Samtlige fylker, med unntak av Vestfold, har en deltakelse på over 16,7 prosent. Dette er lavere enn tidligere gjennomføringer, men fylkene i år er også mindre som følge av oppløsningen av samtlige fylker i 2024. Lavest svarprosent fant vi i Finnmark (20), Nordland - Nordlánnda (22,2) og Vestfold (16,7), mens den var høyest i Telemark (71,4), Troms (85,7) og Østfold (66,7).

Figur 2.3. Svarprosent videregående skoler etter fylke samt antall i utvalget per fylke

Tabell 2.12 viser at forskjellene mellom populasjon og utvalg for de tre ulike typene videregående skoler er liten. Det samme gjelder landsdel der forskjellene kun er innenfor ett prosentpoeng. Sør- og Vest-Norge er litt underrepresentert, mens Øst-Norge er litt overrepresentert. Yrkesfag er litt overrepresentert. Nettoutvalget stemmer altså godt med fordelingen i populasjonen når det kommer til type videregående og landsdel.

Tabell 2.12. Sammensetning av nettoutvalg videregående skole etter landsdel og skoletype sammenliknet med populasjonen
Studiespesialiserende Kombinert Yrkesfag Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 3,2 3,1 17,6 17,8 1,1 0,9 21,8 21,8
Oslo-området 7,2 7,4 11,0 11,2 0,2 0,2 18,4 18,8
Sør- og Vest-Norge 8,9 9,3 24,6 24,5 2,1 2,2 35,6 36,1
Øst-Norge 4,9 4,5 18,0 17,8 1,3 1,0 24,2 23,3
Totalt 24,2 24,4 71,2 71,3 4,7 4,3 100,0 100,0

Tabell 2.13 viser at det er små avvik mellom utvalg og populasjon når det gjelder skolestørrelse. Skolene med 250–599 elever er noe overrepresentert, mens skolene med mer enn 600 elever er noe underrepresentert. Ser vi innad i landsdelene er imidlertid ikke avvikene særlig store.

Tabell 2.13. Sammensetning av nettoutvalg videregående etter landsdel og skolestørrelse sammenliknet med populasjonen
Under 250 250-599 600 og over Totalt
Landsdel Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. % Utvalg % Pop. %
Midt- og Nord-Norge 9,5 9,7 7,4 7,3 4,9 4,8 21,8 21,8
Oslo-området 2,1 2,2 7,2 7,3 9,1 9,3 18,4 18,8
Sør- og Vest-Norge 11,9 13,1 14,2 13,3 9,5 9,7 35,6 36,1
Øst-Norge 9,1 8,3 7,0 6,6 8,1 8,5 24,2 23,3
Totalt 32,6 33,3 35,8 34,4 31,6 32,3 100,0 100,0

Tabell 2.14 indikerer at fordelingen i nettoutvalget når det gjelder offentlig og privat eierskap korresponderer ganske godt med fordelingen i populasjonen. Vi finner relativt små forskjeller i representativitet mellom offentlige og private, og mellom bokmålskoler og nynorskskoler.

Tabell 2.14. Sammensetning av nettoutvalg videregående skoler etter organisering og målform
Type Populasjon % Nettoutvalg %
Offentlig 80,2 80,7
Privat 19,8 19,3
Bokmål 83,3 80,7
Nynorsk 16,7 19,3

2.6 Kommuneutvalget: 39,2 prosent deltakelse

Det var totalt 181 inviterte kommuner i vårens spørring, hvorav 71 besvarte undersøkelsen helt eller delvis. Dette gir en deltakelse på 39,2 prosent. Tidligere år har svarprosent vært på rundt 60, med unntak av ekstraspørringen om koronasituasjonen. Dette er med andre ord mindre deltakelse enn hva vi normalt oppnår. Totalt femten kommuner besvarte deler av undersøkelsen, men fem av disse svarte på for få spørsmål til å inkluderes. På grunn av en teknisk feil ble ikke Oslo kommune invitert som skoleeier for grunnskolene denne gangen.

Tabell 2.15. Populasjon, bruttoutvalg (antall) og svarprosent kommuner etter fylke
Fylke Populasjon Utvalg Antall svar Svarprosent
Agder 25 13 3 23,1
Akershus 21 12 6 50,0
Buskerud 18 10 4 40,0
Finnmark 18 11 4 36,4
Innlandet 46 23 12 52,2
Møre og Romsdal 27 13 5 38,5
Nordland - Nordlánnda 41 21 4 19,0
Oslo 1 0 0 0,0
Rogaland 23 12 6 50,0
Telemark 17 10 4 40,0
Troms 22 9 2 22,2
Trøndelag 38 19 7 36,8
Vestfold 6 2 2 100,0
Vestland 43 22 9 40,9
Østfold 12 4 3 75,0
Totalt 358 181 71 39,2

Tabell 2.15 viser hvordan utvalget var sammensatt etter fylke, populasjon, bruttoutvalg og hvilken svarprosent som ble oppnådd. I nesten samtlige fylker har over 40 prosent av de inviterte kommunene svart. Unntakene er blant annet Nordland, Troms og Agder som ligger rundt 20 prosent (se også figur 2.4). I tillegg har Oslo kommune ikke svart på denne gjennomføringen, grunnet den tekniske feilen nevnt over, og ikke på grunn av manglende deltakelse fra deres side.

Figur 2.4. Svarprosent kommuner etter fylke, antall i utvalget vist per fylke

Tabell 2.16 viser at svarprosenten varierer noe etter kommunestørrelse og landsdel, med unntak av Oslo-området og Øst-Norge som har en klart høyere deltakelse. Innad i landsdelen er det særlig de minste kommunene i Midt- og Nord-Norge og i Sør- og Vest-Norge som peker seg ut med særlig lav deltakelse.

Tabell 2.16. Svarprosent kommuner etter landsdel og innbyggertall
Landsdel Under 5000 5000 til 19 999 Mer enn 20 000 Totalt
Midt- og Nord-Norge 23,8 37,5 50,0 28,3
Oslo-området 0,0 33,3 80,0 50,0
Sør- og Vest-Norge 26,1 35,7 77,8 38,3
Øst-Norge 44,0 61,5 54,5 51,0
Totalt 29,7 41,3 66,7 39,2

Tabell 2.17 viser landsdel og innbyggertall for kommunene som deltok i undersøkelsen (nettoutvalget) sammenliknet med alle kommuner i Norge (populasjonen). Fordelingen av kommunene som har besvart undersøkelsen avviker lite fra det vi finner i populasjonen. Ser vi på totalen for landsdelene, er forskjellene små. Det største avviket er en underrepresentasjon av kommuner i Midt- og Nord-Norge på 0,5 prosentpoeng, og en overrepresentasjon av kommuner i Øst-Norge og Oslo-området på 1,4 prosentpoeng.

Tabell 2.17. Sammensetning av nettoutvalg kommuner etter landsdel og innbyggertall sammenliknet med populasjonen
Under 5000 5000 til 19 999 Mer enn 20 000 Totalt
Landsdel Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon % Utvalg % Populasjon %
Midt- og Nord-Norge 20,5 22,3 8,6 8,7 2,6 2,2 31,7 33,2
Oslo-området 0,2 0,4 2,3 2,6 4,0 3,3 6,5 6,3
Sør- og Vest-Norge 13,1 13,5 13,8 14,3 6,1 5,2 32,9 33,0
Øst-Norge 13,5 13,4 8,4 7,6 7,0 6,5 28,9 27,5
Totalt 47,3 49,5 33,1 33,2 19,6 17,3 100,0 100,0

2.7 Representativitet og gjennomføring

Spørringene ble gjennomført i perioden 10. mars til 3. april. Undersøkelsen ble distribuert elektronisk til alle de fire målgruppene, og det ble gitt i alt fire purringer, omtrent én per uke. Vi fikk noen henvendelser om tekniske problemer i forbindelse med gjennomføringen, men dette ble løst underveis i kommunikasjon med respondenten.

Spørreskjemaet ble utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og NIFU. Utdanningsdirektoratet utarbeidet førsteutkast. NIFU kom med forslag til endringer knyttet til utformingen av spørsmålene, men lot det i hovedsak være opp til oppdragsgiver selv bestemme innholdet i disse. Spørsmålene ble også pilotert og gjennomgått av en referansegruppe bestående av representanter fra målgruppene.

Svarprosentene er også ved denne gjennomføringen noe lavere blant skoleledere i grunnskolen, enn det som har blitt oppnådd i tidligere gjennomføringer før pandemien. For videregående skoler og kommuner er det noe variasjon i svarprosent mellom grupper. Her er imidlertid en viktig faktor at enkelte grupper, særlig når det brytes ned på fylkesnivå, er relativt små, slik at deltakelsen til den enkelte kommune og videregående skole kan påvirke svarprosenten mye. Sammenlikninger mellom utvalg og populasjon på de nevnte variabler avslørte samlet sett ingen alvorlige avvik. Vi vurderer derfor representativiteten som tilstrekkelig god.

Det er også viktig å påpeke at vi ikke kan vite årsakene til at enkelte velger å ikke besvare undersøkelsen, selv om vi gjør analyser av representativitet på utvalgte variabler (som skoletype og kommunestørrelse). I tillegg er det viktig å påpeke at vi bare kan si noe om representativiteten for variabler vi har observert. Dette gjelder utvalgsundersøkelser generelt. Som alltid bør resultatene tolkes med en viss varsomhet.

2.8 Hvem svarer på undersøkelsen?

For å få mer kunnskap om hvem som besvarte undersøkelsen, ba vi skolelederne og skoleeierne oppgi dette. Fordelingen vises i tabell 2.18. Ved nesten alle grunnskolene og de videregående skolene var rektor involvert i besvarelsen, men en noe større andel av disse delegerer oppgaven med å besvare undersøkelsen ved 1.-10.-skoler, og særlig på videregående skoler. Ved svært få skoler var inspektør, assisterende rektor og avdelingsleder også med, enten i tillegg til eller i stedet for, rektor. Ved de videregående skoler og ungdomsskoler spiller også assisterende rektor en noe større rolle i utfyllingen enn ved barneskoler og 1.-10.-skoler. Det at skolene kunne krysse av for mer enn ett alternativ gjør at summen overstiger 100 prosent.

Tabell 2.18. Hvem svarer på vegne av skolen? Flere kryss mulig
Hvem svarer? Barneskole % Ungdomsskole % 1-10 skole % Videregående % Total %
Rektor 95,0 100 98,5 94,3 78,8
Assisterende rektor 2,5 2 1,5 3,4 2,0
Inspektør 1,2 2 1,5 0,0 0,9
Avdelingsleder 2,5 2 0,0 1,1 1,4
Annen funksjon: 0,6 0 0,0 1,1 0,5

Liknende spørsmål ble stilt til skoleeierne. I tabell 2.19 vises hvem som svarer på undersøkelsen på vegne av skoleeierne i (fylkes)kommunen. I kommunene er det først og fremst skolefaglig ansvarlige som har besvart undersøkelsen, mens oppgaven i større grad har blitt utført av flere nivåer i fylkeskommunene. Vi ser at summen av de som har svart overstiger antallet skoleeiere som er med, noe som betyr at mer enn én person er involvert.

Tabell 2.19. Hvem svarer på undersøkelsen på vegne av (fylkes)kommunen?, flere kryss mulig
Hvem svarer? Skoleeier kommune % Skoleeier fylkeskommune
Direktør, assisterende direktør eller lignende 7 2
Skolefaglig ansvarlig 93 6

Gjenbruk