3 Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i LK20/LK20S
Folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket LK20/LK20S. De tverrfaglige temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet både lokalt, nasjonalt og globalt. Kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å forstå og å løse samfunnsutfordringene finnes i mange fag. De tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag.
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen er i overordnet del av læreplanverket beskrevet som å skulle gi elevene kompetanse som fremmer psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlig livsvalg. Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er bl.a. pekt på som viktig i barne- og ungdomsårene. Betydningen av å ha samfunn som legger til rette for at den enkelte kan ta gode helsevalg, og at man kan forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv, blir også trukket fram Hva elevene skal lære innenfor de tverrfaglige temaene, er uttrykket i kompetansemål for fag, både konkret og implisitt, og skal arbeides med enten i enkeltfag eller på tvers av fag. Dette kapittelet tar for seg hvilke behov skolene har for støtte til dette arbeidet. Spørsmålene ble stilt til både skoleledere og skoleeiere i kommune samt skoleledere i videregående opplæring og skoleeiere i fylke. Svarene fra skoleeiere i fylke er oppgitt i tall da de utgjør ni respondenter til sammen.
3.1 Behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i enkeltfag eller på tvers av fag
Elevene kan arbeide med kunnskaper og ferdigheter tilknyttet det tverrfaglige temaet både som en del av opplæringen i enkeltfag og gjennom undervisning på tvers av flere fag. Undervisning på tvers av fag kan enten foregå som flerfaglig eller tverrfaglig arbeid. Det kan være en fordel å arbeide på tvers av fag med tverrfaglige temaer da det kan synliggjøre sammenhenger mellom innhold i fagene og bidra til dybdelæring. Det er imidlertid ingen krav om at skolene må legge til rette for undervisning på tvers på fag. Evalueringen av fagfornyelsen fant at forståelsen for de tverrfaglige temaene varierte, både innad på en skole og mellom skolene (Furberg mfl., 2023). Dette gjaldt også hvordan skolene oppfattet forventningene til tverrfaglig arbeid og hvordan de erfarte at rammene la til rette for dette arbeidet.
Det kan også være mer krevende å planlegge for opplæring i tverrfaglige tema på tvers av fag da dette fordrer et tettere samarbeid mellom ulike faglærere, sammenliknet med opplæring i enkeltfag. Respondentene som besvarte spørreundersøkelsen fikk derfor først et spørsmål om hvilke deler av arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring de hadde behov for støtte til. Figur 3.1 viser svarfordeling for utvalget som helhet hvilket inkluderer skoleledere og skoleeiere i kommune samt skoleledere i videregående opplæring. Det var anledning til å krysse av for flere svaralternativer.
Det er om lag halvparten, 51 prosent, som oppgir at de trenger støtte til arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på tvers av fag (flerfaglige eller tverrfaglige undervisning). Om lag en firedel, 24 prosent, oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i enkeltfag. Det er om lag en tredel, 31 prosent, som oppgir at de ikke har behov for støtte til arbeidet. Blant respondentene er det dessuten 12 prosent som oppgir at de ikke vet hvilke deler av arbeidet de har behov for støtte til. Det er også to prosent av respondentene som oppgir at de enten bare, eller i tillegg, har behov for annen støtte.
Respondentene som valgte svaralternativ Annet fikk anledning til å spesifisere sitt svar i et åpent tekstfelt. Det var 8 respondenter som la inn en kommentar. En av dem kommenterer: “Gode døme kan gje inspirasjon. Elles nyttar vi dei verktøya som er tilgjengelege på Udir”. Flere nevner ulike tema de ønsker støtte til. En respondent skriver: “Skape robuste elever. Samarbeid mellom skole og hjem. Hva og hvordan?”. En annen respondent kommenterer: “Psykisk helse og håndtering av følelser”. Det siste eksempelet er en respondent som skriver: “Arbeid med levekårsutfordringer i elevmassen”.
Figur 3.2 viser svarfordeling per respondenttype.
Når vi sammenligner ulike respondenttyper, viser tallene at respondentene svarer relativt likt når det gjelder behovet for støtte til arbeid i enkeltfag og til arbeid på tvers av fag. Det er 24 prosent blant skoleledere i grunnskole, 26 prosent av skoleledere i videregående opplæring og 22 prosent av skoleeiere i kommunen som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet i enkeltfag. Når det gjelder behov for støtte til arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på tvers av fag, er det 51 prosent av skoleledere i grunnskole, 48 prosent av skoleledere i videregående opplæring og 55 prosent av skoleeiere i kommune som svarer at de har behov for slik støtte.
Blant de totalt ni respondentene fra skoleeier i fylke er det tre som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på tvers av fag, altså flerfaglig eller tverrfaglig, mens to oppgir at de har behov for støtte til arbeidet i enkeltfag. Skoleledere i både grunnskole og videregående opplæring oppgir i noe større grad at de ikke ser behovet for støtte, sammenliknet med skoleeiere i kommune. For skoleeiere fylke er det to som oppgir at de ikke har behov for støtte, og to som oppgir at de ikke vet. Det er altså en majoritet av skoleeiere i fylke som opplever et behov for støtte, og dette er i samsvar med skoleeiere i kommune.
Vi har også sett nærmere på hvorvidt skoler som ligger i sentrale kommuner skiller seg fra de som ligger i mellomsentrale eller minst sentrale kommuner. Her finner vi at skoleledere ved grunnskoler i de mest sentrale kommunene i størst grad oppgir at de ikke har behov for støtte, 42 prosent. Tilsvarende andel for skoleledere i mellomsentrale og minst sentrale kommuner er henholdsvis 27 og 26 prosent. Skoleledere ved grunnskoler i de mest sentrale kommunene oppgir også i minst grad at de har behov for støtte til arbeidet med folkehelse og livsmestring i enkeltfag. Det er kun 11 prosent som oppgir at dette er noe de har behov for. Til sammenlikning er andelen 36 prosent blant skoleledere i grunnskole i mellomsentrale kommuner og 27 prosent i minst sentrale kommuner. Når det gjelder støtte til det flerfaglige eller tverrfaglige arbeidet med folkehelse og livsmestring, er det imidlertid ingen signifikante forskjeller relatert til sentralitet.
3.2 Områder hvor det er behov for støtte
Respondentene som i det første spørsmålet (figur 3.1) oppga at de har behov for støtte til arbeidet med folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema (i enkeltfag eller på tvers av fag), ble videre spurt om behovet for støtte innen syv tematiske områder. Områdene er alle relatert til folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema og er å finne igjen i flere fag. Respondentene kunne også spesifisere om de hadde behov for støtte på andre tematiske områder enn disse syv. Figur 3.3 viser svarfordeling for utvalget totalt. Dette inkluderer skoleledere i grunnskole og videregående opplæring samt skoleeiere i kommune.
Tallene viser at psykisk helse er det området i tilknytning til undervisning i det tverrfaglige teamet, i eller på tvers av fag, som flest oppgir at de har behov for støtte innen, hele 80 prosent. Dette etterfølges av området mediebruk som 60 prosent oppgir at de har behov for støtte innen og området rusmidler, der tilsvarende andel er 41 prosent. Til sammenlikning er det kun 16 prosent som svarer området fysisk helse. Det er i underkant av en tredel av respondentene som oppgir at de har behov for støtte innen områdene seksualitet og kjønn (33 prosent), forbruk og personlig økonomi (31 prosent) og levevaner (29 prosent). Vi skal videre se på forskjeller mellom respondentgrupper på dette spørsmålet, som vist i figur 3.4.
Det er en noe høyere andel skoleledere i videregående opplæring (87 prosent), som oppgir at de har behov for støtte innen området psykisk helse sammenliknet med skoleledere i grunnskolen (80 prosent). Blant skoleeier i kommune er det 72 prosent som oppgir at de har behov for støtte innen dette området. Det er også flere skoleledere i videregående opplæring (62 prosent) som oppgir at de har behov for støtte innen området rusmidler sammenliknet med skoleledere i grunnskole (32 prosent). Dette reflekterer funn fra Ungdata som viser at bruk av rusmidler som regel starter ut over ungdomsskolen og gjerne øker gjennom videregående opplæring (Bakken, 2024). Ser vi for eksempel på bruk av alkohol, er det færre enn tre av ti som har vært beruset på 10. trinn. På vg1 øker denne andelen til halvparten, mens på vg3 svarer hele åtte av ti at de har vært beruset.
Når vi ser på forskjeller mellom skoletyper, støtter dette vår tolkning. Kun 22 prosent av skoleledere på rene barneskoler har oppgitt at de har behov for støtte innen området rusmidler, sammenliknet med 34 prosent ved rene ungdomsskoler, 55 prosent ved barne- og ungdomsskoler og 62 prosent ved videregående skoler. Blant skoleeiere i kommune er andelen som oppgir at de har behov for støtte innen området rusmidler på 47 prosent.
Det er også en noe høyere andel skoleledere i grunnskolen som oppgir at de har behov for støtte innen området mediebruk (62 prosent) sammenliknet med skoleledere i videregående opplæring (56 prosent). Blant skoleeiere i kommune er andelen som oppgir at de har behov for støtte innen området mediebruk på 57 prosent. Forskjellene er signifikante, men ikke betydelige. Til området knytter det seg temaer som skal bidra til at barn og unge lærer å mestre livet på digitale flater - som hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av blant annet digital samhandling med andre (grunnskolen), eller reflektere over egne digitale spor og konsekvenser av disse (videregående).
Jevnt over finner vi få forskjeller mellom respondenter basert på skolestørrelse og sentralitet. Det eneste området der vi finner en tydelig forskjell, er for fysisk aktivitet. Her finner vi at skoleledere ved grunnskoler som ligger i de mest sentrale kommuner i mindre grad har oppgitt at de har behov for støtte innen området fysisk aktivitet, kun 10 prosent, sammenliknet med skoleledere ved grunnskoler i mellomsentrale og minst sentrale kommuner, henholdsvis 20 og 28 prosent.
Blant skoleeiere i fylke er ikke bildet like entydig. Det er tre av i alt ni respondenter som oppgir at de har behov for støtte innen områdene psykisk helse, fysisk helse, rusmidler og mediebruk. Det er også to respondenter som oppgir områdene levevaner og seksualitet og kjønn. Respondentene fordeler seg altså noe jevnere på svaralternativene, men det er viktig å minne om at de også kun er ni respondenter. I motsetning til skoleeiere i kommune, og begge typer skoleledere, er det ingen skoleeiere i fylke som oppgir at de har behov for støtte innen området forbruk og personlig økonomi.
3.3 Fag der det er behov for støtte i arbeidet med folkehelse og livsmestring
Alle respondenter som i det første spørsmålet (figur 3.2) oppga at de har behov for støtte til arbeider med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, i enkeltfag og/eller på tvers av fag, fikk spørsmål om hvilke fag det kan være behov for å utvikle støtte til. Respondentene kunne velge flere svaralternativer ut ifra fag relevante for skoletype. Skoleeiere i fylke fikk ikke dette spørsmålet.
Tabell 3.1 viser svarene fordelt på de tre respondenttypene skoleleder videregående opplæring, skoleleder i grunnskole og skoleeier kommune.
| Fag | Skoleleder videregående (N=54) | Skoleleder grunnskole (N=170) | Skoleeier kommune (N=50) |
|---|---|---|---|
| Samfunnskunnskap | 22 | ||
| Historie | 15 | ||
| Religion og etikk | 13 | ||
| Utdanningsvalg | 4 | ||
| Samisk | 4 | ||
| Samfunnsfag | 16 | 10 | |
| KRLE | 13 | 4 | |
| Mat og helse | 9 | 10 | |
| Kunst og håndverk | 12 | 6 | |
| Musikk | 12 | 4 | |
| Naturfag | 30 | 15 | 6 |
| Engelsk | 22 | 12 | 6 |
| Ingen fag | 7 | 16 | 8 |
| Norsk | 28 | 16 | 8 |
| Matematikk | 41 | 21 | 10 |
| Kroppsøving | 28 | 11 | 14 |
| Vet ikke | 39 | 49 | 68 |
Blant skoleledere i videregående opplæring er det flest respondenter som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikk (41 prosent). Det er noe færre respondenter som svarer naturfag (30 prosent), norsk (28 prosent) og kroppsøving (28 prosent). Det er 22 prosent som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i samfunnskunnskap og i engelsk. Dessuten er det 39 prosent av respondentene som oppgir at de ikke vet om de har behov for støtte og 7 prosent som oppgir at de ikke har behov for støtte i noen fag.
Blant skoleledere i grunnskole er det også flest som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikk (21 prosent), men andelen er betydelig lavere enn for skoleledere i videregående opplæring der den som nevnt er på 41 prosent. Det er noe færre skoleledere i kommune som svarer norsk (16 prosent), samfunnsfag (16 prosent) og naturfag (15 prosent). Ser vi på de praktiske og estetiske fagene er andelen skoleledere i kommune som svarer at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring noe lavere. For henholdsvis musikk og kunst og håndverk er andelen 12 prosent, mens den er 11 prosent for kroppsøving og 9 prosent for mat og helse. Andelen som oppgir kroppsøving er betydelig lavere enn hva vi fant for skoleledere i videregående opplæring (28 prosent). Andelen skoleledere i grunnskole som oppgir at de ikke vet om de har behov for støtte er høyere (49 prosent) sammenliknet med tilsvarende andel for skoleledere i videregående opplæring (39 prosent).
Blant skoleeiere i kommune er det flest respondenter som oppgir at de har behov for støtte til arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i kroppsøving (14 prosent). Det er også 10 prosent som oppgir at de har behov for støtte i henholdsvis matematikk, samfunnsfag og mat og helse. Det er noe færre skoleeiere i kommune som svarer norsk (Åtte prosent), engelsk (Seks prosent), kunst og håndverk (Seks prosent) og naturfag (Seks prosent). Blant skoleledere i grunnskole er det 16 prosent som oppgir at de ikke har behov for støtte i noen fag. Andelen skoleeiere i grunnskole som oppgir at de ikke vet om de har behov for støtte er den høyeste blant de tre respondenttypene (68 prosent).
3.4 Behov for støtte til skolens øvrige arbeid med elevenes psykiske helse
I tillegg til at elevene på fagenes premisser skal arbeide med tematikker og problemstillinger knyttet til området psykisk helse (som det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring), har skolene også andre roller og ansvar på psykisk helse-feltet. Det er blant annet knyttet til sammenhengen mellom inkluderende skolemiljø og elevenes psykiske helse, og skolenes rolle i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet om barn og unge og deres psykiske helse. Respondentene fikk spørsmål om de har behov for støtte til arbeidet på dette feltet, som vist i figur 3.5.
Av respondentene oppgir totalt 36 prosent at de har behov for støtte til skolens øvrige arbeid med psykisk helse. Det er 40 prosent som svarer at de ikke har behov for støtte og 24 prosent som svarer at de ikke vet om de har behov.
Figur 3.6 viser svar fordelt på de tre respondenttypene. Det er ikke markante forskjeller mellom respondenttypene, selv om forskjellene er statistisk signifikante. Skoleeiere i kommune oppgir i noe større grad at de ikke vet om det er behov for støtte, 27 prosent, sammenliknet med skoleledere i grunnskole, 23 prosent, og særlig skoleledere i videregående skole, 18 prosent. Blant skoleeiere i fylke er det fem av i alt ni som svarer at de ikke har behov for støtte, og det er en som svarer “Ja” og to som svarer “Vet ikke”. Her er det altså en markant majoritet som opplever at de ikke har behov for støtte til det øvrige arbeidet skolen gjør på psykisk helse-feltet.
Respondentene ble også oppfordret til å spesifisere svaret dersom de oppga at de hadde behov for støtte. Det var flest skoleledere i grunnskolen som valgte å spesifisere svaret sitt, 76 respondenter. Blant skoleledere i videregående opplæring var antallet 22 respondenter og blant skoleeiere i kommune var antallet 21 respondenter. Det var ingen skoleeiere i fylke som la inn en kommentar for å spesifisere sitt svar. Kommentarene for hver av respondentgruppene er analysert separat ved bruk av tematisk analyse. Analysen presenteres i det følgende, inkludert sitater som illustrerer hvert tema:
3.4.1 Skoleledere i grunnskole
Tverrfaglig- og tverrsektorielt samarbeid: Om lag halvparten av respondentene spesifiserer at de har behov for støtte til det tverrfaglige samarbeidet, og særlig det tverrsektorielle, samarbeidet. Det kan for eksempel handle om støtte til hvordan organisere dette samarbeidet på en god måte. Denne respondenten spesifiserer: “Eksempler på hvordan det tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidet kan organiseres rundt elevenes psykiske helse”. Denne respondenten peker på behovet for støtte i form av større kapasitet hos tjenester skolen samarbeider med: “Støttetjenestene til barn og unge har for liten kapasitet til å følge opp der skolen og foreldre ser at det er behov for støtte utover det arbeidet som gjøres i skolen”. En annen respondent utdyper behovet for støtte slik: “Bedre reelt samarbeid med støttetjenester. Ikke bare i form av kompetanseheving, men at støttetjenester får mer tid til å møte elevene og elevgrupper der de er i hverdagen”. En tredje respondent peker også på behovet for et tetter samarbeid: “Vi har for svakt samarbeid med andre instanser, skolen blir”alene” i arbeidet”.
Det er samarbeidet med ulike helsetjenester som særlig fremheves i kommentarene. Helsesykepleier nevnes spesifikt i en del kommentarer, og flere etterlyser et behov for at helsesykepleier kan være mer til stede på skolen. Denne respondenten spesifiserer: “Helsesykepleier skulle hatt en større stilling slik at de kunne vært trukket mer inn i arbeidet rundt dette”. Behovet for støtte til samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), PP-tjenesten (PPT) og psykolog er også nevnt spesifikt av enkelte respondenter.
Denne respondenten spesifiserer behovet for støtte og for forståelse for elevens rett til opplæring hos ulike helsetjenester: “Hvordan støtte elever som sliter, uten at de mister retten til opplæring. Forståelse for dette hos BUP, kommunepsykolog, helsesykepleier”. En annen respondent fremhever også et behov for støtte til eksisterende tiltak som de gjerne skulle ha kapasitet eller kompetanse til å videreutvikle: “Videreutvikle BTI-samarbeid”. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en organisasjonsmodell for tidlig innsats i møte med utsatte elever og/eller familier.
Kompetanseutviklingstiltak for ansatte i skolen: Respondentene gir uttrykk for at de ansatte ved skolene eller i skolesektor ikke innehar tilstrekkelig kompetanse til å håndtere elevenes ikke-faglige og psykososiale utfordringer. Her er psykisk uhelse særlig fremhevet av mange, men fravær, rus og vold i nære relasjoner er også nevnt. Denne respondenten sier: “Flere elever strever med psykisk helse, mens kompetansen vår ikke er blitt større. Skaper mye frustrasjon”. En annen respondent peker også på en økning i antall elever som strever med psykisk uhelse, og spesifiserer behovet for støtte slik: “Vi står stadig oftere i situasjoner som utfordrer vår kompetanse. Flere elever strever psykisk og vi tenker at vi strekker oss langt for å tilrettelegge, men at det ikke er nok likevel”. En tredje respondent spesifiserer behovet for støtte spesielt rettet mot læreres kompetanse på elevsamtaler: “Gode elevsamtaler, støtte til lærere som gjennomfører samtaler med elever, tettere anbefalinger på hvor mye man skal”pushe” elever med psykisk uhelse eller skolevegrere”.
Det er noen få respondenter som kommenterer på eventuelle årsaker til den økningen i psykisk uhelse blant elever som de de observerer. En respondent begrunner behovet for støtte med at: “Flere unge sliter med sin psykiske helse etter pandemien”. En annen respondent peker på at årsakene er mange og sammensatte, og spesifiserer behovet for støtte slik: “Det er så mange faktorar som spelar inn her. Barn og unge er aktive på mange arenaer og desse arenaene kan vere”blinde”. Utviklinga går også svært raskt og det kan vere vanskeleg å følgje med. Mediebruk, rusbruk, press (kropp, klær, statussymbol, trendar). Forventningar mellom heim og skule knytt til danning, utdanning og oppdragarrolla m.m.”
Et annet tema flere løfter fram er behovet for støtte til arbeidet med et inkluderende skolemiljø. Denne respondenten spesifiserer behovet for støtte, og peker på et dilemma de støter på i arbeidet med et inkluderende skolemiljø: “Inkluderende skolemiljø. Utfordringer når enkeltbarn med store atferdsutfordringer strever med regulering i klassefellesskapet, det utfordrer resten av læringsmiljøet. Bråk, trusler osv, rammer tilfeldig de rundt. De tar det personlig og tåler det dårlig”. Det er også noen respondenter som spesifiserer behovet for støtte i form av mer konkrete kompetanseutviklingstiltak for de ansatte. Denne respondenten spesifiserer: “Kompetansepakker fra Udir”. En annen respondent spesifiserer et behov for støtte ved at andre instanser gjennomfører opplæring og veiledning av skolens ansatte: “Skulle hatt flere fagområder inne med opplegg, veiledning osv. i emner som berører så sterkt på ulike måter. Eks helsetjenesten, politi, m.m.”.
Tydeliggjøre skolens rolle og ansvar: Grenseoppgangen mellom skolens og andre helsetjenesters rolle og ansvarsområder for elever som har utfordringer, særlig tilknyttet psykisk helse, er noe flere etterlyser. Denne respondenten spesifiserer behovet for støtte slik: “Skolenes rolle i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet om barn og unge og deres psykiske helse”. En annen respondent spesifiserer behov for støtte til en tydeligere grenseoppgang mellom skolens ansvar og ansvaret til ulike helsetjenester: “Hvor langt skal en strekke seg? I noen tilfeller handler det ikke om skolen, men om helse”.
En tredje respondent setter søkelyset på den koordinerende rollen skolen ofte får når ulike fagpersoner og helsetjenester skal involveres for å hjelpe eleven, og spesifiserer behovet for støtte slik: “Det største behovet er å få støtte til familier og elever med store utfordringer, Skolen blir ofte sittende som ansvarlig for oppfølging av det som må klassifiseres som helse, og ikke pedagogikk, og vi mangler kompetansen til å hjelpe elevene og deres familier”. En fjerde respondent peker også på behovet for støtte til arbeidet med elever med særlige utfordringer og behov for hjelp: “Avklaringer om rollefordeling og ansvar i”tyngre” saker”.
Behov for å styrke “laget rundt eleven”: Behovet for å ansette fagpersoner med en annen kompetanse enn pedagogikk er også en form for støtte som flere nevner. Det er imidlertid langt flere respondenter som fremhever behovet for støtte til å styrke det tverrfaglige og særlig tverrsektorielle samarbeidet, slik det er beskrevet over. Denne respondenten spesifiserer behovet for støtte slik: “Økt kompetanse og flere ansatte med annen utdanning enn lærere”.
En annen respondent formulerer behovet for støtte slik: “Flere ressurser som ikke skal telle inn i lærer-normen”. Kommentaren kan tolkes dithen at respondenten ønsker flere ansatte med annen fagkompetanse enn lærer, og som ikke inngår i en vurdering av hvorvidt skolen oppfyller norm for lærertetthet. En tredje respondent fremhever imidlertid at det er spesielt lærere som melder at de ikke har tilstrekkelig kompetanse: “Lærerne opplever å ha lite kompetanse på feltet”.
3.4.2 Skoleeier i kommune
Tverrsektorielt samarbeid: Om lag en tredjedel av respondentene spesifiserer at det er det tverrsektorielle samarbeidet de ønsker støtte til. Flere spesifiserer at det er samarbeidet med skolehelsetjenesten og andre helserelaterte tjenester der de særlig har behov for støtte. En respondent spesifiserer: “Trenger tettere samarbeid og bedre samhandling med spesialist-helsetjenesten”. En annen respondent spesifiserer at det særlig er behov for støtte til: “Tverrfaglig samhandling i komplekse saker”. En tredje respondent peker på behovet for konkrete eksempler på et velfungerende samarbeid: “Ønsker flere konkrete eksempler på hvordan kommuner i praksis jobber godt på tvers av velferdstjenestene”.
Kompetanseutviklingstiltak: Om lag halvparten av dem spesifiserer konkrete tematiske områder der de har behov for støtte. Dette dreier seg i flere av kommentarene om psykisk helse. En respondent spesifiserer: “Psykisk helse er noe skole generelt trenger støtte i”. En annen respondent peker på behovet for støtte: “Til å normalisere - ikke sykeliggjøre”. En tredje respondent beskriver et mer konkret forslag til støtte: “Et program for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse bør bli rullet ut nasjonalt”. Andre tematiske områder som nevnes av enkeltrespondenter er inkluderende skolemiljø, rus, spillproblematikk og skolefravær.
3.4.3 Skoleeier i fylke
Tverrsektorielt samarbeid: Om lag halvparten av respondentene spesifiserer at de har behov for støtte til det tverrsektorielle samarbeidet med helsesektor, både primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det er flere som i sine kommentarer særlig fremhever samarbeidet med helsesykepleiere. En respondent spesifiserer: “Skolene har lite kompetanse på dette feltet. Det er for få helsesykepleiere i skolene til å ivareta det tverre-sektorielle arbeidet”. En annen respondent spesifiserer at det særlig er innenfor området psykisk helse at de har behov for støtte til det tverrsektorielle samarbeidet: “Beholde og styrke samarbeidet med kommunen og helsesykepleier med kompetanse i psykisk helse”. En tredje respondent spesifiserer at de har behov for støtte til å avklare rolle- og ansvarsfordeling mellom skole- og helsesektor: “Spesielt i skillet mellom opplæringsansvar og helserelatert arbeid: Hvor går skillet i skolens ansvar?”.
Kompetanseutviklingstiltak: Flere respondenter spesifiserer at de har behov for støtte i form av kompetanseutviklingstiltak rettet mot ansatte i skolen. En respondent spesifiserer at man: “Mangler relevant kompetanse”. En annen peker på et behov for støtte til: “Kompetanseheving og oppdatert forskning”. En tredje respondent kommenterer: “Vi benytter ekstern kompetanse for økt kompetanse for våre ansatte”. I denne sammenheng kan denne kommentaren tolkes som et behov for egne kompetanseutviklingstiltak utviklet av og for skolesektor. Enkelte respondenter spesifiserer også tematiske områder der det er behov for støtte som livsmestring, psykisk helse, traumer og kartlegging av skolemiljø.
3.5 Oppsummering
- Samlet sier respondentene at det er større behov for støtte til arbeidet med folkehelse og livsmestring på tvers av fag, enn i enkeltfag. Halvparten oppgir at de trenger støtte til arbeidet med den flerfaglige eller tverrfaglige undervisningen. En tredel oppgir å ikke ha behov for støtte.
- Psykisk helse er det området av i alt syv områder der respondentene oppgir å ha størst behov for støtte, 80 prosent. Det er særlig skoleledere i videregående opplæring som fremhever dette området.
- Av respondentene oppgir 60 prosent å ha behov for støtte innen området mediebruk. Andelen er noe høyere blant skoleledere i grunnskolen enn blant skoleledere i videregående opplæring og skoleeiere i kommune.
- Matematikk er det faget der flest skoleledere i videregående opplæring oppgir at de har behov for støtte i arbeidet med det tverrfaglige temaer folkehelse og livsmestring (41 prosent). Dette er også det faget som høyest andel skoleledere i grunnskole oppgir (21 prosent). Blant skoleeiere i kommune er denne andelen betydelig lavere (10 prosent).
- Det er 36 prosent som oppgir at de har et behov for støtte til skolens øvrige arbeid på psykisk helse-feltet. Her inngår blant annet sammenhengen mellom inkluderende skolemiljø og elevenes psykiske helse, og skolenes rolle i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet om barn og unge og deres psykiske helse. Et mindretall, 40 prosent, ser ikke behov, mens 24 prosent svarer at de ikke vet.
- Respondentene spesifiserer følgende behov for støtte når det gjelder skolens øvrige arbeid med elevenes psykiske helse (i tillegg arbeidet med det tverrfaglige temaet gjennom opplæringen i fagene): Styrke kompetanse blant skolens ansatte, særlig på psykisk helse. Styrke det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet med ulike helsetjenester. Behov for å tydeliggjøre skolens rolle og ansvar sett opp mot andre helsetjenester. Ressurser til å kunne styrke “laget rundt eleven”, særlig ved bedre tilgang til helsesykepleier samt å ansette andre fagpersoner enn lærere.