5 Arbeid med trygt og godt skolemiljø
I dette kapittelet undersøker vi hvordan respondentgruppene, som består av skoleleder grunnskole, skoleleder videregående, skoleeier kommune og skoleeier fylkeskommune, svarer på spørsmål om arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene. Svar fra skoleleder grunnskole og videregående skole og skoleeier kommune er både illustrert i figurer gjennom kapittelet og beskrevet i teksten. Svar fra fylkeskommuner er kun beskrevet i teksten.
5.1 Behov for økt kompetanse i arbeidet med skolemiljø
I første del av undersøkelsen ble alle fire grupper av respondenter spurt om de ansatte i skolen har behov for økt kompetanse i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. Resultatene for ledere i grunnskole, videregående skole og skoleeier på kommunenivå er vist i figur 5.1.
På grunnskolenivå indikerer 62 prosent av lederne at de ansatte har behov for kompetanse i noen grad, mens 12 prosent mener de har behov i liten grad. Blant skoleledere i videregående indikerer 65 prosent et behov for økt kompetanse blant ansatte i noen grad, mens 18 prosent mener de har behov i liten grad. Hos skoleeiere i kommunene mener 62 prosent at de ansatte har behov for kompetanse i noen grad. Av fylkeskommuner, deltok åtte i undersøkelsen. Her er svaret jevnt fordelt mellom fire som mener at ansatte har behov i noen grad og like mange som mener de har behov i liten grad (ikke vist i figuren).
Blant skolelederne finner vi betydelig forskjeller i spørsmål om hvorvidt ansatte i skolen har behov for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø etter skoletype som vist i figur 5.2.
Både i barneskoler, ungdomsskoler, og 1.-10.-skoler er det omtrent 60-62 prosent av lederne som mener at deres ansatte har behov for økt kompetanse i noen grad. En lav andel av skoleledere, henholdsvis 12 prosent i barneskoler, åtte prosent i ungdomsskoler, og 15 prosent i 1.-10.-skoler indikerer i liten grad behov for denne kompetansen blant ansatte. Antall skoleledere som mener at ansatte har behov for kompetanse i stor grad er middels og utgjør 22-26 prosent.
Skoleledere i videregående ble stilt det samme spørsmålet knyttet til både studieforberedende, kombinerte og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er stor variasjon i svarene, illustrert i figur 5.3.
Ved videregående skoler som kun tilbyr studieforberedende utdanningsprogrammer er det 47 prosent av skolelederne som angir at de ansatte har behov for kompetanse i noen grad, mens 38 prosent mener at de har behov i liten grad. På denne studieretningen anser 12 prosent av ledere at ansatte har behov i stor grad. På den andre siden rapporterer hele 74 prosent av skoleledere ved videregående skoler med en kombinasjon av utdanningsprogrammer at ansatte har behov for økt kompetanse i noen grad, mens 16 prosent mener at de har behov i stor grad. Kun syv prosent angir at ansatte har behov i liten grad. På videregående skoler med kun yrkesfaglige utdanningsprogrammer indikerer 55 prosent at ansatte i noen grad har behov for økt kompetanse på dette feltet, mens 27 prosent mener at de har behov i liten grad.
Neste spørsmål handler om hvorvidt skoleledere eller skoleeier selv har behov for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø. figur 5.4 viser fordelingen av svarene.
En stor andel av skolelederne, 64 prosent, antyder at de har behov for kompetanse i noen grad, mens 18 prosent oppgir at de har behov for kompetanse i liten grad. De som har behov for kompetanse i stor grad utgjør omtrent 15 prosent, sammenliknet med kun to prosent av skolelederne som har behov for kompetansen i svært stor grad.
Skoleledere i videregående skole ble spurt om å indikere om de har behov for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø. Svarene er fordelt etter hvilke utdanningsprogrammer som tilbys (studieforberedende, kombinert, yrkesfag) og er vist i figur 5.5.
Som vi ser er det en stor andel av skoleledere med kombinert-skole (71 prosent), yrkesfaglige utdanningsprogrammer (64 prosent) og med studieforberedende utdannings-programmer (55 prosent) som indikerer at de har behov for kompetanse i noen grad. Til sammenligning ser vi at blant skolelederne med kombinert-skole viser en liten andel (10 prosent) at de har behov for kompetanse i liten grad, mens antall skoleledere som mener at de har behov i liten grad er størst i skoler med studieforberedende utdanningsprogrammer (42 prosent). I yrkesfage utdanningsprogrammer mener 27 prosent at de har behov for økt kompetanse i liten grad. Antall skoleledere som angir at de har behov for kompetanse i stor grad variere mellom videregående skoler med kun studieforberedende utdannings¬programmer (tre prosent), kombinert-skoler (16 prosent) og yrkesfaglige utdanningsprogrammer (9 prosent). Resultatene tyder på at kombinert-skoler, som har en mer sammensatt elevgruppe med ulike behov ut i fra kompleksiteten i utdanningspogrammer, har mer behov for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø sammenlignet med skoler med yrkesfaglige og studieforberedende utdannings¬programmer.
Vi undersøkte videre om det var forskjeller i skolelederes vurdering av de ansatte behov for kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø ut i fra skolestørrelse. Fordelingen er vist i figur 5.6.
Noen svarkategorier er jevnt fordelt mellom de ulike skolestørrelsene. Det er rundt to tredeler i alle skole størrelser som indikerer at de har behov for kompetanse i noen grad. Andelen som sier at de i liten grad har dette behovet er størst blant skoleldere ved de minste skolene. Ved skoler med 250-599 elever er det betydelig færre skoleledere som svarer det samme (17 prosent), og ved de største skolene er det kun 11 prosent. Ved de store skolene er det høyest andel, en av fire, som angir at de i stor eller svært stor grad har behov for kompetanse.
Figur 5.7 viser andelen skoleledere i grunnskole som har uttrykt behov for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø, sortert etter sentralitetsindeks1. I de mest sentrale kommunene er det kun en av fem (17 prosent) som mener at de selv i stor grad har behov for økt kompetanse. Over halvparten (57 prosent) mener at de i noen grad har behov for økt kompetanse. I mellomsentrale kommuner er det en litt høyere andel (65 prosent) som mener at de har behov for økt kompetanse i noen grad, mens 15 prosent mener at de har behov for kompetanse i stor grad. De minst sentrale kommunene har også del laveste andelen skoleledere som oppgir at de i liten grad selv har behov for økt kompetanse, kun 11 prosent. Sammenlignet med de andre gruppene, er det imidlertid også en noe høyere andel (22 prosent) som oppgir at de i stor eller svært stor grad har behov for kompetanse.
1 Sentralitetsindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en indeks som klassifiserer kommuner etter tilgangen på arbeidsplasser og servicefunksjoner, hvor høyere verdier indikerer høyere sentralitet.
Behovet for økt kompetanse i arbeidet med å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø, sortert etter skoleleder i grunnskole og videregående skole, er angitt i figur 5.8.
Den viser at en stor andel av grunnskoleledere (63 prosent) og videregående skoleledere (66 prosent) har behov for økt kompetanse i noen grad, sammenlignet med 18 prosent grunnskoleledere og 21 prosent videregående skole som har indikert behov i liten grad.
5.2 Viktige områder for ansattes kompetanse
Alle fire respondentgruppene ble også spurt om hvilke områder de mener er mest og minst viktige for at ansatte i skolen skal øke sin kompetanse på å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø. De ble presentert for ulike områder som de skulle rangere fra mest viktig til minst viktig. Figur 5.9 viser svar for grunnskoleledere. Svarene i teksten er presentert i prosent og er slått sammen for første og andre prioritering og siste og nest siste prioritering for å gjøre enkelt mønsteret i svarene.
På den første påstanden om regelverksforståelse og saksbehandling i skolemiljøsaker, rangerer omtrent 34 prosent av grunnskolelederne dette som det minst viktige området. Samtidig mener 20 prosent av grunnskolelederne at dette er det viktigste området. Når de ble spurt om hvordan de kan utvikle gode skole-hjem-relasjoner, mener 23 prosent at dette er et minst viktig område. På den andre siden mener en liten andel, henholdsvis 13 prosent, at dette er et viktig område. På spørsmålet om hvordan skolen kan utvikle og iverksette tiltak basert på undersøkelser, svarer omtrent 22 prosent av grunnskolelederne at dette er det minst viktige området, mens 17 prosent mener at dette er det viktigste området. Videre ble de spurt om hvordan skolen kan gjøre undersøkelser ved mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Her mener 18 prosent av grunnskolelederne at dette er det minst viktige området, mens like mange mener at dette er det viktigste området. På påstanden om å utvikle gode ansatt-elev-relasjoner og elev-elev-relasjoner, svarer 23 prosent at dette ikke er et viktig område, mens 21 prosent anser dette som et viktig område å utvikle blant de ansatte. Videre, hvordan skolen skal følge med og oppdage at elever ikke har det trygt og godt på skolen ble rangert som minst viktig av 18 prosent, mens den ble valgt som mest viktig av omtrent 16 prosent. På påstanden om hvordan skolen kan gjøre elevens beste-vurderinger, er dette ansett som minst viktig av 20 prosent av grunnskolelederne, mens 21 prosent av grunnskolelederne mener dette er det viktigste området å utvikle hos ansatte. Neste påstand omhandler hvordan skole skal legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Her viser figuren at en liten andel, henholdsvis 17 prosent av grunnskolelederne, rangerer dette området som minst viktig. På den andre siden mener omtrent like mange, 18 prosent, at dette er det viktigste området. Når det gjelder klasseledelse, oppfatter 14 prosent av grunnskolelederne dette som det minst viktige området. I motsetning til dette mener en stor andel, bestående av 32 prosent, at dette er det viktigste området. Siste punktet omhandler hvordan krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering skal forebygges i skolen. Dette blir sett på som det minst viktige området av 12 prosent av grunnskolelederne. På den andre siden mener en større andel, nemlig 22 prosent av grunnskolelederne, at dette er det viktigste området å utvikle blant ansatte.
Svarene fra videregående skoleledere er illustrert i figur 5.10. Her er også svarene presentert i prosent og slått sammen for første og andre prioritering og siste og nest siste prioritering for enkelhets skyld.
I likhet med svarene oppgitt av skolelederne i grunnskole, anser videregående skoleledere også regelverksforståelse og saksbehandling i skolemiljøsaker som det minst viktige området (36 prosent). Samtidig mener 20 prosent at dette er det viktigste området. Når de ble spurt om hvordan de kan utvikle gode skole-hjem-relasjoner, mener 34 prosent av skolelederne i videregående skoler at dette er et minst viktig område, mens en liten andel, henholdsvis syv prosent, mener at dette er et viktig område. På påstanden om å utvikle gode ansatt-elev-relasjoner og elev-elev-relasjoner, svarer 28 prosent at dette ikke er et viktig område, mens 23 prosent mener at dette er et område de anser som viktigst. På spørsmålet om hvordan de kan utvikle og iverksette tiltak basert på undersøkelser, svarer 16 prosent at dette er det minst viktige området, mens 18 prosent av skolelederne i videregående skoler mener at dette er det viktigste området. På påstanden om hvordan skolen kan gjøre elevens beste-vurderinger, er dette ansett som minst og mest viktig av 21 og 17 prosent av skolelederne i videregående skoler. Neste påstand omhandler hvordan legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Her viser figuren at 19 prosent rangerer dette området som minst viktig. På den andre siden mener en litt større andel, 23 prosent, at dette er det viktigste området. Videre ble de spurt om hvordan undersøkelser kan gjøres ved mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Her mener 11 prosent av skolelederne at dette er det minst viktige området, mens 13 prosent av skolelederne mener at dette er det viktigste området. På spørsmålet om hvordan skolen kan følge med og oppdage at elever ikke har det trygt og godt på skolen, ble dette rangert som minst viktig av 14 prosent av skolelederne i videregående skoler, mens det er rangert som det viktigst av 25 prosent av skolelederne i videregående skoler. Når det gjelder hvordan skolen kan forebygge krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering blir dette sett som det minst viktige området blant 12 prosent av skolelederne i videregående skoler. På den andre siden mener 25 prosent av skolelederne at dette er det viktigste området. Til slutt er klasseledelse oppfattet av 10 prosent av skolelederne i videregående skoler som det minst viktige området. I motsetning til dette mener en stor andel, bestående av 32 prosent av skolelederne i videregående skoler, at dette er det viktigste området. Dette resultatet er identisk med svarene fra skolelederne i grunnskole som også mener at klasseledelse er det mest viktige område der ansatte har behov for økt kompetanse på å legge til rette for et trygt og godt skolemiljø.
Neste del av undersøkelsen viser svarene fra skoleeier i kommune på samme spørsmål der de ble bedt om å rangere mest viktig og minst viktige områder, som er vist i tabell 5.1. Her er også svarene slått sammen for første og andre, og siste og nest siste prioritering.
| Områder | 1 (%) | 2 (%) | 3 (%) | 4 (%) | 5 (%) | 6 (%) | 7 (%) | 8 (%) | 9 (%) | 10 (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Klasseledelse | 22 | 12 | 15 | 7 | 8 | 3 | 3 | 12 | 9 | 9 |
| Hvordan legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og l | 16 | 14 | 9 | 12 | 9 | 5 | 12 | 5 | 9 | 8 |
| Hvordan forebygge krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering | 12 | 11 | 12 | 15 | 12 | 9 | 11 | 11 | 5 | 1 |
| Hvordan jobbe med å utvikle gode ansatt–elev-relasjoner og elev–elev-relasjoner | 10 | 15 | 14 | 5 | 5 | 10 | 4 | 12 | 13 | 10 |
| Regelverksforståelse og saksbehandling i skolemiljøsaker | 8 | 8 | 7 | 4 | 7 | 10 | 13 | 7 | 10 | 27 |
| Hvordan gjøre elevens beste-vurderinger | 8 | 7 | 8 | 13 | 10 | 12 | 12 | 10 | 12 | 9 |
| Hvordan følge med og oppdage at elever ikke har det trygt og godt på skolen | 8 | 11 | 5 | 12 | 14 | 12 | 18 | 12 | 5 | 2 |
| Hvordan gjøre undersøkelser ved mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det | 7 | 5 | 9 | 8 | 9 | 16 | 13 | 11 | 14 | 8 |
| Hvordan utvikle gode skole–hjem-relasjoner | 5 | 11 | 12 | 11 | 14 | 12 | 9 | 4 | 9 | 12 |
| Hvordan utvikle og sette i gang tiltak basert på undersøkelsene | 4 | 5 | 9 | 12 | 12 | 10 | 4 | 15 | 13 | 14 |
Området regelverksforståelse og saksbehandling i skolemiljøsaker er rangert som det minst viktige området av 37 prosent av skoleeierne i kommunene. Samtidig mener 16 prosent av skoleeierne i kommunene at dette er det viktigste området. Videre er påstanden om hvordan undersøkelser kan gjøres ved mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt angitt som minst viktig av 22 prosent av skoleeierne i kommunene, mens 12 prosent mener at dette er det viktigste området. Hvordan skolen kan utvikle og iverksette tiltak basert på undersøkelser er valgt som minst viktig område av 27 prosent, mens 9 prosent mener at dette er det viktigste området. Hvordan skolen kan gjøre elevens beste-vurderinger er ansett som minst viktig av 21 prosent, mens 15 prosent mener dette er det viktigste området å utvikle hos ansatte. På påstanden om å utvikle gode ansatt-elev-relasjoner og elev-elev-relasjoner, mener 23 prosent at dette ikke er et viktig område, mens omtrent like mange mener at dette er et område de anser som viktigst, som er 25 prosent. Påstanden om hvordan skolen kan følge med og oppdage at elever ikke har det trygt og godt på skolen er rangert som minst viktig av syv prosent av skoleeierne i kommunene, mens det er rangert som det viktigste området av 19 prosent av skoleeierne i kommunene. Hvordan skolen kan utvikle gode skole-hjem-relasjoner er valgt som et minst viktig område av 21 prosent av skoleeierne i kommunene mens 16 prosent angir dette som et viktig område å utvikle hos de ansatte. Neste påstand omhandler hvordan legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Her viser tabellen at en liten andel, som utgjør 17 prosent, rangerer dette området som minst viktig. På den andre siden mener en større andel, 30 prosent, at dette er det viktigste området. Hvordan skolen kan forebygge krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering blir sett som det minst viktige området av seks prosent av skoleeierne i kommunene. På den andre siden mener 23 prosent av skoleeierne i kommunene at dette er det viktigste området. Klasseledelse blir oppfattet som det minst viktige området av 18 prosent av skoleeierne i kommunen, mens en stor andel, bestående av 34 prosent, mener at dette er det viktigste området.
Resultatene fra skoleledere i grunnskole og videregående skole, og fra skoleeiere i kommune peker i samme retning når det gjelder hvilke områder som er mest og minst viktig for å utvikle de ansattes kompetanse på å til rette for et trygt og godt skolemiljø. Klasseledelse er ansett som det viktigste område, mens regelverksforståelse og saksbehandling er det minst viktige området.
Når det gjelder skoleeier i fylkeskommuner, svarte åtte fylkeskommuner på undersøkelsen (ikke vist i figuren). På spørsmål om hvordan de kan utvikle gode skole-hjem-relasjoner, mener fire at dette er et minst viktig område. På den andre siden mener én fylkeskommune at dette er et viktig område. Videre ble de spurt om hvordan undersøkelser kan gjøres ved mistanke om eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Her mener én fylkeskommunene at dette er det minst viktige området, mens to mener at dette er det viktigste området. To fylkeskommuner mener regelverksforståelse og saksbehandling i skolemiljøsaker er det minst viktige området. Kun én fylkeskommunene angir dette som minst viktigste området. Påstanden om hvordan gjøre elevens beste-vurderinger er ansett som minst viktig av én fylkeskommunene, mens to mener dette er det viktigste området å utvikle hos ansatte.
5.2.1 Signifikante forskjeller på to områder
På to av områdene finner vi statistisk signifikante forskjeller mellom grunnskoleledere etter skolestørrelse som er vist i figur 5.11. Svarene er slått sammen for første og andre valg, og siste og nest siste valg.
For skoler med under 100 elever anser 16 prosent at gjennomføring av undersøkelser ved mistanke om, eller kjennskap til, at elever ikke har det trygt og godt, som det minst viktige området. Det er imidlertid 24 prosent som mener at det er et viktig område. Blant skoler med 100-299 elever mener 19 prosent at dette er et viktig område, mens 16 prosent mener det ikke er viktig. For skoler med over 300 elever anser 16 prosent at dette ikke er et viktig område, mens 17 prosent mener det er viktig. Når det gjelder påstanden om hvordan man best kan gjøre vurderinger for elevens beste, er det også forskjeller mellom skoleledere ut i fra skolestørrelse. I skoler med under 100 elever mener 23 prosent at dette er det minst viktige området, mens 12 prosent mener det er viktig. For skoler med 100-299 elever mener 23 prosent at dette er det minst viktige området, og 25 prosent mener det er et viktig område. I skoler med over 300 elever mener 16 prosent at dette ikke er et viktig område, mens 23 prosent mener det er et viktig område.
5.3 Vurdering av ulike kompetansetiltak
Skoleeiere i kommune ble også spurt om å vurdere hvilke tiltak som vil være best egnet for dem i deres arbeidet med kompetanseutvikling for et trygt og godt skolemiljø. Det var mulig å velge flere alternativer, og svarfordeling er vist i figur 5.12.
Vi ser at 58 prosent velger støtte- og veiledningsressurser fra udir.no, 55 prosent veiledning fra statsforvalteren, 54 prosent konferanser/fagsamlinger, og 53 prosent kompetansepakke fra Utdanningsdirektoratet som best egnede tiltak. Videre oppgir 38 prosent webinar, og 23 prosent videreutdanning som gir studiepoeng som best egnede tiltak. Seksten prosent velger andre tiltak som de mener vil være best egnet for dem i deres arbeid med kompetanseutvikling for et trygt og godt skolemiljø.
De skoleeierne i kommunen som valgte å oppgi annet tiltak som svaralternativ ble spurt om å konkretisere dette i et fritekstsfelt. Beskrivelsene deres fokuserer på viktigheten av tilstrekkelige økonomiske ressurser og kompetent personell i utdanningssektoren. Det legges vekt på behovet for kvalifiserte medarbeidere og god veiledning, spesielt i komplekse saker som involverer oppvekst og mobbing. Videreutdanning rettet mot skoleeiere er også nevnt som en prioritet, sammen med ressurser for å effektivt implementere tiltak og redusere sykefravær. En skoleeier skriver: “skolebaserte tiltak med veiledning gjerne fra høgskole” som annet tiltak. Samarbeid med andre kommuner og støtte fra kompetansesentre som Læringsmiljøsenteret i Stavanger, blir også framhevet som viktige som praktisk bistand i barnehager og skoler. Beskrivelsen betoner også behovet for skolebaserte tiltak med veiledning, som kan fremme relasjonskompetanse og trygghet blant voksne i skolemiljøet.
Svarene fra fylkeskommuner (ikke vist i figuren) viser til at alle åtte fylkeskommuner velger støtte- og veiledningsressurser fra udir.no som best egnede tiltak, mens tre angir veiledning fra statsforvalteren og like mange velger konferanser/fagsamlinger, fem mener kompetansepakke fra Utdanningsdirektoratet, fem angir webinar, og en oppgir videreutdanning som gir studiepoeng som best egende tiltak.
Skoleeier i kommuner som har oppgitt at andre tiltak anses som best egnet for ansatte i arbeidet med kompetanseutvikling for et godt og trygt skolemiljø er vist i figur 5.13.
Den viser at 36 prosent av eiere tilhører fra mest sentrale kommunene, 33 prosent fra mellomsentrale kommuner, og 12 prosent fra de minst sentrale kommunene.
Videre ble skoleledere i både grunnskole og videregående skole stilt det samme spørsmålet, og kunne også velge flere alternativer. figur 5.14 viser svarfordelingen etter skoleledere for grunnskoler og videregående skoler.
Som vi ser velger 53 prosent av skoleledere i grunnskoler og 47 prosent av skoleledere i videregående skoler kompetansepakker fra Utdannings¬direktoratet. Blant skoleledere i grunnskoler velger 57 prosent støtte- og veilednings¬ressurser fra Udir, noe som også gjelder 51 prosent av skoleledere for videregående skoler. Når det gjelder konferanser og fagsamlinger, velger 39 prosent av grunnskoleledere og 46 prosent av skoleledere for videregående skoler dette tiltaket. Webinar blir valgt av 28 prosent av grunnskoleledere og 34 prosent av skoleledere for videregående skoler. Veiledning fra statsforvalteren blir valgt av 38 prosent av grunnskoleledere og 19 prosent av skoleledere for videregående skoler. Studiepoenggivende videreutdanning blir valgt av 23 prosent av grunnskoleledere og 21 prosent av skoleledere for videregående skoler. Andelen som valgte andre tiltak varierer, med 18 prosent blant grunnskoleledere og 19 prosent blant skoleledere for videregående skoler.
Neste figur, figur 5.15 viser at det er forskjeller etter skoletype når det gjelder vurderingen av tiltaket veiledning fra statsforvalter som best egnet for ansatte i skolen i arbeidet med kompetanseutvikling for et trygt og godt skolemiljø. Her ser vi at 35 prosent av skoleledere i barneskolen, 45 prosent i ungdomsskolen, 38 prosent i 1.-10.-skoler, og 19 prosent i videregående skoler, mener at veiledning fra statsforvalteren er det tiltaket som best egner seg til dette formålet.
5.4 Behov for statlige kompetansetiltak
Respondentene ble videre bedt om å indikere hvorvidt de mener at det er behov for statlige kompetansetiltak for å skape et trygt og godt skolemiljø. Svarfordelingen er presentert i figur 5.16.
I underkant av halvparten av skoleledere i grunnskolen (46 prosent) indikerer at de har behov i noen grad, mens 34 prosent mener de har behov i stor grad, og 11 prosent har behov i liten grad. Skoleledere i videregående skole viser en annen fordeling. Her indikerer også en stor andel, 56 prosent, at de har behov i noen grad, mens 21 prosent sier at de i stor grad har behov. Kun 18 prosent mener de har behov i liten grad. Blant skoleeiere i kommune mener 41 prosent at de har behov i noen grad, 38 prosent mener de har behov i stor grad, 13 prosent angir behov i svært stor grad og syv prosent mener de har behov i liten grad. Blant fylkeskommunene svarer fem at det er behov for statlige kompetansetiltak for et trygt og godt skolemiljø i noen grad, mens to mener at de har behov i stor grad. Kun én fylkeskommune indikerer at de har behov i svært stor grad (ikke vist i figuren). Resultatene tyder på at det er skoleeiere kommunene har uttrykt størst behov for statlige kompetansetiltak.
Skoleledere ved ulike skoletyper i grunnskolen gjør noe ulike vurderinger når det gjelder behovet for statlige kompetansetiltak for et trygt og godt skolemiljø. Svarfordelingen er vist i figur 5.17.
Hvis vi starter med barneskoleledere ser vi at 45 prosent indikerer at de har behov i noen grad, 34 prosent mener de har behov i stor grad, mens 12 prosent indikerer at de har behov i liten grad. Ved ungdomsskoler oppgir 39 prosent at de har behov for tiltak i noen grad, 36 prosent mener de har behov i stor grad. En større andel skoleledere i ungdomsskole (17 prosent) sammenlignet med andre skoletyper mener de har behov i svært stor grad, mens åtte prosent viser at de har behov i liten grad. Når det gjelder skoleledere ved 1.-10-skoler svarer 53 prosent at de har behov i noen grad, noe som utgjør høyest andel av ledere sammenlignet med barne- og ungdomsskoler, mens 33 prosent har behov i stor grad som er i likhet med ledere fra barne- og ungdomsskoler. En liten andel, fire prosent, har uttrykt behov i svært stor grad, og 10 prosent har angitt behov i liten grad. Resultatene tyder på at det er skoleledere ved 1.-10-skoler som har uttrykt størst behov for statlige kompetansetiltak.
5.5 Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser
Alle fire respondentgruppe fikk spørsmålet om hvorvidt Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø på Udir-nettsiden har blitt brukt av skoleledere. Resultatet er vist i figur 5.18.
Her ser vi at 88 prosent av skoleledere i grunnskolen, 77 prosent av skoleledere i videregående skolen, og hele 96 prosent av skoleeiere i kommunene oppgir at de har brukt Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø som er tilgjengelig på udir.no. I fylkeskommune angir fem at de har brukt Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø som er tilgjengelig på udir.no (ikke vist i figuren).
Forskjellene mellom skoletypene, som er illustrert i figur 5.19, viser at 86 prosent av barneskolene, 93 prosent av ungdomsskolene og 87 prosent av 1.-10.-skolene har benyttet seg av Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø som er tilgjengelig på udir.no.
Vi finner også forskjeller mellom grunnskoler av ulik størrelse. Disse er er illustrert i figur 5.20.
Som vi kan se svarer en stor andel av grunnskolelederne, henholdsvis 77 prosent av skolene med under 100 elever, 87 prosent av skolene med 100-299 elever, og 94 prosent av skolene med over 300 elever at de har benyttet seg av Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø som er tilgjengelig på udir.no.
5.6 Relevansen og nytten av Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser
Neste spørsmål handlet om å vurdere relevansen og nytten av Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser om et trygt og godt skolemiljø. Fordelingen etter skoletype er illustrert i figur 5.21.
Blant skoleledere ved barneskoler mener 55 prosent at Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser er relevante og nyttige i stor grad, 37 prosent mener de er relevante og nyttige i noen grad. Kun seks prosent antyder at de er nyttige i svært stor grad. I ungdomsskoler oppgir en stor andel, 66 prosent, av skolelederne at disse ressursene er relevante og nyttige i noen grad sammenlignet med en mindre andel (28 prosent) som mener at de er relevante og nyttige i stor grad. Kun fire prosent svarer at de er relevante og nyttige i svært stor grad. Blant skoleledere ved 1.-10-skoler mener 51 prosent at disse ressursene er relevante og nyttige i stor grad, mens 44 prosent mener at de er relevante og nyttige i noen grad. Fire prosent mener de er relevante og nyttige i svært stor grad. I videregående skoler antyder 48 prosent at disse ressursene er relevante og nyttige i noen grad, mens 44 prosent sier at de er relevante og nyttige i stor grad. En liten andel mener at de er relevante og nyttige i svært stor grad (4 prosent) og i liten grad (5 prosent). I fylkeskommuner svarer fire at Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser er relevante og nyttige i stor grad, mens en oppgir at dette er relevant i noen grad (ikke vist i figuren). Resultatene tyder på at få skoleledere ved alle skoletyper ikke syns Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsressurser er relevante og nyttige. Samtidig viser resultatet at disse ressursene oppleves noe mindre relevante for skolelededere på ungdomsskoler sammenlignet med andre skoletypene.
Videre ble skoleledere bedt om å beskrive hva de oppfattet som mindre eller lite relevant ved Utdanningsdirektoratets støtte- og veiledningsmateriell i arbeidet med skolemiljø. Svarene varierte, men flere peker på en rekke utfordringer og forbedringsbehov i forhold til hvordan skoler mottar og anvender veiledningsmateriell og kompetansepakker for å forbedre skolemiljøet og håndtere ulike elevrelaterte utfordringer. I svarene er det en gjennomgående oppfatning at veilednings¬materiell og kompetansepakker er for overordnet, generelle og mangler praktisk anvendbarhet. Dette gjør det utfordrende å implementere tiltak på en effektiv måte i skolemiljøer. Videre beskriver de at materialet fra Utdanningsdirektoratet og andre kompetanse-miljøer blir kritisert for å være for omfattende og ikke tilstrekkelig tilpasset forskjellige skolenivåer eller spesifikke behov. Det er også en tydelig frustrasjon rundt implementeringen av kompetansepakkene i skolens daglige virke, med ønske om enklere og mer anvendelige ressurser. En skoleleder forteller: “Udir(Utdanningsdirektoratet) bør i større grad legge vekt på kompetansepakker som gir innspill til bedre inkluderende undervisning. Det å bygge trygt og godt skolemiljø handler om langt mer enn å fokusere på uønsket atferd i friminutt eller på digitale plattformer”.
I siste del av undersøkelsen ble skoleledere bedt om å dele sine synspunkter på andre tiltak som de mener er nødvendige i arbeidet med å utvikle et godt og trygt skolemiljø. Flere viktige temaer kom fram i svarene. Et gjennomgående tema er behovet for å trygge lærerne i deres arbeid, spesielt gjennom bedre forståelse av lovverket og effektiv klasseledelse. Det er også viktig å sikre gode skole-hjem samarbeid. En skoleleder mener at “foreldrekurs i hvordan skape robuste barn som tåler motgang og å ikke bli likt av alle” er et viktig tiltak, mens en annen forteller at “Livsmestrings- og robusthetstiltak sammen med foresatte” er viktig tiltak. Det er et uttrykt ønske om mer konkrete eksempler på beste praksis i håndtering av skolemiljøsaker, og eksempler på effektive tiltak. Flere påpeker utfordringer knyttet til ressursmangel og tidspress i arbeidet med elevmiljø, både på system- og individnivå. Det er en oppfatning om at dagens rigide fag- og timefordeling kan hindre arbeidet med et godt skolemiljø, og det foreslås større fleksibilitet i timefordelingen i videregående skoler. Skolens arbeid med mangfoldet i klasserommene og komplekse 9A-saker krever en tilnærming som inkluderer erfaringsdeling og kompetanse¬heving. Det er et behov for å flytte fokus fra avvikshåndtering til forebygging og tidlig innsats, spesielt i sammenheng med mobbing og sosial kompetanse. Bedre kommuneøkonomi og økt grunnbemanning i skolene er foreslått som tiltak for å bedre skolemiljøet. Det er bekymring for at dagens lovverk kanskje ikke tilstrekkelig ivaretar balansen mellom individets rettigheter og behovet for å fungere i en gruppe. Det er et ønske om økt tverrfaglig samarbeid og integrering av flere yrkesgrupper inn i skolen for å adressere elevers ulike behov mer effektivt.