14 Læremidler i skolen
I dette kapittelet undersøker vi hvordan læremidler benyttes i skolen, og belyser prosessene som ligger bak valg og vurdering av disse på både skoleeiernivå og skoleledernivå. I tillegg undersøker vi skoleeiere og skolelederes erfaringer med Utdanningsdirektoratets veileder for kvalitet i læremidler.
Begrepet læremidler inkluderer et bredt spekter av elementer, både trykte, ikke-trykte og digitale, som er utviklet til bruk i opplæring. I Forskrift til opplæringslova defineres læremidler som:
“Med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.”
Spørreskjemaet som lå til grunn for denne undersøkelsen, inneholdt imidlertid ikke eksplisitte definisjoner av tilgrensende begreper som “digitale verktøy” eller “andre digitale læringsressurser”. Respondentene har derfor selv tolket disse begrepene ut ifra sin egen kontekst og praksis. I framtidige undersøkelser kan det være hensiktsmessig å inkludere mer presise definisjoner for å sikre større enhetlig forståelse av sentrale begreper.
Utdanningsdirektoratet søker å øke forståelsen av hvordan læremidler brukes i praksis. De ønsker også innsikt i erfaringene skoleeiere og skoleledere har knyttet til valg og vurdering av læremidler. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bidra til direktoratets arbeid med å videreutvikle støtte- og veiledningsmateriale knyttet til læremidler og fremme digital kompetanse hos skoleeiere, skoleledere og lærere.
Dette temaet har det også blitt spurt om i tidligere spørringer, henholdsvis våren 2023 og høsten 2021. Spørsmål og svaralternativer har blitt revidert for årets undersøkelse, og gir derfor et mer presist bilde av dagens status for bruk og vurdering av læremidler i skolen.
14.1 Hvilke læremiddel og læringsressurser brukes i skolene?
Alle respondentgruppene fikk spørsmål om hvilke læringsressurser og læremidler som blir brukt i opplæringen i skolen.
Figur 14.1 viser samlede svar fra skoleledere (både videregående og grunnskolen) og skoleeiere (i kommunen og fylkeskommunen).
De fleste oppgir at de bruker både trykte (97 prosent) og digitale læremidler (98 prosent) i undervisningen. Videre rapporterer mange at de også benytter digitale verktøy (88 prosent) og andre digitale læringsressurser (78 prosent). Sammenlikner vi dette med resultatene fra spørreundersøkelsen som ble gjort våren 2023, finner vi at like mange svarte at de bruker Digitale læremidler (98 prosent). Det er også svært mange som svarte at de brukte trykte læremidler i 2023 (94 prosent), men det er tre prosentpoeng flere som svarer dette i 2024 (97 prosent). I 2024 er det også to prosentpoeng flere som velger svaralternativet digitale verktøy enn i 2023 (86 prosent), og 20 prosentpoeng flere i 2024 som rapporterer at de bruker andre digitale læringsressurser enn i 2023 (58 prosent). Samlet viser dette at kombinasjonen av tradisjonelle og moderne læremidler fortsatt er et viktig fundament i skolen, og økningen fra 2023 til 2024 indikerer at digitale verktøy og særlig digitale ressurser spiller en stadig større rolle i læringsarbeidet.
Figur 14.2 viser hvordan respondentene fordeler seg når det gjelder hvilke læringsressurser og læremidler som brukes, sortert etter respondentgruppene skoleleder grunnskole, skoleleder videregående og skoleeier kommune.
Her framgår det at skoleledere ved videregående skoler i større grad rapporterer bruk av andre digitale læringsressurser (90 prosent) sammenliknet med grunnskoleledere (72 prosent). Det samme gjelder også digitale verktøy, som 92 prosent av skoleledere i videregående har krysset av for, mot 84 prosent i grunnskoler.
Blant skoleledere i fylkeskommunene krysser alle de syv respondentene som svarer på dette spørsmålet av for at de bruker både digitale læremidler, andre digitale læringsressurser og digitale verktøy. Seks av respondentene oppgir at de også bruker trykte læremidler og andre trykte (analoge) læringsressurser.
Figur 14.3 viser svarfordelingen til skoleeiere i kommunal sektor, sortert etter kommunestørrelse.
Selv om svarfordelingen her er relativt jevn, viser figuren at en større andel skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (100 prosent) rapporterer at andre digitale læringsressurser brukes i opplæringen, sammenliknet med mindre kommuner. I kommuner med 5 000 til 19 999 innbyggere oppgir 79 prosent det samme, mens andelen er noe lavere (76 prosent) i kommuner med under 5 000 innbyggere.
Disse resultatene representerer en tydelig økning fra fjorårets undersøkelse. I 2023 rapporterte 61 prosent av skoleeierne i kommuner med over 20 000 innbyggere at slike ressurser brukes, mens andelen er 50 prosent i kommuner med 5 000 til 19 999 innbyggere, og 45 prosent i kommuner med under 5 000 innbyggere. Denne utviklingen kan tyde på at det er et økt fokus på bruk av digitale læringsressurser i opplæringen, særlig i større kommuner der ressurstilgangen og infrastrukturen kanskje er bedre. Samtidig peker tallene på en mer begrenset økning i bruken av digitale læringsressurser i mindre kommuner.
Slikt nevnt innledningsvis, er det viktig å merke seg at spørreskjemaet ikke inkluderte en eksplisitt definisjon av kategorien “andre digitale læringsressurser”. Dette innebærer at deltakerne selv har tolket hva som faller innenfor denne kategorien, noe som kan ha påvirket hvordan de svarer. Det kan derfor ikke utelukkes at en andel av de rapporterte ressursene inkluderer gratisressurser som kan ha utfordringer knyttet til personvern. Videre forskning eller innsamling av mer detaljert informasjon om denne kategorien vil være nyttig for å avklare slike spørsmål.
Figur 14.4 viser svarfordelingen blant skoleledere, fordelt etter skoletype, når det gjelder hvilke læremidler og læringsressurser som brukes i opplæringen.
Her er svarfordelingen relativt lik. Det framgår likevel at skoleledere i videregående skoler i størst grad rapporterer bruk av Andre digitale ressurser (90 prosent). Dette er 20 prosentpoeng mer enn skoleledere ved 1.–10.-skoler (70 prosent), 19 prosentpoeng mer enn skoleledere ved barneskoler (71 prosent), og ti prosentpoeng mer enn skoleledere ved ungdomsskoler (80 prosent).
Videre oppgir skolelederne ved videregående skoler i noe større grad at de bruker digitale verktøy (92 prosent), enn skoleledere ved ungdomsskoler (89 prosent), 1.–10.-skoler (86 prosent), og barneskoler (81 prosent). En mulig forklaring på denne forskjellen kan være at alle videregående skoler har tilgang til NDLA.
Denne forskjellen kan potensielt indikere at videregående skoler, med sitt mer spesialiserte og fagspesifikke fokus, har et større behov for eller tilgang til digitale ressurser og verktøy. Grunnskolene, særlig barneskolene, kan i større grad være avhengige av mer tradisjonelle eller enkle læringsressurser.
Respondentene som valgte svaralternativet Annet fikk muligheten til å spesifisere hvilke læremidler og læringsressurser som brukes i opplæringen. Hovedbildet fra svarene er at flertallet av skolelederne nevner bruk av fysiske konkreter som en viktig del av undervisningen. Dette inkluderer eksempler som leker, utstyr og verktøy som bidrar til praktisk læring og visualisering av konsepter. Disse funnene peker på at det i tillegg til digitale og trykte læremidler, også er et behov for andre typer ressurser som kan gi elevene en mer praktisk og “hands-on” læringsopplevelse.
14.1.1 Bakgrunn for valg av læremidler
Alle de fire respondentgruppene ble spurt om hvilke faktorer som ligger til grunn for valg og vurdering av læremidler i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Respondentene hadde mulighet til å velge flere alternativer for å beskrive bakgrunnen for sine valg og vurderinger. Funnene kan bidra til å forstå hvilke utfordringer og prioriteringer som preger beslutninger knyttet til læremidler i skolen, og gir et grunnlag for videreutvikling av støtte til skoleledere og -eiere i dette arbeidet.
Figur 14.5 viser at flertallet av alle respondentene (79 prosent) oppgir at valg og vurdering av læremidler skjer på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder, der lærerne involveres. Dette er en økning på tre prosentpoeng sammenliknet med 2023. Selv om denne økningen ikke er særlig stor, peker det på at praksisen for samarbeid og deltakelse i beslutningsprosesser rundt læremidler fortsatt er sterk.
Det nest mest valgte alternativet er innspill fra lærerteam, som 74 prosent av respondentene krysser av for. Dette var også det nest mest valgte alternativet ved spørreundersøkelsen i 2023, på 69 prosent. Dette er altså en økning på fem prosentpoeng, og understreker at lærernes stemme er en sentral faktor i vurderingen og valget av læremidler, og at deres innsikt og erfaringer spiller en viktig rolle i å sikre at de valgte ressursene er relevante og tilpasset elevenes behov.
Figur 14.6 viser svarfordelingen på spørsmålet om bakgrunnen for valg av læremidler, fordelt etter respondenttype. Den største forskjellen mellom gruppene er knyttet til alternativet Kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolen. Omtrent halvparten (52 prosent) av skoleeierne på kommunalt nivå krysser av for dette, mens ti prosent av skolelederne i videregående skoler og 34 prosent av grunnskolelederne gjør det samme.
Blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå, oppgir seks av syv respondenter Kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne, som bakgrunn for valg og vurdering av læremidler. Fem respondenter krysser av for Innspill fra lærerteam som bakgrunn for valg og vurdering av læremidler. Tre respondenter oppgir Innspill fra individuelle lærere og én respondent velger Kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolene som bakgrunn. Én respondent krysser også av for Prosesser i interkommunale grupper. På grunn av det lave antallet av skoleeiere på fylkeskommunalt nivå som svarte (N = 7), er disse tallene ikke vist i figuren.
Figur 14.7 viser svarfordelingen blant skoleledere fordelt etter skoletype.
Figuren viser en viss variasjon mellom de ulike skoletypegruppene. Skolelederne i videregående skoler skiller seg ut ved i større grad å oppgi innspill fra lærerteam som bakgrunn for valg og vurdering av læremidler. Her krysser 88 prosent av for dette alternativet, sammenliknet med 68 prosent blant skoleledere i barneskoler, 72 prosent i ungdomsskoler og 72 prosent i 1.-10.-skoler.
Videre oppgir skoleledere i videregående skoler i større grad enn de andre typene Innspill fra individuelle lærere som en viktig faktor. Seks av ti (59 prosent) av skolelederne i videregående velger dette alternativet, sammenliknet med 41 prosent av skoleledere i barneskoler, 37 prosent i ungdomsskoler og 43 prosent i 1.-10.-skoler. Dette kan tyde på at individuelle lærerstemmer har større innflytelse på valg av læremidler i videregående skoler enn i grunnskolen. Denne forskjellen kan muligens reflektere ulikhetene i struktur og fagspesialisering mellom videregående skoler og grunnskoler, der videregående skoler muligens har mer spesialiserte fagteam og faglærere med tydelige preferanser og behov.
Figur 14.8 viser svarfordelingen blant grunnskoleledere etter skolestørrelse.
Figuren viser at det er tydelige forskjeller i hva skolelederne oppgir som bakgrunn for valg og vurdering av læremidler. En av de mest framtredende forskjellene er at 86 prosent av skolelederne ved skoler med over 300 elever krysser av for Kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne. Dette er 20 prosentpoeng mer enn skoleledere ved de minste skolene med under 100 elever, hvor 66 prosent velger det samme alternativet. Tilsvarende tall for samme spørsmål i 2023 er 78 prosent for skoleledere ved skoler med over 300 elever, 81 prosent for skoleledere ved skoler med mellom 100-299 elever og 80 prosent for skoleledere ved skoler med under 100 elever. Det er altså en ganske framtredende nedgang på 14 prosentpoeng i antallet skoleledere ved skoler med under 100 elever som velger dette svaralternativet.
På den andre siden ser vi at skoleledere ved mindre skoler i større grad rapporterer å basere valg av læremidler på Innspill fra individuelle lærere. I overkant av halvparten (54 prosent) av skolelederne ved skoler med under 100 elever krysser av for dette alternativet, sammenliknet med 41 prosent ved skoler med 100–299 elever og 31 prosent ved skoler med over 300 elever. Mens tallene fra 2023 for dette svaralternativet er relativt like for de store (36 prosent) og mellomstore skolene (42 prosent), er det syv prosentpoeng flere av skolelederne ved de mindre skolene som velger dette alternativet i 2023 (47 prosent).
Figur 14.9 viser svarfordelingen blant skoleledere i videregående skoler, sortert etter skolestørrelse. Også her framkommer tydelige forskjeller i hva skolelederne oppgir som bakgrunn for valg av læremidler. Den mest framtredende forskjellen er at 78 prosent av skolelederne ved skoler med under 250 elever krysser av for Innspill fra individuelle lærere. Dette er betydelig høyere sammenliknet med skoleledere ved skoler med mellom 250 og 599 elever (50 prosent) og skoler med over 600 elever (48 prosent). Dette indikerer at mindre videregående skoler, på samme måte som de mindre grunnskolene vist i figur 14.9, i større grad ser ut til å basere sine beslutninger på innspill fra enkeltlærere.
Sett i sammenheng med funnene i figur 14.8, kan disse forskjellene potensielt skyldes at større skoler – både i grunnskole og videregående – har en mer strukturert ledelse og formelle kollektive prosesser som reflekterer et behov for systematisk styring. Dette kan være en nødvendighet på større skoler, muligens fordi antallet ansatte og kompleksiteten i driften gjør at beslutningsprosessene krever mer formelle rammer. Små skoler, derimot, har gjerne mindre behov for formaliserte prosesser enn ved større skoler, og kan i større grad ha uformelle strukturer og tettere relasjoner mellom skoleledere og lærere. Dette kan fremme individuell deltakelse og gjøre lærernes personlige innspill mer sentrale i beslutningsprosessen. I tillegg kan mindre skoler ha begrensede ressurser, noe som kan øke avhengigheten av lærernes bidrag til valg av læremidler. Dette understreker hvordan skolestørrelse påvirker både dynamikken i ledelse og prosessene for valg av læremidler.
14.2 Bruk av Utdanningsdirektoratets veiledere
Læremidler spiller en sentral rolle i skolens opplæring, og det er derfor viktig å sikre at de holder høy kvalitet og er i tråd med læreplanverket. For å støtte skoleeiere og skoleledere i denne prosessen har Utdanningsdirektoratet (Udir) utviklet veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Disse veilederne er laget for å hjelpe brukerne med å vurdere læremidlers pedagogiske, faglige og teknologiske kvalitet, og hvordan de legger til rette for elevenes læring og utvikling. Veilederne fungerer som et praktisk verktøy som skal styrke beslutningsgrunnlaget for valg av læremidler og bidra til en mer systematisk og målrettet vurdering.
Vi spurte alle fire respondentgrupper om de har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Blant skoleeiere i fylkeskommunen, er det fire av syv som svarer at de ikke har brukt veilederne, mens tre av syv svarer at de har brukt dem. Sammenlikner vi dette med resultatene fra spørreundersøkelsen gjort våren 2023, ser vi at det da var seks av 11 skoleeiere i fylkeskommunen som rapporterte å ha brukt veilederne. Dette tyder på at det er færre skoleeiere i fylkeskommunen som har brukt veilederne i år enn i fjor. Samtidig er det få respondenter blant skoleeiere i fylkeskommunen (N= 7 og N= 11 i 2023), noe som gjør at det er vanskelig å gjøre robuste tolkninger.
Slik det framgår av figur 14.10, viser også resultatene at flertallet av skoleledere i grunnskolen (59 prosent) og skoleledere i videregående (77 prosent) ikke har brukt veilederne. Sammenliknet med resultatene fra spørreundersøkelsen i 2023, er det lite endring i bruksmønstrene, og veilederne brukes fortsatt relativt begrenset av skoleledere. Det er fem prosentpoeng færre skoleledere i grunnskolen som svarer ja i år enn i 2023, mens andelen blant skoleledere i videregående skoler forblir uendret sammenliknet med fjoråret.
Slik figur 14.10 viser derimot at skoleeiere i kommunen bruker veilederne i mye større grad enn de andre respondentgruppene. I år er det 70 prosent av skoleeiere i kommunen som rapporterer at de har brukt veilederne. Det er fire prosentpoeng færre enn det de rapporterte ved spørreundersøkelsen i fjor.
Figurens resultater er interessante sett opp mot resultatene vi fant på spørsmålet På hvilken bakgrunn foregår valg og vurdering av læremidler, som tidligere ble vist i figur figur 14.6, hvor overvekten av skoleledere ved grunnskolen, videregående og skoleeiere i kommunen svarer at valget av læremidler skjer på skolen med tung innflytelse fra lærerne. Det er riktignok ganske mange flere av skoleeierne i kommunen som oppgir at valg og vurdering av læremidler skjer på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolen. Samtidig viser figur 14.10 over at skoleledere i mindre grad tar i bruk Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler enn skoleeiere, særlig i kommunen. Dette reiser spørsmål angående skoleledere og skoleeieres opplevde initiativrolle versus praksis, og hvordan dette påvirker valg og vurdering av læremidler og deres kvalitet.
Figur 14.11 viser hva skoleledere fordelt etter skoletype svarer på spørsmålet om bruken av Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Resultatene viser en synkende trend, der skoleledere ved videregående skoler i minst grad oppgir å ha brukt veilederne (23 prosent), mens skoleledere ved barneskoler i størst grad svarer ja (43 prosent). Tallene for skoleledere ved ungdomsskoler (36 prosent) og 1.-10.-skoler (40 prosent) ligger imidlertid nær opp mot tallene for barneskoler, noe som antyder at veilederne delvis er jevnt brukt blant disse skoleslagene, med unntak av videregående skoler.
Sammenliknet med undersøkelsen fra 2023 er tallene for skoleledere ved barneskoler og videregående skoler uendret. Derimot ser vi en nedgang blant skoleledere ved ungdomsskoler og 1.-10.-skoler. I 2023 var det henholdsvis syv prosentpoeng flere av skolelederne ved ungdomsskoler og ni prosentpoeng flere av skolelederne ved 1.-10.-skoler som rapporterte at de hadde brukt veilederne enn i 2024.
Mens svarfordelingen blant skoleledere i ulike typer grunnskoler er svært lik, både etter størrelse, sentralitet og kommunestørrelse, er det noen forskjeller mellom hva skoleledere ved ulike størrelser (antall elever) av videregående skoler svarer, slik figur 14.12 viser. Som det framkommer av figuren, er det flest skoleledere ved de videregående skolene med mellom 250 og 599 elever som rapporterer at de har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere (38 prosent). Deretter følger skoleledere ved videregående skolene med under 250 elever, hvor 19 prosent rapporterer å ha brukt veilederne.
Skolelederne ved skoler med mer enn 600 elever skiller seg ut med den laveste andelen, der 12 prosent rapporterer at de har brukt veilederne, noe som er 26 prosentpoeng lavere enn skolelederne med mellom 250 og 599 elever. Dette kan tyde på at det er flere faktorer knyttet til skolenes størrelse som påvirker bruken av veilederne, og at mellomstore skoler er mer tilbøyelige til å benytte disse ressursene sammenliknet med større og mindre skoler.
14.2.1 Kjennskap til veilederne
De som svarte “nei” på spørsmålet om de har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler, fikk deretter spørsmål om hvorfor de ikke hadde brukt disse veilederne. Det ble gitt forskjellige svaralternativer avhengig av respondenttype. For skoleledere var det et svaralternativ som lyder skoleeier har gjort vurderinger av kvalitet, mens det for skoleeiere var et alternativ som spesifiserte at skolene har gjort vurderinger av kvalitet.
Samlet sett svarer flertallet (53 prosent) at de ikke brukte Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler fordi de ikke kjente til disse veilederne (figur 14.13).
Dette er to prosentpoeng færre enn i 2023 (55 prosent). Forskjellen er imidlertid ikke stor, og det viser at det fortsatt er en betydelig andel av respondentene som ikke har kjennskap til veilederne. Det kan indikere et behov for ytterligere informasjon og opplæring om verktøyene som Utdanningsdirektoratet tilbyr for å støtte kvalitetsvurdering av læremidler.
Som vi kan se av figur 14.14, er det flest skoleledere ved grunnskolen (58 prosent) som rapporterer at de ikke har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Deretter følger skoleledere ved videregående skoler, hvor 49 prosent oppgir det samme. Dette representerer en nedgang på henholdsvis tre prosentpoeng for grunnskoleledere, og en nedgang på 15 prosentpoeng for skoleledere ved videregående skoler siden 2023.
I 2023 var det 33 prosent av skoleeierne i kommunal sektor som svarte at de ikke hadde brukt veilederne fordi skolene selv hadde gjort vurderinger av kvalitet. I år har 36 prosent krysset av for dette alternativet, noe som representerer en økning på tre prosentpoeng.
Videre viser figuren at andelen skoleledere som krysser av for at skoleeier har gjort vurdering av kvalitet er relativt lik for skoleledere både i grunnskolen (17 prosent) og i videregående skoler (15 prosent).
Når det gjelder skoleeiere i fylkeskommunen, hadde én av fem i 2023 krysset av for alternativet kjente ikke til veilederne, mens det i år er én av fire som velger dette alternativet. Én av fire krysser i år av for at veilederne ikke ble vurdert som nyttig støtte, mens ingen i 2023 hadde krysset av for dette alternativet. I 2023 svarte derimot fire av fem skoleeierne på fylkeskommunalt nivå at de ikke hadde brukt Udir sine veiledere fordi skolene selv hadde gjort vurderinger av kvalitet. I årets undersøkelse er det imidlertid ingen som velger å krysse av for dette alternativet. To av fire krysser i år av for alternativet annet. Det er viktig å påpeke at antallet skoleeiere i fylkeskommunen som svarer på spørsmålet, bare er fire stykker i 2024 og fem i 2023, noe som gjør det utfordrende å trekke klare konklusjoner for disse resultatene.
Figur 14.15 viser hva skoleledere fordelt etter skoletype svarer på spørsmålet om de har brukt Utdanningsdirektoratets veiledere for vurdering av kvalitet i læremidler. Her ser vi at det er en merkbar forskjell mellom de ulike skoletypene. Blant skolelederne ved barneskoler er det ni prosentpoeng flere som svarer at de ikke har brukt veilederne fordi de ikke kjenner til dem (58 prosent), sammenliknet med skoleledere i videregående skoler (49 prosent). Dette kan indikere at veilederne ikke er like godt kjent i grunnskolen som i videregående, eller at skolene i grunnskolen har hatt mindre eksponering for veilederne.
Videre viser figuren at andelen skoleledere ved 1.-10.-skoler som oppgir at de ikke kjenner til veilederne er på 56 prosent. Andelen som svarer dette har økt med åtte prosentpoeng fra 48 prosent i 2023. Blant skoleledere i videregående skoler har andelen som oppgir det samme, derimot sunket fra 64 prosent i 2023 til 49 prosent i 2024. Denne nedgangen kan tyde på økt bevissthet eller interesse for Utdanningsdirektoratets veiledere i videregående skoler det siste året.
Respondentene som valgte alternativet annet hadde mulighet til å spesifisere med egne ord hvorfor de ikke hadde brukt Utdanningsdirektoratets veiledere. De nevner blant annet at de har egne pedagogiske vurderinger knyttet til dette. Andre uttrykker usikkerhet om veilederen faktisk har blitt brukt på deres skole.
14.2.2 Nytten av veilederne
De som svarte ja på spørsmålet om de har brukt veilederne for vurdering av kvalitet i læremidler, ble etterpå spurt om i hvilken grad støtten de fikk fra veilederne var nyttig for henholdsvis skolen, kommunens eller fylkeskommunens vurdering av læremidler. Som vi kan se i figur 14.16, er det flest (58 prosent) som rapporterer at støtten fra Utdanningsdirektoratets veiledere var nyttig i noen grad for vurderingen av læremidler. Dette representerer en nedgang på syv prosentpoeng fra 2023, hvor 65 prosent svarte at støtten var nyttig i noen grad. Andelen som svarer at veilederne var nyttige I stor grad og I svært stor grad er relativt uendret fra 2023, hvor henholdsvis 27 prosent svarte I stor grad og to prosent svarte i svært stor grad.
Hvis vi ser nærmere på hva de ulike respondentgruppene har svart på spørsmålet, finner vi at to av tre skoleeiere i fylkeskommunen krysser av for at veilederne i noen grad har vært nyttige. Én av tre skoleeiere i fylkeskommunene krysser av for at veilederne har vært nyttige i svært stor grad.
Som figur 14.17 viser, er det flere grunnskoleledere som krysser av for at veilederen har vært nyttig i stor grad (5 prosent), sammenliknet med skoleeiere i kommunen (2 prosent) og skoleledere ved videregående skoler, hvor ingen velger dette alternativet. Det er like mange skoleledere ved videregående skoler som krysser av for at veilederen har vært nyttig i stor grad (29 prosent), som grunnskolelederne (29 prosent).
14.3 Innkjøp av nye læremidler
I årets spørringer høsten 2024 ble skoleeiere og skoleledere spurt om i hvor mange fag de hadde kjøpt inn nye læremidler som er tilpasset Kunnskapsløftet 2020. Figur 14.18 viser at over halvparten (53 prosent) av alle respondentene svarer at de har kjøpt inn læremidler i mer enn halvparten av fagene. Videre svarer 24 prosent at de har kjøpt inn nye læremidler til alle fag, mens 24 prosent svarer at de har kjøpt inn nye læremidler i halvparten av fagene. Dette tyder på at det er et betydelig engasjement for å tilpasse læremidlene til de nye kravene i Kunnskapsløftet 2020.
Ser vi nærmere på hva de ulike respondentgruppene har svart, så finner vi, slik vist i figur 14.19 at det er 61 prosent av skoleeiere på kommunalt nivå som svarer at de har kjøpt inn nye læremidler i mer enn halvparten av fagene (61 prosent). Blant skoleeiere i fylkeskommunen er det to av seks som svarer det samme. Fordi antallet som svarer på dette spørsmålet er såpass ulikt mellom disse to respondentgruppene er det vanskelig å gjøre robuste sammenlikninger. Likevel kan en mulig forklaring på at såpass mange flere skoleeiere i kommunen svarer at de har kjøpt inn læremidler i mer enn halvparten av fagene være at fylkeskommunene ikke fikk ekstrabevilgninger til innkjøp av læremidler for skoleåret 2023-2024, i motsetning til kommunene. I tillegg har man i videregående NDLA, som er tilgjengelig uavhengig av innkjøpsprosesser.
Samtidig ser vi at figur 14.19 viser det motsatte for skolelederne. Nesten halvparten (48 prosent) av skolelederne i videregående oppgir at de har kjøpt inn nye læremidler i alle fag (N=77). Det er 28 prosentpoeng mer enn grunnskolelederne (20 prosent). Det er imidlertid en del flere grunnskoleledere som oppgir at de har kjøpt inn læremidler i mer enn halvparten av fagene (54 prosent) enn skoleledere i videregående (43 prosent). Sett i lys av kommunenes ekstrabevilgninger og NDLA i videregående, reiser dette flere interessante spørsmål om innkjøpsprosessen for nye læremidler. Hvordan innkjøpene foregår, hvordan midler til innkjøp fordeles og hvorvidt videregående skoler kan ha prioritert egne midler til læremidler, er noe som bør undersøkes mer detaljert i videre studier. Disse resultatene er relativt like som i 2023, hvor tilsvarende 48 prosent av skolelederne i videregående og 19 prosent av grunnskolelederne oppgav det samme.
Figur 14.20 viser svarene til skolelederne fordelt etter skoletype. Flest skoleledere ved barneskoler oppgir at de har kjøpt inn nye læremidler i mindre enn halvparten av fagene (32 prosent), sammenliknet med 23 prosent i 1.-10.-skoler, 13 prosent i ungdomsskolen, og ni prosent i videregående.
Når det gjelder skolelederne som oppgir at de har kjøpt inn læremidler i alle fag, viser figuren at dette i langt større grad gjelder skoleledere ved videregående (48 prosent) og ungdomsskoler (46 prosent), sammenliknet med barneskoler (11 prosent) og 1.-10.-skoler (22 prosent).
Samtidig er det flere skoleledere i barneskolen (57 prosent) og 1.-10.-skoler (55 prosent) som oppgir at de har kjøpt inn læremidler i mer enn halvparten av fagene enn skoleledere i ungdomsskolen (41 prosent) og videregående (43 prosent). Ettersom kategoriene mer enn og mindre enn halvparten av fagene kan variere i omfang, er det utfordrende å vurdere hvor betydelig forskjellen mellom de ulike skoletypene faktisk er. Dette understreker behovet for videre studier som kan gi mer detaljert innsikt i antall læremidler som faktisk er kjøpt inn.
Figur 14.21 viser svarene til skolelederne i videregående på samme spørsmål (N=77), fordelt etter type videregående skole. Her ser vi at det finnes enkelte forskjeller mellom skoletypene. Mens 70 prosent av skolelederne ved studiespesialiserende videregående skoler svarer at de har kjøpt inn nye læringsressurser i alle fag (N=23), er det 40 prosent av skolelederne ved kombinerte videregående skoler (N=47), og 29 prosent av skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler (N=7) som svarer det samme. En mulig forklaring på forskjellene er at det faktisk finnes etablerte læremidler både for fellesfag og programfag innen studiespesialisering. Ved yrkesfaglige skoler derimot, kan små elevgrupper i programfagene redusere det kommersielle grunnlaget for å utvikle læremidler, noe som kan føre til at slike ressurser i mindre grad blir produsert. I tillegg omfattes ikke praktiske ressurser av definisjonen for læremidler og blir derfor ikke inkludert når skolelederne oppgir at de har kjøpt inn læremidler. Det er likevel viktig å påpeke at antallet respondenter som svarer varierer mellom de ulike skoletypene, og at det er særlig få respondenter blant skoleledere ved yrkesfaglige skoler (N=7). Dette begrenser muligheten til å trekke robuste konklusjoner.
Figur 14.22 viser skoleledere på videregående sin fordeling etter størrelsen på de videregående skolene. Her ser vi at det er flest av skolelederne ved videregående skoler med mindre enn 250 elever som har kjøpt inn nye læremidler i alle fag.
14.3.1 Årsaken til færre eller ingen nye læremidler
Skolelederne og skoleeierne som i det forrige spørsmålet valgte et annet alternativ enn alle fag, ble spurt om hvilke faktorer som var relevante for innkjøp av læremidler, og som kunne ha påvirket at de enten ikke har kjøpt inn nye læremidler eller har kjøpt inn færre enn de ønsket. Respondentene hadde mulighet til å krysse av for flere årsaker.
Totalt sett svarer flesteparten (75 prosent) at dette handler om økonomi (figur 14.23). Dette svaret er likt som i 2023, noe som indikerer at økonomiske begrensninger fortsatt er den dominerende faktoren som påvirker innkjøp av læremidler. Det er relativt få (8 prosent) som oppgir at ønskede læremidler ikke finnes på bokmål og nynorsk til samme tid og pris, noe som tyder på at språktilpasning og tilgjengelighet ikke er de største hindringene for innkjøp sett samlet. Likevel er det viktig å påpeke at samtlige respondenter som velger dette alternativet er fra Sør- og Vest-Norge, som kan tyde på at det er en større hindring i områdene hvor flere benytter nynorsk som hovedmål.
Slik det framkommer av figur 14.24, er det 79 prosent av grunnskolelederne som svarer at økonomi er en viktig faktor for at de ikke har kjøpt inn nye læremidler, mens det er 21 prosentpoeng færre av skolelederne i videregående som svarer dette (58 prosent). Flere enn tre av fire (77 prosent) av skoleeierne på kommunalt nivå, og seks av syv skoleeiere på fylkeskommunalt nivå, svarer at økonomi har hatt en påvirkning på innkjøpene. Dette understreker den økonomiske belastningen som både skoleeiere og skoleledere står overfor når det gjelder å kjøpe inn læremidler, og viser at økonomiske begrensninger er en gjeldende utfordring på tvers av nivåene i skolesektoren.
Figuren viser at en betydelig større andel skoleeiere i videregående skole (35 prosent) begrunner sitt svar med at læremidler tilpasset læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ikke har hatt god nok kvalitet, sammenliknet med grunnskolelederne (19 prosent) og skoleeiere på kommunalt nivå (20 prosent). Dette kan tyde på at skoleledere i videregående skole har opplevd større utfordringer knyttet til kvaliteten på tilgjengelige læremidler, noe som har påvirket beslutningene om innkjøp. Det er imidlertid viktig å påpeke at ulik framdrift i ferdigstillingen av læremidler for LK20 fra forlagenes side kan ha bidratt til disse oppfatningene, hvor noen respondenter kan ha valgt alternativet læremidler tilpasset læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ikke har hatt god nok kvalitet fordi det ikke fantes et alternativ som reflekterte mangelen på tilgjengelige læremidler i alle fag.
Blant samtlige respondentgrupper er det relativt mange som svarer at de allerede har læremidler eller andre læringsressurser som dekker deres behov, henholdsvis 28 prosent blant grunnskolelederne, 39 prosent blant skoleledere i videregående, 38 prosent blant skoleeiere i kommunen, og fire av syv respondenter blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå. Dette antyder at mange skoler og skoleeiere anser eksisterende ressurser som tilstrekkelige for deres behov, og at det derfor er mindre press for å anskaffe nye læremidler i enkelte skolesektorer.
Figur 14.25 viser svarfordelingen til skoleeiere på kommunalt nivå, fordelt etter kommunestørrelse (antall innbyggere). Her ser vi at økonomi i mye mindre grad oppgis som grunn for at de ikke har kjøpt inn nye læremidler i kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere (56 prosent) enn i de større kommunene (henholdsvis 96 og 94 prosent).
Blant skoleeiere i kommunene med mindre enn 5 000 innbyggere, er den nest største grunnen til at de ikke har kjøpt inn nye læremidler at de allerede har læremidler eller andre læringsressurser som dekker deres behov (50 prosent). Dette er 24 prosentpoeng mer enn i kommunene med 5 000 til 19 999 innbyggere (26 prosent), og 19 prosentpoeng mer enn i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (31 prosent).
Figur 14.26 viser skolelederne i videregående skoler sine svar, fordelt etter type videregående skole. Her framkommer det flere forskjeller mellom skoletypene. En større andel skoleledere ved yrkesfaglige skoler oppgir at læremidler tilpasset læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ikke har hatt god nok kvalitet (67 prosent), sammenliknet med skoleledere ved kombinerte (30 prosent) og studiespesialiserende skoler (38 prosent). Det er imidlertid viktig å merke seg at antallet respondenter varierer betydelig mellom gruppene, noe som påvirker resultatenes robusthet. Bare seks skoleledere fra yrkesfaglige skoler svarer på dette spørsmålet, sammenliknet med 40 fra kombinerte videregående skoler og 16 fra studiespesialiserende videregående skoler. Disse forskjellene i utvalgsstørrelse gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.
En mulig forklaring på forskjellen kan likevel være at yrkesfaglige skoler har spesifikke behov for læremidler som er mer praktisk rettet, og at de opplever at de tilgjengelige læremidlene ikke fullt ut dekker disse behovene på samme måte som de mer teoretisk orienterte skolene. Dette kan indikere et gap mellom tilgjengelige læremidler og de praktiske kravene i yrkesfaglig utdanning. Samtidig er en annen mulighet at skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler tolker dette alternativet som at “det ikke finnes tilgjengelige læremidler i alle fag”, fordi det ikke var et mulig alternativ.
Videre viser figuren at det er relativt mange av skolelederne ved yrkesfaglige skoler (33 prosent) som oppgir at de mangler oversikt over hvilke læremidler som finnes. Dette er 27 prosentpoeng flere enn ved studiespesialiserende videregående skoler (6 prosent) og 25 prosentpoeng flere enn skoleledere ved kombinerte videregående skoler (8 prosent). At flere skoleledere ved yrkesfaglige skoler oppgir mangel på oversikt over læremidler, kan skyldes at disse skolene ofte har et bredt spekter av spesialiserte fag som gjør det mer utfordrende å holde oversikt, i tillegg til at de bruker mer praktiske ressurser og verktøy.
Figuren viser også at flere skoleledere ved kombinerte (15 prosent) og yrkesfaglige videregående skoler (17 prosent) rapporterer at ønskede læremidler ikke er tilgjengelige på både bokmål og nynorsk samtidig og til samme pris. Dette står i kontrast til studiespesialiserende skoler, hvor ingen skoleledere har nevnt dette som en utfordring. Grunnen kan være at kombinerte og yrkesfaglige skoler har et bredere spekter av spesialiserte fag som kan gjøre det vanskeligere å finne læremidler som er tilgjengelige på både bokmål og nynorsk til samme pris. Slike skoler har ofte behov for mer tilpassede læremidler som kanskje ikke er utviklet i begge målformer. En annen tolkning kan i tillegg være at skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler, i mangel på alternativet at det ikke finnes tilgjengelige læremidler i alle fag, har valgt dette alternativet. Enkelte programfag i yrkesfaglige studieretninger har ikke læremidler, og det er mulig at forlagene prioriterer disse lenger bak i køen, fordi det er lavere inntjening og/eller de må vente til de får innvilget tilskudd til utvikling. De små fagene kan også få tilskudd til utvikling av parallellutgaver på nynorsk.
Figur 14.27 viser svarfordelingen blant skoleledere, fordelt etter størrelsen på de videregående skolene. Her er det mest interessante funnet at økonomi i mye større grad spiller en rolle for de store skolene med over 600 elever (89 prosent) enn ved skoler med under 250 elever (53 prosent) og skoler med mellom 250 og 599 elever (38 prosent). Dette kan tyde på at større skoler har mer omfattende budsjettbehov, noe som gjør økonomi til en mer framtredende faktor i beslutningene om innkjøp av læremidler. Videre oppgir skolelederne ved videregående skoler med over 600 elever i mye mindre grad (11 prosent) at de allerede har læremidler eller andre læringsressurser som dekker deres behov, sammenliknet med skoleledere ved skoler med mellom 250 og 599 elever (50 prosent) og skoler med under 250 elever (53 prosent). En mulig forklaring kan være at større skoler kan ha mer komplekse behov fordi de ofte tilbyr et bredt spekter av fag og programområder, noe som kan gjøre det utfordrende å sikre tilstrekkelige og oppdaterte ressurser i alle fag.
Flere av respondentene som har krysset av for alternativet annet under spørsmålet om hvorfor de ikke har kjøpt inn nye læremidler, nevner at de ennå er i pågående prosesser med å velge ut hvilke læremidler som skal kjøpes inn. Én skoleeier i kommunen forklarer at “Vi har ventet på å få tak i bøker med god kvalitet som er tilpasset LK20 i sin helhet.”
14.4 Digitale og trykte læremidler
Videre spurte vi deltakerne om hvordan de ville vurdere balansen mellom trykte og digitale læremidler. Alle fire respondentgrupper ble spurt, og samlet sett viser figur 14.28 at 79 prosent mener at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god. Dette indikerer at flertallet av respondentene anser dagens fordeling som passende.
Ser vi nærmere på de ulike respondentgruppene, så finner vi at samtlige skoleeiere i fylkeskommunen har svart at balansen er god (N=7). Blant skoleeiere i kommunen, svarer flesteparten (79 prosent) at balansen er god, mens 18 prosent svarer at de baserer seg for mye på digitale læremidler, mens to prosent har svart at de baserer seg for mye på trykte læremidler, slik vist i figur 14.29.
Videre viser figuren at også de fleste skoleledere svarer at balansen er god. Det er likevel 14 prosent av skoleledere i videregående skoler som mener de baserer seg for mye på trykte læremidler. To prosent av grunnskolelederne mener det samme. Én av fem (20 prosent) grunnskoleledere svarer at de baserer seg for mye på digitale læremidler.
En mulig tolkning på disse forskjellene kan være debatten som har pågått de siste årene som setter spørsmålstegn ved bruk av digitale læremidler i barne- og ungdomsskolen, som det er rimelig å tro at vil farge svarene til skoleledere på dette spørsmålet. Ser vi nærmere på de ulike skoletypene, slik figur 14.32 viser, finner vi også at det er skolelederne på barneskolen (18 prosent), 1.-10.-skoler (18 prosent) og ungdomsskolen (28 prosent) som i størst grad mener at de baserer seg for mye på digitale læremidler. Til sammenlikning har seks prosent av skolelederne i videregående svart det samme.
Figur 14.31 viser fordelingen etter skolestørrelse, både for videregående skoler og grunnskoler. Sammenliknet med fjorårets spørringer, har andelen som mener balansen mellom trykte og digitale læremidler er god, økt. Blant mellomstore skoler har denne andelen økt med fem prosentpoeng, og blant de største skolene har økningen vært 15 prosentpoeng. For de minste skolene er det derimot en nedgang på ett prosentpoeng.
Figur 14.32 viser skoleledere fordelt etter type videregående skole. Som vi kan se, er det flere skoleledere ved yrkesfaglige skoler (14 prosent) som mener de baserer seg for mye på digitale læremidler, sammenliknet med skoleledere ved studiespesialiserende skoler (9 prosent) og kombinerte videregående skoler (4 prosent).
14.4.1 Læreres forhold til bruken av analoge og digitale læremidler
Skolelederne ble også spurt om i hvilken grad de hadde inntrykk av at lærere ved deres skoler har et bevisst forhold til bruken av analoge og digitale læremidler i sin undervisning. Ingen av respondentene svarer i liten grad eller ikke i det hele tatt. Som vist i figur 14.33, svarer flesteparten av både skoleledere ved videregående skoler (60 prosent) og grunnskoleledere (56 prosent) at lærerne i stor grad har et bevisst forhold til dette. Dette tyder på at en betydelig andel av skolene er oppmerksomme på balansen mellom digitale og analoge ressurser, og at lærerne i stor grad reflekterer over og tilpasser bruken av disse verktøyene i undervisningen.
Figur 14.34 viser skoleledernes svar fordelt etter skoletype i grunnskolen. Selv om fordelingen her er relativt jevn, kan vi påpeke at det er flest skoleledere ved ungdomsskolen som sier at lærerne i stor grad har et balansert forhold til bruken av analoge og digitale læremidler. Videre svarer samme respondentgruppe, altså skoleledere ved ungdomsskolen, i noe mindre grad at lærerne i noen grad har et balansert forhold til bruken av analoge og digitale læremidler i sin undervisning, sammenliknet med 13 prosent blant skolelederne ved 1.-10.-skoler, og 12 prosent blant skoleledere i barneskolen. Dette kan tyde på at ungdomsskolene i større grad har etablert en mer bevisst tilnærming til bruken av både digitale og analoge læremidler, sammenliknet med de andre skolene.
Ser vi på svarene fordelt etter type videregående skole (figur 14.35), er det mest bemerkelsesverdige funnet at ingen av skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler svarer at de opplever at lærerne i svært stor grad har et bevisst forhold til bruken av digitale og analoge hjelpemidler. Dette kan indikere at lærerne ved yrkesfaglige skoler kanskje har en mer praktisk orientert tilnærming til undervisningen, som ikke nødvendigvis innebærer et like bevisst valg mellom digitale og analoge læremidler. I tillegg er det heller ikke sikkert at de faktisk har et valg. I mange yrkesfag vil det enten ikke finnes læremidler i det hele tatt, eller at det finnes ett - enten bok eller digitalt, og det finnes i liten grad et marked for konkurrerende læremidler.
Videre er det færrest av skolelederne ved de studiespesialiserende skolene som oppgir at lærerne bare i noen grad har et bevisst forhold til bruken av analoge og digitale læremidler i sin undervisning (4 prosent). Blant skolelederne ved kombinerte og yrkesfaglige videregående skoler, er det henholdsvis 15 og 14 prosent som oppgir det samme. Dette tyder på at skoleledere ved studiespesialiserende skoler i litt større grad opplever at lærerne har en klar og bevisst tilnærming til bruken av læremidler, sammenliknet med de andre skoleslagene, muligens fordi de i større grad har faktiske valgmuligheter. Det er likevel viktig å påpeke at det antallet respondenter som har svart varierer mellom de ulike skoletypene, og at det er særlig få respondenter blant skoleledere ved yrkesfaglige skoler (N=7). Dette begrenser muligheten til å trekke robuste konklusjoner.
Vi finner også forskjeller hvis vi ser på svarfordelingen etter størrelsen (antall elever) på de videregående skolene (figur 14.36). Her er det ingen av skolelederne ved videregående skoler med over 600 elever som svarer at de opplever at lærerne bare i noen grad har et bevisst forhold til bruken av analoge og digitale læremidler. Dette kan tyde på at skoleledere ved større skoler, som ofte har mer strukturerte systemer og større ressurser, kanskje i større grad opplever at lærerne har et mer bevisst forhold til valget av læremidler. Det kan også være at større skoler har bedre støtte og opplæring for lærerne i forhold til digital kompetanse og bruk av læringsressurser.
14.5 Behov for kompetanse
Til slutt i dette kapittelet ble alle fire respondentgrupper spurt om hva slags kompetanse deres skole, kommune eller fylkeskommune hadde behov for å utvikle når det gjaldt læremidler. Respondentene kunne velge flere alternativer. Som vist i figur 14.37, oppgir flest respondenter (54 prosent) at de har størst behov for kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt.
Sammenliknet med resultatene fra 2023, er dette en endring. I 2023 var det flest som rapporterte behov for å utvikle kompetanse angående bruk av digitale læremidler i opplæringen (71 prosent). Andelen som oppgir dette har sunket med 30 prosentpoeng, fra 71 prosent i 2023 til 41 prosent i 2024.
Som figur 14.38 viser, er det flest skoleeiere på kommunalt nivå som signaliserer et behov for kompetanse om hva som kjennetegner god kvalitet i læremidler generelt. To av tre (67 prosent) skoleeiere på kommunalt nivå krysser av for dette, noe som indikerer at det er et stort fokus på kvaliteten på læremidler i deres vurdering.
Flere peker også på behovet for kompetanse i bruk av digitale læremidler i opplæringen. Blant skoleeierne på kommunalt nivå krysser 49 prosent av for dette behovet, mens andelen er 40 prosent blant grunnskoleledere og 38 prosent blant skoleledere i videregående opplæring
Skoleeierne på kommunalt nivå krysser også i størst grad av for behov om kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet i læremidler (47 prosent). Det er 22 prosentpoeng mer enn blant grunnskolelederne (25 prosent) og 32 prosentpoeng mer enn blant skolelederne i videregående (15 prosent). Dette kan forklares med at det er regelverk med krav om universell utforming, og det har vært mye oppmerksomhet om dette i forbindelse med tilsyn fra Digitaliseringsdirektoratet. Fordi det er kommunene som står ansvarlig for å følge loven, og ikke skoleleder, er det også naturlig med mer oppmerksomhet rundt dette hos skoleeiere.
Blant skoleeierne på fylkeskommunalt nivå er fordelingen blant de ulike svarene mer jevn. Tre av syv krysser av for henholdsvis kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt, kompetanse om hva som er god kvalitet i digitale læremidler og kompetanse i bruk av digitale læremidler i opplæringen. To krysser av for kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet i læremidler, mens én krysser av for kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet i læremidler.
I figur 14.39 ser vi svarene til grunnskolelederne, fordelt etter skoletype. Her framkommer det at skoleledere ved ungdomsskoler i noe mindre grad (44 prosent) oppgir et behov for kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt, sammenliknet med skoleledere ved barneskoler (56 prosent) og 1.-10.-skoler (60 prosent).
Videre viser figuren at skolelederne ved ungdomsskolen i større grad har behov for kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet (37 prosent) enn skoleledere ved barneskoler (24 prosent), 1.-10.-skoler (24 prosent).
Tilsvarende ser vi at behovet for kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet i læremidler er høyere blant skoleledere ved ungdomsskoler (35 prosent), sammenliknet med barneskoler (21 prosent), 1.-10.-skoler (27 prosent).
Svarfordelingen blant skolelederne i videregående skoler, fordelt etter type videregående skole, viser noen interessante forskjeller, som illustrert i figur 14.40. Det er spesielt bemerkelsesverdig at en betydelig høyere prosentandel av skolelederne ved yrkesfaglige videregående skoler (71 prosent) krysser av for behovet for kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt, sammenliknet med skoleledere ved studiespesialiserende (45 prosent) og kombinerte videregående skoler (31 prosent). Dette kan tyde på at yrkesfaglige skoler har et særlig stort behov for å sikre at de bruker læremidler av høy kvalitet som er godt tilpasset yrkesfaglig undervisning. Yrkesfagene har ofte spesifikke krav til læremidler som både er fagspesifikke og praktisk rettet, noe som kan forklare hvorfor skolelederne ved disse skolene rapporterer et større behov for kompetanse på området. Det er likevel viktig å påpeke at det antallet respondenter som har svart varierer mellom de ulike skoletypene, og at det er særlig få respondenter blant skoleledere ved yrkesfaglige skoler (N=7). Dette begrenser muligheten til å trekke robuste konklusjoner.
Skolelederne ved studiespesialiserende videregående skoler krysser i lavest grad av for behov for kompetanse i bruk av digitale læremidler i opplæringen (27 prosent). Sammenliknet er det 42 prosent av skolelederne ved kombinerte videregående skoler og 43 prosent av skoleledere ved yrkesfaglige videregående skoler som krysser av for det samme.
Når vi sammenlikner svarene fra skoleledere på videregående skoler med ulik størrelse (antall elever), ser vi noen forskjeller (figur 14.41). På skoler med færre enn 250 elever svarer 58 prosent av skolelederne at de har behov for kompetanse i bruk av digitale læremidler i opplæringen. Dette er 31 prosentpoeng høyere enn på skoler med 250 til 599 elever og skoler med mer enn 600 elever, der andelen er 27 prosent for begge grupper.
Figuren viser også at det er ganske mange flere av skolelederne ved skoler med mellom 250 og 599 elever som krysser av for at de har behov for kompetanse om hva som er god kvalitet i digitale læremidler (50 prosent), sammenliknet med skoler med under 250 elever (27 prosent) og skoler med over 600 elever (27 prosent).
Respondentene som krysser av for alternativet annet hadde mulighet for å spesifisere med egne ord hva slags kompetanse de har bruk for å utvikle når det gjaldt læremidler. Svarene er varierte. Noen mener det er viktigere med bedre kvalitetssikring enn med kompetanseutvikling, andre ønsker mer konkrete råd om hvordan bruke spesifikke læremidler, og noen framhever at økonomiske utfordringer er et større problem enn manglende kompetanse.
14.6 Oppsummering
- Når det kommer til bruk av læremidler og læringsressurser i skolen, ser vi en kombinasjon av trykte og digitale læremidler: 98 prosent av respondentene bruker digitale læremidler, og 97 prosent bruker trykte læremidler. Dette viser kontinuitet fra tidligere år.
- Digitale verktøy brukes i større grad i videregående skoler enn i grunnskoler: 92 prosent av skoleledere i videregående rapporterer bruk av digitale læringsressurser, mot 84 prosent i grunnskoler.
- Skoleledere ved videregående skoler rapporterer også større bruk av andre digitale læringsressurser (90 prosent) sammenliknet med grunnskoleledere (72 prosent).
- Kommunestørrelse påvirker hvilke læringsressurser og læremidler som brukes. For eksempel rapporterer 100 prosent av skoleeiere at de bruker andre digitale læringsressurser i kommuner med over 20 000 innbyggere , sammenliknet med 76 prosent i kommuner med under 5 000 innbyggere.
- Når det kommer til valg og vurdering av læremidler, ser vi at det hovedsakelig skjer gjennom kollektive prosesser. Så mange som 79 prosent av respondentene rapporterer at valg av læremidler baseres på kollektive prosesser initiert av skoleleder, der lærerne involveres.
- Lærerteamets innspill spiller også en sentral rolle i valg og vurdering av læremidler. Dette understøttes av at 74 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå, 88 prosent av skolelederne i videregående skole og 69 prosent av grunnskolelederne oppgir dette som en viktig faktor i denne prosessen.
- Bruken av Utdanningsdirektoratets veiledere er lav blant skolelederne, med 30 prosent av skoleledere i videregående og 41 prosent av grunnskolelederne som oppgir at de har brukt dem. Skoleeierne i kommunen har derimot høyere bruk, med 70 prosent som rapporterer dette.
- Økonomi er den viktigste årsaken til at skoleledere og skoleeiere enten ikke har kjøpt inn læremidler eller har kjøpt færre enn ønsket, noe 75 prosent av respondentene har svart.
- Når det kommer til innkjøp av læremidler tilpasset LK20, oppgir flesteparten av respondentene (53 prosent) at de har kjøpt inn læremidler i mer enn halvparten av fagene. Én av fire prosent har kjøpt inn læremidler i alle fag.
- Flertallet av respondentene (79 prosent) mener balansen mellom trykte og digitale læremidler er god.
- Det er likevel noe variasjon mellom de ulike skoletypene. Én av fem grunnskoleledere mener de baserer seg for mye på digitale læremidler, mens 14 prosent av skoleledere i videregående mener de baserer seg for mye på trykte læremidler.
- Når det gjelder respondentenes behov for kompetanseutvikling, oppgir 54 prosent av alle respondentene behov for kompetanse om hva som er god kvalitet i læremidler generelt.
- Behovet for kompetanse i bruk av digitale læremidler i opplæringen er også framtredende, med 41 prosent av respondentene som oppgir dette.
- Det er likevel noen forskjeller mellom de ulike skoletypene, særlig på videregående nivå, når det kommer til behov for kompetanse. Mens 71 prosent av skoleledere ved yrkesfaglige videregående skoler rapporterer behov for kompetanse god i kvalitet på læremidler generelt, er det bare 45 prosent skolelederne ved studiespesialiserende skoler som svarer det samme.