7 Kvalitet i SFO
Sluttrapporten fra Evaluering av implementering av rammeplan for SFO (NTNU Samfunnsforskning, 2024) fremhever at innføringen av gratis tolv timers plass på SFO for elever på 1.–3. trinn har ført til rekordhøy deltakelse i skolefritidsordningen. Samtidig peker evalueringen på flere utfordringer knyttet til kvaliteten i tilbudet. Det vises blant annet til manglende samsvar mellom nye forventninger og tilgjengelige rammer, utilstrekkelig bemanning, og et svakt samarbeid mellom skole og SFO. På bakgrunn av disse funnene er skoleledere i grunnskolen og kommunale skoleeiere blitt spurt om ulike aspekter ved kvaliteten i SFO. Kapitlet belyser temaer som personalets kompetanse, samhandling mellom skole og SFO, og barn med behov for særskilt tilrettelegging. Resultatene gir et innblikk i hvordan kommuner og skoler vurderer kvaliteten i dagens SFO-tilbud, og peker ut områder som fremstår som særlig krevende.
7.1 Veiledende bemanningsnorm i SFO – en vanlig, men ikke universell praksis
Som vist i figur 7.1, er det tydelige forskjeller mellom respondentgruppene når det gjelder veiledende bemanningsnorm for SFO. Blant skoleeiere i kommunene oppgir tre av fire at de har en slik norm, mens andelen blant skoleledere i grunnskolen ligger noe lavere, med litt under seks av ti. Selv om flertallet av skolelederne rapporterer at de har en veiledende bemanningsnorm, er det også større usikkerhet i denne gruppen. Rundt 15 prosent svarer vet ikke, sammenliknet med under 10 prosent blant skoleeierne. I tillegg er det flere skoleledere som oppgir at de ikke har en bemanningsnorm – nær tre av ti – mot under to av ti blant kommunale skoleeiere.
7.2 Femten barn per voksen – den vanligste normen i et sprikende bemanningslandskap
Tabell 7.1 viser veiledende bemanningsnorm for 1. trinn. Resultatene viser at det er relativt små forskjeller mellom skoleledere i grunnskolen og skoleeiere i kommunen når det gjelder hva som er fastsatt i den veiledende bemanningsnormen. Likevel rapporterer skoleledere noe oftere en norm på femten barn per voksen – litt under halvparten oppgir dette, sammenliknet med rundt fire av ti blant skoleeierne. Begge respondentgrupper følger et lignende mønster: Tolv barn per voksen er det nest mest vanlige svaret, etterfulgt av atten barn per voksen.
| Antall barn per voksen | Skoleleder grunnskole % (N =128) | Skoleeier kommune % (N = 45) |
| 1 | 2 | 0 |
| 2 | 1 | 0 |
| 5 | 1 | 0 |
| 6 | 0 | 2 |
| 8 | 0 | 4 |
| 9 | 2 | 0 |
| 10 | 5 | 0 |
| 11 | 1 | 2 |
| 12 | 18 | 16 |
| 13 | 2 | 2 |
| 14 | 3 | 4 |
| 15 | 47 | 40 |
| 16 | 2 | 7 |
| 17 | 1 | 0 |
| 18 | 9 | 13 |
| 19 | 1 | 0 |
| 20 | 8 | 9 |
7.3 Formell kompetanse i ledelse: Pedagoger i byene, fagarbeidere i distriktene
Som vist i figur 7.2, har ledere i SFO varierende utdanningsbakgrunn, men to grupper skiller seg klart ut: Rundt seks av ti skoleledere oppgir at ledere i SFO har høyere pedagogisk utdanning, mens omtrent én av fire har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Annen høyere utdanning, fagskoleutdanning og annen videregående utdanning er mindre utbredt, og ingen overstiger 10 prosent.
Som det fremgår av figur 7.3, er det store forskjeller i utdanningsbakgrunn blant ledere i SFO, avhengig av kommunestørrelse. I store kommuner oppgir over syv av ti skoleledere at lederen i SFO har høyere pedagogisk utdanning, mens det tilsvarende gjelder for om lag fire av ti i de minste kommunene. Dette tyder på at ledere uten høyere pedagogisk utdanning er vanligere i mindre kommuner. Videre ser vi at bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider er langt mer utbredt i små og mellomstore kommuner. I de mellomstore kommunene rapporterer halvparten av skolelederne at leder i SFO har bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider, noe som er betydelig høyere enn i både små og store kommuner. Også når det gjelder annen videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning, skiller små kommuner seg ut. Her oppgir én av ti skoleledere at dette er tilfellet for lederen i SFO, mens andelen er tilnærmet null i større kommuner. Det er en svak tendens til at fagskoleutdanning er noe vanligere i mindre kommuner. Annen høyere utdanning forekommer hyppigst i store kommuner, men er også noe mer representert i små enn i mellomstore kommuner.
Som vist i figur 7.4, varierer utdanningsbakgrunnen til ledere i SFO markant med skolestørrelse. Ved små skoler med færre enn 100 elever oppgir nær halvparten av skolelederne at lederen i SFO har utdanning som barne- og ungdomsarbeider. I motsetning til de mindre skolene gjelder dette kun for om lag én av åtte ved skoler med 300 elever eller flere. Motsatt tendens finner vi når det gjelder høyere pedagogisk utdanning. I de minste skolene oppgir én av tre skoleledere at ledere i SFO har slik bakgrunn, mens andelen stiger til rundt tre av fire i de største skolene. Dette tyder på en sterk sammenheng mellom skolestørrelse og pedagogisk kompetanse i SFO. For de øvrige utdanningskategoriene er mønsteret mindre tydelig. Annen høyere utdanning forekommer noe hyppigere ved store skoler, mens annen videregående utdanning er mest utbredt i mellomstore skoler. Fagskoleutdanning er derimot noe vanligere i de minste skolene. Funnene samlet sett peker mot at ledere i SFO ved større skoler i større grad har høyere pedagogisk utdanning, mens fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er vanligere i mindre skoler.
Som vist i figur 7.5, varierer utdanningsbakgrunnen til ledere i SFO tydelig mellom grunnskoler i kommuner med ulik sentralitet. I de mest sentrale kommunene rapporterer sju av ti skoleledere at lederen i SFO har høyere pedagogisk utdanning, mens dette gjelder fire av ti i de minst sentrale. Tendensen er motsatt når det gjelder fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. I de minst sentrale kommunene oppgir litt under fire av ti skoleledere at leder i SFO har denne bakgrunnen, sammenliknet med under én av ti i de mest sentrale kommunene. Når det gjelder annen høyere utdanning, er det en svak overvekt i de mest sentrale kommunene sammenliknet med de minst sentrale. Fagskoleutdanning og annen videregående utdanning forekommer i liten grad, og er noe mer representerte i de minst sentrale grunnskolene.
7.4 SFO-ledelse med eller uten lokale kompetansekrav – forskjeller i kommunenes forventninger
Når skoleeiere i kommunen ble spurt om det finnes lokale kompetansekrav for ledere i SFO, viser figur 7.6 en relativt jevn fordeling. Den vanligste praksisen er å stille krav om at leder i SFO skal ha pedagogisk bakgrunn, noe som gjelder i nesten 40 prosent av kommunene. Tretti prosent svarer nei, det er ikke lokale kompetansekrav. Videre fremgår det at leder i SFO skal minimum ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i 25 prosent av kommunene. Minimumskrav om å ha fagskoleutdanning rapporteres i 8 prosent av tilfellene.
7.5 Overganger som hovedområde i samarbeidet mellom skole og SFO
På spørsmålet om hva skole og SFO samarbeider om ble bare ledere i grunnskolen spurt. Som det fremgår av figur 7.7, er det særlig barnas daglige overganger fra skole til SFO/SFO til skole som utmerker seg som et sentralt samarbeidsområde mellom skole og SFO. Hele ni av ti skoleledere oppgir at det samarbeides om dette. Deretter følger overgang fra barnehage til SFO og skole, som rapporteres i underkant av ni av ti. Kompetanseheving for alle ansatte og samarbeid med foreldre er også relativt utbredt, men ligger noen prosentpoeng lavere. Rundt halvparten av skolelederne svarer at det foregår samarbeid om planlegging av aktiviteter og lek for de yngste på skolen. De færreste oppgir å samarbeide om utvikling av skolens planer. Her svarer under fire av ti skoleledere bekreftende. Kategorien annet rapporteres av omtrent 5 prosent.
I undersøkelsen fikk deltakerne anledning til å utdype hvordan samarbeidet mellom skole og SFO er organisert. Mange beskriver et tett og ofte godt strukturert samarbeid, der felles organisering trekkes fram som et sentralt grep. Særlig blir det fremhevet at leder i SFO inngår i skolens ledergruppe, noe som muliggjør deltakelse i både daglig drift og utviklingsarbeid. Samarbeidet omfatter en rekke områder, blant annet arbeidsmiljø, fordeling av personalressurser, rekruttering og ansettelsesprosesser, samt tilrettelegging for enkeltbarn – både i skole og SFO. Noen skoleledere viser også til samarbeid i saker som faller inn under kapittel 12 i opplæringsloven, noe som kan tyde på en delt forståelse av ansvaret for oppfølgingen av sårbare elever.
De fikk også muligheten til å utdype hvilke områder som har utviklingspotensial i samarbeidet mellom skole og SFO. Svarene viser stor variasjon, men flere gjennomgående temaer peker seg ut. Et sentralt funn er ønsket om økt helhet og bedre sammenheng mellom de to tilbudene, blant annet gjennom felles planverk, tematisk koordinering og en mer samstemt pedagogisk tilnærming. Mange skoleledere etterlyser mer tid til felles planlegging og dialog, og understreker at dette forutsetter økte ressurser. Lek trekkes særlig fram som et område med behov for videreutvikling – både som aktivitet og som pedagogisk verktøy. Det pekes også på behovet for å styrke gjensidig forståelse mellom profesjoner, forbedre informasjonsflyten og etablere felles arenaer for profesjonsutvikling. Samtidig nevnes ulikheter i arbeidstidsavtaler og utdanningsbakgrunn som praktiske hindringer for samarbeid. Flere respondenter fremhever behovet for tettere samhandling om enkeltbarn og elevgrupper, særlig i overgangssituasjoner og i arbeidet med tilrettelegging. Også kvalitetsutvikling i SFO, innholdet i tilbudet og samarbeid med foreldre nevnes som relevante forbedringsområder.
7.6 Tilrettelegging i SFO
Som vist i figur 7.8 er det litt under én av fem skoleledere som oppgir at de ikke har gjort endringer i bemanningen, uavhengig av om SFO har barn med særskilte behov eller ikke. I tillegg rapporterer 10 prosent at de har valgt andre løsninger.
Omtrent 55 prosent svarer at assistent vanligvis følger med barnet fra skolen til SFO. Nesten like mange oppgir at én eller flere ansatte i SFO har et særskilt ansvar for å følge opp barn med behov for særskilt tilrettelegging. I underkant av halvparten svarer at bemanningen i SFO er økt for å ivareta tilretteleggingsbehov for enkeltbarn.
Som det fremgår av figur 7.9, er det blant skoleeiere i grunnskolen særlig vanlig å ta utgangspunkt i vedtak etter opplæringsloven § 11-4 når det vurderes behov for assistent i SFO. Omtrent 65 prosent oppgir at de vurderer om barn med slik rettighet også har behov for assistanse i SFO.
Om lag én av tre skoleeiere svarer at kommunen har ansatte med særskilt kompetanse som bistår SFO-er med barn med behov for særskilt tilrettelegging. Noen færre svar viser til at enkelte diagnoser eller funksjonsnedsettelser automatisk utløser ekstra midler til bemanning i SFO, mens kun to av ti svarer at det er mulig å søke kommunen om økt grunnbemanning ved behov.
Tallene indikerer at individuell vurdering basert på eksisterende vedtak er den mest brukte tilnærmingen til skoleeier, mens mer strukturelle ordninger som søknadsbasert grunnbemanning eller automatisk utløste midler benyttes i betydelig mindre grad.
Skolelederne og skoleeierne i undersøkelsen fikk anledning til å gi et utdypende svar på spørsmålet om hvordan de tilrettelegger for barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO. Selv om individuell vurdering og enkeltvedtak er den mest brukte tilnærmingen, viser svarene at økonomiske rammebetingelser i praksis fungerer som en modererende faktor for hvordan rettighetene blir realisert. Flere respondenter viser til at tilrettelegging primært skjer gjennom økt bemanning, enten som fast ressurs eller i forbindelse med enkeltvedtak. Enkelte oppgir at det er mulig å søke om tilleggsbevilgning ved særskilte behov. Samtidig uttrykkes det bekymring for at tilgjengelige ressurser ofte ikke strekker til, og at tilrettelegging må løses innenfor eksisterende budsjettrammer. Flere påpeker at det ikke automatisk utløses ekstra midler til særskilt tilrettelegging i SFO, selv om barnet har vedtak i skoletiden. Enkelte opplever dessuten at det eksisterer en implisitt forventning om at behovet for tilrettelegging ikke er like stort i SFO som i skoletiden, noe som oppleves som problematisk. Flere respondenter viser til konkrete tiltak, som tilpasning i valg av aktiviteter eller én-til-én-oppfølging i enkelte tilfeller.
7.7 Begrenset tilgang til skyss til og fra SFO – særlig ved små og mindre sentrale skoler
På spørsmålet om hvorvidt barn med vedtak om skyss til og fra skolen også får skyss til og fra SFO, svarer både skoleledere og skoleeiere nokså likt. Omtrent åtte av ti oppgir at det ikke er tilbud om skyss til og fra SFO, mens de øvrige svarer at de har det. Kun en liten andel, rundt 2 prosent av skolelederne i grunnskolen, oppgir at skyss kun tilbys til barn på 1 trinn. Hos skoleeierne er det 80 prosent som oppgir at nei, det er ikke tilbud om skyss til og fra SFO, og 20 prosent som svarer ja, alle barn som har vedtak om skyss i skolen, får tilbud om skyss i SFO.
En nærmere gjennomgang av svarene fordelt etter skolestørrelse viser klare forskjeller i hvilke tilbud som gis. Blant de største grunnskolene oppgir litt over 30 prosent av skoleledere og skoleeiere at alle barn med vedtak om skyss i skolen også får skyss til og fra SFO, og i underkant av Fem prosent svarer at dette kun gjelder barn på 1. trinn. De minste skolene skiller seg ut ved at nær 90 prosent oppgir at de ikke har et slikt skyss-tilbud knyttet til SFO. Disse funnene kan tyde på at større skoler har bedre forutsetninger for å etablere skyssordninger til og fra SFO.
I underkant av Fire0 prosent av skolelederne ved grunnskoler i sentrale områder svarer at alle barn som har vedtak om skyss i skolen, får tilbud om skyss til og fra SFO. Samtidig oppgir om lag seks av ti at det er ikke tilbud om skyss til og fra SFO. En liten andel oppgir at det bare er barn på 1. trinn som får dette tilbudet. Når det gjelder mer perifere områder, er andelen som svarer at det ikke finnes skyssordning til og fra SFO enda høyere. Blant skoleledere ved både mellomsentrale og minst sentrale grunnskoler oppgir rundt ni av ti at det ikke er tilbud om skyss til og fra SFO.
7.8 Ferie-SFO tilbys i de fleste kommuner – få endringer etter innføring av gratis 12 timers plass på SFO
På spørsmålet om kommunen tilbyr SFO i ferier (utenom juli og helligdager), oppgir et stort flertall av skoleeierne at de har et slikt tilbud, der 84 prosent svarer bekreftende.
På spørsmål om kommunen har endret tilbudet om SFO i ferier etter innføringen av tolv timer gratis SFO for elever på 1.–3. trinn, svarer et klart flertall av skoleeierne – 91 prosent – at det ikke er gjort endringer i antall dager med ferie-SFO. Blant dem som oppgir at det er gjort endringer, er det langt vanligere å ha redusert tilbudet enn å ha økt det.
7.9 Oppsummering
- Et flertall har en veiledende bemanningsnorm for SFO kun for 1. trinn og den vanligste veiledende normen er femten barn per voksen.
- De fleste ledere i SFO har enten høyere pedagogisk utdanning (seks av ti) eller fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (én av fire). Nesten 40 prosent av kommunene har lokale krav om pedagogisk bakgrunn, mens rundt 30 prosent ikke har formelle krav.
- Samarbeidet mellom skole og SFO er særlig tett om overganger mellom skole og SFO, samt fra barnehage til skole. Nær ni av ti skoleledere rapporterer slikt samarbeid. Færre samarbeider om skolens planer. Der ledere i SFO inngår i skolens ledergruppe, nevnes tettere samarbeid om personalressurser, arbeidsmiljø og oppfølging av sårbare elever. Utviklingsbehov inkluderer bedre sammenheng i det pedagogiske innholdet, mer bruk av lek som virkemiddel, felles profesjonsutvikling og tettere oppfølging av enkeltbarn.
- Tilrettelegging for barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO skjer i hovedsak gjennom bruk av assistenter og ansatte med særskilt ansvar, mens formelle tiltak er sjeldne. Skoleeiere vektlegger samarbeid med eksterne instanser, mens skoleledere trekker fram konkrete løsninger som aktiviteter og én-til-én-oppfølging. Bruken av tiltak øker med skole- og kommunestørrelse, men mange peker på begrensede ressurser som en utfordring.
- Om lag åtte av ti skoleledere og skoleeiere oppgir at barn med vedtak om skyss til og fra skolen ikke får skyss til og fra SFO. Skyss tilbys noe oftere i større og mer sentrale skoler, men også der er tilbudet begrenset.
- De fleste kommuner tilbyr SFO i ferier. Innføringen av tolv timer gratis SFO har i liten grad påvirket dette. Blant dem som har gjort endringer, er det oftere snakk om reduksjon enn utvidelse av ferietilbudet.