5 Informasjon og støtte i kvalitetsutvikling i skolen
Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen kan foregå på mange måter. Det finnes en rekke ulike prøver, verktøy og datakilder som kan benyttes i arbeidet, hvor enkelte er obligatoriske og andre er frivillige å ta i bruk. Det kan også være ulikt hvem som involveres i arbeidet. Dette kapitlet omhandler hvorvidt ulike informasjonskilder og verktøy oppleves som nyttige i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen, og hvilke føringer skoleeiere legger i dette arbeidet.
5.1 Nytten av ulike informasjonskilder og verktøy
Dagens kvalitetsutviklingssystem består av et sett obligatoriske og frivillige prøver, verktøy og datakilder (NOU 2023:1).1 For det første består systemet av obligatoriske nasjonale prøver som er ment å gi skolene kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De nasjonale prøvene har som formål å gi informasjon både til bruk i underveisvurdering og til kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Forskning som allerede er gjort på bruken av nasjonale prøver, viser at resultatene brukes i varierende grad og på ulike måter i kvalitetsutviklingsarbeid. Videre tyder funnene fra forskningen på at samarbeidet på skolenivå, mellom skoleledere og lærere, har stor betydning for om de nasjonale prøvene brukes i dette arbeidet.
1 https://www.regjeringen.no/contentassets/8758c1a973ae4f94ab67e3830c96b9c9/no/pdfs/nou202320230001000dddpdfs.pdf
For det andre består dagens kvalitetsutviklingssystem av obligatoriske kartleggingsprøver. Formålet med disse prøvene er å identifisere elever som har behov for ekstra oppfølging for at de skal kunne følge forventet progresjon i begynneropplæringen (NOU 2023:1). Fra og med våren 2022 ble det gjort endringer i både de frivillige og de obligatoriske kartleggingsprøvene fra Utdanningsdirektoratet, og de nye kartleggingsprøvene ble innført såpass nylig at det er lite forskning på bruken av disse. Et funn fra tidligere er imidlertid at det ikke er noe som tilsier at bruken av obligatoriske kartleggingsprøver skiller seg nevneverdig fra bruken av frivillige kartleggingsprøver.
For det tredje består kvalitetsutviklingssystemet av Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn (7. og 10. trinn, og Vg1), hvis formål er å gi elevene anledning til å si sin mening om læring og trivsel. Skoler, skoleeiere og nasjonale myndigheter skal legge resultatene fra Elevundersøkelsen til grunn i sitt kvalitetsutviklingsarbeid for å gjøre skolen bedre. Den nyeste forskningen viser at det imidlertid også her er store variasjoner i bruken av resultatene, både blant skoleledere og skoleeiere, og at de også i varierende grad har den nødvendige kompetansen til å bruke dataene på en formålstjenlig måte.
Som en del av kvalitetsvurderingssystemet finnes også den obligatoriske ferdighetsprøven i svømming, som skal gi kunnskap om behovet for å styrke svømmeopplæringen. I Spørsmål til Skole-Norge våren 2022 oppga tre av fire skoleledere at alle de sju øvelsene i den obligatoriske ferdighetsprøven ble gjennomført i undervisningen.
For lærere, skoleledere og skoleeiere skal også standpunkt- og eksamenskarakterer, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og tilsynsrapporter inngå som informasjon i kvalitetsutviklingsarbeidet. Mens standpunkt- og eksamenskarakterer er ment å gi informasjon om elevenes kompetanse ved endt opplæring, skal GSI gi overordnet statistikk om grunnskolen, blant annet innenfor temaer som elevtall, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, SFO og PP-tjenesten (NOU 2023:1). Tilsyn er ment å undersøke om kvaliteten i skolen tilfredsstiller kravene gitt i lov og forskrift, og dermed at elevene får rettighetene sine oppfylt. Tilsynsrapportene avdekker og korrigerer på denne måten brudd på regelverket.
I tillegg til disse obligatoriske prøvene, verktøyene og datakildene, finnes det også en rekke frivillige prøver og verktøy som er utviklet av nasjonale myndigheter til bruk i kvalitetsutviklingsarbeidet. Skoleeiere kan med andre ord velge om skolene skal gjennomføre eller benytte disse i kvalitetsutviklingsarbeidet. Respondentene i vårens spørringer ble bedt om å ta stilling til i hvilken grad de opplever at de obligatoriske og noen av de frivillige, prøvene, verktøyene og datakildene er nyttige i deres arbeid med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen. Siden enkelte av disse er trinnspesifikke eller retter seg mot enten aktører på skolenivå eller skoleeiere, har vi valgt å presentere resultatene i fire ulike figurer. figur 5.1 viser svarfordelingen blant skoleledere i grunnskolen:
Som det framgår av figuren opplever så å si alle grunnskoleledere at nasjonale prøver minst i noen grad er nyttige i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Rundt to av tre (65 prosent) oppgir at de i stor eller svært stor grad opplever disse som nyttige. Selv om tidligere forskning fant at det var lite som skilte bruken av Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn, ser vi her at det er en høyere andel som oppgir at de ikke benytter Elevundersøkelsen på frivillige trinn (10 prosent) enn på obligatoriske (1 prosent). Videre gir over halvparten (55 prosent) av grunnskolelederne uttrykk for at Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn i stor eller svært stor grad er nyttig i kvalitetsutviklingsarbeidet. Det er noe lavere andeler som gjør denne vurderingen av de to øvrige obligatoriske elementene i det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet; tilsynsrapporter (32 prosent) og GSI (30 prosent). Blant de frivillige elementene er det altså flest som gir uttrykk for at Elevundersøkelsen på frivillige trinn (5., 6., 8. og 9. trinn for grunnskolen) og kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er nyttige. Det er størst andeler som oppgir at de ikke benytter prosessverktøyet Ekstern skolevurdering (65 prosent) og RefLex (58 prosent). Relativt mange ser også ut til å benytte seg av de frivillige elementene Foreldreundersøkelsen i skole, skolebidragsindikatorer, Ståstedsanalysen og undervisningsevaluering, mens det er relativt høye andeler som oppgir at de ikke benytter kommunale prøver (51 prosent), mal for tilstandsrapport for lærere og skoleledere (50 prosent), Analysebrettet (37 prosent) og Lærerundersøkelsen (35 prosent).
Dersom vi ser på de trinnspesifikke elementene for 1. til 4. trinn, viser figur 5.2 svarene fra skoleledere på skoler med disse trinnene:
Igjen ser vi at så å si alle skoleledere ved skoler med 1. til 4. trinn gir uttrykk for at obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning for 3. trinn i det minste i noen grad er nyttige i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen. Syv av ti (70 prosent) oppgir at de synes at de i stor eller svært stor grad er det. Kun syv prosent oppgir at de ikke benytter seg av frivillige kartleggingsprøver i regning på 1. trinn, og godt over halvparten (58 prosent) opplever disse som i stor eller svært stor grad nyttige. Det er en lavere andel som oppgir dette når det gjelder den obligatoriske ferdighetsprøven i svømming, hvor 48 prosent gir uttrykk for at dette. Hele åtte prosent oppgir at de ikke benytter seg av denne.
Hvis vi beveger oss over på ungdomsskolen, viser figur 5.3 svarfordelingen til grunnskoleledere ved skoler med ungdomstrinn:
Figuren viser at det er en noe høyere andel som opplever at standpunktkarakterer i stor eller svært stor grad (54 prosent) er nyttige i kvalitetsutviklingsarbeidet enn eksamenskarakterer (49 prosent). I samtaler med skoleeiere på fylkesnivå, ble vi gjort oppmerksom på at enkelte kan svare ut fra hva som har vært nyttig den senere tiden, noe som kan ha medført at fritaket fra eksamen under koronapandemien har påvirket hvordan disse to har blitt veid opp mot hverandre. Det virker til slutt som at det er utbredt å benytte seg av grunnskolepoeng i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen, men en noe lavere andel opplever denne statistikken som i stor eller svært stor grad nyttig (36 prosent).
Skoleledere i videregående ble presentert med mange av de samme prøvene, verktøyene og datakildene, men med noen spesifikke for videregående opplæring. figur 5.4 viser deres vurderinger av nytten både av obligatoriske og frivillige elementer i kvalitetsutviklingsarbeidet:
Så å si alle skoleledere i videregående benytter seg av Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn (her Vg1) og eksamens- og standpunktkarakterer. Av disse er det høyest andel som oppgir at de i stor eller svært stor grad har hatt nytte av standpunktkarakterer (78 prosent), fulgt av eksamenskarakterer (66 prosent) og Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn (61 prosent). Også blant skoleledere i videregående er det en høyere andel som oppgir at de ikke har benyttet Elevundersøkelsen på frivillige trinn (her Vg2 og Vg3) (13 prosent), men rundt halvparten av de som har gjort det opplever den som i stor eller svært stor grad (48 prosent) nyttig i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen. Vi ser videre at over halvparten gjør samme vurdering av undervisningsevaluering (60 prosent), frafallsstatistikk (57 prosent) og fraværsstatistikk (56 prosent). Av de obligatoriske elementene er det lavest andeler som oppgir at de synes tilsynsrapporter i stor eller svært stor grad er nyttige i kvalitetsutviklingsarbeidet (42 prosent). Blant de frivillige prøvene, verktøyene og datakildene er det flest som oppgir at de ikke har benyttet prosessverktøyet Ekstern skolevurdering (80 prosent), fylkeskommunale prøver (72 prosent), Foreldreundersøkelsen i skolen (65 prosent) og RefLex (60 prosent).
Skoleeiere ble også presentert med en liste over prøver, verktøy og datakilder som potensielt kan inngå i kvalitetsutviklingssystemet utviklet av nasjonale myndigheter. figur 5.5 viser svarene fra kommunalt nivå:
Blant skoleeiere på kommunalt nivå er det høyest andeler som opplever at obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning for 3. trinn i stor eller svært stor grad er nyttig i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen (73 prosent). Det er imidlertid høyest andel som uttrykker at Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn i svært stor grad er det (34 prosent). Vi ser her at andelene er nesten like høye for Elevundersøkelsen på frivillige trinn (her 5., 6., 8. og 9. trinn), og kun tre prosent oppgir at denne ikke benyttes. Videre oppgir bortimot syv av ti (68 prosent) at nasjonale prøver i stor eller svært stor grad er nyttige. Blant skoleeierne på kommunenivå uttrykker videre rundt halvparten det samme når det gjelder tilsynsrapporter (55 prosent) og GSI (51 prosent), som begge er blant de obligatoriske elementene. Også blant skoleeiere på kommunalt nivå er det en noe høyere andel som oppgir at standpunktkarakterer i stor eller svært stor grad er nyttige (60 prosent) enn eksamenskarakterer (56 prosent). Av de obligatoriske elementene er det færrest som opplever ferdighetsprøven i svømming som i stor eller svært stor grad nyttig (36 prosent) i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen.
Til forskjell fra skoleledere oppgir flere skoleeiere på kommunalt nivå at de har brukt og funnet nytte av Analysebrettet. Mens hele 56 prosent av skolelederne i videregående og 37 prosent av grunnskolelederne oppga at de ikke hadde benyttet dette i kvalitetsutviklingsarbeidet, er andelen som oppgir dette blant skoleeiere på kommunalt nivå syv prosent. Kun 16 prosent av skolelederne i videregående skole gir uttrykk for at dette verktøyet i stor eller svært stor grad har vært nyttig, mens 24 prosent av grunnskolelederne gir uttrykk for det samme. Blant skoleeierne på kommunalt nivå ser vi at tilsvarende andel er 47 prosent. Bortimot halvparten (48 prosent) anser også de frivillige kartleggingsprøvene for 1. trinn som i stor eller svært stor grad nyttige. Videre ser vi at det blant disse er høyest andeler som oppgir at de ikke har benyttet seg av prosessverktøyet Ekstern skolevurdering (52 prosent), kommunale prøver (46 prosent) og Lærerundersøkelsen (32 prosent).
Til slutt kan vi se på svarene fra skoleeierne på fylkeskommunalt nivå. Siden disse totalt er kun 11 respondenter har vi valgt å presentere svarfordelingen som antall i tabell 5.1:
| Benyttes ikke | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Totalt | |
| N | N | N | N | N | N | N | |
| Elevundersøkelsen på obligatoriske trinn | 0 | 2 | 0 | 1 | 3 | 5 | 11 |
| Elevundersøkelsen på frivillige trinn | 0 | 2 | 1 | 0 | 4 | 4 | 11 |
| Standpunktkarakterer | 0 | 0 | 0 | 1 | 6 | 4 | 11 |
| Eksamenskarakterer | 0 | 0 | 0 | 3 | 5 | 3 | 11 |
| Tilsynsrapporter | 0 | 0 | 0 | 2 | 6 | 3 | 11 |
| Grunnskolepoeng | 1 | 1 | 1 | 1 | 7 | 0 | 11 |
| Frafallstatistikk | 10 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 11 |
| Fraværsstatistikk | 8 | 0 | 0 | 2 | 1 | 0 | 11 |
| Skolebidragsindikatorer | 1 | 0 | 1 | 5 | 3 | 1 | 11 |
| Mal for tilstandsrapport | 2 | 0 | 0 | 6 | 3 | 0 | 11 |
| Undervisningsevaluering | 2 | 0 | 2 | 5 | 2 | 0 | 11 |
| Kommunale prøver/Fylkeskommunale prøver | 6 | 0 | 0 | 1 | 3 | 1 | 11 |
| Analysebrettet | 2 | 0 | 0 | 3 | 5 | 1 | 11 |
| Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter | 8 | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 | 11 |
| Foreldreundersøkelsen i skolen (Udir) | 7 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 11 |
| Lærerundersøkelsen (Udir) | 1 | 0 | 2 | 3 | 4 | 1 | 11 |
| Ståstedsanalysen | 0 | 0 | 1 | 2 | 5 | 3 | 11 |
| RefLex | 0 | 0 | 0 | 0 | 8 | 3 | 11 |
| Prosessverktøyet Ekstern skolevurdering | 0 | 0 | 0 | 3 | 5 | 3 | 11 |
Som det framgår av tabellen er det Elevundersøkelsen, både på obligatoriske og frivillige trinn, som flest skoleeiere på fylkeskommunalt nivå opplever som i svært stor grad nyttig i kvalitetsutviklingsarbeidet. Mens fem av 11 fylkeskommuner uttrykker dette knyttet til det obligatoriske trinnet (her Vg1), oppgir fire av 11 dette knyttet til de frivillige trinnene (her Vg2 og Vg3). Ti av de elleve fylkeskommunene oppgir også at standpunktkarakterer i stor eller svært stor grad har vært nyttige, mens åtte oppgir det samme når det gjelder eksamenskarakterer. Her valgte én, som nevnt, å eksplisitt påpeke at grunnet fritaket fra eksamen under koronapandemien, har eksamenskarakterer ikke vært særlig nyttige den senere tiden. Videre ser vi at åtte av fylkeskommunene ikke benytter seg av fraværsstatistikk og av kartleggingsverktøy for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Hele ti av fylkeskommunene har ikke benyttet frafallstatistikk. På den andre siden ser det ut til at skoleeierne på fylkeskommunalt nivå i større grad finner nytte i RefLex, som tre anser som i svært stor grad nyttig og de øvrige åtte som i stor grad nyttig. Det samme gjelder til dels også prosessverktøyet Ekstern skolevurdering. Det er to som oppgir ikke å ha benyttet Analysebrettet, mens seks fylkeskommuner oppgir at dette i stor eller svært stor grad har vært nyttig i kvalitetsutviklingsarbeidet.
I et fritekstfelt har flere respondenter, både blant skoleledere og skoleeiere, valgt å uttrykke at nytteverdien av Elevundersøkelsen og Analysebrettet har blitt vesentlig forverret den senere tiden på grunn av endringer. Det virker som at utfordringen med begge handler om at ved implementeringen av GDPR har det blitt begrensninger for hvilken, og hvor mye, informasjon som kan vises. Dette gjelder antagelig spesielt ved små skoler fordi «[f]å elever gjør at resultatene på Elevundersøkelsen ikke blir tilgjengelige». Eksempler på mer utfyllende kommentarer på dette er:
Elevundersøkelsen benyttes på alle trinn på vår skole (vgs.). Vi har vanligvis stor nytte av resultatene i utviklingsarbeidet vårt, med unntak av forrige gjennomføring, der tallene ble så generelle og lite gjennomsiktige pga GDPR at vi ikke hadde datagrunnlag til å bruke resultatene på en tilfredsstillende måte. (skoleleder videregående)
Endringer i visninger i Analysebrettet gjør at det nærmest er ubrukelig! Det gås ut i media med at mobbingen øker, men jeg får ikke tilgang til tallene for egen skole - av personvernhensyn! (skoleleder barneskole)
Nye “prikkereglar” fører til at elevundersøkinga gjev svært få nyttige resultat. (skoleeier kommune)
Enkelte går så langt som å hevde at Elevundersøkelsen har mistet funksjonen sin helt etter endringene:
Visningen av resultat fra årets elevundersøkelse gjorde elevundersøkelsen ubrukelig for oss. Omtrent alle data ble “prikket”, og selv ikke som innlogget fikk skolen fram nødvendige data. (skoleleder 1.-10.–skole)
Elevundersøkelsen har mistet sin funksjon når man ikke lenger får innsyn i tallene som tidligere. Den har vært svært nyttig tidligere, men ikke nå. (skoleleder ungdomsskole)
En skoleleder ved en barneskole hevder tilsvarende at «[i]ntensjonen faller vekk, uten resultat får man ikke gjort noe». Uten å vise direkte til at det har vært gjort endringer skriver også en skoleeier på fylkesnivå at «Analysebrettet kan benyttes i svært liten grad. Det er lite relevante tall som kan tas ut».
Andre er mer kritiske til Analysebrettet som et verktøy for å ta Elevundersøkelsen i bruk, og skriver blant annet at «Analysebrettet er en svært dårlig erstatning når det gjelder Elevundersøkelsen» (skoleleder barneskole) og «Analysebrettet er ikke god i forbindelse med den nye elevundersøkelsen» (skoleleder ungdomsskole). En annen ungdomsskoleleder utdyper dette med å sammenlikne med Skoleporten:
Analysebrettet har vore ein stor skuffelse! I Skoleporten fekk me ut svar og grafer med ein gong me avslutta undersøkinga, OG me fekk alle spørsmåla som låg i dei enkelte hovudområda, t.d. motivasjon.
Et konkret innspill til forbedring av Analysebrettet går på at det «har potensiale, men vi har stort behov, som administrative skoleeiere, å kunne sammenstille resultater på kommunalt nivå» (skoleeier kommune).
Fritekstfeltet var ment som en spesifisering av andre verktøy og datakilder som har vært nyttige i kvalitetsutviklingsarbeidet. Det er 41 skoleledere og 16 skoleeiere på kommunalt nivå som har benyttet seg av dette. Svar som går igjen fra flere er Spekter (5), Qlik Sense (4, utelukkende skoleeiere), “Alle teller” (2 skoleledere) og Conexus (2). På tilsvarende åpent spørsmål om hvorvidt skolen har bestemte analyseverktøy de bruker i arbeidet med å analysere og tolke resultatene har vi fått inn 154 svar fra skoleledere. Svar som går spesielt mye igjen er Conexus Insight og Engage (46, hvorav 44 grunnskoleledere), Qlik Sense (22, alle i videregående) og “Læringsmiljø og pedagogisk analyse” (6, alle i grunnskolen), også kalt LP-modellen igjen blant svarene. Videre virker det også som at kartleggeren.no brukes av flere. Det er også en del som nevner at de triangulerer data fra ulike kilder i arbeidet med å analysere og tolke resultatene. En redegjørelse fra en skoleeier på kommunenivå er en utdyping av hva slik triangulering innebærer i praksis:
Vi bruker både kvantitative og kvalitative evalueringer i arbeidet med kvalitetsutvikling både systemisk og ved enkelthendelser/situasjoner. Eksempel på kvalitative kan være elevsamtaler, foreldresamtaler, fagsamtaler, bekymringssamtaler, kollegaveiledning, høringer, samarbeidsutvalg, FAU, samskapingsprosesser og workshops etc. Kvantitative kan være evaluering hvor elever, foreldre og ansatte får komme med sine meninger og innspill via f.eks. spørreundersøkelse i Forms, kartlegginger, Spekter, UngData etc. I tillegg kommer den løpende undervegsvurderinga i klasserommene. Utfordringen i dag er vel heller for mange data enn for få, særlig kvantitative. Det viktige er å ta seg tid til å analysere og tolke innenfor våre rammer og i vår kontekst. (skoleeier kommune)
Som vi ser hevder denne respondenten at det på det nåværende tidspunktet heller er en utfordring at det foreligger for mye data, spesielt kvantitative. En skoleleder ved en 1.-10.–skole påpeker også at selv om det er nyttig å ha statistikk, er det viktig å ikke «henge seg for mye opp i tall»:
Det er nyttig for oss å ha tallene, for å ha oversikt over hvor vi er [og] ha en pekepinn på om vi er på sporet. Vi prøver samtidig ikke å henge oss for mye opp i tall – eller mer korrekt – å bruke for mye tid på tall og analyser. Vi har teori/kunnskap om hva som kan være god undervisning og god læring, så vi bruker mest tid på å skape transparente kulturer der vi lærer i fellesskap rundt det vi egentlig vet virker. Vi legger energien der - og bruker resultatene som et bakgrunnsbilde. (Skoleleder 1.-10.–skole)
Enkelte nevner videre bruk av egne analyseverktøy, ofte på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, uten å presisere nærmere. Andre, som følgende skoleeier, hevder at de på kommunenivå også avholder egne kvalitetsmøter:
Kvalitetsmøter på alle skoler der elever, foresatte, tillitsvalgte og ledelse deltar og besvarer spørsmål om resultater og kvalitetsutvikling, er veldig informative. (Skoleeier kommune)
5.2 Skoleeiers føringer i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen
Respondentene ble spurt om skoleeier legger føringer for hvilke kilder skolene skal bruke i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen utover det som er obligatorisk fra nasjonale myndigheter. Her mener flere skoleeiere at de gjør det, enn det er skoleledere som oppgir det samme. Mens ni av elleve fylkeskommuner svarer bekreftende på dette, er andelen skoleledere i videregående som oppgir det samme 26 prosent. Vurderingsgapet er noe mindre for grunnskolen, hvor 42 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå oppgir at de legger slike føringer og 25 prosent av grunnskolelederne svarer det samme. Basert på telefonsamtalene med representanter fra fylkeskommunene, kan det imidlertid tyde på at forståelsen av hva som er «obligatorisk fra nasjonale myndigheter» er noe varierende. Enkelte av fylkeskommunene henviste til de opplistede obligatoriske prøver, verktøy og datakilder i det foregående spørsmålet, for eksempel nasjonale prøver og standpunkts- og eksamenskarakterer.
Blant grunnskolelederne er det på dette spørsmålet signifikante geografiske forskjeller. Det er en betydelig høyere andel skoleledere ved grunnskoler i Oslo-området (38 prosent) som svarer bekreftende på at skoleeier legger føringer for hvilke kilder skolene skal bruke i kvalitetsutviklingsarbeidet utover det som er obligatorisk fra nasjonale myndigheter, enn i landet ellers. I Øst-Norge og på Sør- og Vestlandet er andelene henholdsvis 25 prosent og 24 prosent, mens kun 14 prosent av grunnskolelederne i Midt- og Nord-Norge oppgir at skoleeier legger slike føringer. Vi finner også signifikante forskjeller etter kommunestørrelse, både blant skoleledere og skoleeiere, noe som vises i figur 5.6:
Andelen som oppgir at skoleeier legger føringer for hvilke kilder skolene skal bruke i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen utover det som er obligatorisk fra nasjonale myndigheter, øker med kommunestørrelse. Mens kun syv prosent av grunnskolelederne og 25 prosent av skoleeierne i de minste kommunene svarer bekreftende på dette, er tilsvarende andeler henholdsvis 32 prosent og 69 prosent i de største.
I fritekstfeltet der respondentene ble bedt om å spesifisere hvilke føringer som blir lagt av skoleeier når det gjelder kilder ut over de obligatoriske, nevnes blant annet de frivillige kartleggingsprøvene, kartleggeren.no, Foreldreundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, Olweus, samt kommunale eller regionale prøver eller kommunale kartleggingsverktøy, elevevaluering av undervisning og kartlegging fra SePu. En grunnskoleleder gir en utfyllende beskrivelse av skoleeiers føringer:
Faglig og profesjonelt skjønn er viktig når vi skal ta avgjørelser og prioritere tiltak. Kommunen pålegger oss at våre prioriteringer når vi vurderer og utvikler egen praksis skal bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag: 1) Konkrete og målbare resultater fra undersøkelser, prøver og kartlegginger. 2) I tillegg til resultater, teori og forskning har vi observasjoner av elevers faglige og sosiale utvikling i ulike sammenhenger over tid. 3) Gjennom erfaringsdeling, drøftinger og evalueringer kan vi skape oss et mer helhetlig bilde. (skoleleder barneskole)
En annen skoleleder fra en barneskole hevder at de har «en mal for ‘Kvalitetsmelding’ med hvilke kilder og resultater som skal til politisk behandling hvert år».
Skoleeiere ble spurt om hvorvidt de legger føringer for hvilke(t) analyseverktøy skolene skal bruke i arbeidet med å analysere og tolke resultater. Mens ni av elleve fylkeskommuner svarer bekreftende på dette, er det kun 38 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå som oppgir at de legger slike føringer på analyseverktøy. Blant spesifiseringene i fritekstfeltet finner vi at flere har svart Analysebrettet, Ståstedsanalysen, Conexus, LM-modellen, Qlik Sense, RefLex, Spekter eller at det finnes regionale retningslinjer eller prosesser på dette.
5.3 Lokalt kvalitetsutviklingsarbeid
Skoleledere ble spurt om hvorvidt de bruker bestemte analyseverktøy i arbeidet med å analysere og tolke resultater, og 32 prosent av grunnskolelederne og 40 prosent av skolelederne i videregående svarer bekreftende på dette. I spesifiseringsfeltet nevner flere Conexus, Qlik Sense, kartleggeren.no, LM-modellen og Analysebrettet. Enkelte har også skrevet Ståstedsanalysen eller at de foretar en triangulert analyse. Andre beskriver at de har egne samlinger eller egne analyseverktøy, årsmeldinger eller evalueringsskjema for dette.
Respondentene i vårens spørringer ble videre spurt om skoleeier har lagt føringer for hvem skolen skal involvere i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet i opplæringen. Mens åtte av elleve fylkeskommuner og 51 prosent av kommune svarer bekreftende på dette som skoleeiere, er tilsvarende andeler for skolelederne henholdsvis 34 prosent i videregående og 27 prosent i grunnskolen. I spesifiseringsfeltet er de hyppigst nevnte aktørene elever og deres foresatte, tilhørende utvalg Elevrådet, Samarbeidsutvalget (SU)/Skolemiljøutvalget (SMU) og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), lærerne, ansatte ved skolen, deres tillitsvalgte, og skolens ledergruppe. Enkelte nevner også tverrfaglig team og PP-tjenesten, og også eksterne aktører som universiteter og høgskoler.
Det ble også spurt hvordan skoleeiere støtter skolene i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på opplæringen. Svarene gitt i et fritekstfelt kan grovt sett deles inn i kategoriene:
kompetanseheving/veiledning
etablering av team/nettverk
skolebesøk
møter med skoleledere/dialogmøter /samlinger/fagdager
årshjul/rutiner/støtteressurser/standarder/verktøy
behovsprøvd/ikke noe systematisk
ingen/lite/sporadisk/forfallende støtte
I en kunnskapsoppsummering som omhandler blant annet bruken av obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver, vises det til forskning som finner at det anses som positivt om skoleledelsen deltar aktivt i oppfølgingen av resultatene, og at der oppfølgingen av prøvene utelukkende ble overlatt til den enkelte læreren, ble det ofte tilfeldig hvorvidt elevene ble fulgt opp (Egeberg og Hatlevik, 2020, referert i NOU 2023:1).
Skoleledere ble i vårens spørringer spurt om hvem de involverer i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet på opplæringen. figur 5.7 viser svarene fra henholdsvis grunnskoleledere og skoleledere ved videregående skoler:
Vi ser at så å si alle skoleledere (97 prosent), både i grunnskolen og videregående, oppgir at de involverer lærerne i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet i opplæringen. Blant skolelederne i videregående oppgir også hele 96 prosent at de involverer den øvrige skoleledelsen. Dette gjelder også 88 prosent av grunnskolelederne. Som det framgår av figuren er det en mye høyere andel skoleledere i videregående som oppgir at de involverer elevene (90 prosent) i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen enn det er blant grunnskolelederne (70 prosent). Blant de sistnevnte er det imidlertid, av forståelige grunner siden det er snakk om yngre elever, mye vanligere å involvere foreldres arbeidsutvalg (FAU) (67 prosent). Det er også høyere andel grunnskoleledere som oppgir at de involverer skoleutvalget (47 prosent), sammenliknet med skoleledere i videregående (16 prosent). Det samme gjelder PP-tjenesten, hvor over halvparten (52 prosent) av skolelederne i grunnskolen oppgir disse, mens det gjelder tre av ti (30 prosent) i videregående. Vi ser videre at det både i grunnskolen (78 prosent) og videregående (82 prosent) er vanligere å involvere tillitsvalgte i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen, enn det er å involvere skoleeiere (henholdsvis 55 prosent og 64 prosent). Blant svarene under spesifiseringen av andre er det mange som har skrevet (drifts)styret, noe som ser ut til å gjelde spesielt for privatskoler.
Skoleledere ble også bedt om å i et fritekstfelt beskrive hvordan de involverer elevene i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet i opplæringen. Det virker som at det store flertallet gjør dette gjennom elevrådet, elevsamtaler, annen elevmedvirkning på klassenivå/klassesamtaler og skolemiljøutvalget. Enkelte nevner også ulike evalueringer og spørreundersøkelser. Det virker spesielt som at elevrådet ofte presenteres med resultatene fra Elevundersøkelsen, og blir invitert til en diskusjon og analyse av disse, gjerne i kombinasjon med diskusjoner på klassenivå:
Elevrådet er med å analysere resultatene fra Elevundersøkelsen. Lærerne tar med elevstemmen i vurdering gjennom aktiviteter som f.eks. loggskriving, klassens time. (skoleleder barneskole)
Eks: resultatet på elevundersøkelsen gjennomgås i elevrådet og deretter klassevis. Elevene kommer med innspill som følges opp. (skoleleder ungdomsskole)
Analyse av elevundersøkelsen i sine klasser og på mer overordnet nivå med elevrådet; deltakelse i egenprodusert undervisningsundersøkelse hvor de gir tilbakemeldinger til enkeltlærere og følger det opp med samtaler; oppfølging av klager om opplæring fra enkelte elever eller klasser; løpende elevmedvirkning i klasserommet om metoder, vurdering, m.m. (skoleleder videregående)
En annen skoleleder i videregående inkluderer elevrådet til gjennomgang både «i forkant og etter undersøkelser», og involverer også «klassens tillitsvalgte» for å lage handlingsplan med tiltak. Enkelte lar også elevrådet lage egne undersøkelser om kvalitet i opplæringen:
Elevrådet er aktive gjennom hele skoleåret med tilbakemeldinger. Elevmedvirkning i utviklingssamtaler og elevrådet har egne undersøkelser av skole og læringsmiljøet, samt en årlig kvalitetsoppfølging i regi av skoleeier. (skoleleder barneskole)
Elevrådet lager egen undersøkelse om kvalitet i læringsprosessene og legger dette fram for lærerne. I tillegg til den daglige dialogen der elevene skal trekkes inn og ble bevisste egen læring. (skoleleder 1.-10.–skole)
En skoleleder ved en ungdomsskole beskriver systematisk elevinvolvering gjennom gruppesamtaler med lærerne og ressursgrupper som gjør evalueringer:
Elevene inviteres inn i gruppesamtaler med lærere. Ressursgruppe med elever som evaluerer praksis og diskuterer tiltak med rektor, ledelse og plangruppe. Egen gruppe i elevrådet som har samtaler med ledelsen om undervisning og vurderinger/tilbakemeldinger. (skoleleder ungdomsskole)
En skoleleder i videregående skole inviterer elevrådsstyret til å delta «i alt fra strategi, planlegging og evaluering av undervisning», og vedkommende hevder også at det er «[t]ett oppfølging mellom elevråd og rektor». En skoleleder ved en barneskole beskriver også hvordan hen har en åpen dør for elever som har saker de ønsker at ledelsen skal gjøre noe med:
Dei får gjennom elevrådet utale seg om skulemiljøsaker, og deltek på skulemiljømøter. Rektor har open dør, der elevar stadig stikk innom og tek opp saker dei vil me skal gjere noko med. (skoleleder barneskole)
Vi finner også eksempler på skoleledere som gir elevene mer eller mindre konkrete oppdrag med selv å utforme og gjennomføre undersøkelser:
Elevene får oppdrag å undersøke ulike sider ved skolen. Dette legger de frem i forbindelse med kvalitetsoppfølging, årlig. (skoleleder barneskole)
5.4 Oppsummering
Dette kapitlet har omhandlet informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling i skolen. Oppsummert fant vi følgende:
For alle respondentgruppene framstår nasjonale prøver, kartleggingsprøver og Elevundersøkelsen som nyttige kilder i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten i opplæringen.
For skoleledere i ungdomsskolen og videregående skole, samt skoleeiere på fylkeskommunalt nivå, framstår også standpunkts- og eksamenskarakterer som nyttige datakilder.
En stor andel skoleledere oppgir at de ikke benytter RefLex og prosessverktøyet Ekstern skolevurdering. Det er noe mer utbredt bruk av disse blant skoleeiere både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, spesielt RefLex.
Mens rundt én av tre grunnskoleledere anser Ståstedsanalysen som i stor eller svært stor grad nyttig, er tilsvarende andel blant skoleledere i videregående kun 19 prosent. Én av fire grunnskoleledere gir den samme vurderingen knyttet til Analysebrettet, mens 16 prosent av skoleledere i videregående gjør det.
Flere påpeker at nytten av Elevundersøkelsen og Analysebrettet har blitt sterkt svekket av endringene gjort i forbindelse med implementeringen av GDPR.
Ni av elleve fylkeskommuner oppgir at de legger føringer for hvilke kilder skolene skal bruke, mens 26 prosent av skoleledere i videregående oppgir det samme.
Mens 42 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå oppgir at de legger slike føringer, er andelen 25 prosent blant grunnskolelederne.
Én av tre grunnskoleledere og fire av ti skoleledere i videregående oppgir at de bruker bestemte analyseverktøy i arbeidet med å analysere og tolkeresultater, blant svarene dominerer Conexus, Qlik Sense og LM-modellen.
Så å si samtlige skoleledere oppgir at de involverer lærerne i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet i opplæringen.
Blant skolelederne i videregående oppgir også hele 96 prosent at de involverer den øvrige skoleledelsen. Dette gjelder også 88 prosent av grunnskolelederne.
Det er en høyere andel skoleledere i videregående som oppgir at de involverer elevene enn det er blant grunnskolelederne. Mens det blant sistnevnte er mye vanligere å involvere foreldres arbeidsutvalg (FAU).
Elevene involveres primært gjennom elevråd, diskusjoner på klassenivå eller gjennom elevsamtaler.
Det er mer utstrakt involvering av tillitsvalgte enn skoleeiere.