3 Mobiltelefon på skolen
Det er betydelig oppmerksomhet rundt tilgang til, og bruk av, private mobiltelefoner og smartklokker i skoletiden. Utdanningsdirektoratet har laget, på oppdrag fra Kunnskapdepartementet, en veileder, med nasjonale anbefalinger for skoleeiere om å strengt regulere tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker i undervisningstiden og friminuttene. Restriksjonene skal håndheves gjennom skolenes eksisterende ordensreglement.1
Dette kapittelet tar for seg spørsmål om restriksjoner på mobiltelefoner og smartklokker, samt den nasjonale veilederen som ble publisert 7. februar 2024. Veilederen til Utdanningsdirektoratet inneholder ulike anbefalinger for barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler, og understreker at elever skal få større medbestemmelsesrett med alderen. Både skoleeiere og skoleledere mottok spørsmål fra dette kapittelet.
Reguleringen er ifølge Utdanningsdirektoratet ment å bidra til:
å gi færre forstyrrelser i undervisningen og fremme læring
å styrke skolemiljøet og forhindre mobbing og andre krenkelser
3.1 Ordensreglementets restriksjoner på mobiltelefoner og smartklokker i skolen
Vi spurte først skoleledere og skoleeiere om ordensreglementet setter restriksjoner på tilgang til, og bruk av, mobiltelefon og smartklokker ved skolen (eller skolene i (fylkes)kommunene. Skolelederne fikk kun muligheten til å svare ja eller nei, mens skoleeierne også kunne svare at ansvaret er delegert til den enkelte skole. Som vi kan se nedenfor i figur 3.1, svarer høyest andel av alle tre respondenttyper ja på spørsmålet om ordensreglementet setter restriksjoner på tilgang til, og bruk av, mobiltelefon og smartklokker.
Blant skoleledere i grunnskolen har hele 96 prosent krysset av for at ordensreglementet setter slike restriksjoner. I kontrast til dette har 32 prosentpoeng færre skoleledere på videregående skoler krysset av for det samme. Når det kommer til skoleeiere, svarer mer enn syv av ti skoleeiere i kommunene (74 prosent) at ordensreglementet ved skolene i deres kommuner setter restriksjoner på tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker, mens én av fire (25 prosent) svarer at dette ansvaret er delegert til den enkelte skole. Blant de ni fylkeskommunale skoleeierne var det fire av ni som krysset av for nei, mens tre krysset av for ja og to krysset av for at ansvaret er delegert til den enkelte skole.
Vi skal nå se nærmere på fordelingen blant kommunale skoleeiere når det kommer til kommunestørrelse (definert etter antall innbyggere). Som vist i figur 3.2 nedenfor, er det en tydelig tendens til at mindre kommuner har en høyere andel skoleeiere som rapporterer at ordensreglementet ved skolene begrenser tilgangen til og bruken av mobiltelefoner og smartklokker.
Blant skoleeiere i kommuner med under 5000 innbyggere har nesten ni av ti (88 prosent) krysset av for ja, mens blant skoleeiere i kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere har syv av ti krysset av for ja og blant skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere er det under halvparten (47 prosent) som har krysset av for ja.
3.2 Ansvar for beslutninger om restriksjoner
Skoleledere som svarte ja på at ordensreglementet ved deres skole setter restriksjoner på tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker ble deretter spurt hvem det er som bestemmer at det skal være slike restriksjoner. Vi kan se i figur 3.3 at det er høyest andel skoleledere som svarer at det er skolen selv som bestemmer dette. Blant skoleledere på grunnskoler er det 73 prosent som har svart dette, mens blant skoleeiere på videregående skoler er det litt færre, 66 prosent, som har svart at det er skolen som bestemmer.
Vi skal nå se hvordan fordelingen ser ut blant skoleledere på grunnskoler sortert etter grunnskolestørrelse (definert etter antall elever). I figur 3.4 er den overordnede tendensen at jo større skole, jo mer bestemmer skolene selv at det skal være restriksjoner på mobiltelefoner og smartklokker. Blant skoler med 300 elever eller mer svarer mer enn åtte av ti (81 prosent) at skolen bestemmer, mens blant skoler med 100 til 299 elever og skoler med under 100 elever svarer henholdsvis 70 prosent og 66 prosent det samme.
3.3 Involvering av grupper i fastsettelsen av restriksjoner
Hvilke grupper var involvert da restriksjonene ble fastsatt? Dette spørsmålet ble rettet til skoleledere som hadde opplyst om at det er skolen selv som bestemmer om det skal være restriksjoner. Spørsmålet ble også stilt til skoleeiere som hadde svart at ordensreglementet i deres kommuner/ fylkeskommuner regulerer bruk av mobiltelefoner og smartklokker.
Som vi kan se nedenfor i figur 3.5, svarer nesten samtlige skoleledere og skoleeiere at skolens ansatte var involvert da restriksjonene om tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker ble fastsatt. Når det kommer til FAU, skolemiljøutvalg og lignende svarer også nesten samtlige av skoleledere på grunnskolene og skoleeiere i kommunene at disse var involvert, mens under halvparten av skoleledere på videregående (46 prosent) svarer det samme.
Videre kan det være verdt å merke seg at 20 prosentpoeng færre skoleledere på grunnskoler (72 prosent) enn skoleeiere i kommunene (92 prosent) svarer at elevene var involvert. Blant skoleledere på videregående skoler svarer 88 prosent det samme. Nær samtlige skoleledere på videregående (96 prosent) svarer også at foreldrene ikke var involvert da restriksjonene om tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker ble fastsatt. Syv av ti skoleeiere i kommunene (70 prosent) og 64 prosent av skoleledere på grunnskolene svarer derimot at foreldrene var involvert i denne prosessen.
Vi finner nesten ingen forskjeller når det kommer til kommunestørrelse (antall innbyggere) og (grunn)skolestørrelse (antall elever). Når vi sorterer etter firedelt skoletype (figur 3.6) ser vi at det er 31 prosentpoeng flere skoleledere på barneskoler (59 prosent) som svarer at elevene var involvert, sammenliknet med skoleledere på ungdomsskoler (90 prosent). Dersom man sammenlikner med 1.-10.-skoler er det 25 prosentpoeng forskjell.
3.4 Hvordan restriksjonene er formulert
Vi skal nå se på hvordan restriksjonene for tilgang til, og bruk av mobiltelefoner og smartklokker er formulert ved skolene. Kun skolelederne på skoler som krysset av for at ordensreglementet setter begrensninger, mottok spørsmål om dette. Vi tar først for oss mobiltelefoner, deretter smartklokker.
Som vist i figur 3.7, svarer skoleledere på grunnskoler og skoleledere på videregående skoler noe ulikt. Det er høyest andel skoleledere på grunnskoler (46 prosent) som svarer at elevene må levere inn mobiltelefonene ved starten av skoledagen og får dem tilbake ved skoledagens slutt (ved å bruke «mobilhotell» eller lignende). Det er også nesten fire av ti (38 prosent) som svarer at elevene legger mobiltelefonene i sekken gjennom hele skoledagen.
Når det kommer til skoleledere på videregående er det høyest andel (38 prosent) som svarer at elevene må levere inn mobiltelefonene ved starten av hver undervisningsøkt, og at de har tilgang til dem i pauser/friminutt (ved å bruke eske, hylle, «mobilhotell» eller lignende). Det er også mer enn tre av ti (33 prosent) som svarer at elevene legger mobiltelefonene i sekken i undervisningstiden, og har tilgang til dem i pauser/friminutt, mens rett under tre av ti (29 prosent) oppgir en annen løsning. De som krysset av for annet fikk også muligheten til å spesifisere med egne ord. Her kommenterer de aller fleste at det er opp til læreren å bestemme hvilke restriksjoner som gjelder og/eller viser til formuleringer fra ordensreglementet som for eksempel “ikke bruke elektronisk utstyr som for eksempel mobiltelefoner mens opplæringen foregår, hvis dette ikke er avtalt med lærer”.
Vi finner også på dette spørsmålet forskjeller når det kommer til firedelt skoletype (figur 3.8). Som vi kan se er det 56 prosentpoeng og 59 prosentpoeng flere skoleledere på barneskoler (61 prosent) som har krysset av for elevene legger mobiltelefonene i sekken gjennom hele skoledagen, sammenliknet med henholdsvis skoleledere på ungdomsskoler (5 prosent) og 1.-10.-skoler (12 prosent). På ungdomsskoler (71 prosent) og 1.-10.-skoler (68 prosent) er det klart flest som har krysset av for at elevene må levere inn mobiltelefonene ved starten av skoledagen («mobilhotell» eller lignende) og får dem tilbake ved skoledagens slutt.
Skoleledere på grunnskolene fikk også muligheten til å spesifisere dersom de krysset av for svaralternativet annet. Kommentarene viser varierende praksis, alt fra at mobil ikke er lov til å ta med seg på skolen, at det kun er lov med mobil i “storefri”, eller at det er lov i undervisningsøyemed. Flere skriver også at det varierer avhengig av alder og trinn, der de minste gjerne får beskjed om å legge mobilen i sekken, mens de eldste gjerne må levere inn mobilen i mobilhotell (gjelder både barneskoler og 1.-10.-skoler).
Vi skal nå se nærmere på smartklokker. Som vist nedenfor i figur 3.9, virker det å være noe ulik praksis for mobiltelefoner og smartklokker. Sett bort fra annet-kategorien, er det høyest andel skoleledere på grunnskoler (34 prosent) som svarer at elevene legger smartklokkene i sekken gjennom skoledagen, dernest følger svaralternativet elevene må levere inn smartklokkene ved starten av av skoledagen («mobilhotell» eller lignende) og får dem tilbake ved skoledagens slutt (22 prosent). Videre er det mer enn ni av ti skoleledere på videregående skoler (91 prosent) som har krysset av for annet. Her kommenterer nesten samtlige at det ikke er noen restriksjoner for smartklokker. Mange påpeker også at unntaket er under prøver, eksamen eller lignende.
Det var også fire av ti skoleledere på grunnskoler (40 prosent) som krysset av for annet-kategorien. Her viser svarene varierende praksis. Mange skriver at det ikke er noen restriksjoner for smartklokker, mens andre skriver at smartklokkene skal settes i såkalt skolemodus.2 Det er også en del som skriver at ingen elever på skolen har smartklokker og/ eller at det ikke er et problem på skolen, mens det også er noen som skriver at praksisen er lik for smartklokker som med mobiltelefoner (som implisitt innebærer en form for restriksjoner).
2 Respondentene som har fått dette spørsmålet har tidligere svart at ordensreglementet setter restriksjoner på tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker.
Fordelingen sortert etter firedelt skoletype viser at det er 50 prosentpoeng flere skoleledere på barneskoler som har svart at elevene legger smartklokkene i sekken gjennom hele skoledagen (53 prosent), sammenliknet med skoleledere på ungdomsskoler (3 prosent). Dersom vi sammenlikner med 1.-10.-skoler (16 prosent) er differansen på 37 prosentpoeng. Videre er det 14 prosentpoeng og 12 prosentpoeng flere skoleledere på 1.-10.-skoler som har krysset av for at elevene må levere inn smartklokkene ved starten av skoledagen (32 prosent), sammenliknet med skoleledere på henholdsvis barneskoler (18 prosent) og ungdomsskoler (20 prosent).
3.5 Utfordringer med håndheving av restriksjoner
Vi skal nå ta for oss i hvilken grad håndheving av restriksjoner for tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker er utfordrende for skolene. Kun skoleledere som svarte at ordensreglementet har slike restriksjoner fikk spørsmål om dette. Som vi kan se i figur 3.11, svarer skoleledere på grunnskoler og videregående skoler noe ulikt. Skoleledere på videregående skoler synes det er mest utfordrende, med nesten syv av ti som har krysset av for at det i noen grad eller i stor grad er utfordrende med håndhevingen (67 prosent). For skoleledere på grunnskoler er det 35 prosent som svarer det samme, som gir en differanse på 32 prosentpoeng. Likevel er det bare to av ti skoleledere på grunnskoler som svarer at håndhevingen av restriksjonene ikke er utfordrende det hele tatt for skolen.
Skolelederne fikk også muligheten til å svare med egne ord (i eget tekstfelt) hva som eventuelt er utfordrende ved håndhevingen av restriksjonene. Vi tar først for oss skoleledere på videregående skoler (N=29). Det generelle inntrykket av disse kommentarene er at lærerne ofte praktiserer forskjellig, noe som kan føre til frustrasjon og manglende klarhet i kommunikasjonen om hvordan reglene faktisk skal håndheves. Det sklir fort ut. Skolelederne forteller også at det ofte skapes en opposisjon mellom lærer og elev, der elevene ikke følger reglene, argumenterer mot læreren eller på annet vis tester grensene til læreren. Dette er med på å bruke unødvendig tid, spesielt hvis elevene må minnes på dette flere ganger om dagen. Som én skoleleder på videregående skriver:
Det blir ofte diskusjoner med elevene om hvorvidt skolen kan kreve å få samle inn eller “ta kontroll over” telefoner og annet elektronisk utstyr. Dette stjeler tid fra undervisningen.
Når det kommer til skoleledere på ungdomsskoler (N=41) er det overraskende mange som skriver at elevene har to telefoner; én gammel mobil som de leverer inn og én som de bruker selv. Det er også mange som skriver at elevene på ulike måter prøver å lure seg unna, nekter å levere inn mobilen, sier for eksempel at de ikke har med mobil. Det er også mange som har spesialavtaler og får lov til å bruke mobil (foresatte kan kreve det), og det kan være vanskelig å ha oversikt over hvem som har dette. Flere forteller også om avhengighet til mobil. Som en skoleleder på en ungdomsskole skriver:
Vi har mobilhotell. Flere leverer, men det er ikke alle som leverer. Det som er utfordrende er at vi ikke kan ta telefonen/klokka fra dem - det er de klare over. Det er ingen konsekvenser, annet enn at den voksne “taper kampen” og elevene vinner.
På barneskoler (N=52) virker utfordringen med håndhevingen av restriksjonene å være noe mindre. Det er likevel mange skoleledere som skriver at smartklokker er en stor utfordring. Foreldre kan videre ofte være uenig i regelverket og ønsker at barnet har smartklokke. Foreldre kan også glemme å sette på skolemodus og/eller kontakter barnet i undervisningstiden. I tillegg kan det være vanskelig for ansatte å se hva slags klokke elevene har. Skoleledere på barneskolene forteller også om elever som ikke følger reglene, sier de ikke har med telefon eller “lurer” med seg telefonene ut i friminuttene. Som én skoleleder på en barneskole skriver:
Største utfordring er smartklokker hvor foreldre og barn selv ringer til små elever når de skal gå hjem. Vi ser ikke alltid klokkene og foreldre viser ikke alltid forståelse for utfordringer dette skaper.
Kommentarene fra skoleledere på 1.-10.-skoler (N=38) ligner på en kombinasjon av kommentarene fra skoleledere på ungdomsskoler og barneskoler, naturlig nok. Det kan virke som bruk av smartklokker er mest utfordrende for de yngste elevene, mens de eldste elevene i større grad aktivt prøver å omgå regelverket for mobilbruk. Noen skriver at håndhevingen kan være ekstra utfordrende med bytte av rom. Som én skoleleder på en 1.-10.-skole skriver:
Tidsbruk med diskusjonar med enkeltelevar. Nokre foreldre meiner det er trygghet for elevane å ha tlf nært seg. Utfordringar når klassane skal på tur/reise/leirskule. Der enkelte foreldre og elevar krev å ha individuell spesialavtale om å ha telefon.
Ser på fordelingen av svarene på spørsmålet om i hvilken grad håndheving av restriksjoner på bruk av mobiltelefoner og smartklokker er utfordrende for skolene, sortert etter firedelt skoletype, er det tydelig at utfordringene med håndhevingen av reglene gjerne øker med elevenes alder (figur 3.12). Det er blant annet 38 prosentpoeng flere skoleledere på ungdomsskoler som har krysset av for at håndhevingen av restriksjonene for tilgang til, og bruk av, mobiltelefoner og smartklokker er i noen grad eller i stor grad utfordrende (59 prosent), sammenliknet med skoleledere på barneskoler (21 prosent). Mellom skoleledere på videregående skoler og skoleledere på barneskoler er differansen på hele 46 prosentpoeng.
Som vist i figur 3.13 nedenfor, er det tydelig at utfordringene også øker med antall elever på skolen. Det er 28 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler med 300 elever eller mer som har krysset av for at håndhevingen av restriksjonene er i noen grad eller i stor grad utfordrende for skolen (46 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler med under 100 elever (18 prosent).
Vi ser også at 20 prosentpoeng og 18 prosentpoeng flere skoleledere på de minst sentrale skolene rapporterer at håndhevingen ikke er utfordrende i det hele tatt (35 prosent), sammenliknet med henholdsvis skoleledere på de mest sentrale (15 prosent) og de mellomsentrale (17 prosent) grunnskolene (figur 3.14).
3.6 Kjennskap til veilederen
Vi skal nå se på i hvilken grad skoleledere og skoleeiere er kjent med Utdanningsdirektoratets veileder om å regulere tilgang til, og bruk av, private mobiltelefoner og smartklokker på skolen. Som vist nedenfor (figur 3.15) svarer respondentene noe ulikt. Det er de kommunale skoleeierne som har høyest andel (65 prosent) som oppgir at de er fullstendig kjent med veilederen, noe som er 31 prosentpoeng flere enn de som har oppgitt at de er litt kjent med veilederen (34 prosent). Det er også syv av ni fylkeskommunale skoleeiere som har oppgitt at de er fullstendig kjent med veilederen, mens de to resterende er litt kjent.
Blant skoleledere på videregående skoler svarer litt over halvparten (54 prosent) at de er fullstendig kjent med veilederen, mens 44 prosent er litt kjent med veilederen. Det er skolelederne på grunnskoler som har lavest andel som oppgir å være fullstendig kjent med veilederen (42 prosent), mens litt over halvparten (52 prosent) oppgir at de er litt kjent med den.
Nedenfor (figur 3.16) kan vi se fordelingen etter grunnskolestørrelse (antall elever). Skoleledere på skoler med et høyere antall elever har en større tendens til å oppgi at de er fullstendig kjent med veilederen. Det er blant annet 20 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler med 300 elever eller mer (52 prosent) som har krysset av for fullstendig kjent sammenliknet med skoleledere på grunnskoler med under 100 elever (32 prosent).
3.7 Veilederens påvirkning
Til slutt spurte vi skoleledere og skoleeiere om Utdanningsdirektoratets veileder, som ble publisert 7. februar 2024, har påvirket skolens eller (fylkes)kommunens praksis omkring bruk av mobil og smartklokker på skolen (figur 3.17).
Som vist nedenfor rapporterer flertallet av respondentene fra alle tre grupper at veilederen ikke har endret deres praksis, ettersom de allerede hadde implementert restriksjoner i tråd med veilederens anbefalinger. Blant skoleledere på grunnskoler er det nesten tre fjerdedeler (74 prosent) som svarer dette. For skoleeierne på kommunenivå gjelder det samme for 66 prosent. Videregående skoler skiller seg ut, der kun 36 prosent av skolelederne har krysset av for at de allerede hadde restriksjoner i tråd med veilederen.
Når det kommer til om veilederen har ført til praksisendringer er det litt mer enn tre av ti skoleeiere på kommunenivå (32 prosent) som har svart at de enten har innført eller skal innføre restriksjoner i tråd med veilederen. Når det gjelder skoleledere på grunnskoler er det 13 prosentpoeng færre som har svart dette, altså 19 prosent. Blant skoleledere på videregående skoler er det tre av ti (30 prosent) som har svart at de enten skal innføre eller har innført restriksjoner i tråd med veilederen.
Skoleeierne på fylkeskommunalt nivå fikk også dette spørsmålet, og her svarte fem av ni at veilederen har ført til praksisendringer, mens tre svarte annet og én svarte at de ikke kommer til å innføre restriksjoner i tråd med veilederen.
Mest variasjon i svarene fikk vi fra skoleledere på videregående skoler, og hele 26 prosent krysset av for svaralternativet annet. Respondentene som krysset av for dette svaralternativet fikk også muligheten til å beskrive med egne ord om veilederen har påvirket deres praksis omkring bruk av mobil og smartklokker. Av skoleledere på videregående (N=23) er det flere som skriver at de allerede hadde restriksjoner i tråd med veilederen, blant disse er det noen som blant annet hevder at de skal eller vurderer å skjerpe inn ytterligere, å presisere ytterligere eller å diskutere dette videre. Enkelte kommenterer at de ønsker mer enn bare anbefalinger eller at de avventer innspill fra fylkeskommunen. Blant skoleledere på grunnskoler (N=17) er kommentarene svært varierende. Alt fra at de allerede hadde restriksjoner, eller at kommunen skal lage felles retningslinjer, til at de ikke har forholdt seg til veilederen.
Det er kun to skoleeiere på kommunenivå og tre på fylkeskommunalt nivå som har lagt inn egne kommentarer på dette spørsmålet. Én skoleeier på kommunenivå skriver at alle skolene har restriksjoner i tråd med veilederen, men at de nå også skal få det inn i det kommunale reglementet. De tre fylkeskommunene skriver at skolene håndterer dette, at skolereglene er ute på høring, eller at de anvender dagens regelverk mer bevisst.
Nedenfor kan vi se fordelingen blant skoleledere etter firedelt skoletype (figur 3.18). Som vi kan se er det noen flere skoleledere på barneskoler (81 prosent) og 1.-10.-skoler (70 prosent) som har krysset av for at de allerede hadde restriksjoner i tråd med veilederen, sammenliknet med skoleledere på ungdomsskoler (63 prosent).
Det er også noen færre skoleledere på barneskoler (16 prosent) som har krysset av for at de enten har innført eller skal innføre restriksjoner i tråd med veilederen, sammenlignet med skoleledere på ungdomsskoler (27 prosent) og 1.-10.-skoler (24 prosent).
3.8 Oppsummering
Blant skoleledere i grunnskolen oppgir nesten alle at ordensreglementet begrenser bruken og tilgangen til mobiltelefoner og smartklokker. På videregående skoler er andelen en del lavere.
På grunnskoler er det ofte skolene selv som bestemmer restriksjonene på mobiltelefoner og smartklokker. På videregående skoler er dette også vanlig, men noe mindre utbredt.
Nesten alle skoleledere og skoleeiere rapporterer at skolens ansatte var involvert i å fastsette restriksjoner for mobiltelefoner og smartklokker. På grunnskoler er også FAU, skolemiljøutvalg og lignende organer involvert, mens dette er mindre vanlig på videregående skoler.
På grunnskoler må elevene som oftest levere inn mobiltelefonene ved starten av skoledagen, og får dem tilbake ved skoledagens slutt. På videregående skoler er det vanligere at elevene leverer inn mobiltelefonene ved starten av hver undervisningsøkt, og får tilgang til dem i pauser.
Størst andel skoleledere på grunnskoler svarer at elevene legger smartklokkene i sekken gjennom skoledagen. På videregående skoler virker det å være få restriksjoner for smartklokker, unntatt under prøver og eksamen.
Skoleledere på videregående skoler synes det er mer utfordrende å håndheve restriksjonene for mobiltelefoner og smartklokker, sammenlignet med skoleledere på grunnskoler.
Litt over halvparten av skoleledere på videregående skoler er fullstendig kjent med veilederen, mens en noe lavere andel skoleledere på grunnskoler oppgir det samme.
Flertallet av skoleledere og skoleeiere oppgir at veilederen ikke har ført til endret praksis, da de allerede hadde restriksjoner i tråd med veilederen. Dette gjelder særlig for grunnskoler og kommunale skoleeiere, mens andelen er lavere blant skoleledere på videregående skoler.