10 Evaluering av fagfornyelsen
Universitetet i Oslo (UiO) gjennomfører en evaluering av fagfornyelsen i perioden 2019 - 2025. Evalueringen inkluderer spørsmål knyttet til fagfornyelsens intensjoner, endringsprosesser, hvordan de nye læreplanene tas i bruk, og hvilke konsekvenser de har for skolens praksis og elevenes læring. Dette kapitlet omhandler skoleeieres og skolelederes synspunkter på det nye læreplanverket (LK20), hvor arbeidet står nå, og om hvilke planer og strategier de har.
Dette kapitlet rapporterer hva skoleeiere på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt skoleledere i både grunnskole og videregående, svarer på spørsmål knyttet til disse temaene i et spørreskjema utviklet som et samarbeid mellom UiO, Utdanningsdirektoratet og NIFU. Vi rapporterer resultater fra våren 2024 og sammenstiller disse med tilsvarende spørsmål fra 2021, 2022 og 2023.
10.1 Roller og ansvar
Både skoleeiere og skoleledere ble presentert med et sett utsagn knyttet til rammevilkårene for arbeidet med fagfornyelsen, deriblant tid, roller, føringer og ansvar. Tabell 10.1 viser svarfordelingen for skoleeiere, hvor prosent for kommunene oppgis i parentes, ettersom det kun er 11 fylkeskommuner i Norge, og kun ni av disse besvart undersøkelsen.
| Eier | Vet ikke | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Totalt | |
N (%) |
N (%) |
N (%) |
N (%) |
N (%) |
N (%) |
N | ||
| (Fylkes)kommunen har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen | Kom. | 0 (0 %) |
2 (3 %) |
17 (21 %) |
41 (51 %) |
19 (24 %) |
1 (1 %) |
80 |
| Fylke | 1 | 0 | 0 | 7 | 1 | 0 | 9 | |
| Skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart | Kom. | 2 (3 %) |
0 (0 %) |
7 (9 %) |
35 (44 %) |
29 (36 %) |
7 (9 %) |
80 |
| Fylke | 0 | 0 | 0 | 1 | 6 | 2 | 9 | |
| Rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart | Kom. | 0 (0 %) |
0 (0 %) |
3 (4 %) |
18 (23 %) |
46 (58 %) |
13 (16 %) |
80 |
| Fylke | 0 | 0 | 0 | 0 | 6 | 3 | 9 | |
| Skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen | Kom. | 0 (0 %) |
0 (0 %) |
12 (15 %) |
35 (44 %) |
24 (30 %) |
9 (11 %) |
80 |
| Fylke | 0 | 0 | 0 | 3 | 5 | 1 | 9 | |
| I vår (fylkes)kommune er ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen lagt til den enkelte skole | Kom. | 0 (0 %) |
1 (1 %) |
6 (8 %) |
30 (38 %) |
33 (41 %) |
10 (13 %) |
80 |
| Fylke | 0 | 0 | 1 | 5 | 2 | 1 | 9 | |
| I vår (fylkes)kommune samarbeider skolene tett i arbeidet med fagfornyelsen | Kom. | 1 (1 %) |
3 (4 %) |
8 (10 %) |
26 (33 %) |
29 (37 %) |
12 15 (%) |
79 |
| Fylke | 0 | 0 | 1 | 4 | 4 | 0 | 9 | |
| Fagfornyelsen er tema for politiske drøftinger i (fylkes)kommunen | Kom. | 2 (3 %) |
15 (19 %) |
42 (53 %) |
18 (23 %) |
3 (4 %) |
0 (0 %) |
80 |
| Fylke | 0 | 1 | 5 | 2 | 1 | 0 | 9 |
Det er tegn til en viss bedring i skoleeieres tid til å arbeide med fagfornyelsen. Mens kun 15 prosent av skoleeierne på kommunalt nivå i fjor mente at de i stor eller svært stor grad hadde tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen, er andelen i årets undersøkelse 25 prosent. Vi ser også at halvparten (51 prosent) oppgir at de i noen grad hadde tilstrekkelig tid. Fjorårets andel var også en reduksjon sammenliknet med tallene for høsten 2022, da andelen var 31 prosent. Årets andel er med andre ord en bedring, men ikke helt tilbake på samme nivå som i 2022. Det er verdt å merke seg at bortimot én av fire kommuner (24 prosent) hevder de i liten grad har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen. Blant skoleeierne på fylkeskommunalt nivå ser vi at syv av de ni som har besvart undersøkelsen gir uttrykk for å i noen grad ha tilstrekkelig tid, mens én opplever å i stor grad ha det.
Nesten halvparten av skoleeierne på kommunalt nivå anser skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen som i stor eller svært stor grad avklart. Det har siden 2022 vært en betydelig nedgang i denne andelen, fra 74 prosent høsten 2022, til 47 prosent våren 2023 og med en ytterligere liten reduksjon til 45 prosent i år. Blant fylkeskommunene synes imidlertid trenden å ha snudd, og seks svarer i årets undersøkelse at rollen deres som skoleeier i stor grad er avklart og to at den i svært stor grad er det.
Som tidligere mener de fleste skoleeiere at rektors rolle i stor eller svært stor grad er avklart. Dette gjelder 74 prosent av kommunene og samtlige ni fylkeskommuner. Det kan virke som at rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen i videregående opplæring oppleves som mer avklart enn i grunnskolen, og vi har sett en synkende andel skoleeiere på kommunalt nivå som gir uttrykk for at rektorrollen er avklart, fra hele 97 prosent i 2002 og 82 prosent i 2023. Det er imidlertid ingen i årets undersøkelse som gir uttrykk for at rektors rolle ikke i det hele tatt er avklart, og kun tre prosent som mener den i liten grad er det.
Om lag fire av ti skoleeiere på kommunalt nivå (41 prosent) oppgir at de i stor eller svært stor grad gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen, som også er en betydelig reduksjon fra 54 prosent i 2022, men en økning fra fjoråret (37 prosent). Som vi ser svarer seks av ni fylkeskommuner det samme, mens tre mener de i noen grad gir tydelige føringer. I tillegg har noe over halvparten (54 prosent) av kommunene og fire av ni fylkeskommuner svart at ansvaret i deres (fylkes)kommune i stor eller svært stor grad er lagt til den enkelte skole. Dette er en økning fra tidligere undersøkelser, og vi ser også at det i år kun er ni prosent av kommunene og én fylkeskommune som oppgir at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle.
Vi ser videre at rundt halvparten av skoleeierne på kommunalt nivå (52 prosent) har inntrykk av at skolene i deres kommune samarbeider tett i arbeidet med fagfornyelsen. Fire av ni på fylkeskommuner svarer at skolene i fylkeskommunen deres i stor grad gjør det. Denne andelen har vært nokså stabil over tid. På den andre siden ser det fortsatt ikke ut til at fagfornyelsen i særlig stor grad er et politisk tema. Ingen skoleeiere, verken kommuner eller fylkeskommuner, oppgir at fagfornyelsen i svært stor grad er tema for politiske drøftinger, mens kun fire prosent av kommunene og én fylkeskommune hevder at den i stor grad er det. Flertallet i begge grupper oppgir at fagfornyelsen i noen grad er et politisk tema.
Skolelederne ble presentert med de samme utsagnene, og svarfordelingen vises i figur 10.1:
Skoleledere, spesielt i videregående, gir i stor utstrekning uttrykk for at ansvaret for fagfornyelsen er lagt til den enkelte skole. Som det framgår av figuren svarer hele 74 prosent av skolelederne i videregående at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle, og det samme gjør 65 prosent av grunnskolelederne. Ingen skoleledere i videregående har oppgitt at dette i liten grad eller ikke i det hele tatt er tilfelle, og bare seks prosent av grunnskolelederne er av denne oppfatning.
Vi ser videre at det store flertallet av skolelederne opplever egen rolle i arbeidet med fagfornyelsen som avklart. Mens 79 prosent av skolelederne i videregående mener dette i stor eller svært stor grad er tilfelle, er andelen 67 prosent blant grunnskolelederne. Igjen er det svært få som gir uttrykk for at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle i begge grupper. På den andre siden er det lavere andeler som opplever skoleeiers rolle som i stor eller svært stor grad avklart (39 prosent blant grunnskolelederne, og 37 prosent i videregående), og flere som oppgir at den ikke i det hele tatt eller i liten grad er det (henholdsvis 25 prosent og 14 prosent). Disse andelen har vært noenlunde stabile over tid, og kontrasten mellom svarene til skoleeiere og skoleledere på spørsmålet om førstnevntes rolleavklaring vedvarer.
Vi ser en nokså lik vurdering blant skoleledere av hvorvidt skoleeier gir tydelige føringer for skolens arbeid med fagfornyelsen som på spørsmålet om hvor avklart rollen til skoleeier er. Mens 34 prosent av skolelederne i videregående oppgir at skoleeier i stor eller svært stor grad gir tydelige føringer, svarer 30 prosent at det ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle. Tilsvarende andeler for grunnskolelederne er henholdsvis 29 prosent og 27 prosent. Dette er omtrent samme andeler som i fjor, som da var en reduksjon fra 2021 og 2022 da henholdsvis 44 prosent og 37 prosent ga uttrykk for at skoleeier i stor eller svært stor grad ga dem tydelige føringer i arbeidet med fagfornyelsen.
Videre er skolelederes syn nokså splittet på spørsmålet om skolen har tilstrekkelig tid til å arbeide med fagfornyelsen. Mens 32 prosent av skolelederne i videregående og 25 prosent i grunnskolen mener de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig tid, hevder henholdsvis 22 prosent og 27 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad har det. Vi ser imidlertid at om lag halvparten (henholdsvis 46 prosent og 47 prosent) gjør vurderingen at de i noen grad har tilstrekkelig tid. Dette bildet har vært relativt stabilt over tid.
Som tidligere år er også svarene fra skolelederne på om skolene i samme (fylkes)kommune samarbeider tett varierende. Det er imidlertid flere som er av den oppfatning at det ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle (36-37 prosent) enn at det i stor eller svært stor grad er det (5-14 prosent). Noe i underkant av halvparten både blant skolelederne i videregående (48 prosent) og i grunnskolen (44 prosent) mener at skolene i noen grad samarbeider i arbeidet med fagfornyelsen. Kontrasten til skoleeieres vurdering av skolenes samarbeid som har blitt bemerket tidligere år, vedvarer også på dette spørsmålet.
Over halvparten (54 prosent) av skolelederne i videregående og 35 prosent av grunnskolelederne vet ikke om fagfornyelsen er tema for politiske drøftinger i (fylkes)kommunen. Blant de som oppgir at de vet, faller de fleste svarene på i liten grad eller ikke i det hele tatt (henholdsvis 27 prosent og 44 prosent). Denne svarfordelingen samsvarer også i det store og det hele med fjorårets.
Vi skal nå i påfølgende underkapitler se nærmere på hvordan svarene knyttet til enkelte av disse utsagnene varierer på tvers av utvalgte kjennetegn ved skolene og kommunene.
10.1.1 Variasjoner på tvers av kommuner
Arbeidet med fagfornyelsen ser ut til å variere på tvers av kommunene i Norge. For det første kan det se ut til at små kommuner som skoleeiere i større grad legger ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen til den enkelte skole:
Mens hele 77 prosent av kommunene med mindre enn 5 000 innbyggere oppgir at ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen i stor eller svært stor grad er lagt til den enkelte skole i deres kommune, er tilsvarende andel 21 prosent blant kommunene med over 20 000 innbyggere. Blant de mellomstore kommunene oppgir 43 prosent dette. Vi ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på at det totale antallet kommuner som har svart kun er 80, noe som gjør at svarene må tolkes med en viss forsiktighet.
Vi finner imidlertid også signifikante forskjeller mellom grunnskolelederes vurdering etter kommunestørrelse på fire av utsagnene. Disse framgår av figur 10.3:
For det første ser vi at det er betydelig flere grunnskoleledere i de minste kommunene (82 prosent) som gir uttrykk for at arbeidet med fagfornyelsen i stor eller svært stor grad er lagt til den enkelte skole, sammenliknet både med de mellomstore (64 prosent) og de største (62 prosent) kommunene. Motsatt ser vi at det er betydelig flere grunnskoleledere i de største kommunene som opplever at skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen i stor eller svært stor grad er avklart (45 prosent), sammenliknet med både de mellomstore (34 prosent) og de minste kommunene (21 prosent). Blant grunnskolelederne i de minste kommunene svarer hele 47 prosent at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle, mens samme andel i de største kommunene 19 prosent. Vi ser tilsvarende bilde når det gjelder hvorvidt skoleeier gir tydelige føringer i arbeidet med fagfornyelsen. Mens 34 prosent av grunnskolelederne i de største kommunene hevder at skoleeier i stor eller svært stor grad gir føringer, er tilsvarende andel i de mellomstore kommunene 24 prosent og i de minste 15 prosent. I sistnevnte tilfelle er det videre ingen som svarer at skoleeier i svært stor grad legger føringer, og vi ser også at hele 53 prosent hevder at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle. Til slutt ser vi også at fagfornyelsen i mindre grad synes å være tema for politiske drøftinger i de minste kommunene ved at 41 prosent av grunnskolelederne der oppgir at dette ikke i det hele tatt er tilfelle. Tilsvarende andel blant grunnskoleledere i de mellomstore og de største kommunene er henholdsvis 25 prosent og 11 prosent. Det er imidlertid viktig å merke seg at i alle tre tilfellene er det store andeler som ikke vet svaret på dette spørsmålet.
Vi finner mye av det samme bildet når vi ser på kommunenes plassering på sentralitetsindeksen. Det virker som at grunnskoleledere i de mest sentrale kommunene i større grad anser skoleeiers rolle i arbeidet med fagfornyelsen som avklart og at de opplever at skoleeier gir tydelige føringer. Det er også en høyere andel grunnskoleledere i de minst sentrale kommunene som oppgir at fagfornyelsen ikke i det hele tatt er tema for politiske drøftinger (ikke vist i figur).
10.1.2 Variasjoner etter skolestørrelse
Det er også signifikante forskjeller i skolelederes svar etter skolestørrelse, målt i antall elever, når det gjelder om ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er lagt til den enkelte skole og hvorvidt skolene samarbeider seg imellom.1 Disse framgår av figur 10.4:
1 Her deles skolene inn i de minste, de mellomste og de største, basert på de respektive skolestørrelsesvariablene for grunnskoler og videregående skoler. Altså vil gruppen av de minste skolene bestå av grunnskoler med mindre enn 100 elever og videregående skoler med mindre enn 250 elever.
Mens 68 prosent av skolelederne ved de største skolene, og 69 prosent ved de mellomstore, oppgir at ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen i stor eller svært stor grad er lagt til den enkelte skole, er tilsvarende andel 60 prosent ved de minste. Blant sistnevnte ser vi at hele 18 prosent oppgir at de ikke vet om dette er tilfelle. Det er også mye høyere andel som svarer det samme blant skolelederne i de minste skolene hva angår om skolene i (fylkes)kommunen samarbeider i arbeidet med fagfornyelsen. Det er imidlertid også en høyere andel her som gir uttrykk for at dette ikke i det hele tatt er tilfelle (10 prosent) enn blant skoleledere ved de mellomstore (8 prosent) og de største (3 prosent) skolene. Når det gjelder hvorvidt ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er lagt til den enkelte skole, er forskjellene enda mer markante dersom vi kun ser på svarene til skoleledere i videregående. Mens hele 82 prosent av skolelederne ved de største videregående skolene gir uttrykk for at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle, er tilsvarende andeler ved henholdsvis de mellomstore og de minste 74 prosent og 67 prosent.
10.2 Planer og strategier
Denne delen omhandler skoleeieres og skolelederes planer og strategier i arbeidet med fagfornyelsen. Alle respondentene ble presentert med utsagn knyttet til dette. Siden skoleeiere og skoleledere har ulike ressurser tilgjengelig for arbeid med fagfornyelsen, presenterer vi svarfordelingen hver for seg. I tabell 10.2 vises antall svar blant skoleeiere for fire av utsagnene om planer og strategier, med andeler i parentes for skoleeier på kommunenivå:
| Skoleeier | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Vet ikke | |
| N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | ||
| Overordnet del - verdier og prinsipper har stor betydning for arbeidet med fagfornyelsen i (fylkes)kommunen | Kommune (N= 79) | 0 (0 %) | 3 (4 %) | 14 (18 %) | 48 (61 %) | 14 (18 %) | 0 (0 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 1 | 0 | 4 | 4 | 0 | |
| (Fylkes)kommunen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen | Kommune (N= 79) | 2 (3 %) | 11 (14 %) | 50 (63 %) | 12 (15 %) | 4 (5 %) | 0 (0 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 0 | 4 | 5 | 0 | 0 | |
| Vår (fylkes)kommune justerer fag- og timefordeling for å ivareta de tverrfaglige temaene | Kommune (N= 78) | 8 (10 %) | 30 (38 %) | 28 (36 %) | 7 (9 %) | 0 (0 %) | 5 (6 %) |
Fylke (N= 9) |
4 | 3 | 2 | 0 | 0 | 0 | |
| Vår (fylkes)kommune har benyttet personressurser utenfor skolens egen stab i arbeidet med fagfornyelsen | Kommune (N= 79) | 21 (27 %) | 7 (9 %) | 32 (41 %) | 14 (18 %) | 3 (4 %) | 2 (3 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 2 | 5 | 1 | 1 | 0 |
Det er en lavere andel skoleeiere på kommunenivå som svarer at Overordnet del - verdier og prinsipper i stor eller svært stor grad har betydning for deres arbeid med fagfornyelsen i år (62 prosent) sammenliknet med tidligere år (blant annet 84 prosent i fjor). Det er signifikant høyere andel blant de største (90 prosent) og mellomstore (91 prosent) kommunene som svarer dette, sammenliknet med de minste (65 prosent) (ikke vist i tabell/figur). Åtte av ni fylkeskommuner svarer at Overordnet del i stor eller svært stor grad har betydning, mens én mener den i liten grad har det.
På spørsmål om (fylkes)kommunen gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen ser vi at én av fem (20 prosent) kommuner hevder at de i stor eller svært stor grad gjør dette, mens fem fylkeskommuner oppgir at de i stor grad gjør det. Godt over halvparten av kommunene (63 prosent) gjør dette i noen grad, noe også fire fylkeskommuner uttrykker. Dette er også lavere andeler enn i fjor.
Respondentene ble også spurt om i hvilken grad de justerer timefordelingen for å ivareta de tverrfaglige temaene. Blant kommunene svarer ni prosent av kommunene at de i stor eller svært stor grad gjør dette, en nedgang fra 18 prosent i fjor. Om lag halvparten av kommunene (48 prosent) oppgir at de ikke i det hele tatt eller i liten grad gjør slike justeringer i timefordelingen, noe som er likt som i fjor. Det er med andre ord en større andel i årets undersøkelse som gir uttrykk for at de i noen grad gjør dette. Blant skoleeierne på fylkeskommunalt nivå ser dette ut til å være enda mindre vanlig. Fire svarer at de ikke vet, tre at de ikke i det hele tatt justerer timefordelingen for å ivareta de tverrfaglige temaene, og to at de i noen grad gjør det.
Når det gjelder bruk av ressurser utenfor skolens stab i arbeidet med fagfornyelsen oppgir flertallet av skoleeierne at de i noen grad gjør det. Vi ser at 41 prosent av kommunene og fem av fylkeskommunene svarer dette.
Figur 10.5 viser svarfordelingen til skolelederne på samme spørsmål:
Det store flertallet av skolelederne gir uttrykk for at Overordnet del - verdier og prinsipper i stor eller svært stor grad har betydning for deres arbeid med fagfornyelsen. Dette gjelder 83 prosent av skolelederne i videregående og 78 prosent av grunnskolelederne. Dette er en liten økning fra i fjor, hvor andelene som oppga å i stor eller svært stor grad benytte Overordnet del var 70-76 prosent. Det er imidlertid en tendens til at andelen som gir uttrykk for dette øker med skolestørrelse innen videregående. Mens hele 93 prosent av skolelederne ved de største videregående skolene, og 91 prosent ved de mellomstore videregående skolene, har krysset av for i stor eller svært stor grad, er tilsvarende andel 62 prosent ved de minste (ikke vist i figur).
Rundt halvparten (46-51 prosent) av skolelederne hevder videre at skolen i noen grad gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen. Dette er omtrent samme andel som i fjor. Da oppga omtrent 36-41 prosent av skolelederne at de i stor eller svært eller stor grad gjorde dette, mens tilsvarende andel i årets undersøkelse er 37-39 prosent. Vi finner her signifikante forskjeller etter skolestørrelse når vi ser grunnskoler og videregående under ett. Mens halvparten (50 prosent) av skolelederne ved de største skolene oppgir at de i stor eller svært stor grad gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen, er tilsvarende andeler blant de mellomstore og de minste henholdsvis 36 prosent og 24 prosent (ikke vist i figur). Tilsvarende varierer dette med sentralitet. Mens noe over halvparten (52 prosent) av grunnskolelederne i de mest sentrale kommunene hevder at skolen i stor eller svært stor grad gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen, er tilsvarende andeler 35 prosent og 24 prosent i henholdsvis de mellomsentrale og minst sentrale kommunene (ikke vist i figur).
Når det gjelder justering av fag- og timefordelingen for å ivareta de tverrfaglige temaene ser vi at en noe høyere andel grunnskoleledere gir uttrykk for at dette gjøres sammenliknet med skoleledere i videregående. Blant sistnevnte svarer 37 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad gjør slike justeringer, mens tilsvarende andel blant grunnskolelederne er 29 prosent. På motsatt ende av skalaen hevder 29 prosent av grunnskoleledere at de i stor eller svært stor grad foretar justeringer av fag- og timefordeling, mens tilsvarende andel blant skoleledere i videregående er 24 prosent. Dette er samme bilde som i fjor, da en betydelig andel på 43-46 prosent oppga at de i noen grad. gjør det. Vi ser at andelen som uttrykker det samme i årets undersøkelse er nokså lik (39-40 prosent). Vi ser imidlertid at det er noe høyere andel blant grunnskolelederne ved de minste skolene som svarer at de i stor eller svært stor grad gjør justeringer i fag- og timefordelingen (44 prosent), sammenliknet med de mellomstore (26 prosent) og de største (23 prosent) (ikke vist i figur).
Det ser ikke ut til å være veldig utbredt å benytte personressurser utenfor skolens egen stab i arbeidet med fagfornyelsen. Blant grunnskolelederne oppgir halvparten (49 prosent) at de ikke i det hele tatt eller i liten grad gjør dette, mens tilsvarende andel blant skoleledere i videregående er 41 prosent. Kun henholdsvis 15 prosent og 14 prosent gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad gjør dette. Denne andelen har vært relativt stabil over tid. Vi finner imidlertid at dette varierer mellom grunnskoler etter sentralitet. Mens hele 65 prosent av grunnskolelederne i de minst sentrale kommunene oppgir at de ikke i det hele tatt eller i liten grad benytter personressurser utenfor skolens egen stab, er tilsvarende andeler henholdsvis 48 prosent og 42 prosent i de mellomsentrale og mest sentrale kommunene (ikke vist i figur).
Respondentene ble også bedt om å spesifisere hvilke personressurser utenfor skolens egen stab som er benyttet i arbeidet med fagfornyelsen, og følgende liste er en oppsummering av de hyppigst nevnte:
Universiteter og høgskoler (UH-sektor)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Skoleeier og kommunal administrasjon
Eksterne foredragsholdere og veiledere (inkludert forskere, kursholdere og konsulenter)
Lokalt næringsliv og organisasjoner
Regionalt/interkommunalt samarbeid og nettverk (for eksempel oppvekstnettverk)
Skrivesenteret og Lesesenteret ved NTNU
FN-sambandet og andre internasjonale organisasjoner
Helsesykepleiere og sosionomer
Spesifikke personer og rådgivere
10.3 Støtteressurser og kompetanseheving
I tabell 10.3 vises antall svar blant skoleeiere på tre utsagn om samarbeid knyttet kompetanseheving, med andeler i parentes for skoleeier på kommunenivå:
| Skoleeier | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Vet ikke | |
| N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | ||
| Skoleeier legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving | Kommune (N= 79) | 0 (0 %) | 0 (0%) | 18 (23 %) | 41 (52 %) | 20 (25 %) | 0 (0 %) |
| Fylkeskommune (N= 9) | 0 | 0 | 1 | 4 | 4 | 0 | |
| Skoleledere i vår region samarbeider om kompetanseheving | Kommune (N= 79) | 0 (0 %) | 4 (5 %) | 24 (30 %) | 36 (46 %) | 15 (19 %) | 0 (0 %) |
| Fylkeskommune (N= 9) | 0 | 0 | 3 | 4 | 2 | 0 | |
| Tiltak for kompetanseheving skjer først og fremst innen den enkelte skole | Kommune (N= 79) | 1 (1 %) | 15 (19 %) | 35 (44 %) | 26 (33 %) | 2 (3 %) | 0 (0 %) |
| Fylkeskommune (N=) | 0 | 0 | 5 | 4 | 0 | 0 |
Hele åtte av de ni fylkeskommunene som har besvart undersøkelsen hevder at de i stor eller svært stor grad legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving. Blant skoleeierne på kommunalt nivå svarer 77 prosent dette, noe som er en høyere andel enn i fjor, og nesten tilbake på samme nivå som i 2022 (80 prosent).
På spørsmålet om skoleledere i regionen samarbeider om kompetanseheving svarer seks av fylkeskommunene at dette skjer i stor eller svært stor grad, mens 65 prosent av kommunene hevder det samme. Det er med andre ord en noe større andel skoleeiere som mener de selv legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving, enn det er som gir uttrykk for at skolelederne faktisk samarbeider om dette.
Til slutt ser vi at fire fylkeskommuner svarer at tiltak for kompetanseheving i stor grad primært skjer innen den enkelte skole, mens fem har krysset av for at dette i noen grad er tilfelle. Blant kommunene hevder 36 prosent at slike tiltak i stor eller svært stor grad først og fremst skjer innen den enkelte skole, mens 44 prosent mener dette i noen grad er tilfelle.
De samme spørsmålene ble stilt til skolelederne, og figur 10.6 viser svarfordelingen:
Figur 10.6 viser at tiltak for kompetanseheving i størst grad primært skjer innen den enkelte skole i videregående. Hele 78 prosent av skolelederne i videregående oppgir at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle, mens tilsvarende andel blant grunnskolelederne er 59 prosent. Blant sistnevnte oppgir 32 prosent at tiltak for kompetanseheving i noen grad er lagt til den enkelte skole.
Som vi ser oppgir veldig like andeler at skoleeier legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving og at skolelederne faktisk samarbeider om dette i regionen. Mens 40 prosent av grunnskolelederne mener at skoleeier i stor eller svært stor grad legger til rette for samarbeid, svarer 42 prosent det samme når det gjelder faktisk samarbeid skolelederne imellom. Ser vi på skolelederne i videregående, oppgir 23 prosent at skoleeier legger til rette, mens 21 prosent uttrykker at skolelederne i regionen samarbeider. Blant disse er det imidlertid en større andel som uttrykker at de ikke vet på begge utsagnene (8-11 prosent). Det kan videre se ut til at det er noe vanligere å samarbeide på tvers av små skoler. Mens 47 prosent av skolelederne ved de minste skolene svarer at skolene i deres region i stor eller svært stor grad samarbeider om kompetanseheving er tilsvarende andeler 33 prosent og 36 prosent ved henholdsvis de mellomstore og største skolene (ikke vist i figur).
Utvalget ble også spurt om ulike støtteressurser. Svarfordelingene for skoleeierne finnes i tabell 10.4.
| Skoleeier | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Vet ikke | |
| N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | ||
| Vår (fylkes)kommune har valgt å benytte seg av en eller flere moduler i Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføringen av nytt læreplanverk | Kom. (N= 79) |
1 (1 %) |
7 (9 %) |
31 (39 %) |
30 (38 %) |
9 (11 %) |
1 (1 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 0 | 2 | 5 | 2 | 0 | |
| Vår (fylkes)kommune benytter digitale verktøy fra private tilbydere for å støtte lærernes arbeid med fagfornyelsen | Kom. (N= 79) |
25 (32 %) |
24 (30 %) |
19 (24 %) |
8 (10 %) |
2 (3 %) |
1 (1 %) |
Fylke (N= 9) |
2 | 4 | 1 | 1 | 0 | 1 | |
| Skoleeier oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen | Kom. (N= 79) |
7 (9 %) |
13 (16 %) |
29 (37 %) |
19 (24 %) |
7 (9 %) |
4 (5 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 1 | 3 | 3 | 2 | 0 |
Om lag halvparten (49 prosent) av skoleeierne på kommunalt nivå oppgir at de i stor eller svært stor grad har benyttet seg av Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføringen av nytt læreplanverk. Det samme gjelder for syv av ni fylkeskommuner. Dette er omtrent som i fjor, etter en nedgang fra 2022. Relativt få gir uttrykk for å i stor eller svært stor grad benytte seg av digitale verktøy fra private tilbydere for å støtte lærernes arbeid med fagfornyelsen, kun 13 prosent av kommunene og én fylkeskommune. Når det gjelder hvorvidt skoleeier mener de oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen, ser vi at 33 prosent av kommunene og fem fylkeskommuner svarer at de i stor eller svært stor grad gjør det. Vi har sett antydning til en betydelig reduksjon på dette spørsmålet fra 77 prosent i 2021, til 45 prosent i 2022 og til 28 prosent i fjor. Andelen ser nå ut til å ha stabilisert seg.
Skolelederne ble bedt om å ta stilling til de samme tre utsagnene, samt ett om lærernes deltakelse i kommunale eller regionale nettverk som bidrar til faglig kompetanseheving. Figur 10.7 viser svarfordelingen:
Vi ser at det er en høyere andel skoleledere i videregående som oppgir at lærerne ved deres skole i stor eller svært stor grad (41 prosent) deltar i kommunale eller regionale faglige nettverk som bidrar til faglig kompetanseheving, sammenliknet med grunnskoleledere (30 prosent). Blant sistnevnte er det imidlertid en nevneverdig andel på 22 prosent som oppgir at lærerne i liten grad deltar i slike nettverk. Disse tallene har vært relativt stabile over tid.
Ser vi på bruken av én eller flere moduler i Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføringen av nytt læreplanverk, svarer skoleledere i videregående likere grunnskolelederne. Blant førstnevnte hevder 40 prosent at skolen i stor eller svært stor grad har valgt å benytte seg av hele eller deler av denne, mens tilsvarende andel blant sistnevnte er 36 prosent. Andelen som oppgir at dette ikke i det hele tatt eller i lite grad er tilfelle er også nokså lik for videregående (24 prosent) og grunnskole (22 prosent).
Når det gjelder skoleledernes inntrykk av om skoleeier oppmuntrer til bruk av planleggingsverktøyet i læreplanvisningen, svarer 12 prosent i begge grupper at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle. Dette er en lavere andel enn det vi så over for skoleeierne. Videre ser vi at den negative trenden vi har observert blant grunnskolelederne tidligere år ser ut til å fortsette, men at den har flatet noe ut. Mens 44 prosent svarte at skoleeier i stor eller svært stor grad oppmuntret til å ta i bruk planleggingsverktøyet i 2021, via 27 prosent i 2022, til 18 prosent i 2023, er altså andelen nå 12 prosent.
Heller ikke skolelederne gir uttrykk for å benytte digitale verktøy fra private tilbydere for støtte lærernes arbeid med fagfornyelsen. Hele 40 prosent av grunnskolelederne og 30 prosent av skolelederne i videregående svarer at dette ikke i det hele tatt er tilfelle, og til sammen uttrykker rundt to av tre (64-66 prosent) i begge grupper at dette i liten eller ingen grad er tilfelle. Det ser her ut til at den nedadgående trenden i andelen som oppgir at de i stor eller svært stor grad benyttet digitale verktøy fra private tilbydere vi har observert har stabilisert seg på fjorårets nivå (6-11 prosent) med 6-12 prosent, etter et fall fra 28-29 prosent i 2021 via 8-16 prosent i 2022.
Til slutt presenterte vi respondentene med to utsagn rettet mer mot læringsressurser og læremidler. Tabell 10.5 viser svarfordelingen til skoleeierne:
| Skoleeier | Ikke i det hele tatt | I liten grad | I noen grad | I stor grad | I svært stor grad | Vet ikke | |
| N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | N (%) | ||
| (Fylkes)kommunen prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse | Kom. (N= 79) |
2 (3 %) |
5 (6 %) |
34 (43 %) |
28 (35 %) |
10 (13 %) |
0 (0 %) |
Fylke (N= 9) |
0 | 0 | 4 | 4 | 1 | 0 | |
| (Fylkes)kommunen har foretatt eller har planer om å foreta fellesinnkjøp av læremidler | Kom. (N= 79) |
3 (4 %) |
9 (11 %) |
18 (23 %) |
26 (33 %) |
21 (27 %) |
2 (3 %) |
Fylke (N=) |
0 | 1 | 4 | 1 | 3 | 0 |
Det første utsagnet handler om styrking av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Vi ser av tabell 10.5 at om lag halvparten (48 prosent) av kommunene og fem av fylkene oppgir at de i stor eller svært stor grad prioriterer å styrke denne. Dette er en reduksjon fra i fjor da hele 63 prosent av kommunene og åtte av elleve fylkeskommuner ga uttrykk for det samme. Det er imidlertid nesten like høy andel (43 prosent av kommunene og fire fylkeskommuner) som hevder at de i noen grad prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse.
Hvis vi ser på utsagnet knyttet til om (fylkes)kommunen har foretatt eller har planer om å foreta fellesinnkjøp av læremidler, svarer 60 prosent av kommunene og fire fylkeskommuner at det i stor eller svært stor grad stemmer for deres vedkommende. Det er nokså like andeler som i fjorårets undersøkelse. Det er verdt å merke seg at fire av ni fylkeskommuner oppgir at dette kun i noen grad er tilfelle for dem.
Skolelederne ble presentert med de samme to utsagnene, samt ett tilleggsutsagn knyttet til hvorvidt skolen prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker. Figur 10.8 viser svarfordelingen:
Det kan av figuren se ut til at skoleledere prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Halvparten av skolelederne i videregående (50 prosent) og 43 prosent av grunnskolelederne hevder at de gjør det i stor eller svært stor grad, mens henholdsvis 38 prosent og 45 prosent svarer at de i noen grad prioriterer det. Kun 11-12 prosent svarer at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle. Disse andelene har vært nokså stabile over tid.
Det er større variasjon i svarene på utsagnet knyttet til felleskjøp av læremidler. Mens 31 prosent av grunnskolelederne svarer at kommunen i stor eller svært stor grad har foretatt eller har planer om å foreta fellesinnkjøp av læremidler, er tilsvarende andel blant skolelederne i videregående 12 prosent. Blant disse svarer hele 28 prosent at de ikke vet, noe også 13 prosent av grunnskolelederne gjør. Vi ser at blant begge grupper oppgir betydelige andeler også at dette ikke i det hele tatt eller i liten grad er tilfelle (31-32 prosent). Disse andelene er nokså like som i fjorårets undersøkelse.
Som vi ser oppgir en mye høyere andel grunnskoleledere at de i stor eller svært stor grad (24 prosent) prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker sammenliknet med skoleledere i videregående (11 prosent). Blant sistnevnte svarer hele 36 prosent at dette i liten grad er tilfelle, noe som gjelder 25 prosent av grunnskolelederne. Det kan se ut til at det er noe vanligere å gjøre denne prioriteringen ved de største skolene. Mens 29 prosent av skolelederne ved disse svarer at de prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker, er tilsvarende andel blant de mellomstore og minste henholdsvis 17 prosent og 16 prosent (ikke vist i figur). Vi ser samme mønster når det gjelder kommunestørrelse og sentralitet. Mens 30 prosent av grunnskolelederne i de største kommunene og 29 prosent i de mest sentrale gir uttrykk for å prioritere digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker, er tilsvarende andeler henholdsvis 18 prosent og 14 prosent i de mellomstore og mellomsentrale, og 12 prosent og 16 prosent i de minste og minst sentrale kommunene.
10.4 Synspunkter på læreplanverket og prosessen
Som tidligere år ble skolelederne også i år spurt om deres synspunkter på læreplanverket og fagfornyelsen som prosess. Figur 10.9 viser svarfordelingen for skoleledere i videregående og grunnskole samlet. Det er relativt få betydningsfulle forskjeller mellom de to gruppene, og vi vil rapportere slike fortløpende. Det er også generelt lite variasjon i svarene, og derfor lite variasjon på tvers av bakgrunnsvariabler.
Så å si samtlige (97 prosent) skoleledere er litt eller svært enige i at det brede formålet for opplæringen er god ivaretatt i Overordnet del - verdier og prinsipper. Det ble i fjor påpekt en svak negativ trend i andelen svært enig fra 2021 (79), og 2022 (66) til 2023 (61), men denne ser nå ut til å ha flatet ut eller til og med snudd (65). Vi finner her forskjeller mellom grunnskolelederne etter hvor sentralisert kommunen er. Mens 75 prosent av grunnskoleledere ved grunnskoler i de mest sentrale kommunene sier seg svært enige i at det brede formålet for opplæringen er god ivaretatt i Overordnet del - verdier og prinsipper, er tilsvarende andel henholdsvis 63 prosent og 51 prosent i de mellomsentrale og minst sentrale kommunene (ikke vist i figur).
Når det gjelder synspunkter på om det nye kompetansebegrepet ligger til grunn for skolens arbeid med læreplanene, svarer over ni av ti skoleledere (95 prosent) at de er litt eller svært enige, men hvor andelen som uttrykker at de er litt enige (54 prosent) er høyere enn andelen som er svært enige (41 prosent). Det samme gjelder utsagnene om at de nye læreplanene er et godt verktøy for å sikre progresjon i fagene (92 prosent) og at kjerneelementene gir tydelig retning for valg av innhold i fagene (92 prosent). For alle tre utsagn er det heller ingen nevneverdig endring over tid.
I fjor så vi en liten nedgang i andelen som sa seg enige i at de nye læreplanene gir tydelig retning for arbeidet med de tverrfaglige temaene, fra 92 prosent som svarte litt eller svært enig i 2021 og 2022 til 85 prosent. Vi ser at denne andelen i år har stabilisert seg på 86 prosent.
Når det gjelder skolelederes synspunkt på om det var et godt grep å plassere ansvaret for de tre tverrfaglige temaene i bestemte fag, sier 77 prosent seg litt eller svært enige i dette. Nedgangen fra 81 prosent til 71 prosent som vi observerte i fjor, har dermed til en viss grad snudd, og det samme har økningen fra 16 prosent til 24 prosent som sa seg litt uenige. I årets undersøkelse er denne 19 prosent.
Over tid har vi sett en viss tendens til at skolelederne i økende grad har sagt seg uenige i at de nye læreplanene fører til mindre stofftrengsel i fagene. I 2021 svarte 77 prosent at de var enig i påstanden, mens andelene i 2022 og 2023 var henholdsvis 70 prosent og 56 prosent. I årets undersøkelse ser dette ut til å ha flatet ut, og 59 prosent oppgir at de er litt eller svært enige i dette utsagnet. Det er imidlertid her signifikante forskjeller mellom skoleledere i grunnskolen og videregående, noe som framgår av figur 10.10:
Som vi ser oppgir bortimot to av tre (64 prosent) grunnskoleledere at de er litt eller svært enige i at de nye læreplanene fører til mindre stofftrengsel i fagene. Andelen skoleledere i videregående som uttrykker det samme er 39 prosent. En mer finmasket inndeling i skoletype viser at skoleledere ved rene ungdomsskoler svarer likere skoleledere i videregående. Mens henholdsvis 69 prosent av skolelederne ved barneskoler og 60 prosent ved 1.-10.-skoler er litt eller svært enig i utsagnet, er tilsvarende andel ved rene ungdomsskoler 54 prosent (ikke vist i figur).
Også på utsagnet om at det nye læreplanverket bidrar til å styrke arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse ser den svakt fallende tendensen fra 91 prosent i 2021, via 89 prosent i 2022 til 81 prosent i 2023 ut til å ha flatet ut. I årets undersøkelse er det 80 prosent som sier seg litt eller svært enige i dette. Vi finner igjen signifikante forskjeller mellom grunnskoleledere og skoleledere i videregående, som presentert i følgende figur:
Mens hele 83 prosent av grunnskolelederne gir uttrykk for å være litt eller svært enige i at det nye læreplanverket bidrar til å styrke arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse, ser vi at tilsvarende andel blant skolelederne i videregående er 67 prosent. Også her svarer skolelederne ved rene ungdomsskoler likere skoleledere i videregående om vi ser på en mer finmasket inndeling. Mens 89 prosent av skolelederne ved barneskoler er litt eller svært enig i utsagnet, og 81 prosent ved 1.-10.-skoler, er tilsvarende andel ved rene ungdomsskoler 70 prosent (ikke vist i figur).
Skolelederne ble også bedt om å ta stilling til et utsagn om hvorvidt den digitale læreplanvisningen bidrar til å synliggjøre sammenhenger i læreplanverket. Andelen som har sagt seg enige i dette har ligget ganske stabilt rundt 85 prosent over tid. Vi ser at også i årets undersøkelse er andelen som uttrykker at de er litt eller svært enige i dette utsagnet 86 prosent.
Fra og med høsten 2022 ble skolelederne også stilt spørsmål om hvorvidt lærerne ved skolen oppfordres til å benytte planleggingsverktøyet i den nye læreplanvisningen. I årets undersøkelse er det en betydelig lavere andel som oppgir at de er litt eller svært enige i denne påstanden (56 prosent) enn de to foregående årene da rundt syv av ti sa seg enige. Når det gjelder utsagnet om at dette planleggingsverktøyet bidrar til samarbeid mellom lærerne, svarer kun 43 prosent at de er litt eller svært enige i dette. Her fortsetter altså den negative trenden, fra hele 75 prosent i 2021, via 59 prosent i 2022 og 47 prosent i 2023.
Læreplanverket omhandler også vurderingspraksis. I årets undersøkelse gir litt i underkant av åtte av ti uttrykk for å være litt eller svært enige i at læreplanverket er et godt verktøy for underveisvurdering (77 prosent) og sluttvurdering (76 prosent) i fagene. Skoleledernes vurdering av dette har vært stabil over tid, men det virker som at læreplanverket i litt større utstrekning blir oppfattet som et godt vurderingsverktøy i videregående sammenliknet med grunnskolen. Figur 10.12 viser forskjellene i vurdering når det gjelder underveisvurdering:
Vi ser at mens 83 prosent av skolelederne i videregående oppgir at de er litt eller svært enige i at læreplanverket er et godt verktøy for underveisvurdering i fagene, er tilsvarende andel blant grunnskolelederne 75 prosent. Vi finner altså tilsvarende mønster i figur 10.13 når det gjelder sluttvurdering:
Igjen gir over åtte av ti (85 prosent) av skolelederne i videregående uttrykk for å være litt eller svært enige i at læreplanverket er et godt verktøy for sluttvurdering, mens andelen blant grunnskolelederne er 74 prosent.
10.5 Utfordringer i arbeidet med fagfornyelsen
Skolelederne ble også spurt om utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen, og figur 10.14 viser svarfordelingen samlet sett:
Vi ser at rundt halvparten av skolelederne oppfatter manglende tid til samarbeid mellom lærerne (51 prosent) og til forberedelser (45 prosent) i stor eller svært stor grad hindrer arbeidet med fagfornyelsen ved skolen. Det er også signifikante forskjeller mellom skoler av ulik størrelse når det gjelder hvorvidt lite tid til samarbeid mellom lærerne blir opplevd som en hindring i dette arbeidet. Mens hele 59 prosent av skolelederne ved de største skolene, og 52 prosent ved de mellomstore, uttrykker at dette gjelder i stor eller svært stor grad, er tilsvarende andel blant de minste bare 35 prosent. (ikke vist i figur)
Over én tredjedel (36 prosent) gir uttrykk for at andre satsinger på skolen som tar fokus vekk fra arbeidet med å innføre de nye læreplanene i stor eller svært stor grad er en hindring. Det at skolen mangler læremidler eller utstyr eller at de nye læreplanene for fag er for uklare er det færre som anser som hindre. Kun henholdsvis 16 prosent og åtte prosent oppgir at dette i stor eller svært stor grad hindrer arbeidet med fagfornyelsen, men bortimot halvparten (henholdsvis 42 prosent og 47 prosent) mener at det i noen grad gjør det.
Vi finner signifikante forskjeller etter skoletype på tre av de potensielle hindringene. Disse er illustrert i følgende figur:
For det første ser vi at manglende tid til forberedelser ser ut til å i større grad være en utfordring ved skoler med ungdomstrinn. Mens 53 prosent av skolelederne ved rene ungdomsskoler og 50 prosent ved 1.-10.-skoler uttrykker at dette i stor eller svært stor grad er en hindring i arbeidet med fagfornyelsen ved deres skole, er tilsvarende andeler blant skoleledere ved barneskoler og i videregående henholdsvis 43 prosent og 35 prosent.
At andre satsinger tar fokus bort fra arbeidet med å innføre de nye læreplanene ser ut til å i større grad være en utfordring i grunnskolen. Rundt fire av ti (38-41 prosent) av skolelederne ved barne-, ungdoms- og 1.-10.-skoler svarer at dette i stor eller svært stor grad hindrer dem i arbeidet med fagfornyelsen, mens tilsvarende andel blant skoleledere i videregående er kun én av fem (20 prosent).
Til slutt ser vi at det er høyest andel som oppgir at mangel på læremidler eller utstyr i stor eller svært stor grad er et hinder 1.-10.-skoler (25 prosent), etterfulgt av barneskoler (18 prosent) og rene ungdomsskoler (17 prosent). Andelen skoleledere i videregående som uttrykker dette er kun fem prosent. Det er også verdt å merke seg at andelene som oppgir at mangel på læremidler eller utstyr i noen grad er et hinder i arbeidet med fagfornyelsen ved skolen er betydelig høyere blant skoleledere i barneskolen (30 prosent) og ved 1.-10.-skoler (26 prosent), sammenliknet med rene ungdomsskoler (21 prosent). Denne andelen er imidlertid relativt høy også blant skoleledere i videregående (34 prosent). Vi finner her forskjeller mellom videregående skoler etter om de er lokalisert i sentrale eller mindre sentrale kommuner. Mens hele 28 prosent av skoleledere i videregående skoler i de mest sentrale kommunene svarer at dette ikke i det hele tatt er en hindring, er tilsvarende andel henholdsvis tre prosent og ni prosent i de mellomsentrale og minst sentrale kommunene. Blant skoleledere i videregående skoler i de mellomsentrale kommunene gir halvparten (50 prosent) uttrykk for at dette i noen, stor eller svært stor grad hindrer dem i arbeidet med fagfornyelsen, og ved videregående skoler i de minst sentrale kommunene er tilsvarende andel 41 prosent. Til sammenlikning oppgir kun 23 prosent dette ved videregående skoler i de mest sentrale kommunene (ikke vist i figur). Det er imidlertid relativt få respondenter i hver gruppe, og forskjellene må dermed tolkes med en viss forsiktighet.
Respondentene fikk også anledning til å beskrive ytterligere utfordringer de har opplevd i arbeidet med de nye læreplanene i et fritekstfelt. Flere av disse omhandler læreplanenes vaghet og kompleksitet. En av respondentene påpeker at slik vaghet også gir lærerne frihet og mange muligheter, men på bekostning av norske elevers felles referanser:
De nye læreplanene er vage. Der gir selvsagt store muligheter, men dagens elever får alt for få felles referanser på tvers av skoler og kommuner. Dette påvirker og vil påvirke den offentlige samtalen, fellesskapsfølelsen for dagens unge. Kunnskap som begrep og tanke bør gjeninnføres tydelig.
Mer spesifikt nevner en annen respondent at det er utfordringer knyttet til at “uklarhet rundt begreper (eks dybdelæring), mange fokusområder (lov, forskrift, overordnet del, overordnede tema, grunnleggende ferdigheter, kjerneelementer, kompetansemål) gir kompleksitet i planlegging og gjennomføring”. Samme respondent hevder at “[m]ange lærere mestrer kompleksiteten, men langt fra alle”. Andre er mer fokusert på kompetansemålene, og en påpeker at “[k]ompetansemåla er så ullne, at det er umogleg å finne ut kva ein eigentleg skal måle”. En annen respondent mener dessuten at kompetansemålene er for omfattende:
Det er svært store kompetansemål, alle kunne vært en doktorgrad, og liten retning og fokus. Alt må brytes ned og det er stort behov for å hjelpe elevene til å komme igjennom det som er med i planen. Man har også valgt å beholde grunnleggende ferdigheter, men legger inn tverrfaglige tema og kjerneelementer i tillegg uten at noe tas ut.
Som vi ser hevder denne respondenten at den totale mengden mål som skal oppnås blir for ambisiøs. Tilsvarende påpeker en annen respondent at det er “[f]or mykje pålagt som må gjerast”, hvilket gjør at skolene “[h]ar ikkje tid til å gjera noko skikkeleg”.
Dette tilgrenser andre tema som blir tatt opp, blant annet knyttet til elevenes læringsmiljø og klasseledelse:
Det er kommet mange utfordringer i klasserommet som tar fokus vekk fra læring, urolige ungdom, psykisk psyke, for mange individuelle tilpasninger, pluss alle andre tema som skal ivaretas inne i skolen.
Denne situasjonen, med “mange utfordringer i klasserommet” i nuet gjør også at lærerne møter utfordringer med for lite tid, ikke minst til å ivareta en utilstrekkelig beskrevet langsiktig progresjon:
Progresjonen er ikke godt nok beskrevet. Lærere bruker for lite tid på læreplanverket ifht alle andre faktorer som må tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Læring og progresjon i læringsarbeidet i tråd med læreplanen kommer i andre rekke når lærerne planlegger å “overleve i klasserommet”.
Mangel på tid og ressurser er også et gjennomgående tema i respondentenes beskrivelser av utfordringene de møter i arbeidet med de nye læreplanene. Dette handler blant annet om at det er “generelt stort press på skolene og tiden er knapp”, dette gjør at “[s]kolene har begrenset tid til arbeidet med de nye læreplanene”. Enkelte nevner spesifikt at “[a]ndre satsinger i fylket tar fokus vekk fra fagfornyelsen”, og at “[s]kolens mange formål gir spiser av tiden vi skal bruke til fagfornyelsen”. Som en annen respondent påpeker hvordan denne situasjonen gjør at skoleledere må gjøre prioriteringer mellom oppgaver som alle egentlig må gjøres og oppfylles:
Skolen blir pålagt for mye annet utviklingsarbeid og rapportering fra både kommunalt og statlig hold. Vi som skoleledere må derfor prioritere lokalt hva vi skal vektlegge - selv om alt egentlig skal gjøres og oppfylles. Det oppleves som om altfor mye lesses over på skolene uten at noe tas vekk.
En annen påpeker hvordan det å være pålagt for mange utviklingsområder går på bekostning av kvalitet:
Skolen blir pålagt å jobbe parallelt med mange ulike utviklingsområder. Dette går i perioder litt på bekostning av kvalitet.
Andre respondenter er mer opptatt av tiden som finnes i skolehverdagen til implementering, planlegging og samarbeid i profesjonsfellesskapet. Følgende respondent vektlegger at når tiden i hverdagen ikke strekker til må mye av gjennomføringen og implementeringen av fagfornyelsen legges til de få planleggingsdagene som finnes i løpet av skoleåret, noe som gjør at arbeidet trekker ut i tid:
Det er et stort og krevende arbeid som skal gjennomføres og implementeres og dette tar tid, da det ikke finnes tid i hverdagen, må vi bruke planleggingsdager, som det er få av gjennom året. Dermed vil arbeidet uforholdsmessig lang tid og gå over flere år for å gjennomføre alle sider ved fornyelsen.
Det å kunne samarbeide om gjennomføring og implementering krever med andre ord felles møtetid. En annen respondent påpeker at dette er mangelvare i skolen gitt lærernes undervisningsmengde:
Det er alt for stor undervisningsmengde på lærere i forhold til hva det er mulighet for å legge av felles møtetid. Lærere burde hatt mulighet for mye mer felles møtetid.
Dette er imidlertid et fagpolitisk tema, og som følgende respondent skriver kan arbeidet med fagfornyelsen kreve “mer samarbeid, samtidig som lærerne ønsker fleksibel arbeidstid”. Dessuten krever samarbeid i profesjonsfellesskapet ikke bare tid, men også rom og rammer:
Vi har ikke lokaler der vi kan samle profesjonsfellesskapet for felles arbeid. Vi har kun 45 minutter sammenhengende samarbeidstid grunnet skysstilbudet og elevenes start- og sluttider.
Når det gjelder tid nevner også flere hvordan koronapandemien forsinket prosessen, inkludert hvordan oppstartsfasen “blei så som så og veldig digital”, noe som gjør at skolene “treng å arbeida meir med læreplanforstååing no etter at me har teke dei i bruk og forstår meir”.
Som nevnt trekker også flere fram dårlig kommuneøkonomi, spesielt knyttet til “for lite penger til å fornye lærebøkene”. En annen respondent mener at forholdet mellom tilgang på læremidler og ressurser til å kjøpe dem inn ikke “henger på greip”:
Forholdet mellom tilgang på læremidler (analoge, digitale og konkrete) og økonomi til å handle inn tilstrekkelige læremidler henger ikke på greip.
Det ser videre ut til at utilstrekkelig økonomi rammer mulighetene for å kjøpe inn utstyr som elevene faktisk skal ha kjennskap til i henhold til de nye læreplanene for yrkesfagene:
Flere av yrkesfagene mangler endel kostnadskrevende utstyr som er forventet at elevene skal ha kjennskap til i henhold til nye læreplaner
En annen respondent påpeker også hvordan de i “de praktiske fagene på y-fag mangler […] undervisningsutstyr for å oppnå læreplanmålene”.
10.6 Innføringen av de tverrfaglige temaene
Med fagfornyelsen ble det også innført tre tverrfaglige temaer som har sitt utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer. Disse er folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Ansvaret for tilrettelegging for læring innenfor disse temaene er lagt til skolene, gjennom at elevene jobber med problemstillinger på tvers av fag. Skolelederne ble også spurt om forhold knyttet til innføringen av disse temaene, og vi vil behandle dem hver for seg.
10.6.1 Folkehelse og livsmestring
Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse til å ta ansvarlige livsvalg, og til å fremme god fysisk og psykisk helse. Aktuelle områder er blant annet levevaner, rusmidler, seksualitet og kjønn, mediebruk og forbruk. Figur 10.16 viser svarfordelingen for tre utsagn om innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring:
Figuren viser andelene for skoleledere for grunnskole og videregående samlet, fordi det kun var signifikante forskjeller i svarene på ett av utsagnene. Totalt oppgir 55 prosent at lærerne ved skolen i stor eller svært stor grad er høyt motiverte for arbeidet med dette temaet. Det er imidlertid signifikant høyere andel som gir uttrykk for dette blant grunnskolelederne enn blant skolelederne i videregående. Følgende figur viser svarfordelingen etter en enda mer finmasket inndeling i skoletype:
Vi ser at andelen som oppgir at lærerne ved skolen i stor eller svært stor grad er høyt motiverte for arbeidet med folkehelse og livsmestring er betydelig høyere blant skoleledere på barneskoler (63 prosent) og 1.-10.-skoler (56 prosent), enn ved rene ungdomsskoler (47 prosent) og videregående (44 prosent). Med andre ord kan det virke som at skoleledernes inntrykk er at lærerne som underviser elever i folkehelse og livsmestring på de laveste trinnene i størst grad er motivert for det. Det er også en viss tendens til at andelen som svarer dette synker økende grunnskolestørrelse, fra 66 prosent ved de minste, via 58 prosent ved de mellomstore og til 53 prosent ved de største (ikke vist i figur).
Når det gjelder de to øvrige utsagnene i figur 10.16 ser vi at 65 prosent av skolelederne totalt hevder at temaet i stor eller svært stor grad er prioritert ved skolen, og at 42 prosent mener at lærerne ved skolen i stor eller svært stor grad har høy kompetanse innen folkehelse og livsmestring. Også på dette utsagnet ser andelen som oppgir at temaet i stor eller svært stor grad er prioritert ved skolen ut til å avta med størrelsen på grunnskoler, fra 75 prosent ved de minste, via 67 prosent ved de mellomstore og til 54 prosent ved de største (ikke vist i figur).
10.6.2 Demokrati og medborgerskap
Demokrati og medborgerskap omhandler demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og skal gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser. Viktige områder er demokratiets ulike former og uttrykk, og det å se sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. Figur 10.18 viser svarfordelingen for de samme tre utsagnene, her knyttet til innføringen av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap:
Igjen viser figuren andelene for skoleledere for grunnskole og videregående samlet, fordi det også her var signifikante forskjeller i svarene på kun ett av utsagnene. Dette var hvorvidt lærerne ved skolen har høy kompetanse på temaet, hvor vi ser at totalt 52 prosent av skolelederne gir uttrykk for at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle. Figur 10.19 viser svarfordelingen på dette utsagnet etter en mer finmasket inndeling i skoletyper:
Vi ser her en motsatt tendens knyttet til lærernes kompetanse til å undervise i demokrati og medborgerskap enn vi så angående motivasjon for å undervise i folkehelse og livsmestring over. Det er en noe høyere andel skoleledere ved rene ungdomsskoler og i videregående som hevder at lærerne ved deres skole i stor eller svært stor grad har høy kompetanse på dette temaet (henholdsvis 59 prosent og 62 prosent), sammenliknet med skoleledere på barneskoler (44 prosent) og 1.-10.-skoler (56 prosent). Med andre ord er det skoleledere ved skoler med de eldste elevene som i størst utstrekning vurderer kompetansen til lærerne på demokrati og medborgerskap som høy. Selv om det er for få respondenter til å gjøre meningsfulle analyser, er det verdt å merke seg at det kan se ut til at skoleledere fra rene yrkesfagskoler ser ut til å i mindre utstrekning vurdere deres læreres kompetanse på dette området som høy. Fem av de syv som har svart gir uttrykk for at kompetansen i noen grad er høy. Dette gjelder kun tre av 19 skoleledere ved rene studiespesialiserende skoler.
Når det gjelder de øvrige to utsagnene ser vi at 59 prosent av skolelederne totalt sett gir uttrykk for at demokrati og medborgerskap i stor eller svært stor grad er prioritert ved skolen, og 56 prosent at lærerne ved skolen i stor eller svært stor grad er høyt motiverte for å arbeide med temaet.
10.6.3 Bærekraftig utvikling
Det tredje tverrfaglige temaet er bærekraftig utvikling, som har som mål at elevene skal forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, samt hvordan disse kan håndteres. Viktige områder er å verne om både samtidig og framtidig liv på jorda, ikke minst hvordan dette må ses som en sammenheng mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold på ulike geografiske nivå, fra det lokale til det globale. Figur 10.20 viser svarfordelingen for de tre utsagnene knyttet til innføringen av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema:
Igjen har vi valgt å presentere svarfordelingen for skoleledere totalt sett fordi det kun er signifikante forskjeller på ett av utsagnene, nemlig hvorvidt lærerne ved skolen er høyt motiverte for å arbeide med bærekraftig utvikling. Totalt gir om lag halvparten (51 prosent) av skolelederne uttrykk for at dette i stor eller svært stor grad er tilfelle, men denne andelen er 53 prosent blant grunnskolelederne og 42 prosent blant skolelederne i videregående (ikke vist i figur).
Videre ser vi at 55 prosent hevder at det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i stor eller svært stor grad er prioritert ved skolen, mens 46 prosent anser at lærerne ved skolen i stor eller svært stor grad har høy kompetanse på dette.
10.7 Pandemiens påvirkning på innføringen av fagfornyelsen
Respondentene fikk til slutt anledning til å utdype hvordan koronapandemien eventuelt påvirket innføringen av fagfornyelsen i et fritekstfelt. Ut fra svarene kan det se ut til at aktørene i skole-Norge fortsatt sitter igjen med et inntrykk av at pandemien hadde betydelig påvirkning, både knyttet til forsinkelser i arbeidet og andre utfordringer, selv om flere også påpeker at den faktisk hadde liten eller ingen betydning. Følgende punkter oppsummerer noen hovedtrekk i svarene som omhandler utfordringer:
10.8 Oppsummering
- Skoleeiere og skoleledere uttrykker fremdeles noe usikkerhet i rolleavklaringen seg imellom, men den negative trenden vi har observert over tid ser ut til å ha flatet ut.
- Ansvaret for arbeidet med fagfornyelsen er fortsatt i stor grad lagt til den enkelte skole, spesielt i de største kommunene og ved de største skolene. Grunnskoleledere i sentrale områder opplever oftere tydelige føringer og mindre ansvar for arbeidet med fagfornyelsen.
- Det er tegn til en viss bedring i skoleeieres tid til å arbeide med fagfornyelsen, mens skoleledere virker fortsatt nokså splittet på dette spørsmålet.
- Fagfornyelsen er fremdeles i liten grad gjenstand for politiske diskusjoner i (fylkes)kommunene.
- Samarbeid mellom skolene i kommunene ser ut til å være stabilt over tid, men det er en vedvarende kontrast mellom skoleeiere og skolelederes oppfatning av omfanget av dette.
- Andelen skoleeiere som benytter Overordnet del - verdier og prinsipper i arbeidet med fagfornyelsen er noe lavere i 2024 enn i 2023, mens andelen skoleledere som uttrykker det samme har økt noe i samme periode.
- En noe lavere andel skoleeiere oppgir i årets undersøkelse at de gjennomfører systematisk oppfølging av arbeidet med fagfornyelsen. Andelen skoleledere som hevder dette er imidlertid stabilt.
- Det er en viss økning fra i fjor i andelen skoleeiere som mener de legger til rette for samarbeid mellom skolene om kompetanseheving.
- Tiltak for kompetanseheving foregår først og fremst på den enkelte skole i videregående, en noe lavere andel, men likevel flertallet, av grunnskolelederne hevder at dette skjer.
- Over halvparten av kommunene og fylkeskommunene har benyttet Utdanningsdirektoratets moduler, mens bruken av digitale verktøy fra private tilbydere er lav.
- Det er en nedgang i andelen skoleeiere som gir uttrykk for at de prioriterer å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, mens denne er stabil blant skolelederne.
- Det er en mye høyere andel grunnskoleledere som hevder at de prioriterer digitale læringsressurser framfor tradisjonelle lærebøker enn blant skoleledere i videregående.
- Så å si samtlige skoleledere mener at det brede formålet for opplæringen er godt ivaretatt i Overordnet del - verdier og prinsipper.
- Skoleledere hevder generelt at det nye kompetansebegrepet ligger til grunn for skolens arbeid med læreplanene, og de mener at de nye læreplanene er et godt verktøy for å sikre progresjon i fagene og at kjerneelementene gir tydelig retning for valg av innhold.
- Skolelederne i videregående ser ut til å ha et noe mer positivt syn på læreplanverket som verktøy for underveis- og sluttvurdering enn grunnskolelederne.
- Mange skoleledere mener det er for lite tid til samarbeid mellom lærerne i arbeidet med fagfornyelsen.
- Grunnskolen opplever i større grad enn videregående at andre satsinger tar fokus vekk fra arbeidet med å innføre de nye læreplanene.
- Relativt få skoleledere ser manglende læremidler som en utfordring, men vi ser at enkelte skoleledere i videregående nevner mangel på utstyr som elevene faktisk skal ha kjennskap til i henhold til de nye læreplanene for yrkesfagene.
- Skoleledere mener at lærerne har høy kompetanse og motivasjon innen de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen.