3 Digitalisering
Digitalisering i skolen kan åpne for nye læringsmetoder, innovative vurderingspraksiser og et bredere spekter av tilgjengelige læringsressurser. Dette skaper potensiale for økt variasjon, tilpasset undervisning og en mer inkluderende opplæring. Samtidig fører digitaliseringen til nye krav i skolene, for eksempel til økt profesjonsfaglig digital kompetanse blant lærere, oppgradering av infrastruktur og etterlevelse av regelverk for personvern og universell utforming.
I dette kapittelet retter vi spørsmål til skoleledere (grunnskole og videregående) og skoleeiere (kommune og fylkeskommune) om deres strategier for digitalisering, den digitale infrastrukturen på skolen, kompetansen i digital teknologi og utfordringer de ser knyttet til digitalisering. Vi skal også se på hva skoleledere og skoleeiere mener om balansen mellom trykte og digitale læremidler.
3.1 Planer for digitalisering
Vi spurte først skoleeiere i hvilken grad de mener at de har innsikt i den digitale praksisen i skolene innad sin kommune eller fylkeskommune. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.1, svarer nesten seks av ti kommunale skoleeiere at de i stor grad eller i svært stor grad har innsikt i den digitale praksisen i skolene (57 prosent). Det er ingen kommunale skoleeiere som har krysset av for alternativene “ikke i det hele tatt” eller “i liten grad”, mens det er 44 prosent som har krysset av for alternativet “i noen grad”.
Når det kommer til fylkeskommunale skoleeiere svarer flest (fem av elleve skoleeiere) at de i noen grad har innsikt i den digitale praksisen i skolene, mens resten (fire av elleve) svarer at de i stor grad har innsikt i dette.
Vi spurte skoleledere om de opplever at den digitale infrastrukturen (slik som datamaskiner og andre digitale enheter, nettverk, programmer og læringsressurser) er av god nok kvalitet til at lærerne kan gjennomføre et vidt spekter av digital undervisning (slik som videomøter, samskriving, bruk av læringsplattform). Som vi kan se nedenfor i figur 3.2 svarer 75 prosent av skoleledere på videregående bekreftende på dette. Det er litt færre skoleledere på grunnskoler som svarer det samme (64 prosent). Da dette spørsmålet ble stilt i 2022, var det til sammenligning 72 prosent av alle skolelederne som svarte “ja”, mens det var 22 prosent som svarte at infrastrukturen varierer i kvalitet.
Videre er det litt flere skoleledere på grunnskoler som har krysset av for at infrastrukturen varierer i kvalitet (25 prosent), sammenliknet med skoleledere på videregående (19 prosent).
Vi ba deretter skoleeierne å ta stilling til utvalgte påstander knyttet til digitalisering. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.3, er det flest kommunale skoleeiere (åtte av ti) som er enig i at personvern og datasikkerhet i skolen er temaer i kommunens planverk. Deretter følger påstandene pedagogisk bruk av IKT er synlig integrert i kommunens planverk (79 prosent) og kommunen har en egen strategi for digitalisering i skolen (64 prosent). Det er videre flest kommunale skoleeiere (53 prosent) som er uenig i påstanden om at kommunen har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet i skolen.
Når det kommer til de fylkeskommunale skoleeierne er det flest (åtte av ni) som er enig med de kommunale skoleeierne om at personvern og datasikkerhet i skolen er temaer i fylkeskommunens planverk. Det er seks fylkeskommunale skoleeiere som mener at pedagogisk bruk av IKT er synlig integrert i fylkeskommunens planverk, og fem som er enig i at fylkeskommunen har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet i skolen. I motsetning til de kommunale skoleeierne er det flest fylkeskommunale skoleeiere som er uenig i påstanden om at fylkeskommunen har en egen strategi for digitalisering skolen.
Ser man på skoleeier kommune fordelt etter sentralitetsindeksen (figur 3.4), er det betydelige forskjeller mellom kommunene.1 Det er 44 prosentpoeng flere skoleeiere i de mest sentrale kommunene som er enig i påstanden om at kommunen har en plan for systematisk
1 Sentralitetsindeksen er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en indeks som klassifiserer kommuner etter tilgangen på arbeidsplasser og servicefunksjoner, hvor høyere verdier indikerer høyere sentralitet.
kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet i skolen (73 prosent), sammenliknet med skoleeiere i de minst sentrale kommunene 29 prosent). Blant skoleeiere i de mellomsentrale kommunene er det 46 prosent som er enig i den samme påstanden.
Nedenfor i, figur 3.5, kan man se hvordan skoleledere stiller seg til påstandene om skolens planer knyttet til digitalisering. Både skoleledere på grunnskoler (84 prosent) og skoleledere på videregående (82 prosent) er enig i påstanden om at personvern og datasikkerhet er temaer i skolens planverk. Det er også 82 prosent av skolelederne på grunnskoler og 77 prosent av skolelederne på videregående som er enig i påstanden om at pedagogisk bruk av IKT er synlig integrert i skolens planverk.
Videre er 54 prosent av skolelederne på grunnskoler og 48 prosent av skolelederne på videregående skoler uenig i påstanden om at de har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet. Det er også ti prosentpoeng flere skoleledere på videregående som er uenig i påstanden om de har en egen strategi for digitalisering på skolenivå (46 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (36 prosent). Overordnet sett svarer skolelederne på videregående og grunnskoler likevel ganske likt.
figur 3.6 nedenfor viser at det er betydelige forskjeller mellom skoleledere i grunnskolen når det kommer til kommunestørrelse hva angår påstanden om at de har en plan for systematisk kompetanseheving i profesjonsfaglig digital kompetanse hos personalet.
Det er 23 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler i kommuner med under 5000 innbyggere som er uenig i denne påstanden (72 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere (49 prosent). Blant skoleledere i grunnskoler i kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere er det 57 prosent som svarer nei på påstanden.
3.2 Digital kompetanse og ny teknologi
Vi skal nå se på hvordan skoleledere vurderer den profesjonsfaglige digitale kompetansen i utvalgte ansattgrupper ved skolen. Som vist nedenfor, i figur 3.7, mener 83 prosent av skoleledere på grunnskoler og 88 prosent av skoleledere på videregående at lærere med 2-10 års erfaring har høy eller svært høy profesjonsfaglig digital kompetanse.
Det er også 74 prosent av skoleledere på grunnskoler og 77 prosent av skoleledere på videregående som mener at nyutdannede lærere (under 2 års erfaring) har en høy eller svært høy profesjonsfaglig digital kompetanse. Nederst på figuren kan vi se at 47 prosent av skoleledere på grunnskoler og 45 prosent av skoleledere på videregående mener at den profesjonsfaglige digitale kompetansen blant praksisstudenter er hverken høy eller lav. Det kan være verdt å merke seg at skolelederne mener at lærere med 2-10 års erfaring har høyere digital kompetanse enn lærere med over ti års erfaring.
Vi spurte også skoleeiere om de har innført tiltak for å møte ny teknologi som kunstig intelligens i skolenes undervisnings- og vurderingspraksis. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.8, svarer flest, altså 66 prosent, at de ikke har innført slike tiltak. Av skoleeierne på fylkeskommunalt nivå svarer derimot samtlige at de har innført slike tiltak (ni av ni).
Skoleeierne som svarte ja på forrige spørsmål ble deretter spurt om hvilke tiltak de har innført for å møte ny teknologi (figur 3.9). De hadde muligheten til å sette flere kryss. Som vi kan se nedenfor, har 70 prosent av de kommunale skoleeierne som svarte ja, krysset av for at de har en jevnlig dialog med skoleledere om bruk av ny teknologi (som kunstig intelligens) i opplæringen. Deretter følger tiltaket tilbyr opplæring som kurs og foredrag om ny teknologi i opplæringen med 56 prosent og legger føringer for skolenes bruk av ny teknologi i opplæringen med 52 prosent.
Det er videre 30 prosent som har krysset av for at de legger til rette for at ledere eller lærere tar videreutdanning som er relevant for temaet, og 26 prosent som har krysset av for andre tiltak. Det er ingen som har krysset av for “ingen tiltak”.
Når det kommer til skoleeiere på fylkeskommunalt nivå, har åtte av ni krysset av for at de har jevnlig dialog med skoleledere om bruk av ny teknologi (som kunstig intelligens) i opplæringen. Det er også syv av ni som har krysset av for at de legger til rette for at ledere eller lærere tar videreutdanning som er relevant for temaet.
De som krysset av for andre tiltak fikk også muligheten til å skrive med egne ord hvilke tiltak de har innført for å møte ny teknologi. Skoleeierne nevner blant annet etablering av arbeidsgrupper, deltakelse i forskningsprosjekter og trygg og sikker bruk av kunstig intelligens. Aktiv deltakelse i regionale satsinger som “DigSkole”, et eget fagnettverk for IKT-pedagoger, samt kurs i digital transformasjon for ledere, kan indikere en systematisk tilnærming til digitalisering. Det er også noen som nevner opplæring gjennom pilotskoler, egne webinarer, og planer om strategiintegrering i overordnede dokumenter.
Vi spurte også alle skoleledere og skoleeiere om hvor de søker etter råd og veiledning når det kommer nye pedagogiske eller didaktiske problemstillinger knyttet til digital teknologi. Som vi kan se nedenfor i figur 3.10, svarer 71 prosent av skoleledere på videregående skoler og 79 prosent av skoleledere på grunnskoler at de søker etter råd og veiledning fra egen IT-avdeling, mens 87 prosent av kommunale skoleeiere svarer at de søker etter råd og veiledning fra nasjonale nettsider (som udir.no, datatilsynet.no og statped.no.
Når det kommer til skoleeiere i fylkeskommunen, har åtte av ni krysset av for at de søker etter råd og veiledning når det kommer nye pedagogiske eller didaktiske problemstillinger knyttet til digital teknologi. Blant skoleledere på videregående er det 51 prosent som har krysset av for dette. Det er også eksempelvis flere kommunale skoleeiere som søker etter råd og veiledning fra statsforvalteren (27 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (3 prosent).
Skol som krysset av for svaralternativet “annet”, fikk muligheten til å spesifisere med egne ord hvor de søker etter råd og veiledning når det kommer nye pedagogiske eller didaktiske problemstillinger knyttet til digital teknologi. Det er flere som nevner skoleeiere og deres ressurser (som f.eks. rektornettverk og digitaliseringsgruppa i kommunen), interne skoleressurser (som f.eks. digitalpedagog) og eksterne samarbeidspartnere (som f.eks. leverandører eller UH sektoren). Det er også noen som nevner at de spør andre skoler eller har et samarbeid i regionen.
3.3 Trykte og digitale læremidler
I dette kapittelet skal vi først se nærmere på balansen mellom trykte og digitale læremidler i skole-Norge. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.11, mener respondentene totalt sett at balansen er god. Hele ni av ti skoleledere på videregående (89 prosent) mener at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god. Når det kommer til kommunale skoleeiere, så er det syv prosentpoeng flere som svarer at balansen er god (80 prosent), sammenliknet med skoleleder grunnskole (73 prosent). Blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå svarer samtlige (N=9) at balansen er god.
Når det gjelder de som ikke har svart at balansen er god, er det flest skoleledere på grunnskoler som mener at de baserer seg for mye på digitale læremidler (24 prosent), mens for skoleledere på videregående er det flest som mener at de baserer seg for mye på trykte læremidler (ni prosent). Det samme spørsmålet ble stilt i Spørsmål til Skole-Norge våren 2023, og resultatet derfra ligner i stor grad på denne spørringen. Det er likevel noe flere skoleeiere og skoleledere som høsten 2023 rapporterer om at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god.
Det er betydelige forskjeller når det kommer til hva skoleledere på grunnskoler fordelt etter kommunestørrelse har svart på det samme spørsmålet. Som vi kan se i figur 3.12, er det 21 prosentpoeng flere skoleledere på grunnskoler i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere som har svart de baserer seg for mye på digitale læremidler (30 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler i kommuner med under 5000 innbyggere (ni prosent).
Det er 20 prosent av skoleledere på grunnskoler i kommuner med 5000 til 19 999 innbyggere som har svart det samme.
Vi finner den samme tendensen hos kommunale skoleeiere. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.13, svarer 37 prosentpoeng flere kommunale skoleeiere i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere at de baserer seg for mye på digitale læremidler (44 prosent), sammenliknet med kommunale skoleeiere i kommuner med under 5000 innbyggere.
Vi finner også betydelige forskjeller når det kommer til skoletype (figur 3.14). Som vi kan se, er det størst andel skoleledere på ungdomsskoler som mener at de baserer seg for mye på digitale hjelpemidler (25 prosent). Deretter følger skoleledere på barneskoler med 25 prosent, og skoleledere på 1-10. skoler med 16 prosent).
Det er også betydelige forskjeller når det kommer til skolestørrelse. Som vi kan se nedenfor, i figur 3.15, er det eksempelvis 13 prosentpoeng flere skoleledere på de minste skolene som mener at balansen mellom trykte og digitale læremidler er god (86 prosent), sammenliknet med skoleledere på de mellomstore skolene (73 prosent).
Vi skal nå se nærmere på læremidler i skolen. Vi spurte skoleledere og skoleeiere på hvilken bakgrunn valg av trykte læremidler foregår. De hadde muligheten til å sette flere kryss. Vi tar først for oss skoleledere. Som vi kan se nedenfor i figur 3.16, svarer 82 prosent av skoleledere i grunnskole at valg av trykte læremidler foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne. For skoleledere på videregående er det størst andel (76 prosent) som svarer at det foregår på bakgrunn av innspill i lærerteam.
Videre er det 58 prosent av skoleledere i grunnskolen som svarer at valg av trykte læremidler foregår på bakgrunn av innspill fra lærerteamet.
Når det gjelder skoleeier kommune så svarer størst andel (79 prosent) at valg av trykte læremidler foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne (figur 3.17). Det er også 54 prosent som svarer at det foregår på bakgrunn av innspill fra lærerteamet. Når det gjelder skoleeiere i fylkeskommunen svarer samtlige (N=9) at det foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder/skoleeier som involverer lærerne.
Videre er det også 20 prosentpoeng flere skoleeiere i kommunene som svarer at valg av trykte læremidler foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolen (39 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (19 prosent).
Figur 3.18 viser fordelingen på det samme spørsmålet etter skoletype. Som vi kan se svarer skoleledere på barneskoler, ungdomsskoler og 1-10. skoler ganske likt når det gjelder kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne. Videre er det 14 prosentpoeng flere skoleledere ved 1-10. skoler som har krysset av for innspill fra lærerteam (68 prosent), sammenliknet med skoleledere på barneskoler (54 prosent).
Det er også 24 prosentpoeng flere skoleledere på videregående som har krysset av for innspill fra individuelle lærere (44 prosent), sammenliknet med skoleledere på barneskoler (20 prosent).
Som vi kan se nedenfor (figur 3.19) er det også betydelige forskjeller når det kommer til skolestørrelse. Det er 17 prosentpoeng flere skoleledere på de største skolene som har krysset av for kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne (87 prosent), sammenlignet med de minste skolene (70 prosent). Det er 23 prosentpoeng flere skoleledere på de minste skolene som har svart at valg av trykte læremidler foregår på bakgrunn av innspill fra individuelle lærere (43 prosent), sammenliknet med skoleledere på de mellomstore skolene (20 prosent).
Vi spurte også skoleeiere og skoleledere på hvilken bakgrunn valg av digitale læremidler foregår. Som med trykte læremidler kunne respondentene sette flere kryss. Vi tar først for oss skoleledere (figur 3.20).
Som vist svarer 64 prosent av skoleleder grunnskole at valg av digitale læremidler skjer på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne. Når det gjelder skoleledere på videregående er det flest (75 prosent) som svarer at det foregår på bakgrunn av innspill fra lærerteam. Samtlige (N=9) skoleeiere i fylkeskommunen svarer at det foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne (åtte av ni svarer innspill fra lærerteam). Når det kommer til skoleier kommune (figur 3.21), så svarer størst andel (72 prosent) at valg av dgitale læremidler foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleleder som involverer lærerne. Videre er det 19 prosentpoeng flere skoleeiere som har krysset av for kollektive prosesser initiert av skoleeiere som involverer lærerne på skolen (57 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (38 prosent).
Det er også 53 av skoleeierne som har krysset av for at valg av digitale læremidler foregår på bakgrunn av innspill fra lærerteam.
Når det gjelder skolestørrelse finner vi betydelige forskjeller på det samme spørsmålet. Som vist i figur 3.22, er det 24 prosentpoeng flere skoleledere på de minste skolene som har krysset av for innspill fra individuelle lærere (49 prosent), sammenliknet med skoleledere på de største skolene (25 prosent). Dette ligner på skolelederne sine svar hva gjelder trykte læremidler.
Det er også eksempelvis elleve prosentpoeng flere skoleledere på de mellomstore skolene som har krysset av for at valg av digitale læremidler foregår på bakgrunn av kollektive prosesser initiert av skoleeier som involverer lærerne på skolene (37 prosent), sammenliknet med skoleledere på de minste skolene (26 prosent)
Vi spurte også skoleeiere og skoleledere hvilke prosesser som gjennomføres i forbindelse med en anskaffelse av digitale læremidler. Respondentene kunne sette flere kryss. Vi tar først for oss skoleledere. Som vi kan se i figur 3.23 nedenfor svarer nesten åtte av ti skoleledere på videregående (79 prosent) at det gjennomføres en vurdering av pedagogisk og didaktisk kvalitet i forbindelse med en anskaffelse av digitale læremidler. Når det gjelder skoleeiere i fylkeskommunen svarer syv av ni det samme, mens samtlige svarer at det gjennomføres personvernkonsekvensanalyser (N=9).
Når det kommer til skoleeiere kommune så har 61 prosent krysset av for vurdering av pedagogisk og didaktisk kvalitet og inngåelse av databehandleravtaler (figur 3.24). Videre er det eksempelvis 28 prosentpoeng flere skoleeiere i kommunen som svarer at det gjennomføres en inngåelse av databehandleravtaler i forbindelse med en anskaffelse av digitale læremidler (61 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (33 prosent). Det er også 22 prosentpoeng flere skoleeiere kommune som har krysset av for personvernkonsekvensanalyser (48 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskoler (26 prosent).
Vi spurte skoleeiere og skoleledere om de mener det er tilstrekkelig grad av bredde og kvalitet i de digitale læremidlene for elevene. Som vi kan se nedenfor i figur 3.25 har alle respondentgrupper størst andel som har krysset av for “i noen grad”. Sett bort fra dette, er det 45 prosent av skoleledere på grunnskoler, 34 prosent av skoleledere på videregående skoler og 34 prosent av kommunale skoleeiere som mener at det i stor grad eller i svært stor grad er tilstrekkelig grad av bredde og kvalitet i de digitale læremidlene for elevene.
Blant skoleeiere på fylkeskommunalt nivå er det seks av ni som mener at det i stor grad er tilstrekkelig grad av bredde og kvalitet i de digitale læremidlene, mens det er tre som har svart “i noen grad”.
3.4 Utfordringer med digitalisering
Vi skal nå se nærmere på utfordringer med digitalisering i skolen. Vi spurte skoleledere i hvilken grad visse elementer (i figur 3.26) er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft. Som vi kan se nedenfor, svarer hele 68 prosent av skoleledere på grunnskoler, og 78 prosent av skoleledere på videregående skoler, at interne ressurser på skolen i stor grad eller i svært stor grad er en del skolens arbeid med digital dømmekraft. Videre svarer hele 76 prosent av skoleledere på grunnskoler, og 72 prosent av skoleledere på videregående skoler, at eksterne aktører som bidrar i opplæringen av elever ikke i det hele tatt eller i liten grad er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft.
Det er størst forskjell på de to skoleeierne når det kommer til nettsiden “dubestemmer.no”. Her svarer 61 prosent av skolelederne på videregående at “dubestemmer.no” ikke i det hele tatt eller i liten grad er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft, mens 34 prosent av skoleledere på grunnskoler svarer det samme.
Når det gjelder skolestørrelse (figur 3.27) er det betydelige forskjeller når det kommer til i hvilken grad “dubestemmer.no” og kompetansepakken “systematisk arbeid med digital kompetanse” er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft. Som vi kan se så svarer nesten halvparten av skolelederne på de minste skolene (46 prosent) at “dubestemmer.no” ikke i det hele tatt eller i liten grad er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft. Dette tilsvarer 16 prosentpoeng flere enn for de største skolene.
Når det kommer til kompetansepakken “Systematisk arbeid med digital kompetanse”, er det 16 prosentpoeng flere skoleledere på mellomstore skoler som svarer at kompetansepakken ikke i det hele tatt er en del av skolens arbeid med digital dømmekraft (39 prosent), sammenliknet med de minste skolene (23 prosent).
Vi spurte skoleledere om de opplever at elevers bruk av systemer med kunstig intelligens utfordrer skolens praksis på ulike områder, som vist i figur 3.28 nedenfor. Respondentene kunne sette flere kryss. Som vi kan se er det 40 prosentpoeng flere skoleledere på videregående som svarer at det utfordrer skolen praksis på kildekritikk (90 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskolen (50 prosent). Det er også 49 prosentpoeng flere skoleledere på videregående som svarer at systemer med kunstig intelligens utfordrer skolens praksis med henhold til vurdering (90 prosent), sammenliknet med skoleledere på grunnskolen (41 prosent).
Nesten fire av ti skoleledere på grunnskoler (37 prosent) mener at elevers bruk av systemer med bruk av kunstig intelligens, ikke utfordrer skolens praksis på noen av de nevnte områdene. Det er to prosent av skoleledere på videregående som har svart det samme. Det er også langt færre skoleledere på grunnskolen (29 prosent) som mener at det utfordrer læring, sammenliknet med skoleledere på videregående (67 prosent).
Når det kommer til det samme spørsmålet finner vi betydelige forskjeller mellom skoletyper. Som vist nedenfor i figur 3.29, er det bare elleve prosent av skolelederne på barneskoler som svarer at det utfordrer vurderingen. Det er videre en lav andel skoleledere på grunnskoler som mener at noen av de utvalgte områdene utfordres. Nesten ni av ti skoleledere på ungdomsskolen og på videregående peker på at elevers bruk av systemer med kunstig intelligens utfordrer skolens praksis på vurdering. Det er også åtte av ti skoleledere som har krysset av for at det utfordrer skolens praksis med kildekritikk.
Skolelederne og skoleeierne fikk til slutt muligheten til å oppgi hva de mener er den største utfordringen når det kommer til digital praksis og digitalisering i skolen. Det var 465 som la inn en kommentar. Blant utfordringene som ble nevnt er utstyr og økonomi. Mange svarer at de har for lite og for dårlig utstyr som pc-er og chromebooks, og at de har for små budsjett til å skape et variert og kvalitetsmessig godt digitalt tilbud til elevene. Noen svarer også at de har liten påvirkning på hvilken type enhet de kan velge, og at de sliter med et stort etterslep i den digital infrastrukturen. En annen utfordring er kompetanse og tid. Mange svarer at det er vanskelig å holde seg oppdatert på alle de digitale verktøyene og ressursene som finnes, og at de mangler tid og kompetanse til å lære seg god digital praksis. Noen svarer også at det er stor variasjon i digital kompetanse blant de ansatte, og at det er behov for mer systematikk og opplæring av nye ansatte og kompetansehevingstiltak.
En tredje utfordring er planer og retningslinjer. Mange svarer at de trenger å oppdatere planverket og strategien for digitalisering i skolen, og at de møter utfordringer med å få til gode prosesser for kollektive valg og innføring av læringsressurser. Noen svarer også at de ønsker seg klarere retningslinjer for digitalisering fra statlig hold, og at de må ta hensyn til personvern og universell utforming. En fjerde utfordring er pedagogisk bruk og elevens læring. Mange svarer at de reflekterer over hvordan digitaliseringen påvirker pedagogisk praksis og elevens læring, og at det er viktig å være kildekritisk og motivere alle ansatte til å ta i bruk digitalisering i undervisningen. Noen svarer også at de opplever utfordringer med skjermbruk, og at de er usikre på om digitaliseringen har en positiv effekt på elevenes læring.