6 Fag- og timefordeling
Utdanningsdirektoratet har behov for innsikt i om dagens mulighet for fleksibel fag- og timefordeling bidrar til at videregående opplæring kan organiseres på en hensiktsmessig måte. Det er også behov for innsikt i hvor utbredt det er å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever. Kunnskapen skal brukes i arbeidet med gjennomgangen av fag- og timefordelingen, som er en del av fullføringsreformen.
6.1 Elevers ønsker innen fag- og timefordeling
I høstens undersøkelse ble skoleledere fra videregående skole og skoleeiere i fylkeskommune presentert for et sett påstander om fag- og timefordeling. Første påstand omhandlet hvorvidt skolelederne opplever at de kan ivareta elevers ønsker innen dagens fag- og timefordeling.
figur 6.1 viser svarfordelingen. Det er 59 prosent som rapporterer at de kan ivareta elevers ønsker innen dagens fag - og timefordeling, mens 28 prosent svarer at de ikke kan det. Omtrent 13 prosent gir uttrykk for at de ikke vet.
Figur 6.2 viser svarfordelingen blant skoleeierne i fylkeskommunene. Av de åtte fylkeskommunene som svarte på spørsmålet, svarer fem ja, mens tre vet ikke om de kan ivareta elevers ønsker innen dagens fag- og timefordeling.
De skolelederne som svarte «nei» på forrige spørsmål, fikk også mulighet til å beskrive på hvilke måter elevers ønsker innen dagens fag- og timefordeling ikke ivaretas i et fritekstfelt. Mange uttrykker at det er et sterkt behov for større fleksibilitet i fag- og timefordelingen for å imøtekomme elevers individuelle behov og interesser. Dette inkluderer muligheten for å justere timetall og faginnhold basert på elevens læreforutsetninger, motivasjon og karriereaspirasjoner. Noen foreslår å redusere antall fag for å gi mer fordypning i de gjenværende fagene. Dette kan, ifølge dem, bidra til dypere læring og større engasjement hos elevene. Det er videre uttrykt et ønske om å legge større vekt på tverrfaglig samarbeid og utvikling av framtidsrettede kompetanser. Dette inkluderer en foreslått omstrukturering av fagene til større, mer omfattende kompetanseområder. En skoleleder forteller at: “Fag og timefordeling er for rigid. Noen fag har behov for fagdager, ekskursjoner og lignende, mens andre ikke har det. Dette gjelder spesielt programfag. For at elever skal få sine ønsker i programfag vil det gå ut over andre fags timetall for disse elevene. Fag og timefordelingen tar ikke hensyn til annen opplæring som egner seg best utenfor fagtimer. Dette gjelder opplæring som ikke direkte kan knyttes til kompetansemål i fag. Med rigid telling av timer er det utfordrende å gjennomføre slik opplæring”. Noen skoleledere ønsker mer tid i programfag (yrkesfag), og ønsker å styrke fellesfag fordi noen elever strever med fellesfagene og foretrekker programfag. Det er imidlertid også bekymring for at viktige fag, som norsk, da kan bli nedprioritert. Flere skolelederne ønsker å integrere temaer som livsmestring og folkehelse i skolen, som vanskelig kan knyttes til tradisjonell fag- og timefordeling. Til slutt svarer enkelte at det er bekymringer rundt innføringen av nye språk som engelsk, spesielt for elever med begrensede norskkunnskaper. Samtidig er det et ønske om mer søkelys på engelsk som et fellesfag gjennom hele opplæringen.
De som svarte «ja» på forrige spørsmål, ble også bedt om å beskrive på hvilke måter elevers ønsker faktisk ivaretas innen dagens fag- og timefordeling. Tilbakemeldinger varierer. Skoleledere hevder at “elevene får velge innenfor en bred meny av valgbare fellesfag og valgfrie programfag. Vi setter deretter sammen et opplæringstilbud innenfor de økonomiske og personalmessige rammene vi har til rådighet som tilfredsstiller flertallets ønsker”. En skoleleder uttrykker at: “Vi prøver på å få på plass enda mer elevmedvirkning men ser at timene”ruller” uke for uke og at dette arbeidet kan oppleves å være i veien for vekting av faginnhold og “kunnskap”. Det å drive prosessarbeid kan, av lærere, oppfattes å ikke være godt nok. Vi tror det kan være vanskeligere for lærerne å vite at man holder oppe et godt nok læringstrykk”. Noen skoleledere beskriver at selv om det er begrensninger, er det en viss fleksibilitet i timefordelingen for å imøtekomme elevens behov, inkludert muligheten for omdisponering av timetall i visse tilfeller. I tilbakemeldingen kan man se en vektlegging av å fordype seg i programfag, spesielt for yrkesfag, og å tilby praktiske erfaringer. Samarbeid med eksterne aktører, inkludering av støtteteam og sosiallærere i elevsaker, samt møter mellom rektor og elevråd er nevnt som viktige for å tilrettelegge for elevens behov.
Blant skoleeierne i fylkeskommunene som ble bedt om å beskrive hvordan de ivaretar elevers ønsker innen dagens fag- og timefordeling svarer enkeltes at de gjør det gjennom tilbud om fagvalg og ved å følge den standardiserte fag og timefordeling.
Videre ble skoleledere bedt om å gi sin mening om dagens fag- og timefordeling er en hensiktsmessig måte å organisere opplæring i videregående på.
Figur 6.3 viser tydelig at 43 prosent svarer at dagens fag- og timefordeling er hensiktsmessig, mens 35 prosent mener det motsatte. Bortimot en fjerdedel (22 prosent) svarer at de ikke vet om dette er en hensiktsmessig måte å organisere opplæring i videregående på eller ei.
Når vi ser på svar fra fylkeskommunene som ble stilt det samme spørsmålet, er resultatet annerledes.
Figur 6.4 illustrerer svarene fra fylkeskommunene. Tre av åtte fylkeskommuner rapporterer at dagens fag- og timefordeling er en hensiktsmessig måte å organisere opplæringen i videregående skole på, fire er uenige i dette, mens en fylkeskommune vet ikke om denne ordning er hensiktsmessig eller ei.
Skoleledere som svarte «nei» på forrige spørsmål, fikk et åpent spørsmål om å begrunne hvorfor dagens fag- og timefordeling ikke er hensiktsmessig. På dette spørsmålet påpeker en skoleleder at: “Det bør vurderes om det skal løses opp mer i kravene til fagsammensetning innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Vi har for eksempel idrettselever som ønsker studiespesieliseringsfag - og omvendt. Det bør åpnes for en fleksibilitet for dette i større grad enn i dag.” Mange mener at det er for mange fag i studieforberedende program, noe som fører til en overbelastning for elever og en reduksjon i kvaliteten på undervisningen. Mange skolelederne skriver at dagens system er for rigid, noe som begrenser mulighetene for tverrfaglig arbeid. Dette blir sett på som en hindring for effektiv læring og samarbeid mellom lærere. En annen skoleleder nevner at: “Det er helt krise at elever på yrkesfag ikke har norsk på vg1. Dette går spesielt ut over flerspråklige elever og elever med lese- og skrivevansker eller språkvansker. Norsk og engelsk skulle vært byttet om. Ellers er fag- og timefordeligen rimelig hensiktsmessig”. Noen skoleledere viser til et ønske om å gi elevene flere valgmuligheter og tillate tidligere spesialisering i deres utdanningsløp. Videre, er det en anerkjennelse av at økonomiske og organisatoriske rammer begrenser muligheten for å iverksette mer fleksible og elevrettede tilnærminger. I tillegg blir kravet til fremmedspråk på studieforberedende programmer sett på som et problem, som fører til at noen elever velger yrkesfag og påbygg istedenfor. En skoleleder forteller at: “Fremmedspråkkravet på studiespesialisering fører til at ungdommer velger yrkesfag + påbygg i stedet”. Mange ønsker større pedagogisk frihet og nytenking for å gjøre fag- og timefordelingen mer relevant og tilpasset dagens og framtidens behov.
Skoleeierne i fylkeskommune fikk også mulighet til å beskrive hvorfor de ikke mener at dagens fag- og timefordeling er en hensiktsmessig måte å organisere videregående opplæring. Det kom fram en bekymring om at ordning er for rigid, noe som hindrer tverrfaglig samarbeid og innovasjon.
Skoleledere som svarte ja på forrige spørsmål, fikk også et åpent spørsmål om de kunne konkretisere hvorfor dagens fag- og timefordeling er en hensiktsmessig måte å organisere opplæring i videregående skole. Mange skoleledere som har svart ser verdien av en nasjonal standardisering av fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Dette fordi de mener at det sikrer en enhetlig kvalitet på utdanningen over hele landet og gjør det lettere for elever å bytte skoler. Det blir også nevnt at det er en generell tilfredshet med den nåværende balansen mellom programfag og fellesfag. En skoleleder forteller at: “Det gjer ein god balanse mellom programfag og fellesfag. Fellesfaga kan yrkesrettast, og i programfaga kan ein i stor grad interessedifferensiere”. Enkelte skoleledere mener at den nåværende fag- og timefordelingen gir en struktur og forutsigbarhet som er gunstig for de fleste elever, selv om det kan være begrensninger for tilpasset opplæring. Andre mener at kravet til fordypning i visse programfag kan være en utfordring, og foreslår enten et mer fleksibelt system eller et linjesystem som tidligere. Videre kommer det fram en bekymring for at små fag, som geografi og historie, kan bli nedprioritert, noe som kan være negativt for generell folkeopplysning. Én skoleleder hevder at: “Man får logistikken til å gå opp. Man skulle allikevel ønske at det var færre småfag”. Mangfoldet og bredden i fagtilbudet blir sett på som viktig for å gi elevene et bredt spekter av valgmuligheter. Det er et synspunkt at fag- og timefordelingen fungerer godt, men det er behov for regelmessig vurdering og evaluering for å holde den relevant. Enkelte poengterer at videregående opplæring også møter elevene på flere plan enn bare det intellektuelle, og viktigheten av dette i utdanningssystemet.
Dagens regelverk gir adgang til å omdisponere inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever. Skoleeierne i fylkeskommune ble bedt om å ta stilling til hvorvidt påstander angitt i figur 6.5 passer for deres situasjon. Åtte fylkeskommuner svarte på dette spørsmålet. I den første påstanden ble de bedt om å indikere om de føler seg trygge på regelverket for omdisponering som skoleeier eller skoleleder. Fire av åtte fylkeskommunene svarer at de føler seg trygge i liten grad, mens to rapporterer at de føler seg trygge i stor grad. Kun to fylkeskommuner svarer at de føler seg trygge i svært stor grad på regelverket for omdisponering som skoleeier eller skoleledere. Videre ble de spurt om de har behov for mer kunnskap om regelverket. På denne påstanden svarer en fylkeskommune at de ikke har behov i det hele tatt, mens tre fylkeskommuner indikerer at de har behov i liten grad. To fylkeskommuner påpeker at de har behov for mer kunnskap i stor grad, og to fylkeskommuner uttrykker et behov for mer kunnskap om regelverket i svært stor grad. Den siste påstanden de ble bedt om å ta stilling til, var om regelverket oppleves som uklart. På denne påstanden svarer tre fylkeskommuner ikke i det hele tatt, mens en fylkeskommune svarer at det er uklart i liten grad. Tre fylkeskommuner indikerer at regelverket er uklart i stor grad, og kun en fylkeskommune mener at den er uklart i svært stor grad.
Både skoleledere og skoleeiere i fylkeskommuner ble spurt eksplisitt om hvorvidt muligheten til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever benyttes. Figur 6.6 viser svarfordelingen for skoleledere.
Det er noe større spredning på hvorvidt skolelederne faktisk benytter seg av denne muligheten til omdisponering. To av tre oppgir at de i liten grad benytter seg av denne mulighet, mens ytterligere 30 prosent svarer at de ikke bruker muligheten i det hele tatt. Kun to prosent rapporterer at de faktisk benytter seg av muligheten til å omdisponere inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever. Dette resultatet samsvarer med undersøkelsen som ble gjort på dette temaet i høsten 2022, hvor skolelederne i grunnskolen ble stilt det samme spørsmålet, men med inntil fem prosent av timetallet i fag fordi denne ordningen finnes kun i grunnskolen. Høsten 2022 svarte 63 prosent av grunnskoleledere at muligheten for å omdisponere inntil fem prosent av timetallet i fag ikke benyttes, mens 37 prosent svarte det motsatte, altså at muligheten benyttes. I årets undersøkelse var det like mange videregående skoleledere som svarte det samme som viser at de fleste bruker denne muligheten i liten grad eller ikke i det hele tatt uansett hvor mange prosent av timetall i fag de kan omdisponere.
Figur 6.7 viser svarfordeling blant skoleeiere i fylkeskommunene, hvor det er observert stor variasjon. Av de åtte fylkeskommunene som svarte på spørsmålet, er det en som ikke vet om de benytter muligheten til omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever, mens syv fylkeskommuner bruker denne muligheten i liten grad.
Skolelederne ble videre bedt om å ta stilling til en påstand om at ordningen med omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever er lite tilpasset hvordan videregående skole i dag er organisert. figur 6.8 viser svarfordelingen. Som vi ser oppgir 21 prosent at de ikke vet, mens 20 prosent var uenig i at ordningen er lite tilpasset hvordan videregående skole i dag er organisert. Rundt tre av ti (29 prosent) uttrykker med andre ord enighet i at ordningen er lite tilpasset. Omtrent ingen uttrykte at de var helt uenige i påstanden.
Fylkeskommune ble også stilt det samme spørsmålet. Her svarte ni fylkeskommuner. Figur 6.9 viser at tre fylkeskommuner er helt enige i at ordningen med omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever er lite tilpasset, mens to fylkeskommuner er enige i denne påstanden. På den andre siden indikerer to fylkeskommuner at de er uenige med påstanden, mens en vet ikke om ordningen er lite tilpasset hvordan videregående skole opplæring er organisert i dag.
De skolelederne som svarte at de var helt enige eller enige på dette spørsmålet fikk et åpent spørsmål hvor de kunne redegjøre for hvorfor de mener at ordningen er lite tilpasset. Svarene varierte, men vi kan likevel trekke fram noen nøkkeltemaer. Mange nevner praktiske vanskeligheter med å iverksette fleksibilitet i timeplaner, særlig når det gjelder å tilpasse timeplanen for enkeltelever eller små grupper. Dette inkluderer logistiske utfordringer og begrensninger i ressurser. Begrensede økonomiske og personellressurser blir sett på som en hovedhindring for å tilby tilpassede løsninger for enkeltelever, spesielt når det kreves ekstra undervisning. I tillegg mener skolelederne at kravet til fordypning og forberedelse til eksamen gjør det vanskelig å omdisponere tid uten at det går på bekostning av kvaliteten på opplæringen i andre fag. Det er enklere å bruke fleksibilitet i yrkesfag sammenliknet med studieforberedende program, men selv her mener skolelederne at det er begrensninger. Noen mener at det er vanskelig å ha ulike ordninger for enkeltelever innen samme gruppe, noe som kan skape ujevnhet i opplæringen. Noen nevner at manglende kunnskap og forståelse blant skoleledelsen om fleksibilitetsordningen er en barrière. En skoleleder mener at det er et stort fokus på antall timer elever skal tilbringe i hvert fag, noe som gjør det utfordrende å omdisponere timer. Spesielt for minoritetsspråklige elever uttrykkes det behov for tilpasning, som å ha norsk over flere år, men systemet tillater ikke slik fleksibilitet. I svarene på dette åpne spørsmålet opplyser noen skoleeier i fylkeskommune at de ikke er kjent med at noen skoler i kommunen bruker denne ordningen. Derfor er de usikre på om den er lite tilpasset til hvordan videregående opplæring er organisert i dag. På den andre siden mener skoleeiere i fylkeskommunene at selv om ordning ikke er optimalt tilpasset, er det fult mulig å omdisponere disse timene.
Videre ble fylkeskommunene bedt om å ta stilling til påstanden om at ordningen med omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever har bidratt til økt mestring for enkeltelever. Her svarer syv fylkeskommuner som vist i figur 6.10.
Figur 6.10 viser at to fylkeskommuner er enige i påstanden mens en er uenig. Fire fylkeskommuner vet derimot ikke om ordningen med omdisponering av 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever har bidratt til økt mestring for enkeltelever i deres fylkeskommuner eller ved deres skoler.